Tuberkulose

Tuberkulose er en alvorlig infeksjon som ofte rammer lungene. Ved hoste vil tuberkulose kunne smitte andre via dråpesmitte. Behandling med antibiotika er langvarig, minst seks måneder.

Redaksjonen, Helsebiblioteket.no
Publisert 18. januar 2022 | Sist oppdatert 18. januar 2022

Hva er tuberkulose?

Tuberkulose er en sykdom forårsaket av tuberkelbakterier. Den rammer oftest lungene, men kan også ramme andre organer i kroppen. For eksempel er det mulig å få hjernehinnebetennelse, betennelse i beinmarg, lymfeknuter, tarmer, urinveier, hjertet og binyrer. Denne brosjyren handler mest om lungetuberkulose.

Bakteriene som forårsaker tuberkulose, kan ligge latent i kroppen i lang tid - til og med år - uten å gjøre deg syk. Dette kalles latent tuberkuloseinfeksjon. En person med latent tuberkuloseinfeksjon er ikke smittefarlig. Men en sjelden gang kan infeksjonen bryte ut og gi aktiv infeksjon lang tid etter smitte. Ubehandlet HIV- infeksjon kan øke risikoen for en aktiv infeksjon av tuberkulose.

Alle kan få tuberkulose, men sykdommen er mer vanlig i Afrika, Latin-Amerika, Øst- Europa og Asia.

Symptomer

De viktigste tegnene på lungetuberkulose er:

  • Hoste som varer mer enn et par uker
  • Feber
  • Svekket appetitt
  • Vekttap
  • Sykdomsfølelse
  • Nattesvette

Mindre vanlige symptomer er brystsmerter, tung pust eller blodig oppspytt ved dyp hoste.

Ved mistanke om lungetuberkulose tas røntgenbilde av lungene (røntgen thorax), blodprøve og bakterieundersøkelse av slimoppspytt ved dyp hoste (sputumundersøkelse).

Behandling

For å kurere tuberkulose trenger du minst seks måneders behandling med antibiotika. Det er veldig viktig å ta legemidlene slik legen har forskrevet. Avslutter du behandlingen for tidlig eller tar for lav dose kan bakteriene overleve og bli resistente mot antibiotika.

Du vil starte med to måneders intensiv behandling med fire typer antibiotika. Den vanligste kombinasjonen inneholder virkestoffene isoniazid, rifampicin, pyrazinamid og etambutol. Du vil så få ytterligere fire måneders behandling med bare isoniazid og rifampicin, det vil si seks måneders behandling totalt. Det er vanlig å legge til et B-vitamin (pyridoksin) for å unngå affeksjon av nerver i hender og føtter så lenge man tar isoniazid.

Hvis tuberkulosen har spredt seg utenfor lungene, trenger du behandling enda lenger, vanligvis ni til tolv måneder.

Personer du har kommet i nærkontakt med de to foregående årene, kan bli innkalt til undersøkelse. Dette blir igangsatt og koordinert av smittevernansvarlig i kommunen. Barn under fem år eller immunsvekkede i husstanden eller nær omgangskrets blir anbefalt behandling uansett, for sikkerhets skyld.

Selv etter at du har startet behandling, kan du smitte andre mennesker med tuberkulose. Legen vil forklare deg nøyaktig hva du må gjøre for å unngå å smitte andre. Du vil sannsynligvis bli nødt til å oppholde deg hjemme eller i et isolert rom på sykehuset i et par uker. Sjansene for å smitte andre er mindre etter noen ukers behandling.

Du trenger regelmessige tester under behandlingen for å sikre at antibiotikabehandlingen virker, samt følge med på bivirkninger av legemidlene. Du må hoste opp slim for å bli testet for å sikre at du responderer på behandlingen og ta blodprøver for å sikre at legemidlene ikke skader leveren og nyrene.

Hvis behandlingen ikke tar knekken på infeksjonen, kan årsaken være resistens hos tuberkulosebakteriene du har. Legen vil sannsynligvis forskrive ut ytterligere to legemidler i kombinasjon med de du allerede tar.

Prognose

Tuberkulose kan være en livstruende sykdom hvis du ikke får behandling. Med behandling vil de fleste bli helt bra. Tuberkulose er farligere for eldre mennesker og mennesker med et svekket immunforsvar.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.