Nasjonale faglige råd for individuell jobbstøtte (IPS) og HelseIArbeid
Felles IPS og HelseIArbeid
Individuell jobbstøtte (IPS)
Individuell jobbstøtte (IPS) bør følge de åtte grunnleggende prinsippene for IPS
Sist faglig oppdatert: 13.06.2025
IPS-modellen bygger på følgende åtte prinsipper:
- Ønske om jobb er eneste inklusjonskriterium
- Fokus på ordinært lønnet arbeid
- Jobbsøk starter raskt
- Målrettet jobbutvikling
- Deltakerens ønsker og preferanser er førende
- Individuell tilpasset støtte over tid
- Integrert i behandlingen
- Økonomisk rådgivning inngår
Hvert av de åtte grunnleggende prinsippene er nærmere utdypet i boken «Individual Placement and Support: An Evidence-based Approach to Supported Employment» (Drake et al., 2012). Modellen er operasjonalisert gjennom en IPS fidelityskala med 25 punkter (napha.no) .
Se også råd om IPS og evaluering.
Praktisk – slik kan rådet følges
Den praktiske gjennomføringen av IPS og etterlevelse av de åtte prinsippene er avhengig av tydelige rammebetingelser og føringer både i helsetjenesten og Nav. Praktiske råd knyttet til noen av prinsippene blir spesielt omtalt nedenfor.
Ønske om jobb er eneste inklusjonskriterium
Enhver pasient som er i behandling i helsetjenesten der det finnes et IPS-tilbud, gis mulighet til å motta dette tilbudet dersom de selv ønsker ordinært, lønnet arbeid. Pasienter som ønsker hjelp til utdanning kan også få tilbudet. Dette gjelder uavhengig av hvilken tilknytning de har til arbeidslivet på det aktuelle tidspunktet, og uavhengig av type ytelser/stønader fra Nav. Også pasienter med 100 prosent uføretrygd gis et IPS-tilbud, dersom de selv ønsker bistand til å komme i ordinært arbeid.
Se fidelityskalaen under temaområdet «Organisasjon», punkt 6: Ingen eksklusjonskriterier.
Individuelt tilpasset støtte over tid
Det bør tilrettelegges for at pasienter kan få tilpasset støtte over tid, både i helse- og omsorgstjenesten og i Nav. Mulige alternativer for dette er:
- Å opprette rutiner og dialog slik at behandlingstilbudet i helse- og omsorgstjenesten og den arbeidsrettede oppfølgingen fra IPS-jobbspesialisten i Nav kan vedvare og tar utgangspunkt i pasientens behov. Sårbare overganger for pasienten er tema tidlig i dialogen for å unngå unødvendig ventetid.
- Å overføre pasienter fra spesialisthelsetjenesten til et videre tilbud om psykisk helse- og rustjenester i kommunen. Dette forutsetter at det er etablert skriftlige overføringsrutiner om IPS mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen. Der det finnes ACT-, FACT- og FACT ung-team kan det være aktuelt å overføre pasienter fra spesialisthelsetjenesten til disse teamene.
- For å gi pasienten tidsubegrenset støtte er fokus på å beholde eller etablere relasjoner til naturlige støttepersoner for pasienten viktig. Eksempelvis god kollega /mentor, leder, familiemedlemmer, fastlege, psykisk helsearbeider eller hjemmetjeneste.
Se fidelityskalaen under temaområdet «Tjenester», punkt 12 Tidsubegrenset oppfølging.
Integrert i behandlingen
IPS forutsetter et forpliktende og tett samarbeid mellom helsetjenesten og Nav, der IPS-jobbspesialister er en integrert del av faste behandlingsteam i helse- og omsorgstjenesten. Samarbeidsavtaler på systemnivå mellom helsetjenesten og Nav bør utarbeides og formaliseres på ledernivå, se også fellesråd om samarbeidsavtaler mellom helse- og omsorgstjenesten og Nav.
Samarbeidet innebærer at helsetjenesten har tilgjengelig arbeidsplass til IPS-jobbspesialisten og at IPS er en del av tjenestetilbudet som rutinemessig tilbys pasientgruppen. Eksempler på strukturerte møter er: Jobbspesialist og pasientansvarlig behandler har faste treffpunkt, metodeveileder og leder ved behandlingsteamet har også faste treffpunkt vedrørende IPS-tilbudet. Se fellesråd om deling av opplysninger.
Dersom IPS-jobbspesialisten deltar i behandlingsmøter før pasienten har samtykket til utlevering av taushetsbelagt informasjon, må pasientopplysninger omtales i anonym form. Se fellesråd om deling av opplysninger.
IPS-jobbspesialistens oppgaver knyttet til arbeidsrettet oppfølging skal ikke dokumenteres i pasientjournalsystemer (IPS-jobbspesialist dokumenterer i eget fagsystem i Nav). Nødvendige og relevante helseopplysninger dokumenteres på vanlig måte i pasientens journal av helsepersonell. Herunder også avgitte samtykker og utlevering av opplysninger fra helsepersonell.
Jobbspesialist og metodeveileder bidrar til at jobbfokuset blir ivaretatt for alle pasienter ved behandlingsstedet, gjennom sin rolle blir de ambassadører for de positive effektene ved å være i jobb.
I samarbeid med helsetjenesten innlemmer jobbspesialisten de pasienter som ønsker IPS-tilbudet i sin portefølje.
Økonomisk rådgivning inngår
Individuell økonomisk veiledning bør være en del av IPS-tilbudet. Behandlere og jobbspesialist bør hjelpe pasienten til kontakt med en kvalifisert person på dette området. Etter sosialtjenesteloven, §17 Opplysning, råd og veiledning (lovdata.no) skal kommunen gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Kan kommunen ikke selv gi slik hjelp, skal den så langt det er mulig sørge for at andre gjør det.
Den økonomiske rådgivningen tilpasses behovene til den enkelte pasient. Ut fra det som kommer frem under kartleggingssamtalen, vurderer Nav på hvilket nivå rådgivningen skal gis, basert på problemstillingene som presenteres. Se rundskriv til Lov om sosiale tjenester i Nav 4.17.2.7. Økonomisk rådgivning (lovdata.no).
Se fidelityskalaen under temaområdet «Tjenester», punkt 1 Økonomisk veiledning i overgang fra trygd til arbeid.
Begrunnelse – dette er rådet basert på
Sammendrag
IPS er recovery-orientert (napha.no) og bygger på evidens og erfaringer fra pasienter og deres pårørende av supported employment (SE). Det er ikke forsket på effekten av de åtte grunnleggende prinsippene hver for seg, men på modellen som helhet (Drake et al., 2012). De åtte grunnleggende prinsippene er blitt utviklet på bakgrunn av erfaringer fra klinisk praksis om pasientenes behov. Selv om pasientene har individuelle behov, erfarte en også felles behov som eksempelvis behov for langvarig oppfølging og støtte og økonomisk veiledning (Drake et al., 2012).
Pasienter som mottar individuell jobbstøtte (IPS) får veiledning for å vurdere hvilken informasjon de ønsker å dele med arbeidsgivere og kollegaer
Sist faglig oppdatert: 13.06.2025
Hverken ansatte i Nav eller helsetjenesten skal ta beslutninger om åpenhet på vegne av pasient, eller oppfordre til et bestemt standpunkt om åpenhet, men støtte pasienten til selv å ta beslutninger om eventuell åpenhet. Pasienter kan også bestemme hvilken informasjon de ønsker skal formidles på deres vegne.
Før ansatte i Nav eller helsetjenesten deler informasjon om pasient til arbeidsgiver, skal deltaker ha gitt samtykke til dette, se fellesråd om deling av opplysninger.
Veiledning om åpenhet bør gis ved oppstart av IPS og flere ganger gjennom behandlingsforløpet, når dette er aktuelt.
Praktisk – slik kan rådet følges
Tema som kan brukes i veiledning om åpenhet
- Hva er åpenhet?
- Hva er formålet med åpenheten?
- Hva er fordeler og ulemper med åpenhet?
- Hva vil deltaker dele om seg selv med arbeidsgivere og kollegaer?
- Hva ønsker deltaker ikke å dele med arbeidsgiver?
- Hva vil deltaker at jobbspesialisten eventuelt skal dele med arbeidsgivere på vegne av dem?
- Hvilke erfaringer har deltaker hatt med åpenhet tidligere?
Faktorer som kan ha betydning ved åpenhet
- Snakk om hvilken støtte og oppfølging som er ønskelig i jobben, heller enn diagnose.
- Påvirkning av arbeidsfungering.
- Benytt hverdagsspråk fremfor faguttrykk når det gjelder vanskelige situasjoner, f.eks.: «Jeg kan bli stresset hvis...» istedenfor «Jeg kan få angstanfall hvis...».
- Å være åpen om egne vansker behøver ikke nødvendigvis bety å informere alle på arbeidsplassen.
Informasjon og veiledning om åpenhet, sammen med detaljer om hva pasient/deltaker har samtykket, til skal dokumenteres i pasientjournalen og i Nav sine saksbehandlingssystemer. Se fellesråd om samtykke og fellesråd om dokumentasjon.
Begrunnelse – dette er rådet basert på
Sammendrag
Etter IPS-modellens beskrivelser, er åpenhet til arbeidsgiver og kollegaer et tema for samtale mellom pasient, behandlere og jobbspesialist. Se fidelityskala (napha.no) under temaområdet Praktisk gjennomføring, punkt 2.
Å være åpen om mental helse kan innebære en kompleks avgjørelsesprosess, og det er lite strukturert veiledning for hvordan pasienten best kan håndtere sin personlige informasjon ved arbeidsplassen (Hielscher & Waghorn, 2015). Stigma som knyttes til psykiske lidelser kan medføre at personer med psykiske lidelser bekymrer seg for at sykdommen deres blir avslørt på arbeidsplassen. Noen studier viser at åpenhet kan gi økt støtte, men andre har erfart at det kan føre til anstrengte forhold, spesielt med kollegaer (Jones, 2011).
HelseIArbeid
HelseIArbeid bør tilbys til pasienter med muskel- og skjelettplager og/eller alminnelige psykiske lidelser, som svekker evnen deres til å stå i arbeid eller utdanning
Sist faglig oppdatert: 13.06.2025
HelseIArbeid forutsetter henvisning fra fastlege eller annen med henvisningsrett.
Pasienten bør henvises til HelseIArbeid-utredning hvis pasienten
- har sammensatte plager innen muskel/skjelett og/eller lettere psykiske lidelser, moderate psykiske lidelser eller en kombinasjon, som f.eks. rygg og nakkesmerter, angst og depresjon
- har risiko for at funksjonsevnen reduseres uten utredning og eventuelt behandling
- ønsker å opprettholde eller komme tilbake til arbeid eller utdanning og opplever redusert arbeidsevne
Pasientgruppen har ofte et blandet symptombilde og individuelle tilleggsfaktorer.
Henvisningen bør inneholde en beskrivelse av de sammensatte plagene, med utgangspunkt i hvordan pasienten mener plagene reduserer funksjons- og arbeidsevnen.
Praktisk – slik kan rådet følges
For å vurdere om pasienten er i målgruppen for HelseIArbeid, ser man på forekomsten av sammensatte plager, i kombinasjon med at disse plagene reduserer arbeidsevnen slik at personen står i fare for eller har falt ut av arbeid eller utdanning. Personer som ikke tidligere har vært i arbeid og som har slike sammensatte plager, og på grunn av disse ikke kommer inn i arbeid eller utdanning, kan også inngå i målgruppen.
Pasienter med moderate psykiske lidelser kan inngå i målgruppen dersom funksjonsevnen er redusert, men samtidig har potensial for bedring gjennom arbeidsrettet oppfølging. Dersom lidelsen grenser til alvorlig, eller er av en slik karakter at arbeid eller utdanning ikke er realistisk som en del av oppfølgingsløpet, bør pasienten ikke inngå i målgruppen.
Det samme gjelder dersom pasienten har vært sykmeldt lenge, er til annen utredning for noen av plagene eller hvis hensikten med HelseIArbeid-utredningen er dokumentasjon til vurdering om langvarige ytelser fra Nav eller pensjonsforsikring.
Begrunnelse – dette er rådet basert på
Sammendrag
Utbredelse og kjennetegn ved målgruppen
Muskel- og skjelettplager og psykiske lidelser står for henholdsvis ca. 33 prosent og 26 prosent av sykefraværet i Norge (Nav, 2025).
En stor andel av helsetapet i Norge er knyttet til muskel- og skjelettplager som skyldes smerter i korsrygg og nakke, mens depresjon og angstlidelser er dominerende årsaker blant psykiske lidelser (Øverland et al., 2018). Slike plager kan påvirke arbeidsevnen negativt (Henderson et al., 2011; Kessler et al., 2008). Imidlertid er det sterke indikasjoner på at det å være i arbeid gir bedre helse, og begrenser de negative effektene sykefravær har på fysiske, psykiske og sosiale forhold ved personen (Claussen, 1999; Nøkleby et al, 2015; Rueda et al., 2012; van der Noordt et al., 2014; Waddell et al., 2006).
Arbeidets betydning for helse
Arbeidsrettede intervensjoner som inkluderer minst to av følgende tre innsatsområder – helsefokus, koordinering av tjenester og arbeidstilpasning – reduserer fravær fra arbeid (Cullen et al., 2018). Dette gjelder både ved muskel- og skjelettplager, smerterelaterte plager og lettere til moderate psykiske lidelser. Pasientene har ofte flere plager samtidigsom angst og depresjon sammen med smerteplager (komorbiditet) (Kaspersen et al., 2022).
For sykmeldte med muskel- og skjelettplager blir det argumentert for at en gradvis og kontrollert retur til arbeid påvirker helsen og arbeidsevnen positivt (Cullen et al., 2018). Også for sykmeldte med psykiske lidelser kan delvis jobbing under sykmelding føre til bedring i helsen (Andren, 2014). I tillegg kan yrkesaktivitet ha forebyggende effekt på angst og somatiske symptomer i det lange løp (Claussen, 1999; Gjengedal et al., 2022). Mens tap av arbeid er assosiert med fysiske, psykiske lidelser og sosiale plager (Von Soest et al., 2018), har retur til arbeid funnet å gi bedring i helse og psykiske lidelser (Gjengedal et al., 2022; Rueda et al., 2012). Generelt øker lengden på sykefraværet i takt med kompleksiteten i utfordringen med å komme tilbake i jobb. Dermed øker også behovet for mer omfattende tiltak (Haldorsen et al., 2002). Å komme inn tidlig til utredning, vil kunne bryte denne utviklingen.
Individfaktorene økt jobbrelatert mestringstro (Lagerveld et al., 2017; Gjengedal et al., 2021; Shaw et al., 2011), forventning om retur til arbeid (Aasdahl et al., 2019; Løvvik et al., 2014a; Løvvik et al., 2014b) og arbeidsevne (Ahlström et al., 2010) er assosiert med en raskere retur til arbeid. Disse tre faktorene bekreftes i en kunnskapsoppsummering (Gragnano et al., 2021).
Prioriteringer av pasienter i spesialisthelsetjenesten
Prioriteringsveilederen for fysikalsk medisin og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten presiserer at «ved prioritering av pasienter er det ikke bare diagnose som vektlegges. Det må i tillegg vurderes om hvorvidt pasienten har, eller står i fare for å få, nedsatt funksjonsevne». «Mange pasienter vil kunne få tilstrekkelig utredning og behandling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Tjenester innen fysikalsk medisin og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten tildeles ved behov for utredning, behandling og veiledning som kommunale helse- og omsorgstjenester ikke kan tilby» (Regionale Helseforetak, 2020).
Hvis pasienten ikke er i målgruppen, bør det gis veiledning til pasienten og fastlegen om andre aktuelle tilbud. Se mer om råd om målgruppe og prioriteringskriterier i prioriteringsveilederen for fysikalsk medisin og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten.
Bakgrunn, metode og prosess
Sist faglig oppdatert: 13.06.2025
Bakgrunn
Nasjonale faglige råd for Individuell jobbstøtte (IPS) og HelseIArbeid er utformet av Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet, på felles oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Oppdraget ble gitt i tildelingsbrev i 2020, der det står at:
«Helsedirektoratet skal i samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet utarbeide felles nasjonale faglige anbefalinger for tjenesteutøvere innen fagområdet arbeid og helse. Arbeidet skal ledes av Helsedirektoratet.»
I tildelingsbrevet gitt i 2024 står det følgende:
«Det vises til tidligere oppdrag om felles faglige anbefalinger om arbeid og helse, som skal ferdigstilles innen utgangen av 2024.»
Formål med rådene
Rådene er utarbeidet for å bidra til å avklare sentrale tverrsektorielle forhold for tjenestene Individuell jobbstøtte (IPS) og HelseIArbeid for å
- hindre uønsket variasjon og sikre god kvalitet i tjenesten
- bidra til riktige prioriteringer i tjenesten
- løse samhandlingsutfordringer og sikre helhetlige pasientforløp
Målgrupper
Målgruppene for de faglige rådene er ledelse og tjenesteutøvere av IPS og HelseIArbeid spesielt, og tjenesteutøvere innen fagfeltet arbeid og helse generelt.
Brukerne/pasientene/pårørende og deres organisasjoner bør også kjenne til de faglige rådene. Brukerne fordi de skal delta og kjenne til eventuelle rettigheter, og organisasjonene fordi de kan være samarbeidspartnere i implementeringen og informasjonen om dette arbeidet.
Omfang og avgrensning
«Strategien for fagfeltet Arbeid og Helse» (2021) fremhever at «arbeid og helse» ikke er et ensbetydende begrep. Benevnelsen brukes både som et fenomen, et fagfelt og et myndighetsområde. Disse faglige rådene er utformet som støtte til fagfeltet, og avgrenset til å omfatte tjenestene Individuell jobbstøtte (IPS) og individtiltaket av HelseIArbeid (HIA), samt felles råd som gjelder begge tjenestene. Rådene bør sees i sammenheng med andre relevante veiledere innen fagfeltet.
Individuell jobbstøtte (IPS)
Individuell jobbstøtte (Individual placement and support - IPS) er et frivillig tilbud til pasienter med moderate til alvorlige psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer, som mottar behandling i helse- og omsorgstjenesten. Målet med IPS er å hjelpe pasienter som ønsker å delta i arbeidslivet ut i ordinært, lønnet arbeid gjennom individuelt tilpasset behandling og arbeidsrettet oppfølging. Jobbsøket skal starte raskt og skje ut fra deltakernes interesser og ferdigheter. For noen kan det også være aktuelt å motta støtte når de søker utdanning og under utdanningsperioden. IPS er en arbeidsrettet rehabiliteringsmetode som innebærer å gi individuelt tilpasset behandling og arbeidsrettet oppfølging i et tverrfaglig behandlingsteam, inkludert jobbspesialist (Drake et al., 2012). IPS er basert på at alle kan arbeide i ordinært arbeid, dersom de får den rette jobben og arbeidsmiljøet, og med den rette typen støtte. Tilbudet er recovery-orientert, og brukermedvirkning er sentralt (Drake et al., 2012).
IPS kan etableres i behandlingsteam i kommunale psykisk helse- og rustjenester, ACT-/FACT- eller FACT ung-team, samt psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i spesialisthelsetjenesten. IPS forutsetter et forpliktende og tett samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og Nav, der IPS-jobbspesialister er en integrert del av faste behandlingsteam i helse- og omsorgstjenesten.
IPS er en internasjonal modell og er godt dokumentert både nasjonalt og internasjonalt.
Prosess og utvikling av IPS-rådene
Prosessen har bestått i å blant annet kartlegge og å avklare problemområder gjennom arbeidsverksteder i prosjektgruppa. Det er videre gitt innspill fra prosjektgruppen og andre eksterne aktører til arbeidsgruppene, og det er gjennomført en intern og en ekstern høring. I prosjektgruppen har representanter fra fem IPS Ressurssentre, Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA), representant fra Brukerrop, i tillegg til representanter fra Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet deltatt. I tillegg er det avholdt arbeidsmøter med Nav lokalt (Bergen, Askøy, Søndre Nordstrand, Indre Østfold, Oslo, Gjøvik, Ålesund, Ytre Helgeland, Alstadhaug, og Hammerfest-Måsøy), Nav Fylke (Vestland), kommunehelsetjeneste (Bamble, Gran og Mysen), Nav Rådgivningstjenesten (Trøndelag), Helseforetak (Oslo, Stavanger og Nordland), FACT (Hadeland) og private tilbydere (Tyrili).
Den direktoratssammensatte gruppen har gjennomgått sentrale dokumenter og verktøy. Det er foretatt juridiske avklaringer knyttet til det rettslige grunnlaget for IPS, med påfølgende forskriftsoppdatering, avklaring av lovverk i forhold til personvern, og dokumentasjon underveis i tjenesten.
HelseIArbeid
HelseIArbeid ble utviklet som konsept i 2016 (Helsedirektoratet og NAV, «Nytt nasjonalt konsept –HelseIArbeid», 2016). Tiltaket retter seg mot grupper som står i fare for å bli sykmeldt eller falle ut av arbeidslivet pga. muskel-, skjelett- og/eller psykiske lidelser. HelseIArbeid er et helsefremmende og forebyggende tiltak som består av to elementer: en individuell utredning og en bedriftsrettet kunnskapsformidling.
Individtiltaket er en utredning i spesialisthelsetjenesten, og tilbudet kan gis etter henvisning. Hensikten med utredningen er at den skal være rask, tverrsektoriell og tverrfaglig.
Gjennom bedriftstiltaket kan Nav og helsetjenesten sammen tilby arbeidsplasser kunnskapsformidling og prosess om muskel- og skjelettplager, psykiske lidelser og arbeidsmiljø. Et mål med bedriftstiltaket er å øke helsekompetansen hos arbeidstakere, slik at de i mindre grad oppsøker helsetjenesten for plager som ikke trenger behandling. Bedriftstiltaket er ikke tema for disse faglige rådene.
HelseIArbeid er ett av virkemidlene i «Avtale om redusert sykefravær og frafall fra arbeidslivet: IA-avtalen (2025–2028)» for å nå målet om å hindre frafall og redusere sykefraværet i Norge.
Prosess og utvikling av HelseIArbeid-rådene
Våren 2022 besøkte Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet fem utvalgte poliklinikker som tilbyr HelseIArbeid. Poliklinikker fra samtlige fire regionale helseforetak (RHF) var inkludert. Direktoratene opplevde variasjon i tilbudet nasjonalt.
En arbeidsgruppe jobbet høsten 2022 og våren 2023 med å utarbeidede de HelseIArbeid-spesifikke rådene. Arbeidsgruppen bestod av tjenesteutøvere som hadde erfaring med å tilby HelseIArbeid fra de tre sentrale fagområdene i modellen: fysikalsk medisin og rehabilitering, psykisk helse og Nav. Arbeidsgruppen ble senere supplert med tre fagpersoner og to brukerrepresentanter utpekt av de fire RHFene og med det formelt godkjent fra dem. Deltakerne i arbeidsgruppen representerte sine erfaringer og fra sitt fagfelt.
Arbeidsgruppen kartla utfordringer knyttet til å etablere og levere HelseIArbeid, og identifiserte tre områder der felles råd kunne bidra til å tydeliggjøre individtiltaket av modellen. En innspills- /referansegruppe bestående av interessenter rundt HelseIArbeid bidro med å kvalitetssikre de tre områdene. Med utgangspunkt i disse områdene skrev arbeidsgruppen utkast til tre råd for individtiltaket av HelseIArbeid som ble sendt til referanse-/innspillsgruppen 26. mai 2023. Tilbakemeldingene ble vurdert og utkastet ble ferdigstilt juni 2023.
Direktoratene jobbet videre frem til høsten 2024 med de faglige rådene. Under arbeidet i de to direktoratssammensatte gruppene ble det besluttet å utarbeide og koble HelseIArbeid-rådene til tre felles råd sammen med IPS, som omhandlet deres felles problemstillinger.
Definisjoner
Helse- og omsorgstjenesten omfatter i henhold til Helse- og omsorgsdepartementet både spesialisthelsetjenesten, den kommunale helse- og omsorgstjenesten, tannhelsetjenesten og de private kommunale helse- og omsorgstjenestene.
Helsetjenesten er en avgrenset benevnelse, også brukt av Helse- og omsorgsdepartementet, som en grunnstruktur bestående av spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten (Grunnstrukturen i helsetjenesten (16.01.2023) (regjeringen.no).
I rådene brukes begrepene «person», «bruker» og «pasient» i henhold til sammenhengen de inngår i. «Bruker» er i rådene en person som får oppfølging i Nav. «Pasient» brukes om en person som gis helsehjelp i helsetjenesten.
Grad av normering
De nasjonale faglige rådene er utviklet som et felles normerende produkt. Rådene er normerende og retningsgivende ved å peke på ønskede og anbefalte handlingsvalg. I rådene fremgår graden av normering ved at:
- Når det står «skal» er enten innholdet regulert i lov eller forskrift eller rådet så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å gjøre som anbefalt.
- Når det står bør» eller «anbefaler» er det et sterkt råd som vil gjelde de aller fleste.
- Når det står «kan» eller «foreslår» er det et svakt råd der ulike valg kan være riktig.
Rettslig betydning
Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde normerende produkter, det vil si nasjonale faglige retningslinjer, nasjonale veiledere, nasjonal faglige råd og pasientforløp, samt nasjonale e-helsestandarder som understøtter målene som er satt for helse- og omsorgstjenesten.
Nasjonale råd skal baseres på kunnskap om god praksis og skal bidra til kontinuerlig forbedring av virksomhet og tjenester i helse- og omsorgstjenestene, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 7-3, helse- og omsorgstjenesteloven § 12-5 og folkehelseloven § 24 (lovdata.no). Arbeids- og velferdsetaten (Nav) har på sin side ansvaret for gjennomføringen av arbeidsmarkeds-, trygde- og pensjonspolitikken (jfr. NAV-lovens § 4).
Det er et ledelsesansvar å sørge for at nasjonale faglige råd implementeres i virksomheten, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no).
Nasjonale faglige råd er med på å gi forsvarlighetskravet et innhold, uten at rådene er direkte rettslig bindende. Råd utgitt av Helsedirektoratet er faglig normerende for valg man anser fremmer kvalitet, god praksis og likhet i tjenesten på utgivelsestidspunktet. Dersom tjenestene velger en annen praksis enn anbefalt, bør dette være basert på en konkret og begrunnet vurdering som dokumenteres, jf.pasientjournalforskriften § 6, bokstav g (lovdata.no).
Nasjonale faglige råd må forstås i lys av grunnleggende helserettslige plikter og rettigheter. Sentrale plikter for helsepersonell er plikten til forsvarlig tjenesteyting, taushetsplikt, dokumentasjonsplikt og opplysningsplikt. I tillegg skal pasient- og brukerrettigheter ivaretas, blant annet rett til informasjon og medvirkning og at reglene om samtykke til å motta helsetjenester ivaretas. Kommunikasjon må være tilpasset mottakerens forutsetninger relatert til alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn m.m.
Nav skal på sin side forvalte arbeidsmarkedsloven, folketrygdloven, med unntak av kapittel 5, og andre lover hvor oppgaver er lagt til etaten, og sikre rett ytelse til den enkelte. Etaten skal legge til rette for at enhver kan få kjennskap til rettigheter og plikter etter nasjonal og internasjonal trygderett. Etaten har ansvaret for å følge opp og kontrollere tjenester, ytelser og utbetalinger. Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for Nav har taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13 til 13 e og 13 g.
Direktoratenes roller, finansiering og høring
Helsedirektoratet er et fag- og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Utredningsinstruksjonen (lovdata.no) legger krav for utredninger i staten, inkludert utarbeidelse av normerende produkter. Veileder til utredningsinstruksen (dfo.no) gir en veiledning til og nærmere beskrivelse av statlige utredninger.
Arbeids- og velferdsdirektoratet er et fag- og myndighetsorgan underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Nav skal bidra til å skape et inkluderende samfunn, et inkluderende arbeidsliv og et velfungerende arbeidsmarked, i tillegg til å bidra til sosial og økonomisk trygghet og fremme overgang til arbeid og aktivitet. Arbeids- og velferdsdirektoratet utvikler strategier og arbeidsmetoder for å forbedre Navs tjenester og effektivitet, og jobber i tillegg tett med kommuner, arbeidsgivere, helse- og utdanningssektoren for å tilby helhetlige tjenester.
Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet er statlige myndighetsorgan som er helfinansiert via statsbudsjettet. Når fagpersoner og klinikere inviteres til deltakelse i arbeidsgrupper og referansegrupper, er hovedregelen at det ikke gis godtgjørelse for deltakelse hvis personen er offentlig ansatt. Praksis om godtgjøring i direktoratene bygger på veiledende bestemmelser i Statens personalhåndbok, men med presiseringer og utfyllende bestemmelser tilpasset Helsedirektoratets behov for ekstern bistand.
Kunnskapsbasert tilnærming
Nasjonale faglige råd har en kunnskapsbasert tilnærming. Det innebærer at forskningslitteratur, klinisk erfaring og brukererfaring på en systematisk måte vurderes opp mot ønskede og uønskede konsekvenser av et tiltak (Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer). På områder der det er funnet mindre forskningsbasert kunnskap og/eller overføringsverdien fra internasjonal til norsk arbeid og helsetjeneste er lav, blir klinisk kunnskap og brukerkunnskap tillagt større vekt.
Den forskningsbaserte kunnskapen knyttet til de IPS spesifikke rådene i dette arbeidet, er hovedsakelig basert på forskning identifisert i systematiske litteratursøk. Det kommer fram i hvert enkelt råd hva rådene bygger på.
Når det gjelder HelseIArbeid rådene er det ikke identifisert systematisk oppsummert forskning eller enkeltstudier på denne tjenesten. Én randomisert kontrollert studie (RCT) på HelseIArbeid er under arbeid, men er ikke sluttført før utgivelsen av rådene. Tjenesten er norsk, og det er derfor heller ikke mulig å se til internasjonale effektstudier på tjenesten i sin helhet. Rådene bygger derfor på klinisk erfaring, brukererfaring og norsk og internasjonale kunnskapsoppsummeringer og enkeltstudier på tiltak og komponenter innen tjenesten.
Arbeidsform og deltakere
De faglige rådene er utarbeidet av flere bredt sammensatte grupper. I starten av prosessen (2020–2022) kartla og avklarte disse gruppene problemområder. Gjennom hele prosessen har de også kommet med innspill til to tverrsektorielle arbeidsgrupper sammensatt av Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Prosjektet har hatt juridisk støtte og støtte for metode, litteratursøk, kunnskapsoppsummeringer, samt digital utforming
- Bibliotek for helseforvaltningen, FHI, har bidratt med systematiske litteratursøk.
- Avdeling for normering i Helsedirektoratet har gitt metodestøtte.
- Ann-Kristin Wassvik og Nina Cecilie Dybhavn, seniorrådgivere, avdeling for helserett, Helsedirektoratet, har gitt juridisk bistand.
- Seksjon innholdsutvikling i Helsedirektoratet har bidratt i digitalisering og publisering av produktet.
IPS
Prosjektgruppe
Roy Erland Myrdal | Ressurssenteret IPS Hadeland |
Mads Kristian Johansen | Ressurssenteret IPS Bodø |
Elisabeth Moldestad Engelsen | Ressurssenteret IPS Bergen |
Karl Petter Gjeterud | Ressurssenteret IPS Østre Viken |
Camilla Køtterheinrich | Ressurssenteret IPS Oslo |
Kjetil Orrem | Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA) |
Astrid Segers-Røinaas | ADHD Norge, representant fra BrukerROP |
Jenny Beate Kjønnås | RIO, representant fra BrukerROP |
IPS – deltakere i arbeidsmøter
Jeanette Refvik | NAV, Askøy |
June Lystad | Oslo Universitetssykehus |
Idun Høydalsvik | NAV, Bergenhus |
Jan Petter Rønning | NAV Søndre Nordstrand/ DPS Oslo Sør |
Caroline Karlsson | NAV Indre Østfold |
Lene Hellesvik Hansen | NAV Nordland |
Jim Steve Jacobsen | Nav Oslo |
Solveig Irene Nordal Kristiansen | Nav, Søndre Nordstrand |
Eystein Gleditsch | NAV, Gjøvik |
Gunn Randi Harjo | NAV Ålesund |
Frank Aspvik | NAV, Altadhaug |
Mari Moen Erlandsen | NAV, Hammerfest-Måsøy |
Anita Malmberg | Nav, Indre Østfold |
Therese Suarez | Bamble kommune, Frisk Bris |
Alida Ramsø | Rådgivningstjenesten Trøndelag |
Eline Rognli | Oslo Universitetssykehus |
Terje Turøy | Phoenix Haga |
Tore Nygaard | Psykisk helse og rustjeneste Gran Kommune og Sykehuset Innlandet, FACT Hadeland |
Beate Brinchmann | Nordlandssykehuset |
Gyda Moan | Tyrili |
Lena Heitmann | Helse Stavanger HF |
Irene Grini | Helse Stavanger HF |
Lene Fjelde Øye | Helse Stavanger HF |
Camilla Kötterheinrich | Ressurssenteret IPS Oslo |
Jarle Nymark Johannesen | NAV Bergenhus |
Elisabeth Moldestad Engelsen | NAV, Vestland Fylkeskontor |
Kari Mette Sørgård | Oslo Universitetssykehus, Tidlig psykosebehandling |
HelseIArbeid:
Arbeidsgruppe
Kyrre Halvorsen | Universitetssykehuset Nord Norge HF |
Margrethe Almås Sørhøy | Levanger Sykehus HF |
Ruth-Laila Sivertsen | Universitetssykehuset Nord Norge HF |
Bernt-Ole Hansen | Nordlandsykehuset HF |
Tove-Lill Stabel | NAV Troms og Finnmark |
Siri Snekkerhagen Sletta | NAV Grorud |
Malene Eriksen | St. Olavs hospital HF |
Ellen Anita Trovaag | NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal |
Ståle Mathiassen | Helse Stavanger HF |
Kenneth Kvisle | Sykehuset i Vestfold HF |
Alexander Johnstone | Sykehuset Telemark HF |
Marit Sørdal | Regionalt brukerutvalg Helse Nord RHF |
Odvar Jacobsen | Brukerutvalg Helse Sør-Øst RHF |
Innspills-/referansegruppe
I tillegg var det invitert inn en referanse-/innspillsgruppe bestående av fagpersoner fra helsetjenesten og Nav, parter i arbeidslivet, myndigheter og brukerrepresentanter. Gruppen ble involvert på to tidspunkter: da arbeidsgruppen hadde utarbeidet overordnet tema for rådene og da utkast til råd fra arbeidsgruppen var ferdigstilt.
Direktoratssammensatte arbeidsgrupper
IPS
- May Cecilie Lossius, avdeling for folkesykdommer, Helsedirektoratet
- Silje Jektvik, avdeling for folkesykdommer, Helsedirektoratet
- Olav Oxholm avdeling for psykisk helse og rus, Helsedirektoratet
- Randi Røed Andersen, avdeling for psykisk helse og rus, Helsedirektoratet
- Kine Nan Lium, Arbeidsinkluderingskontoret, Arbeids- og velferdsdirektoratet
- Mads Kristian Johansen, Arbeidsinkluderingskontoret, Arbeids- og velferdsdirektoratet
HelseIArbeid
- Stian Kersenboom Johnsen, IA- og sykefraværskontoret, Arbeids- og velferdsdirektoratet
- Hilde Lysgård Knutsen, IA- og sykefraværskontoret, Arbeids- og velferdsdirektoratet
- Karina Therese Dokken, IA- og sykefraværskontoret, Arbeids- og velferdsdirektoratet
- Toril Thorvaldsen Dale, avdeling for folkesykdommer, Helsedirektoratet
- Thomas Johansen, avdeling for folkesykdommer, Helsedirektoratet
- Stein Fredrik Bruland, avdeling for pasientsikkerhet (tidligere i avdeling for folkesykdommer, Helsedirektoratet
- Silje Jektvik, tidligere avdeling for folkesykdommer, Helsedirektoratet
Interessenter, bidragsytere og habilitet
Arbeidsgruppemedlemmer er av direktoratene vurdert som interessenter med kunnskap om feltet og tjenestene IPS og HelseIArbeid. Direktoratene ønsket bidragsytere med ulike ståsteder inn i arbeidet for diskusjoner som kunnen bidra til fagutvikling. Det ble etterstrebet faglig enighet, men det ble ikke foretatt avstemninger i arbeidsgruppene. Det endelige produktet besluttes av helsedirektøren og godkjennes av Nav-direktør.
Referanser
- Drake, R. E., Bond, G. R., Becker, D. R. (2012). Individual placement and support: An evidence-based approach to supported employment. Oxford University Press.
- Helsedirektoratet, & Nav (2016). Nytt nasjonalt konsept HelseIArbeid - Helsefremmende og forebyggende kunnskapsformidling på arbeidsplassen og rask tilgang på individrettet tverrfaglig utredning og avklaring - som grunnlag for mestring og arbeidsdeltakelse. Sluttrapport: Helsedirektoratet, Oslo.