Blackout – alkoholfremkalt hukommelsestap og seksuelle overgrep (Tidsskrift for Den norske legeforening)
Alkohol kan gi totalt hukommelsestap for hendelser som skjedde mens man var ruset, selv om man ikke var bevisstløs. Nedenfor redegjør vi for sammenhengen mellom alkoholinntak og hukommelse og noen strafferettslige problemer som kan oppstå i såkalte sovevoldtektssaker.
Jørg Mørland, Liliana Bachs, Gudrun Høiseth
Under alkoholrus svekkes flere kognitive funksjoner. Hukommelsen er spesielt alkoholfølsom for hendelser under rus, og i eksperimentelle studier har man sett signifikant reduksjon allerede ved blodalkoholkonsentrasjoner på 0,4–0,6 ‰. Det foreligger også en dose–respons-sammenheng: Høyere blodalkoholkonsentrasjon gir mer uttalt hukommelsesreduksjon. Fra 1,2 ‰ og høyere kan det inntreffe fullstendig amnesi, såkalt blackout, mens bevisstheten ikke behøver å være særlig redusert.
En modell for å forstå alkoholvirkningen på hukommelse er vist i figur 1. Sanseinntrykk mottas som sensoriske minner som kodes og overføres raskt til korttidshukommelsen. Der vil de befinne seg i sekunder, kanskje opptil noen få minutter. Minnene i korttidshukommelsen kan ved prosesser ofte omtalt som arbeidshukommelse gjentas, bearbeides og settes i relasjon til det som fremkalles fra langtidshukommelsen.
Effekten av gjentagelse og selve fremkallingen vil i liten grad affiseres av tilstedeværende alkohol. Men prosesser som skal overføre og innkode det som finnes i korttidshukommelsen til mer langvarig lagring i langtidshukommelsen, kan hemmes eller stanses av alkohol. Det som da ikke overføres til langtidshukommelsen, vil ikke bli lagret noe annet sted og kan derfor ikke hentes frem igjen, altså ikke huskes i ettertid.
Les hele kronikken: Blackout – alkoholfremkalt hukommelsestap og seksuelle overgrep (Tidsskrift for Den norske legeforening)