Digitale selvhjelpsløsninger for alkoholreduksjon (Psykologtidsskriftet)
Forskning på digital selvhjelp gir lovende resultater, men få av løsningene er tilgjengelige for befolkningen. Psykologer kan øke tilgjengeligheten ved å bidra i utprøving og implementering.
Ragnhild Bø, Cecilie Skule
Alkoholproblemer er et betydelig folkehelseproblem. Bruk av alkohol er en av de viktigste risikofaktorene for tap av friske leveår i befolkningen (Folkehelseinstituttet, 2023). Det er ingen psykiske lidelser som har like mange tapte leveår som rusrelaterte lidelser (Helse Sør-Øst, 2022). Ofte opptrer alkoholproblemer sammen med andre psykiske lidelser eller somatiske sykdommer (Skarstein et al., 2023), og forverrer sykdomsforløpene og prognose (e.g., Brière et al., 2014).
Behandlingen av alkoholproblemer krever store helseressurser (Oslo Economics, 2022), og i tiden fremover vil det bli krevende å møte behovene for behandling og omsorg (NOU, 2023). Tjenestene må innrette seg slik at helsepersonell kan nå frem med hjelp og behandling på nye måter, blant annet gjennom hjemmebehandling og digitale løsninger (Helsedirektoratet, 2023).
Politiske føringer angir at flere skal få behandling for alkoholbrukslidelser, og at det er behov for økt tilgjengelighet og bruk av kvalitetssikrede digitale verktøy innen psykisk helse (Helse- og Omsorgsdepartementet, 2024, 2024–2025). Helsedirektoratet har fått i oppdrag å tilgjengeliggjøre og øke bruken av kvalitetssikrede digitale verktøy innen rus og psykisk helse, og utrede hvordan det kan legges til rette for et nasjonalt tilbud blant annet for digital selvhjelp (Helse- og Omsorgsdepartementet, 2025). I psykisk helse og rusfeltet kan digitale selvhjelpsprogrammer sannsynligvis bidra til å forebygge mer alvorlige tilstander, og redusere behovet for behandling i spesialisthelsetjenesten.
Les hele artikkelen: Digitale selvhjelpsløsninger for alkoholreduksjon (Psykologtidsskriftet)