Overgrepsmottakenes tilbud om psykososial ivaretakelse og oppfølging er del av et helhetlig tilbud til den overgrepsutsatte, som også inkluderer medisinsk undersøkelse, behandling og oppfølging og et rettsmedisinsk tilbud.

Se kapittel 4 for anbefalinger om kompetanse i overgrepsmottak, herunder kompetanse overgrepsmottaket skal ha til ivaretakelse av overgrepsutsatte og kompetanse om dokumentasjon av seksuelle overgrep og plikter i rettslige prosesser.

Akutt psykososial ivaretakelse

Den overgrepsutsattes første kontakt med hjelpeapparatet anses som en akutt henvendelse, og det psykososiale hjelpebehovet kartlegges og videre hjelpetilbud vurderes. Ved mistanke om fare for gjentakelse av overgrep vurderes behov for tryggingstiltak for den overgrepsutsatte og barnevernstiltak for den overgrepsutsatte eller den overgrepsutsattes barn. Dokumentasjon av psykososiale reaksjoner hos den overgrepsutsatte er vesentlig informasjon i en eventuell rettsmedisinsk erklæring.

Praktisk veiledning innen psykososial ivaretakelse av overgrepsutsatte er beskrevet i Faglig retningslinje ved mottak av pasienter etter seksuelle overgrep (overgrepsmottak.net) og i mottakssamtale og krisehåndtering i Legevakthåndboken (lvh.no).

Helsedirektoratet har utarbeidet >Mestring, samhørighet og håp. Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer. Veilederen beskriver både psykososiale tiltak i akuttfasen og psykososial støtte og hjelp etter akuttfasen.

I mottakets interne rutiner beskrives fortrinnsvis det psykososiale tilbudet til overgrepsutsatte  , samt rutiner for samarbeid og henvisning dersom pasienten har behov for akutt ivaretakelse i spesialisthelsetjenesten.

Psykososial oppfølging

Overgrepsmottaket har ansvar for at den overgrepsutsatte får tilbud om psykososial oppfølging. Oppfølgingen tilrettelegges individuelt, og den overgrepsutsattes ønske om hvor oppfølgingen blir gjennomført vektlegges. Tilrettelegging for psykososial oppfølging utenfor overgrepsmottaket forutsetter rutiner for samarbeid med relevante helse- og omsorgstjenester, som fastlege, skolehelsetjeneste, psykolog, kommunale psykososiale kriseteam, distriktspsykiatrisk senter (DPS), barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP).

Oppfølgende instans kartlegger og vurderer den overgrepsutsattes behov for psykososial oppfølging, og henviser til utredning og behandling dersom den overgrepsutsatte utvikler symptomer på posttraumatisk stresslidelse, behandlingstrengende rusmiddelproblemer eller andre tilstander som er i behov av behandling i spesialisthelsetjenesten. For praktiske og formelle forhold omkring henvisning fra kommunal helse- og omsorgstjeneste til spesialisthelsetjenesten, se Henvisningsveilederen. Henvisningsveilederen skal kunne anvendes på alle fagområder. 

I Helse- og omsorgsdepartementets oppdragsdokument til de regionale helseforetakene for 2016 (regjeringen.no), tildeles de regionale helseforetakene ansvar for helsetjenestetilbud til voksne utsatt for seksuelle overgrep. Helsetjenester til overgrepsutsatte skal etter dette anses som spesialisthelsetjenester, jf.spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a (lovdata.no). Dette ansvaret ivaretas av overgrepsmottaket jf.Prop. 12 S(2017-2021) (regjeringen.no).

Pasienter har videre rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1b (lovdata.no)og Helsedirektoratets rundskriv IS-8/2015.

Opptrappingsplanen mot vold og overgrep (2017-2021) Prop. 12 S (regjeringen.no) understreker at overgrepsmottaket er et helsetjenestetilbud til voksne utsatt for seksuelle overgrep, og ivaretar tre hovedoppgaver: Medisinsk undersøkelse og behandling, psykososial støtte og oppfølging og rettsmedisinske undersøkelse og sporsikring.

Overgrepsmottakenes tilbud om medisinsk undersøkelse, behandling og oppfølging er del av et helhetlig tilbud, som inkluderer psykososial ivaretakelse og oppfølging og et rettsmedisinsk tilbud.

Se kapittel 4 for anbefalinger om kompetanse i overgrepsmottak, herunder  kompetanse overgrepsmottaket skal ha til ivaretakelse av overgrepsutsatte og kompetanse om dokumentasjon av seksuelle overgrep og plikter i rettslige prosesser.

Akutt medisinsk undersøkelse og behandling

Den overgrepsutsattes første kontakt med hjelpeapparatet anses som en akutt henvendelse, og hjelpebehovet kartlegges og videre hjelpetilbud vurderes. Akutt medisinsk undersøkelse og behandling inkluderer alle nødvendige helseundersøkelser utløst av pasientens opplysninger, inkludert vurdering av skadebegrensende tiltak som nødprevensjon, vaksiner og prøver for rusmiddelanalyse og for seksuelt overførbare infeksjoner.

Innholdet i undersøkelsen av overgrepsutsatte er beskrevet i dokumentet Mottak av pasienter etter seksuelle overgrep (overgrepsmottak.net) (norce.s3.amazonaws.com) tilgjengelig fra NKLM sine nettsider.

Undersøkelsen beskrives også i Legevakthåndbokens undersøkelser og tiltak ved mottak av ungdom og voksne utsatt for seksuelle overgrep (lvh.no) og i Veileder i gynekologi (legeforeningen.no) av Norsk gynekologisk forening (under revisjon).

Dersom pasienten tillater det, og uavhengig av om overgrepet er anmeldt eller ikke, utføres sporsikring og skadedokumentasjon som en del av den akutte medisinske undersøkelsen. Dokumentasjon av somatiske funn er vesentlig informasjon i en eventuell rettsmedisinsk erklæring.

Se anbefalingen om et rettsmedisinsk tilbud til overgrepsutsatte for mer om rettsmedisinsk undersøkelse, inkludert sporsikring og skadedokumentasjon.

Akuttundersøkelsen innebærer også å vurdere hvilke behov pasienten har for medisinsk oppfølging i helsetjenesten, for eksempel behandling av skader, dette inkluderer også tannhelsetjenesten.

Medisinsk oppfølging

Overgrepsmottaket tilbyr medisinsk oppfølging av den overgrepsutsatte for gjennomgang av resultater fra prøver og behov for supplerende medisinsk behandling og oppfølging. I tilknytning til den medisinske oppfølgingen gjøres samtidig en vurdering av den overgrepsutsattes behov for psykososial oppfølging. Se anbefaling om psykososial oppfølging.

Dersom det er behov for medisinsk oppfølging utover mottakets tilbud tilrettelegger overgrepsmottaket for videre oppfølging i helse- og omsorgstjenesten, herunder spesialisthelsetjenesten eller kommunale helse- og omsorgstjenester. Dette forutsetter rutiner for samarbeid med de relevante tjenestene.

I Helse- og omsorgsdepartementets oppdragsdokument til de regionale helseforetakene for 2016 (regjeringen.no), tildeles de regionale helseforetakene ansvar for helsetjenestetilbud til voksne utsatt for seksuelle overgrep. Helsetjenester til overgrepsutsatte skal etter dette anses som spesialisthelsetjenester, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a (lovdata.no). Dette ansvaret ivaretas av overgrepsmottaket jf. Prop. 12 S (2017-2021) (regjeringen.no).

Pasienter har videre rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1b (lovdata.no) og Helsedirektoratets rundskriv IS-8/2015.

Opptrappingsplanen mot vold og overgrep (2017-2021) Prop. 12 S (regjeringen.no) understreker at overgrepsmottaket er et helsetjenestetilbud til voksne utsatt for seksuelle overgrep, og ivaretar tre hovedoppgaver: Medisinsk undersøkelse og behandling, psykososial støtte og oppfølging og rettsmedisinske undersøkelse og sporsikring.

Overgrepsmottakenes rettsmedisinske tilbud er del av et helhetlig tilbud, som inkluderer psykososial og medisinsk ivaretakelse og oppfølging.

For å sikre et rettsmedisinsk tilbud ved mottaket forutsettes det at helsepersonellet har kompetanse til å utføre og dokumentere en rettsmedisinsk undersøkelse, og dette er beskrevet i kapittel 4 om kompetanse i overgrepsmottak

Rettsmedisinsk undersøkelse med sporsikring og skadedokumentasjon

Hensikten med sporsikringsundersøkelse og skadedokumentasjon er å beskrive funn og sikre spor, som eventuelt kan underbygge om det har skjedd seksuell kontakt, om det har foreligget fysisk tvang eller utnyttelse under rus, og om det har vært kontakt mellom pasient, antatt overgriper og åsted.

Sporsikringsundersøkelse og skadedokumentasjon danner grunnlag for en eventuell rettsmedisinsk erklæring og til å sikre at materialet har verdi som bevis ved en eventuell politianmeldelse av overgrepet. Deling av opplysninger med politiet forutsetter innhenting av samtykke, jf. helsepersonelloven § 22 (lovdata.no). Innhenting av samtykke gjelder ikke dersom det foreligger opplysningsplikt etter § 31. Se mer om opplysningsplikt i rundskriv til helsepersonelloven og kommentaren til § 31. Det vises til ytterligere omtale om samtykke og deling av opplysninger med politiet i anbefaling 4.2.

Sporsikringsundersøkelse omfatter sikring av biologisk materiale/ annet fremmedmateriale både på pasienten og på pasientens klær/eiendeler. Mulighetene for sporsikring avhenger av tid fra hendelse til undersøkelse. Dette er nærmere beskrevet i legevakthåndbokens beskrivelse av rettsmedisinske forhold (lvh.no).

Skadedokumentasjon innebærer en systematisk fysisk undersøkelse av pasienten, hvor det dokumenteres hva som er undersøkt. Avvikende funn beskrives i tekst, på skisser og fotograferes. Normalfunn noteres.

NKLM har på sine nettsider samlet relevante veiledere, faglige prosedyrer og rutiner for overgrepsmottak (norcereseach.no). Sporsikring og skadedokumentasjon ved seksuelle overgrep er særlig beskrevet i dokumentet Retningslinjer ved seksuelle overgrep – (Mottak av pasienter etter seksuelle overgrep) (norce.s3.amazonaws.com) Det er på nettsidene til NKLM også lenket til en video (ntnu.no) for utførelse av sporsikring og skadedokumentasjon etter seksuelle overgrep (mediasite.ntnu.no). En rettsmedisinsk protokoll for undersøkelse av pasient som angir seksuelt overgrep (nasjonal sporblankett), skissetegninger, veiledning til de rettsmedisinske protokollene og retningslinjer for sporsikring og prøvetaking av henholdsvis kvinner og menn, er også tilgjengelig fra NKLM sine nettsider.

Mer informasjon om sporsikring og skadedokumentasjon finnes også i Legevakthåndboken under rettsmedisinske forhold (lvh.no) og i Veileder i gynekologi (legeforeningen.no) fra Norsk gynekologisk forening.

Rettsmedisinsk erklæring til politi og rettsapparat

Dersom en sak er, eller blir, politianmeldt kan overgrepsmottaket motta en anmodning fra påtalemyndigheten om å utforme en rettsmedisinsk erklæring. Det forutsettes at mottaket har rutiner for delegering av slike oppdrag til aktuelt helsepersonell.

Når helsepersonell utformer en rettsmedisinsk erklæring opptrer de som sakkyndig. Anmodningen gis som et skriftlig mandat med hvilke spørsmål den sakkyndige skal avklare i en rettsmedisinsk erklæring. Dersom det ikke foreligger et skriftlig mandat bør dette etterspørres. Det skal også foreligge fritak fra taushetsplikt. Se egen anbefaling som beskriver hvilke lov- og forskriftskrav som stilles ved dokumentasjon av seksuelle overgrep.

En rettsmedisinsk erklæring utformes av helsepersonell med tilstrekkelig rettsmedisinsk erfaring, og det bør unngås at erklæringen utstedes av samme helsepersonell som har behandlet pasienten. Dersom helsepersonell likevel påtar seg å utforme en rettsmedisinsk erklæring vedrørende pasienter de allerede er i et behandlingsforhold til, må helsepersonellet være bevisst på hvilken rolle man til enhver tid har, ikke bare overfor pasienten men også fordi det har implikasjoner når det gjelder tilgang til opplysninger, taushetsplikt mm.  

Den norske legeforeningen har laget en nyttig beskrivelse av legen som sakkyndig (legeforeningen.no). Den rettsmedisinske kommisjon har utarbeidet Veileder for behandlere som skal dokumentere skader som kan ha strafferettslige konsekvenser og forslag til rettsmedisinske erklæringers form og innhold.

Helsepersonellets oppgave er å besvare mandatet ved å dokumentere nøyaktig og nøytralt de medisinske funnene og å gi en faglig vurdering av disse, eventuelt opp mot et beskrevet eller mistenkt hendelsesforløp. Den rettsmedisinske erklæringen skrives på bakgrunn av funn fra den rettsmedisinske undersøkelsen. Påført smitte og uhelse etter overgrep kan være straffeskjerpende, og dokumentasjon av både somatiske og psykososiale funn, eksempelvis infeksjoner, arbeidsudyktighet eller endret funksjonsnivå vil derfor være sentrale. Se anbefaling om dokumentasjon av seksuelle overgrep med prinsipper for journalføring av helsehjelp og dokumentasjon av opplysninger fra den rettsmedisinske undersøkelsen.

Nasjonalt kunnskapssenter mot vold og traumatisk stress har utarbeidet en veiledning for dokumentasjon og sporsikring (voldsveileder.nkvts.no)av vold i nære relasjoner med relevante beskrivelser av hvordan skrive legeerklæring (voldsveileder.nkvts.no) og hva journalen skal inneholde (voldsveileder.nkvts.no).

Erklæringer som sendes til politiet skal kvalitetssikres av Den rettsmedisinske kommisjon, jf. straffeprosessloven § 147 (lovdata.no). En kopi sendes til Den rettsmedisinske kommisjon (sivilrett.no) samtidig som originalen sendes til rekvirenten, og både rekvirent og utsteder får skriftlig tilbakemelding fra kommisjonen.

Ved innkalling til rettssak blir oppdraget et anliggende mellom retten og innkalt helsepersonell, som kan være vitne eller partsoppnevnt sakkyndig vitne. Helsepersonellets status i retten (sakkyndigrollen) er nærmere beskrevet i anbefaling om dokumentasjon av seksuelle overgrep

Helsepersonell kan også bli bedt om å utforme en sakkyndigerklæring for å gi en generell oversikt over et avgrenset fagområde uten direkte tilknytning til en aktuell sak. Dommerforeningen, Riksadvokaten, Regjeringsadvokaten og Advokatforeningen har sammen utarbeidet Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene - om utarbeidelse og bruk av sakkyndige bidrag i sivile saker og straffesaker (advokatforeningen.no).

Rutiner for sporsikring og oppbevaring av sporsikringsmateriale

Overgrepsmottakets sporsikring regnes som vesentlig for politietterforskningen, og rutiner for sporsikringshygiene reduserer faren for forurensing av spormaterialet med biologisk materiale fra andre kilder (kontaminasjonsrisiko). Rutiner for sporsikringshygiene inkluderer rengjøring av lokaler før og etter undersøkelse, smittevernbekledning for personalet og tilbud om byttetøy til pasienten.

Dersom mottaket tilbyr sporsikring og skadedokumentasjon også for antatte gjerningspersoner forutsettes det særskilte rutiner for tiltak om sikkerhet, skjerming av overgrepsutsatt og sporsikringshygiene.

Oppbevaring av materiale som tas ut i forbindelse med sporsikring og skadedokumentasjon og som ikke skal brukes til helsemessige formål, er per i dag ikke lovregulert.

Helsedirektoratet og Politidirektoratet har i svar på tilleggsoppdrag knyttet til rapporten "Utredning av ansvarsforhold rundt og finansiering av sporsikring og skadedokumentasjon" anbefalt til Helse- og omsorgsdepartementet at oppbevaringstiden for sporsikringsmateriale er 2 år (Helsedirektoratet og Politidirektoratet, Upublisert). Denne anbefalingen er ikke ferdig behandlet i Helse- og omsorgsdepartementet.

Tilrettelegging for ikke-medisinsk oppfølging

Dersom den overgrepsutsatte ønsker videre oppfølging hos bistandsadvokat, politi eller andre relevante instanser, tilrettelegger helsepersonell i overgrepsmottaket for det. Helsepersonell tilrettelegger også for at den overgrepsutsatte kommer i kontakt med politiet dersom de ønsker å anmelde forholdet.

Den overgrepsutsatte har rett til bistandsadvokat etter straffeprosessloven § 107 a (lovdata.no). Retten til bistandsadvokat må også anses å omfatte bistand fra advokat før forholdet anmeldes, selv om advokaten først kan oppnevnes ved anmeldelsen av forholdet, jf. Bjerke, Keiserud og Sæther I, kommentar til § 107a avsn. nr. 2, s. 409. 

Kunnskap om bistandsadvokatordningen er derfor nødvendig for helsepersonell i overgrepsmottak. Norges domstoler gir nyttig informasjon om bistandsadvokatordningen (domstol.no).

Nødvendig tilrettelegging for ikke-medisinsk oppfølging forutsetter at overgrepsmottaket har rutiner for samarbeid med relevante instanser.

Tatt ordrett fra Norsk lovkommentar ved Ingolf Skaflem. Noten er sist hovedrevidert 09.06.2020.

I Helse- og omsorgsdepartementets oppdragsdokument til de regionale helseforetakene for 2016 (regjeringen.no), tildeles de regionale helseforetakene ansvar for helsetjenestetilbud til voksne utsatt for seksuelle overgrep. Helsetjenester til overgrepsutsatte skal etter dette anses som spesialisthelsetjenester, jf.spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a (lovdata.no). Dette ansvaret ivaretas av overgrepsmottaket jf. Prop. 12 S(2017-2021) (regjeringen.no).

Pasienter har videre rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1b (lovdata.no)og Helsedirektoratets rundskriv IS-8/2015.

Opptrappingsplanen mot vold og overgrep (2017-2021) Prop. 12 S (regjeringen.no)understreker at overgrepsmottaket er et helsetjenestetilbud til voksne utsatt for seksuelle overgrep, og ivaretar tre hovedoppgaver: Medisinsk undersøkelse og behandling, psykososial støtte og oppfølging og rettsmedisinske undersøkelse og sporsikring.

Det er et ledelsesansvar å sikre et faglig forsvarlig tilbud, herunder bruk av faglig kompetent helsepersonell til de ulike oppgavene i overgrepsmottaket, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

Dersom overgrepsmottaket ikke har rett kompetanse tilgjengelig forutsettes det at de har rutiner for samarbeid med øvrig helsetjeneste og andre relevante tjenester om ivaretakelse av den overgrepsutsatte.

Lik tilgang til helse- og omsorgstjenester av god kvalitet forutsetter tilrettelagt informasjon og for enkelte er det nødvendig at kommunikasjon foregår ved hjelp av tolking. Helsedirektoratet har utarbeidet Veileder om tolketjenester i helse- og omsorgstjenesten.

På Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets (Bufdir) nettsider finnes verktøy og ressurser til arbeidet med å håndtere og avdekke vold og overgrep mot risikoutsatte voksne (bufdir.no), og informasjon om hvordan vurdere om en person har samtykkekompetanse (bufdir.no). Bufdir har også utviklet nettsiden Vernmotovergrep.no som inneholder retningslinjer ved seksuelle overgrep mot voksne personer med utviklingshemming, og retningslinjer ved vold og overgrep mot barn og unge med funksjonsnedsettelser.

Pårørende til overgrepsutsatte som er i en akutt situasjon eller krise kan ha krav på informasjon og kan være i behov av råd og veiledning. I Nasjonal veileder for pårørende har Helsedirektoratet beskrevet helsepersonellets ansvar og plikter, samt anbefalinger om ivaretakelse av pårørende. Barn som pårørende omtales spesielt.

Når mindreårige er utsatt for akutte kriser anbefaler veilederen at helsepersonell snakker med foreldre og andre omsorgspersoner om hva de skal være oppmerksomme på og hva de som pårørende kan gjøre for barnet. Målet er at barn og unge skal være trygge, forstå hva som skjer og oppleve at de er en del av fellesskapet i familien. Se for øvrig omtalen av unntak hva gjelder informasjon til foreldre eller andre omsorgspersoner i avsnittet om samtykke til helsehjelp når den overgrepsutsatte er mellom 16 og 18 år og i avsnittet samtykke til helsehjelp og informasjon til foresatte når den overgrepsutsatte er under 16 år i anbefaling om ivaretakelse av overgrepsutsatte fra 14 år.

Samtykke til helsehjelp når den overgrepsutsatte er mellom 16 og 18 år

Ungdom over 16 år skal som hovedregel samtykke til helsehjelp selv, og foreldre har i en slik situasjon rett på informasjon som anses nødvendig for å oppfylle foreldreansvaret (Pasient og brukerrettighetsloven), eksempelvis opplysninger om hvor ungdommen befinner seg og innleggelse på sykehus på grunn av livstruende skader.

At en ung person blir utsatt for en alvorlig straffbar handling med stor helserisiko, som et seksualovergrep, kan ha betydning for foreldreansvaret. Som utgangspunkt bør man få den unges samtykke til å involvere foreldre, enten akutt eller etter hvert. Dersom dette ikke lar seg gjøre, kan man etter en konkret vurdering likevel ha plikt til å informere foreldrene. Hensynet til barnets beste skal alltid tas med i vurderingen. Det kan for eksempel forekomme situasjoner hvor innblanding fra foreldre kan gjøre situasjonen verre, og hensynet til barnets beste kan da tale for at foreldre ikke skal informeres. Helsepersonellet må videre alltid vurdere hva som er mest forsvarlig i den enkelte situasjon.

Helsepersonell på overgrepsmottak må vurdere konkret hvilken informasjon som i så fall skal gis til foreldrene, men informasjonsplikten vil normalt ikke omfatte en full redegjørelse for den generelle helsetilstanden, hvilke undersøkelser som er foretatt mv. Ungdommen skal orienteres dersom informasjon gis. 

Uavhengig av pasientens eller brukerens alder, skal informasjon ikke gis til foreldrene eller andre som har foreldreansvaret, dersom tungtveiende hensyn til pasienten eller brukeren taler mot det.

Dersom helsepersonellet ved overgrepsmottaket vurderer at tungtveiende hensyn taler mot at også begrenset informasjonen kan gis til foreldrene eller andre som har foreldreansvaret, må helsepersonellet vurdere om det foreligger opplysningsplikt til barneverntjenesten. Se mer om opplysningsplikt til barnevernet i rundskriv til helsepersonelloven og kommentaren til § 33. Barneverntjenesten får da anledning til å vurdere omsorgssituasjonen til barnet og behovet for å sette i verk tiltak etter barnevernloven.

I Helse- og omsorgsdepartementets oppdragsdokument til de regionale helseforetakene for 2016 (regjeringen.no), tildeles de regionale helseforetakene ansvar for helsetjenestetilbud til voksne utsatt for seksuelle overgrep. Helsetjenester til overgrepsutsatte skal etter dette anses som spesialisthelsetjenester, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a (lovdata.no). Dette ansvaret ivaretas av overgrepsmottaket jf. Prop. 12 S (2017-2021) (regjeringen.no).

Opptrappingsplanen mot vold og overgrep (2017-2021) Prop. 12 S (regjeringen.no) understreker at overgrepsmottaket er et helsetjenestetilbud til voksne utsatt for seksuelle overgrep.

Det er et overordnet mål at alle skal ha likeverdige helse- og omsorgstjenester, uavhengig av diagnose, bosted, kjønn, fødeland, etnisitet og livssituasjon. Dette er blant annet presisert i formålsbestemmelsen til spesialisthelsetjenesteloven, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 1-1, og i formålsbestemmelsen til pasient- og brukerrettighetsloven, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 1-1.

Informasjonen som gis de overgrepsutsatte skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Informasjonen skal gis på en hensynsfull måte og helsepersonellet skal så langt som mulig sikre seg at mottakeren har forstått innholdet og betydningen av informasjonen, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-5 første og andre ledd (lovdata.no). 

Den helserettslige myndighetsalder er 16 år, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3 første ledd bokstav b (lovdata.no). Personer mellom 16 og 18 år har rett til å samtykke til helsehjelp med mindre annet følger av særlig lovbestemmelse eller av tiltakets art.

Det vises til rundskriv om pasient- og brukerrettighetsloven (lovdata.no) kapittel tre for generelle merknader om rett til medvirkning og informasjon og til kapittel fire for samtykke til helsehjelp.

Regionalt helseforetak skal i henhold til helseforetaksloven § 35 tredje ledd (lovdata.no) sørge for at den enkelte pasients utvidede rett til bruk av samisk språk i spesialisthelsetjenesten blir ivaretatt, jf. sameloven § 3-1 (lovdata.no) nr. 4 og § 3-5 (lovdata.no).

Det forutsettes at helsepersonell i overgrepsmottak som ivaretar overgrepsutsatte fra og med 14 år har den nødvendige kompetansen til medisinsk og psykososial ivaretakelse av ungdom fra 14 år.

Rutiner for ivaretakelse og henvisning av barn og ungdom utsatt for seksuelle overgrep  beskrives i samarbeidsavtaler mellom overgrepsmottaket og det aktuelle helseforetakets barne- og ungdomsklinikk.

Medisinsk og psykososial ivaretakelse og oppfølging av ungdom fra 14 år som har vært utsatt for seksuelle overgrep tilpasses individuelt. Helsedirektoratet anbefaler at det i den medisinske og klinisk rettsmedisinske undersøkelsen av barn og ungdom utsatt for seksuelle overgrep legges særskilt vekt på elementer fra en sosialpediatrisk undersøkelse. Eksempel på innhold i en sosialpediatrisk undersøkelse finnes i Faglige råd for medisinske undersøkelser ved barnehusene.

En samarbeidsavtale mellom overgrepsmottak og det aktuelle helseforetakets barne- og ungdomsklinikk definerer tydelige rutiner for ivaretakelse av ungdom fra 14 år som er utsatt for seksuelle overgrep, med beskrivelse av blant annet ansvarfordeling, rutiner for henvisning, samarbeidsmøter og kompetansedeling. Avtalen beskriver også rutiner for å sikre oppfølging i etterkant.

Avtalen inneholder fortrinnsvis også en beskrivelse av partenes rutiner for akutt medisinsk og psykososial ivaretakelse og henvisning av barn og ungdom under 14 år som er utsatt for seksuelle overgrep.

Personell i overgrepsmottaket forutsettes å kjenne til overgrepsmottakets samarbeid om, og rutiner for, ivaretakelse og henvisning av barn og ungdom.

Det forutsettes rutiner for samarbeid med Statens barnehus om gjennomføring av tilrettelagt avhør i tilfeller der det foreligger anmeldelse, jf. anbefaling om rutiner for samarbeid med relevante tjenester.

Samtykke til helsehjelp og informasjon til foresatte når den overgrepsutsatte er under 16 år

Når pasienten er et barn vil det vanligvis være naturlig at foreldre deltar og medvirker i utredning og behandling.  Er den overgrepsutsatte under 16 år, skal både pasienten og foreldrene eller andre som har foreldreansvaret i utgangspunktet informeres. Samtykke til helsehjelp gis i disse tilfeller av foreldrene eller andre som har foreldreansvaret på vegne av den overgrepsutsatte. Se nærmere om pårørendeveiledning dersom den overgrepsutsatte er mindreårig.

Dersom den overgrepsutsatte er mellom 14 og 16 år, skal informasjon ikke gis til foreldrene eller andre som har foreldreansvaret når den overgrepsutsatte ikke ønsker dette av grunner som bør respekteres eller dersom tungtveiende hensyn til den overgrepsutsatte taler mot det.

Helsepersonellet foretar i hvert enkelt tilfelle en konkret vurdering av om foreldrene skal informeres, uavhengig av om barnet selv har uttrykt ønske om det. Det avgjørende vil være hva som anses som best for barnet. I denne sammenheng bør det tas i betraktning at hendelsene ofte vil være akutte. Dersom behandler vurderer at foreldrene må få informasjon mot pasientens vilje, må behandler orientere pasienten om dette før informasjon gis til foreldrene. Det bør også avklares med pasienten hvordan informasjonen skal gis.

Barn under 16 år kan i den enkelte situasjon på bakgrunn av en konkret vurdering anses å ha selvstendig samtykkekompetanse til helsehjelp. Dette gjelder forhold som foreldrene ikke er informert om eller når det følger av tiltakets art. Forhold som foreldrene ikke er informert om kan være:

• dersom den overgrepsutsatte ikke ønsker dette av grunner som bør respekteres
• dersom tungtveiende hensyn til den overgrepsutsatte taler mot det

Dersom helsepersonellet ved overgrepsmottaket vurderer at tungtveiende hensyn taler mot at også begrenset informasjonen kan gis til foreldrene eller andre som har foreldreansvaret, må helsepersonellet vurdere om det foreligger opplysningsplikt til barneverntjenesten. Barneverntjenesten får da anledning til å vurdere omsorgssituasjonen til barnet og behovet for å sette i verk tiltak etter barnevernloven. Se mer om opplysningsplikt til barnevernet i rundskriv til helsepersonelloven og kommentaren til § 33.

I Helse- og omsorgsdepartementets oppdragsdokument til de regionale helseforetakene for 2016 (regjeringen.no), tildeles de regionale helseforetakene ansvar for helsetjenestetilbud til voksne utsatt for seksuelle overgrep. Dette ansvaret ivaretas av overgrepsmottaket jf. opptrappingsplanen mot vold og overgrep, prop. 12 S (2017–2021) (regjeringen.no).

Helseforetakene har delegert ansvaret for tilbudet til voksne overgrepsutsatte til overgrepsmottakene. Ansvaret for tilbudet til overgrepsutsatte barn og ungdommer er formelt lagt til helseforetaket, ved barne- og ungdomsklinikkene. Ungdom fra 16 år ivaretas av overgrepsmottakene. Enkelte mottak ivaretar også ungdom under 16 år, avhengig av hvilke avtaler som er gjort med det enkelte helseforetak.

Helsepersonell har plikt til å gi informasjon til den overgrepsutsatte etter helsepersonelloven § 10 (lovdata.no).

Informasjonen som gis de overgrepsutsatte skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn og informasjonen skal gis på en hensynsfull måte, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-5 første ledd (lovdata.no). Helsepersonellet skal så langt som mulig sikre seg at mottakeren har forstått innholdet og betydningen av informasjonen, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-5 andre ledd (lovdata.no). 
Det vises til rundskriv om pasient- og brukerrettighetsloven kapittel tre for generelle merknader om rett til medvirkning og informasjon og til kapittel fire for samtykke til helsehjelp.

Helseforetaket har ansvar for at overgrepsmottaket organiseres slik at tilbudet er tilgjengelig hele døgnet.

Et øyeblikkelig hjelp-tilbud til overgrepsutsatte forutsetter døgnåpne mottak som sikrer rask psykososial ivaretakelse og medisinsk undersøkelse og behandling, inkludert tidlig sporsikring og skadedokumentasjon. Fysisk skjerming og kartlegging av behov iverksettes umiddelbart etter at overgrepsutsatte tar kontakt.

Uavhengig av hvor lang tid det er siden angitt overgrep, anses den overgrepsutsattes første kontakt med hjelpeapparatet som en akutt henvendelse, hvor hjelpebehovet kartlegges og videre hjelpetilbud vurderes. Det kan være psykososiale, medisinske og rettsmedisinske forhold som medfører at en undersøkelse gjennomføres og behandling iverksettes akutt.

Hvis det er gått noe tid siden overgrepet skjedde, kan det i enkelte tilfeller gjøres en avtale om undersøkelse og vurdering av hjelpebehov på et senere tidspunkt. Ved henvendelser mange måneder eller år etter hendelse, bør man kartlegge hva som har aktualisert henvendelsen, nåværende hjelpebehov og derved avklare hvilken instans som vil være best for videre håndtering.

Ved utformingen av tilbudet kan overgrepsmottaket inkludere rutiner for ivaretakelse under transport, for eksempel for personer som har lang reisevei til overgrepsmottaket, og når ugunstige værforhold resulterer i lang ventetid til undersøkelser og behandling.

Overgrepsmottaket kan ha en ambulant tjeneste, som ytes utenfor overgrepsmottakets lokaler. Dette kan være hensiktsmessig for undersøkelser i annen helseinstitusjon, annet sykehus eller sykehusavdeling, ved undersøkelser av funksjonshemmede, institusjonaliserte eller syke som trenger ambulant oppfølging, også i eget hjem,  

En ambulant tjeneste kan utvikles i samarbeid mellom helseforetak og kommuner, og rutiner for samarbeid og praksis beskrives i samarbeidsavtaler. Den ambulante tjenesten ytes i tett dialog med den tjenesten som har ansvar for pasienten.

Dersom det er behov for medisinsk og psykososial helsehjelp utover mottakets tilbud tilrettelegger overgrepsmottaket for videre oppfølging i helse- og omsorgstjenesten, herunder spesialisthelsetjenesten eller kommunale helse og omsorgstjenester. Se anbefaling om rutiner for samarbeid med de relevante tjenestene.

Overgrepsmottakets tilbud om psykososial og medisinsk oppfølging kan avtales gjennomført på dagtid.

Øyeblikkelig hjelp-plikten gjelder i situasjoner der det oppstår et akutt behov for undersøkelse og behandling, blant annet for å gjenopprette og/eller vedlikeholde vitale funksjoner, for å forhindre eller begrense alvorlig funksjonsnedsettelse som følge av skade og sykdom eller for å gi akutt smertelindring. Både somatiske og psykiske tilstander kan utløse hjelpeplikten. Dette følger av spesialisthelsetjenesteloven § 3-1 (lovdata.no)og helsepersonelloven § 7 (lovdata.no).

Pasienten har etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1b (lovdata.no)rett til øyeblikkelig helsehjelp.

Både det akutte og langvarige skadepotensialet etter overgrep er stort og reduseres ved rask fysisk og psykisk ivaretakelse. Tidstap kan føre til ytterligere helseskade og tap av rettslige bevis. For at helsepersonellet skal kunne gi pasienten forsvarlig helsehjelp og respondere øyeblikkelig forutsettes det at overgrepsmottaket er et døgnåpent akuttilbud.

Den overgrepsutsatte skal ikke betale egenandel når vedkommende søker akutt hjelp ved overgrepsmottak, jf. Forskrift om betaling frå pasientar for poliklinisk helsehjelp i spesialisthelsetenesta (lovdata.no)  § 5 første ledd bokstav i.

Det kreves ikke henvisning ved behov for øyeblikkelig hjelp og nødvendig oppfølging, jf. merknad B3 fjerde setning til forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege (lovdata.no).

Det ytes stønad etter honorartakstene ved første legeundersøkelse for personer som søker akutt hjelp etter å ha vært utsatt for seksuelle overgrep, og pasienten skal ikke betale egenandel for helsehjelpen, jf. forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege § 3 nr. 6 og nr. 7 (lovdata.no). Egenandelsfritaket gjelder uavhengig av om hjelpen søkes ved et overgrepsmottak, ved vanlig legevakt eller hos fastlege.

Det ytes videre stønad etter honorartakstene ved behandling av barn under 16 år og ved undersøkelse, behandling og kontroll for allmennfarlige smittsomme sykdommer, jf. forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege § 3 nr. 6 og nr. 7 (lovdata.no). Seksuelt overførbare sykdommer  som chlamydiainfeksjon, genital, gonore, hiv-infeksjon og syfilis er definert som allmennfarlige smittsomme sykdommer, jf. forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer § 1 (lovdata.no).

Viser til kapittel 1 for beskrivelse av det psykososiale, medisinske og rettsmedisinsk tilbudet i overgrepsmottak.

I tillegg til vanlig drift har administrativ og medisinskfaglig ledelse i overgrepsmottak delegert ansvar for at mottaket overholder gjeldende regelverk, herunder dokumentasjonskrav, og at de ansatte har nødvendig og oppdatert kompetanse, jf. anbefalinger i kapittel 4.

Akuttarbeidet i overgrepsmottak er både tids- og kompetansekrevende, og bemanning i overgrepsmottak sees til enhver tid i sammenheng med det aktuelle mottakets aktivitet. For å unngå samtidskonflikter mellom ulike arbeidsoppgaver forutsettes en vaktordning hvor parallelt vaktansvar unngås. Eventuelt planlegges en vaktordning med avlastning de timene arbeidet i overgrepsmottaket krever.

I bemanningsplaner kan det utarbeides en beskrivelse av helsepersonellets funksjons- og ansvarsområder. Eksempler på oppgaver som kan inkluderes i beskrivelsen er:

• kvalitetssikring av det medisinskfaglige arbeidet, eksempelvis at pasienten har mottatt undersøkelse og behandling i tråd med mottakets prosedyrer
• kvalitetssikring av det rettsmedisinske arbeidet, eksempelvis at rettsmedisinske prosedyrer er utført og bevismateriell og foto er riktig håndtert
• gjennomgang av svar på innsendte prøver når disse foreligger, med oppfølging og eventuelle tiltak, for eksempel vurdering av behandling for seksuelt overførbare infeksjoner
• følge opp pasienter som uteblir fra kontrollavtaler (aktiv innhenting er viktig) kontakte informerte pårørende for å tilby pårørende-veiledning
• påse at aktiv overføring til annen tjeneste for videre oppfølging er foretatt i samråd/forståelse med pasient
• være i dialog med politi og sørge for utlevering av spormateriale i anmeldte saker
• kontrollere utstyr og påse at forbruksmateriell som vaksiner, sporsikringsutstyr med mer, foreligger til enhver tid
• kvalitetssikre rengjøringsrutiner og sporsikringshygiene
• veiledning og oppfølging av helsepersonell, f.eks. til enkeltsaker og relevante tema,   
• påse at personell  får nødvendige fagdager, fagmøter, kurs, tilrettelegge for praktisk trening
• innkalle til og gjennomføre samarbeidsmøter internt og eksternt
• informasjonsarbeid
• vurdering med henhold til barnevernsmeldinger, tryggingstiltak for den overgrepsutsatte og avvergemeldinger
• lage og følge opp beredskapslister.

Forsvarlig bemanning i overgrepsmottak forutsetter at kravene i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring (lovdata.no) er oppfylt. Det vises til veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

Det følger av spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 (lovdata.no). at helsetjenester som tilbys eller ytes i henhold til loven skal være forsvarlige (spesialisthelsetjenesteloven). Klare ansvarsforhold er en viktig premiss for at kravet til forsvarlighet skal oppfylles. For sykehus, er det presisert i spesialisthelsetjenesteloven § 3-9 (lovdata.no)at sykehuset skal organiseres slik at det er en ansvarlig leder på alle nivåer. For overgrepsmottak som er lokalisert på sykehus, er det dermed direkte lovfestet at det skal finnes en ansvarlig leder for overgrepsmottaket, eller for den avdeling/seksjon som overgrepsmottaket er organisert i. For overgrepsmottak som er organisert utenfor sykehus, følger kravet til tydelig ledelse og klare ansvarslinjer av kravet om at tjenester som tilbys i spesialisthelsetjenesten skal være forsvarlige, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 (lovdata.no).

Som en del av forsvarlighetskravet, skal spesialisthelsetjenesten tilrettelegge sine tjenester slik at personell som utfører tjenestene, blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, og slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud. Tilsvarende skal virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, jf. helsepersonelloven § 16 (lovdata.no).

For å sikre at overgrepsmottakets tjenestetilbud drives forsvarlig, må eier og ledere bl.a. sørge for at utstyr er i orden, at det er tilstrekkelig bemanning og at personellet har tilstrekkelig kompetanse, at ansvarsforhold er avklart, at forsvarlige vaktordninger blir etablert mv. (HOD rundskriv I - 2/2013).

Trygge vaktordninger for leger, sykepleiere og annet involvert personell er avgjørende for god kvalitet, pasientsikkerhet og helsepersonells helse (Arbeidsmiljøloven).

På helsenorge.no finnes informasjon til befolkningen om vold og overgrep (helsenorge.no), med en oversikt over hvor du får hjelp hvis du opplever seksuelle overgrep eller vold.

Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) har utarbeidet en brosjyre om hva overgrepsmottak er på flere språk, og et informasjonshefte om seksualisert vold mot gutter og menn (norcereseach.no). Helsedirektoratet har også utarbeidet en nasjonal plakat, som kan tilpasses av det enkelte overgrepsmottak med deres kontaktinformasjon. Last ned plakaten (PDF). 

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har utarbeidet nettsiden Dinutvei.no, med relevant informasjon til personer utsatt for seksuelle overgrep og en oppdatert og informativ oversikt over hjelpetjenestetilbudene som finnes i nærheten, herunder det lokale overgrepsmottaket.

Ung.no er det offentliges informasjonskanal for ungdom 13-20 år, og tilbyr både informasjon og veiledning gjennom nettsiden og en spørretjeneste der ungdom kan spørre om det de lurer på. Seksuelle overgrep omtales med flere relevante artikler i tillegg finnes informasjon om hjelpetilbud til overgrepsutsatte.

Lokale og regionale profilerings- og informasjonstiltak

Overgrepsmottakene gjøres kjent for befolkningen gjennom lett tilgjengelig informasjon om tilbudet og kontaktinformasjon på helseforetakets og kommunenes nettsider.

Informasjonsbrosjyrer og plakater om overgrepsmottakets tilbud ved legekontor, helsestasjon- og skolehelsetjenesten, helsestasjon for ungdom, universiteter og høgskoler, ungdomsklubber, politistasjon, krisesenter, Nok-senter og andre lokale og regionale møteplasser, vil synliggjøre tilbudet.

Samarbeid med politi, barnevern, skolehelsetjenesten, studenthelsetjenesten, lokale psykisk helse- og rustjenester, krisesenter og andre lokale og regionale hjelpetilbud er viktig for å sikre bred lokal og regional kjennskap til overgrepsmottakets tilbud.

Lokale og regionale organisasjoner, herunder ungdomsorganisasjoner, interesseorganisasjoner og bruker- og pasientorganisasjoner, er også aktuelle samarbeidsaktører for å formidle kunnskap om overgrepsmottakenes tilbud.

Overgrepsmottaket kan også gjøre sitt tilbud kjent for lokalbefolkningen gjennom sosiale medier (f.eks. Facebook, Instagram, Snapchat), eller medieoppslag i avis, radio eller TV. Andre relevante tiltak er besøk ved skoler, høgskoler og universiteter, tilstedeværelse ved russearrangementer, festivaler og andre lokale arrangementer.

Det følger av spesialisthelsetjenesteloven § 3-11 første ledd (lovdata.no) at helseinstitusjoner har plikt til å gi videre den informasjonen som er nødvendig for at allmennheten skal kunne ivareta sine rettigheter, herunder retten til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1b (lovdata.no).

Helseforetaket må derfor sørge for at informasjon om overgrepsmottakets tilbud er kjent for allmennheten.

Forskning har avdekket at kun 10-15% av de overgrepsutsatte oppsøker hjelp i tidlig fase (Thoresen og Hjemdal, 2014; Nesvold et al., 2008, Schei B, Muus KM, Bendixen M., 1994). Tiltak 8 i Handlingsplanen mot voldtekt 2019-2022 sier at "Overgrepsmottakene skal gjøres kjent for befolkningen." (Justis- og beredskapsdepartementet 2019).

Samarbeidsavtalene inneholder eksempelvis bestemmelser om å jevnlig gjennomføre samarbeidsmøter, rutiner for deling av informasjon, rutiner for henvisning og avklaring av ansvarsforhold. Innholdet gjøres tilgjengelig og kjent for de ansatte.

I den nasjonale veilederen "Samhandlingsreformen - Lovpålagte samarbeidsavtaler mellom kommuner og regionale helseforetak/helseforetak" (regjeringen.no) er det i vedlegg 1 et eksempel på samarbeidsavtale.

Brukermedvirkning er viktig for hvilken instans som følger opp den overgrepsutsatte. Fastlegen kan være en viktig ressurs i den medisinske og psykososiale oppfølgingen. Skolehelsetjenesten, helsestasjon for ungdom og psykiske helsetjenester i kommunen, herunder kommunepsykolog og kommunale psykososiale kriseteam, er andre relevante kommunale helsetjenester for samarbeid om psykososial oppfølging, dersom ønsket av den overgrepsutsatte. Samarbeidsavtaler med oppfølgende instanser inkluderer rutiner for samtykkeinnhenting og deling av informasjon.
Der det etableres ambulant funksjon ved overgrepsmottaket er det hensiktsmessig med en samarbeidsavtale med kommunene funksjonen betjener.

Samarbeidsrutiner med tannhelsetjenesten er nyttig for situasjoner hvor det er behov for akutt ivaretakelse av overgrepsutsatte, men også for eventuell oppfølging.

Rutiner for samarbeid med politiet, etterforskere og kriminalteknikere er viktig for det rettsmedisinske tilbudet i overgrepsmottakene. Samarbeidsavtaler med det lokale politidistriktet bidrar til å sikre avtaler om de rettsmedisinske tjenestene mellom helseforetak og politidistrikter, herunder rutiner for anmodning om erklæring og rutiner knyttet til sporsikringsutstyr.

Det kan være nyttig å også ha rutiner for samarbeid med andre overgrepsmottak, eksempelvis innen hver region. Oppnevning av egne fagansvarlige for overgrepsmottak i helseforetakene vil kunne understøtte koordinering og samordning av mottakene i regionen.

Det finnes også supplerende lokale lavterskel hjelpetilbud for personer utsatt for seksuelle overgrep, som det er nyttig for overgrepsmottakene å ha et samarbeid med, herunder krisesentrene og Nok-sentrene.

Samarbeid med Statens barnehus er aktuelt for gjennomføring av tilrettelagte avhør ved allerede anmeldte saker for ungdom og særlig sårbare voksne som kan ha vært utsatt for, eller er vitne til, seksuallovbrudd, kjønnslemlestelse, mishandling i nære relasjoner, drap og kroppsskade. Statens barnehus er ikke et døgnåpent akuttilbud, men tilbyr medisinsk og rettsmedisinsk undersøkelse dersom dette ikke allerede er gjennomført ved overgrepsmottaket. Se nærmere informasjon i Felles retningslinje for Statens barnehus.

Samarbeidsrutiner med den aktuelle barneverntjenesten for bistand ved behov, herunder mindreårige overgrepsutsatte eller ivaretakelse av overgrepsutsattes barn.

Relevante aktører for ikke-medisinsk oppfølging som det er hensiktsmessig at overgrepsmottaket har rutiner for samarbeid med, er eksempelvis:

• bistandsadvokat
• NAV

Det regionale helseforetaket skal legge til rette for nødvendig samarbeid mellom ulike helseforetak innad i det regionale helseforetaket, med andre regionale helseforetak, fylkeskommuner, kommuner eller andre tjenesteytere for å tilby spesialisthelsetjenester, jf. spesialisthelsetjenesteloven 2-1 e (lovdata.no).

De regionale helseforetakene skal sørge for at det inngås samarbeidsavtaler som nevnt i helse- og omsorgstjenesteloven § 6-1 (lovdata.no).

Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje  ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell, jf. helsepersonelloven § 4 (lovdata.no). Ved behov for medisinsk eller psykososial behandling utover det som kan gis i overgrepsmottaket, skal det sikres at pasienten får dette tilbudet hos andre relevante helsetjenester.

Helsepersonell som skal jobbe i overgrepsmottaket forutsettes å ha relevant helse- eller sosialfaglig grunnutdanning og grunnleggende kunnskap om å arbeide med overgrepsutsatte. Det er helseforetaket, ved leder i overgrepsmottak, som sikrer helsepersonellets kompetanse ved å legge til rette for opplæring, etterutdanning, gjennom deltakelse på relevante kurs, praktisk trening (klinisk simulering) og erfaringsoverføring.

Relevante kurs beskrives i avsnittet "Kurs og andre kompetansehevingstiltak".

Mengdetrening er viktig for å opparbeide seg og vedlikeholde kompetanse, og overgrepsmottaket kan bidra til at helsepersonell får dette gjennom jevnlig praktisk trening.

Erfaringsoverføring kan sikres gjennom systematisk supervisjon og veiledning til helsepersonellet ved overgrepsmottaket. Ved mindre mottak med få saker per år kan det være nyttig å etablere samarbeidsordninger med større mottak for erfaringsoverføring og kompetansedeling, for eksempel innen rettsmedisinske undersøkelser med sporsikring, skadedokumentasjon og erklæring.

Etablering av regionale og/eller nasjonale faglige nettverk kan bidra til kompetanseheving for helsepersonell i overgrepsmottak. Det finnes etablerte rettsmedisinske kompetansemiljø som kan være viktige bidragsytere i et slikt nettverk.  

Kompetanse for arbeid i overgrepsmottak

Arbeid i overgrepsmottak stiller spesielle krav til kompetanse innen medisinsk og psykososial ivaretakelse av pasienter utsatt for seksuelle overgrep.

Den psykososiale ivaretakelsen av overgrepsutsatte forutsetter kompetanse om vanlige etterreaksjoner, herunder traumereaksjoner, psykososiale konsekvenser og mestringsstrategier pasientene kan benytte. Kunnskap om og kompetanse til å kartlegge suicidrisiko, samt om den overgrepsutsatte selv er i fare for å utøve vold vil også være relevant.

Det forutsettes også at overgrepsmottaket har helsepersonell med kompetanse til å utføre klinisk rettsmedisinsk undersøkelse, inkludert sporsikring og skadedokumentasjon og utforming av erklæring. Se også anbefaling om kompetanse innen dokumentasjon av seksuelle overgrep og helsepersonellets plikter i rettslige prosesser.

Helsepersonell i overgrepsmottak trenger også kompetanse innen vurdering av fare for gjentakelse av nye overgrep og pasientens behov for tryggingstiltak. Personell ved overgrepsmottak forutsettes også å ha kunnskap om ivaretakelse av personer utsatt for vold i nære relasjoner.

Det vil også være behov for kunnskap og kompetanse om helsepersonells opplysningsplikt til barnevernet dersom det foreligger forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenesten. Dette vurderes i tilfeller der den overgrepsutsatte er under 18 år, eller vedrørende omsorgsituasjon for barn av den utsatte. Helsepersonell i overgrepsmottak vil ha behov for kunnskap om opplysningsplikt til politiet i spesielle tilfeller, i henhold til helsepersonelloven § 31, og avvergingsplikten, i henhold til straffelovens § 196. Se mer om opplysningsplikt i rundskriv til helsepersonelloven og kommentaren til § 31.

Helsepersonell i overgrepsmottak forutsettes å ha kompetanse til medisinsk og psykososial ivaretakelse av ungdom som har vært utsatt for seksuelle overgrep. Dette innebærer kompetanse om fysisk normalutvikling hos ungdom og hvordan gjennomføre rettsmedisinsk undersøkelse på ungdom. For den psykososiale ivaretakelsen forutsettes kompetanse om ungdommers krise- og stresshåndtering, hvordan ivareta god kommunikasjon med ungdommen, og kunnskap om betydningen av relasjonen til foresatte og ivaretakelsen av denne. Nevnte kompetanse er særskilt viktig ved ivaretakelse av barn under 16 år.

Det er en forutsetning at overgrepsmottakene har kompetanse til akutt ivaretakelse av overgrepsutsatte med utviklingshemming eller funksjonsnedsettelser.

Eksempler på annen kompetanse av relevans for helsepersonell som jobber med overgrepsutsatte er:

• helserett
• straffeprosess og bistandsadvokatordningen
• ivaretakelse av pårørende, herunder barn som pårørende
• kultursensitiv kompetanse og bruk av tolk
• kompetanse om kjønn og seksualitetsmangfold
• kunnskap om ulike roller ved tverretatlig samhandling.

Kurs og andre kompetansehevingstiltak

For helsepersonell i overgrepsmottak er det særlig relevant å gjennomgå kurs innen ivaretakelse og oppfølging av overgrepsutsatte, klinisk rettsmedisin og rettslige prosesser.

Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) tilbyr kurs som holdes årlig og ved behov, og kursene tilgjengeliggjøres på NKLM sine nettsider (norcereseach.no). For helsepersonell i overgrepsmottak er det særlig viktig å gjennomføre to-dagers grunnkurs for helsepersonell i overgrepsmottak (norcereseach.no). Grunnkurset omhandler seksuelle overgrep og den medisinske og psykososiale ivaretakelsen og oppfølgingen av overgrepsutsatte. I tillegg er nettkurset i volds- og overgrepshåndtering (norcereseach.no), for helsepersonell i legevakt, et aktuelt introduksjonskurs før gjennomført grunnkurs for helsepersonell i overgrepsmottak.

NKLM holder årlige lederseminar for administrativ og medisinskfaglig ledelse ved overgrepsmottak. Lederseminaret bidrar til kompetanseheving og erfaringsutveksling mellom ledere i mottakene.

Den rettsmedisinske kommisjon holder årlig kurs i strafferett og straffeprosess (rettsmedisin.org), omtalt som B-kurs, for alle som påtar seg oppdrag som rettsmedisinsk sakkyndig.

Kurset "klinisk rettsmedisin i praksis ved seksualovergrep", omtalt som C-kurs, tilbys helsepersonell som i sitt arbeid med overgrepsutsatte har behov for klinisk rettsmedisinsk kompetanse. Kurset arrangeres hvert annet år i et samarbeid mellom St. Olavs hospital, NKLM, Overgrepsmottaket ved Legevakten i Oslo kommune og Den rettsmedisinske kommisjon. Nærmere informasjon om kurset finnes på NKLM sine nettsider.

Andre tiltak som bidrar til kompetanseheving, er:

• hospitering ved andre overgrepsmottak
• hospitering ved regionale/nasjonale kompetansemiljøer
• deltakelse på spesialkurs i utlandet
• deltakelse på internasjonale konferanser
• kollegaveiledning, internt eller mellom mottak, for kompetanseoverføring og erfaringsdeling
• tilgang på relevant faglitteratur
• mulighet for forskning
• hospitering hos politi, for innblikk i etterforskning
• mulighet til å være observatør/følge med på rettssaker om seksuelle overgrep
• samarbeid med relevante kompetansemiljø innen kulturforståelse i møte med urfolk og minoriteter
• samarbeid med relevante kompetansemiljø med kunnskap om seksuell identitet og kjønnsmangfold
• arrangere kurs sammen med relevante samarbeidsaktører, f.eks. politi, krisesenter, barnevern, psykisk helsetjeneste i kommunen, advokater
• videreutdanning.

Opplærings-  og kompetanseutviklingsplaner

Årlige planer for opplæring- og kompetanseutvikling kan eksempelvis omfatte internundervisning og veiledning,  samt etterutdanningsprogrammer.

Tema for opplæring og kompetansebehovet kartlegges ved det enkelte mottak. Eksempler på opplæringstema kan være:

• klinisk undersøkelse, inkludert kommunikasjon med personer utsatt for vold/overgrep, herunder også vold i nære relasjoner
• kunnskap om traumereaksjoner
• kunnskap om ulike skader, skademekanismer og lokalisasjon av skader
• skadedokumentasjon ved bruk av tekst, skisser og foto
• kunnskap om biologiske spor, sporsikring og sporsikringshygiene
• rettsmedisinske vurderinger og utarbeidelse av rettsmedisinske rapporter.
• bruk av tolk
• helserett og straffeprosess
• ivaretakelse av pårørende til overgrepsutsatte
• kulturforståelse i møte med urfolk og minoriteter

Nasjonale og regionale kompetansemiljø

Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) (norcereseach.no)

NKLM har ansvar for kompetansehevingstiltak, forskning og fagutvikling innen fagfeltet overgrepsmottak. Hovedformålet er å styrke helsetjenestetilbudet til pasienter som har vært utsatt for seksuelle overgrep eller vold i nære relasjoner. Kompetansesenteret har i praksis også en koordinerende rolle og representerer praksisfeltet overfor relevante samarbeidsparter i politiet, rettsvesenet og det rettsmedisinske fagmiljøet.

Nasjonal kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) (nkvts.no)

NKVTS utvikler og sprer kunnskap og kompetanse om vold og traumatisk stress, herunder vold og overgrep i nære relasjoner. Hovedoppgavene til NKVTS er forskning, utviklingsarbeid, formidling, undervisning, veiledning og rådgivning. Forskningen omfatter både medisinske, psykologiske, sosiale, kulturelle og rettslige forhold, og senteret samarbeider med regionale ressursmiljøer innen vold- og traumefeltet, samt relevante kliniske miljøer, forskningsinstitusjoner og faginstanser, nasjonalt og internasjonalt.

De regionale ressurssentrene om vold og traumatisk stress (RVTS) (rvts.no)

De regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) tilbyr undervisning, veiledning, konsultasjon og nettverksarbeid til personer som jobber med mennesker berørt av vold og seksuelle overgrep, traumatisk stress, migrasjon eller selvmordsproblematikk. Det er ett RVTS i hver helseregion.

Regional kompetansetjeneste om vold og seksuelle overgrep mot barn og unge (Oslo universitetssykehus, Barne- og ungdomsklinikken) (oslo-universitetssykehus.no)  

Den regionale kompetansetjenesten om vold og seksuelle overgrep mot barn og unge i Helse Sør-Øst skal bidra til å styrke kvaliteten på helsetilbudet til barn og unge (0-18 år) som er utsatt for vold og seksuelle overgrep.

Andre universitetssykehus har også relevant fagkompetanse innen blant annet rettsmedisin/klinisk rettsmedisin, rettspatologi og rettsgenetikk.

Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) (sivilrett.no)

Kommisjonens primære oppgave er kvalitetssikring av rettsmedisinske erklæringer og uttalelser som gis av sakkyndige i straffesaker. Kommisjonen skal også veilede og bistå retten, påtalemyndigheten, forsvarere, bistandsadvokater, sakkyndige, justismyndigheter, helsemyndigheter og andre aktuelle myndigheter i rettsmedisinske spørsmål. Kommisjonen har ansvar for en felles utdannelse av sakkyndige (B-nivå), og avholder årlige kurs. Kommisjonen er også involvert i spisskompetansekurs innen de ulike fagområdene (C-nivå).

Norsk Rettsmedisinsk Forening (NRF)

NRF har som formål å fremme faget rettsmedisin, og samler medlemmer fra de ulike rettsmedisinske disiplinene og tilgrensende fagfelt som gynekologi og pediatri. Foreningen arrangerer kurs og seminarer og arbeider for å stimulere til samarbeid, utdanning og forskning.

Ikke-seksualisert vold

Overgrepsutsatte som oppsøker overgrepsmottaket kan ha vært utsatt for ikke-seksualisert vold og vold i nære relasjoner. Kjennskap til ivaretakelse av disse voldsutsatte gruppene kan for eksempel skaffes gjennom Nettkurs for fastleger og legevaktsleger om vold i nære relasjoner (norcereseach.no) . I tillegg til sporsikring og skadedokumentasjon er det i disse tilfellene særlig viktig å vurdere fare for gjentakelse, vurdere tryggingstiltak og barnevernstiltak.

Psykososial veiledning av helsepersonell

Arbeid med pasienter som har vært utsatt for overgrep kan være en stor følelsesmessig påkjenning. Det er derfor viktig at ansatte i mottak får jevnlig veiledning, oppfølging og mulighet til selvivaretakelse. Helsedirektoratet har utgitt veilederen Mestring, samhørighet og håp - veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer, som også er relevant til bruk for psykososial veiledning av helsepersonell.

Forskning i overgrepsmottak

Tilrettelegging for forskning ved overgrepsmottakene medfører bedre tilrettelagt tjeneste for brukerne på sikt, i tillegg til å bidra med kompetanseheving og fagutvikling hos personellet og være en motivasjonsfaktor i arbeidet med overgrepsutsatte. Forskningserfaring og kjennskap til forskningsresultater bidrar til økt trygghet hos helsepersonellet og bedre forutsetninger for sakkyndige vurderinger.

Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) har som mandat og oppdrag fra Helsedirektoratet å drive nasjonal forskning på overgrepsmottakene i Norge. Se NKLM sine nettsider for informasjon om prosjekter og publikasjoner (overgrepsmottak.net). (norcereseach.no)

Virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 (lovdata.no)og helsepersonelloven § 16 (lovdata.no).

Det følger av spesialisthelsetjenesteloven § 3-10 (lovdata.no)at virksomheter som yter helsetjenester som omfattes av loven, skal sørge for at ansatt helsepersonell gis slik opplæring, etterutdanning og videreutdanning som er påkrevet for at den enkelte skal kunne utføre sitt arbeid forsvarlig.

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no) krever videre at leder skal ha oversikt over medarbeidernes kompetanse og behov for opplæring. I veiledning til forskriften fremkommer det at det skal finnes en oversikt over medarbeideres kompetanse og behov for opplæring. Det stilles særlige krav til organisering og oppgavefordeling. For å kunne oppfylle forpliktelsen til å gi helsepersonell rammebetingelser som gjør det mulig å opptre i samsvar med helsepersonellovens krav, må øverste leder ha oversikt over helsepersonellets kompetanse og behov for opplæring.

Det følger av spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 f (lovdata.no) at det regionale helseforetaket skal ha særlig oppmerksomhet rettet mot at pasienter kan være utsatt for eller stå i fare for å bli utsatt for vold eller seksuelle overgrep. De regionale helseforetakene skal legge til rette for at spesialisthelsetjenesten blir i stand til å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep. Dette innebærer blant annet å sikre at de ansatte i tjenestene har kunnskap og kompetanse om vold og seksuelle overgrep, herunder om hvordan det kan avdekkes og følges opp, jf. Prop. 71 L (2016-2017) om endringer i helselovgivningen (regjeringen.no).

For å sikre nøyaktig og relevant dokumentasjon av helsehjelpen som er gitt til overgrepsutsatte trenger helsepersonell i overgrepsmottak opplæring, gjennom kurs, veiledning, praktisk trening og supervisjon.

Relevant opplæring vil være kurs i strafferett og straffeprosess (sivilrett.no)og kurset "klinisk rettsmedisin i praksis ved seksualovergrep", som beskrevet under "Kurs og andre kompetansehevingstiltak".

Tilbud om etterutdanning, hospitering og å følge rettsprosesser er også tiltak som bidrar til å sikre kompetanseutvikling innen dokumentasjon og rettslige prosesser for helsepersonell i overgrepsmottak.

Sentral kompetanse om dokumentasjon av seksuelle overgrep og rettslige prosesser for helsepersonell i overgrepsmottak beskrives i avsnittene under.

Dokumentasjon av helsehjelp og av opplysninger fra den rettsmedisinsk undersøkelsen

Dokumentasjon av henholdsvis helsehjelp og rettsmedisinsk undersøkelse reguleres av ulikt regelverk. Det vil derfor kunne være nødvendig at samme opplysning dokumenteres både i journalsystemet og i et eget system for oppbevaring av opplysninger fra den rettsmedisinske undersøkelsen.

Ved utarbeidelse av kompetanseplaner eller lignende vil det være sentralt at helsepersonell i overgrepsmottak får opplæring i å kunne skille mellom opplysninger som har helsehjelpsformål og opplysninger som har straffeforfølgningsformål. Følgende prinsipper gjelder:

1. For journalføring etter helsepersonelloven:
   • helsepersonell har rett og plikt til å nedtegne opplysninger om helsehjelpen og pasienten i en pasientjournal jf. helsepersonelloven § 39.
   • det er kun relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen som lovlig kan oppbevares i pasientens journal etter helsepersonelloven § 40 (lovdata.no), jf. pasientjournalforskriften §§ 4-8. Krav til oppbevaring- og oppbevaringstid av pasientjournalen reguleres av pasientjournalloven og forskrift om pasientjournal.

2. For dokumentasjon av opplysninger fra den rettsmedisinske undersøkelsen, med sporsikring og skadedokumentasjon:
   • opplysninger som hentes inn i forbindelse med den rettsmedisinske undersøkelsen innhentes primært med et straffeforfølgingsformål. Som oftest vil det ikke være rettslig grunnlag for å oppbevare slike opplysninger i pasientens journal. Dette vil for eksempel gjelde protokoll for rettsmedisinsk undersøkelse av pasient som angir seksuelt overgrep (overgrepsmottak.net) (norcereseach.no).
   • oppbevaring av personopplysninger som har et straffeforfølgningsformål skal gjøres i tråd med kravene i personvernforordningen (lovdata.no), for eksempel kravene til gyldig behandlingsgrunnlag og trygg oppbevaring. Gyldig behandlingsgrunnlag for oppbevaring av personopplysninger fra sporsikring vil være informert samtykke, i tråd med kravene i artikkel 4 nr. 11 og artikkel 7.
   • det vil være det regionale helseforetakets plikt å legge til rette for trygge systemer for oppbevaring av opplysninger og materiale innhentet i forbindelse med den rettsmedisinske undersøkelsen. Når det gjelder krav til oppbevaringstid gjelder at opplysningene ikke skal lagres lengre enn det som er nødvendig for formålet med behandlingen jf. GDPR art. 5.
3. I noen tilfeller vil opplysninger både kunne være innhentet til et straffeforfølgningsformål og til helsehjelpsformål, for eksempel bilder av skader på kroppen. Disse opplysningene oppbevares både i pasientens journal og i overgrepsmottakets system for trygg oppbevaring av personopplysninger  fra sporsikringen.

Taushetsplikt og deling av opplysninger med politiet

Helsepersonell som arbeider i overgrepsmottak har særlig behov for kunnskap om taushetsplikt ved behandling av overgrepsutsatte, jf. helsepersonelloven § 21 (lovdata.no), og om innhenting av samtykke ved deling av opplysninger med politiet, jf. helsepersonelloven § 22 (lovdata.no).

Mer informasjon om Helsepersonellets taushetsplikt – rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger til politiet i Rundskriv IS-9/2015.

Følgende kompetanse om samtykke vektlegges ved ivaretakelse av overgrepsutsatte:

• at samtykke skal være avgitt av en person med samtykkekompetanse, det skal være frivillig og informert, og pasienten må fysisk og psykisk være i stand til å forstå og vurdere konsekvenser av samtykket. Dersom pasienten for eksempel er sterkt beruset, kan det hende vedkommende ikke kan anses som samtykkekompetent
• at pasienten skal vite hva slags informasjon som kan bli utlevert, hvem som kan få tilgang til informasjonen, og hvordan denne informasjonen kan bli benyttet. Pasientens samtykke kan begrenses til nærmere bestemte opplysninger
• at pasienten kan samtykke til at politiet kan innhente informasjon fra pasientjournalen. Et slikt samtykket må oppfylle kravene til et gyldig samtykke etter helsepersonelloven § 22 (lovdata.no), og vil gi helsepersonell en rett til å utgi de opplysningene samtykket omfatter.

Kompetanse i å utforme rettsmedisinsk erklæring

Dersom en sak er eller blir politianmeldt kan helsepersonell i overgrepsmottak få anmodning om å utforme rettsmedisinsk erklæring, fortrinnsvis gjennom et mandat fra politi eller annen oppdragsgiver. Helsepersonell i overgrepsmottak forutsettes derfor å ha kompetanse i å utforme rettsmedisinske erklæringer etter helsepersonelloven § 15 (lovdata.no)og forskrift om krav til helsepersonells attester, erklæringer o.l (lovdata.no).

I tilknytning til kompetansehevende tiltak nevnt innledningsvis vil det være relevant med praktisk trening til utfylling av sporsikringsblankett og utforming av rettsmedisinsk erklæring, mv.

Helsepersonellets status i retten (sakkyndigrollen)

Helsepersonell i overgrepsmottak kan bli oppnevnt som sakkyndig vitne. Når helsepersonell opptrer som sakkyndig, gjøres dette på selvstendig grunnlag. Helsepersonellet representerer ikke helseforetaket eller overgrepsmottaket under utøvelse av sakkyndig arbeid.

Det følger en rekke plikter med rollen som sakkyndig vitne, som det forutsettes at helsepersonell i mottaket har kompetanse om. Helsedirektoratet har beskrevet helsepersonells vitneplikt for domstolene og barneverns- og helsenemndene. Den norske legeforeningen har en oppsummering av hva som forventes av legen som vitne og sakkyndig (legeforeningen.no).

Helsepersonell ved overgrepsmottak kan også bli innkalt som vitne for å opplyse om de faktiske forholdene i saken eller som sakkyndig av domstolene.

I tilknytning til kompetansehevende tiltak nevnt innledningsvis vil det være relevant med mulighet til å være observatør i rettssaker og hospitering hos politi, for innblikk i etterforskning mv.

Det følger av spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 (lovdata.no)at helsetjenester som tilbys eller ytes i henhold til loven skal være forsvarlige. Som en del av forsvarlighetskravet, skal spesialisthelsetjenesten tilrettelegge sine tjenester slik at personell som utfører tjenestene, blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, og slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud. Dette følger også av helsepersonelloven § 16 (lovdata.no).

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring § 7 b) (lovdata.no)presiserer at en del av plikten til å gjennomføre virksomhetens aktiviteter innebærer å sørge for at medarbeiderne har nødvendig kunnskap om og kompetanse i det aktuelle fagfeltet, relevant regelverk, retningslinjer, veiledere og styringssystemet. Plikten til å planlegge virksomhetens aktiviteter innebærer blant annet en plikt til å ha oversikt over medarbeideres kompetanse og behov for opplæring, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring § 6 f) (lovdata.no). Se mer i veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

Helsepersonell i overgrepsmottaket har i henhold til helsepersonelloven § 39 (lovdata.no)plikt til å føre journal, over relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, jf. helsepersonelloven § 40 (lovdata.no).

I en straffesak er det både i den fornærmedes, den tiltaltes og det offentliges interesse at resultatet av saken blir så riktig som mulig. Biologiske spor og annen skadedokumentasjon vil ofte være viktige bevis i en eventuell rettssak knyttet til et antatt seksuelt overgrep. Helsepersonells kompetanse vil i mange sammenhenger være viktig for å sikre spor etter seksuelle overgrep, som kan benyttes som bevis i straffesaken.