Lukk Lukk
NY! Kommunehelsetjenesten
Sykdom og behandling
Legemidler
Forebygging og helsefremming
Oppslagsverk og databaser
Retningslinjer og veiledere
Akuttmedisin
Pasientinformasjon
Kunnskapsbasert praksis og kvalitetsforbedring
Kunnskapsstøtte til kommunene
Logg inn
Endring i tilbudet på Helsebiblioteket fra 1. april
Ny avtale med UpToDate - ingen ny avtale med BMJ Best Practice
  • Søk i alle retningslinjer
  • Søk i alle kilder
    • Helsedirektoratet

    Nasjonale faglige råd for kreftkirurgi – kompetanse og kvalitet

    Sist faglig oppdatert: 13. juni 2024

    Kompetanse og kvalitet

    Sykehus som utfører kreftkirurgi bør ha et fem års perspektiv på plan for bemanning og kompetanse

    Sist faglig oppdatert: 13.06.2024

    Bemanning og kirurgisk kompetanse

    Fast ansatte spesialister bør utgjøre hoveddelen av bemanningen som utfører kreftkirurgi. 

    Ved rekruttering av nye spesialister bør virksomhetens langsiktige kompetansebehov inngå i vurderingen.

    Virksomheten må sørge for kontinuerlig ivaretakelse av spesialkompetanse i forhold til definert kreftkirurgisk ansvarsområde. Se kapittel 2 for informasjon om kompetanse og bemanning for spesifikke kreftområder.

    Bemanning bør være tilstrekkelig for å kunne ivareta:

    • vaktordninger som ikke avhenger av kontinuerlig innleie av vikarer
    • tid til forskning, kompetanse- og fagutvikling, eksempelvis overlegepermisjoner og deltakelse på kurs/konferanser
    • kontinuerlig mulighet for faglige diskusjoner/faglig konferering
    • utdanning av spesialister og krav til utdanningsvirksomheter i spesialistforskriften § 22, § 24 og § 25
    • opplæring av nyansatte
    • kirurgers deltakelse i forskning og kvalitetsforbedringsarbeid

    Praktisk – slik kan rådet følges

    Bemanning og kirurgisk kompetanse

    Bemanning og kompetanse planlegges i forhold til sykehusets ansvarsområde, pasientpopulasjon og antall pasienter, og inkluderer en vurdering av:

    • spesielle metoder som er nødvendig for virksomheten
    • spesialkompetanse
    • spesiell komplikasjonshåndtering

    Spesielle metoder

    Grunnleggende kirurgisk kompetanse er definert i kravene til spesialistgodkjenning for det aktuelle fagområdet gjennom forskriftsfestede læringsmål. Kirurgien har i tråd med raskere teknologisk utvikling blitt svært spesialisert, og kirurger utfører et stadig smalere spektrum av høyt spesialiserte kirurgiske inngrep. Denne trenden gjelder i særlig grad for kreftkirurgien. Ulike kreftområder har forskjellige behov for spesialkompetanse for å opprettholde et fullverdig behandlingstilbud. 

    Spesiell komplikasjonshåndtering 

    Kirurgisk behandling innebærer risiko for uønskede hendelser og komplikasjoner, og i verste fall død. Et kreftkirurgisk behandlingstilbud forutsetter beredskap til å håndtere komplikasjoner.

    Spesielle kasus, stadier eller følgetilstander samles på færre steder 

    Noen kreftformer opptrer sjeldent, eller kan ha sjeldne undergrupper som krever erfaring og spesialkunnskap som tilsier at utredning og behandling har behov for å samles regionalt eller nasjonalt. Ved svært sjeldne tilfeller er det aktuelt å sende pasienter til et høyspesialisert senter i utlandet. 

    Volum og kirurgisk erfaring

    Kirurgiske inngrep på samme organ for annen krefttype eller for ikke-malign tilstand i samme organ kan bidra til oppbygging og vedlikehold av spesialkompetanse for kreftkirurgi. Overføringsverdi, læringseffekt og erfaringsgevinst fra kirurgi i samme anatomiske område, varierer fra fagfelt til fagfelt. 

    Begrunnelse – dette er rådet basert på

    Sammendrag

    For å ha en velfungerende kreftkirurgi er det nødvendig med fast ansatte, erfarne kirurger og god rekruttering til faget. Spesialistutdanning i kirurgiske fag tar flere år og planlegging av framtidig spesialistbemanning må derfor ha et langsiktig perspektiv der forventet avgang og behov må legges til grunn. Det finnes ingen egen spesialitet i kreftkirurgi. 

    Det følger av spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 (lovdata.no) (lovdata.no) at helsetjenester som tilbys eller ytes i henhold til loven skal være forsvarlige. Som en del av forsvarlighetskravet, skal spesialisthelsetjenesten tilrettelegge sine tjenester slik at personell som utfører tjenestene, blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, og slik at den enkelte pasient gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud. Dette følger også av helsepersonelloven § 16 (lovdata.no).

    Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no) har som formål å bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester, kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, og at øvrige krav i helse- og omsorgslovgivningen etterleves. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring § 7 b) (lovdata.no) presiserer at en del av plikten til å gjennomføre virksomhetens aktiviteter innebærer å sørge for at medarbeiderne har nødvendig kunnskap om og kompetanse i det aktuelle fagfeltet, relevant regelverk, retningslinjer, veiledere og styringssystemet. Plikten til å planlegge virksomhetens aktiviteter innebærer blant annet en plikt til å ha oversikt over medarbeideres kompetanse og behov for opplæring, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring § 6 f) (lovdata.no). Organiseringen av virksomheten, herunder planlegging av oppgavefordeling og ressurser, må legge til rette for at medarbeiderne kan levere forsvarlige og gode tjenester. Se mer i veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

    For å være en godkjent utdanningsvirksomhet i spesialistutdanningen for leger er det krav om at minst halvparten av spesialistene er fast ansatte, jf. spesialistforskriften § 22.

    Avdelinger som utfører kreftkirurgi skal sørge for tilgang på tverrfaglig kompetanse og støttetjenester som sikrer kvalitet gjennom hele behandlingskjeden

    Sist faglig oppdatert: 13.06.2024

    Tilgang på tverrfaglig kompetanse og tjenester bør inkludere:

    • samarbeid med andre spesialiteter og støttefunksjoner for å kunne etterleve nasjonale handlingsprogram og nasjonale pakkeforløp.
    • tilgang på tjenester som til enhver tid er tilstrekkelig for å håndtere mulige komplikasjoner.

    Behovet for samarbeidende spesialiteter og tjenester må ses i sammenheng med sykehusets kreftkirurgiske ansvarsområde, populasjon og pasientgrunnlag. Se kapittel 2 for informasjon om tverrfaglig kompetanse og tjenester for spesifikke kreftområder.

    Praktisk – slik kan rådet følges

    Tverrfaglige spesialiteter og tjenester

    Sikre samarbeid med andre spesialiteter og støttetjenester, inkludert:

    • tilgjengelighet
      • døgnkontinuerlig beredskap 
      • støttefunksjoner på dagtid
    • samarbeid med andre sykehus
      • digital konsultasjon
      • undersøkelser eller tjenester som utføres ved annet sykehus
      • forskningsaktivitet

    Samarbeidende spesialiteter kan være:

    • Onkolog med organfaglig spesialkompetanse
    • Radiolog med organfaglig spesialkompetanse 
    • Patolog med organfaglig spesialkompetanse
    • Anestesi og intensivmedisinsk kompetanse
    • Andre spesialiteter innen de ulike fagområdene
    • Etablert samarbeid med palliativt fagmiljø, se handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen for mer informasjon.
    • Andre aktuelle (evt mulighet for videokontakt)   

    Tilgjengelige støttefunksjoner på dagtid kan være:

    • radiologisk og endoskopisk intervensjonsservice
    • nukleærmedisin
    • frysesnittservice
    • andre aktuelle (evt. mulighet for videokontakt)

    Beredskap på døgnbasis kan være:

    • Intensivavdeling
    • Anestesiolog
    • Vaktbemannet operasjonsstue
    • CT-radiolog
    • Endoskopisk/angiografisk intervensjon
    • Andre organspesifikke spesialister

    Postoperativ overvåking: Mange kreftkirurgiske inngrep krever postoperativ overvåking, ofte over et døgn, før pasienten tilbakeføres til sengepost. Dette innebærer sengeenheter med overvåkingsutstyr, personale med spesialkompetanse og tilstrekkelig kapasitet.

    Intensivbehandling: Kapasitet for kirurgiske pasienter på intensivavdeling med døgnkontinuerlig bemanning med intensivleger og -sykepleiere for å håndtere postoperative komplikasjoner er en forutsetning for et kontinuerlig og forutsigbart pasientforløp. Den nødvendige kapasiteten inngår i en kapasitetsvurdering sammen med andre kirurgiske tilstander som krever intensivbehandling, som for eksempel traumepasienter eller andre ikke-maligne diagnoser. 

    Radiologiske tjenester: 

    • diagnostikk
    • behandling av postoperative komplikasjoner
    • døgnbasert tilgang på CT-radiolog

    Intervensjonsbaserte spesialiteter: 

    • døgnbasert tilgang på intervensjonsradiolog, for eksempel behov for angiografiske intervensjoner eller drenasjeprosedyrer.  
    • endoskopiske intervensjoner, som for eksempel ved blødninger i mage-tarm kanalen.

    Begrunnelse – dette er rådet basert på

    Sammendrag

    Det følger av spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 (lovdata.no) at helsetjenester som tilbys eller ytes i henhold til loven skal være forsvarlige. Som en del av forsvarlighetskravet, skal spesialisthelsetjenesten tilrettelegge sine tjenester slik at personell som utfører tjenestene, blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, og slik at den enkelte pasient gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud. Dette følger også av helsepersonelloven § 16 (lovdata.no).

    Kreftbehandling kan medføre betydelige funksjonsendringer på kort og lang sikt, enten i form av senvirkninger etter kurativ behandling, eller i forløpet av inkurabel sykdom med behov for et adekvat palliativt behandlingstilbud. Det er viktig at kreftkirurgisk behandling også retter fokus på palliasjon (NOU: På liv og død,2017, regjeringen.no) og rehabilitering (Leve med kreft, Nasjonal kreftstrategi, regjeringen.no).

    Sykehus som utfører kreftkirurgi bør inkludere hele behandlingskjeden i kvalitetsforbedringsarbeidet

    Sist faglig oppdatert: 13.06.2024

    Sykehus som utfører kreftkirurgi bør benytte registerdata og avviksrapportering til kontinuerlig kvalitetsforbedring.

    Rutiner for systematisk kvalitetsarbeid bør inkludere:

    • registrering av data i nasjonale kvalitetsregistre innenfor pasientens aktuelle forløp
    • oversikt over egne resultater, inkludert resultater hos støttefunksjoner
    • evaluering av egne resultater regelmessig opp mot
      • Nasjonale resultatmål
      • Pasientrapporterte data 
      • Behandlingsstandard fra internasjonal faglitteratur
    • gjennomføring av faste komplikasjonsmøter / evaluering av komplikasjoner
    • dokumentasjon av kvalitetsforbedring basert på kontinuerlig kvalitetsarbeid

    Virksomheten bør sørge for rutiner for hele behandlingskjeden, inkludert vedlikehold og korrigering av rutinene i samsvar med evaluering.

    Virksomheten bør legge til rette for at kirurgene deltar i faglig oppdatering og kvalitetssikring.

    Praktisk – slik kan rådet følges

    Kvalitetsregistre

    Registrer data kontinuerlig i nasjonale kvalitetsregistre. Noen nasjonale kvalitetsregistre (kvalitetsregistre.no) er spesifikke for kreftsykdommer, men for enkelte kreftformer er andre registre aktuelle. Se kapittel 2 for aktuelle registre for spesifikke kreftformer.

    Kvalitetsindikatorer

    Kvalitetsindikatorer deles inn i tre hovedtyper:

    • Strukturindikatorer (rammer og ressurser, kompetanse, tilgjengelig utstyr, registre m.m)
    • Prosessindikatorer (aktiviteter i pasientforløpet, for eksempel diagnostikk, behandling)
    • Resultatindikatorer (overlevelse, helsegevinst, tilfredshet m.m.)

    Struktur, prosess og resultatmål evalueres i sammenheng, og tolkes med varsomhet. Et dårlig resultatmål kan skyldes en svikt i et strukturmål. Se mer informasjon om kvalitet og tolkning av kvalitetsindikatorer (Helsedirektoratet.no).

    Rutiner for evaluering av ulike mål kan være hensiktsmessig for å identifisere forbedringspunkter. Se veileder for ledelse og kvalitetsforbedring for informasjon om hvordan jobbe systematisk med kvalitetsforbedring.

    Vurder inklusjon av pasientrapporterte data (kvalitetsregistrerte data) (kvalitetsregistre.no) i kvalitetsforbedringsarbeidet. Pasientrapporterte data deles inn i utfall (PROM) og erfaringer (PREM). Pasientdefinerte utfalls-/resultatmål (PROMS) er pasientenes egen vurdering av resultatet. 

    Resultatmål

    Resultatmål for kvalitet av kirurgisk kreftbehandling er ofte 90 (100) dagers mortalitet og 5 års overlevelse, forekomst av lokalt residiv og forekomst av postoperative komplikasjoner. Vurder i tillegg inkludering av andre variabler, eksempelvis: 

    • variabler knyttet til kirurgisk behandling (rater av sårinfeksjon, dyp venetrombose, reoperasjoner, reseksjonsmarginer)
    • langtidsresultater etter kirurgisk behandling (residivfrekvens, funksjonsnivå)
    • liggetid på sykehus 

    Prosessmål 

    Vurder behovet for å inkludere spesifikke prosessmål for kreftkirurgien i kvalitetsforbedringsarbeidet, eksempelvis:  

    • forbehandling med antibiotika
    • epidural analgesi eller ikke
    • planlagt inngrep
    • suturtype
    • start av fysioterapi samme kveld

    Strukturmål

    Vurder behovet for å inkludere strukturmål i kvalitetsforbedringsarbeidet, eksempelvis støttefunksjoner, se råd om tverrfaglig kompetanse og støttetjenester.

    Begrunnelse – dette er rådet basert på

    Sammendrag

    Plikten til å arbeide systematisk med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet er forankret i Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) § 3-4 a.

    Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no) angir at helseforetakene skal ha styringssystemer slik at tjenestene er forsvarlige. Forskriften tydeliggjør ledelsens ansvar for å ha oversikt over, rutiner for å avdekke, gjennomgå og korrigere avvik og uønskede hendelser. Forskriftens krav er utdypet i Veileder til forskrift Ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

    Overlevelse er lett å måle og samtidig meningsfullt for pasienter, behandlere og samfunnet. Svakheten ligger i at tallene ikke viser pasientens livskvalitet, funksjonsnivå og grad av selvstendighet som preget disse årene, eller månedene – og endelig sier det ikke noe om hvorvidt det var en aggressiv og egentlig uhelbredelig sykdom hos et allerede svekket individ som i stor grad bestemte resultatet, eller om det var kvaliteten på behandlingen.

    Organspesifikke råd

    Blærekreft cystektomi

    Sist faglig oppdatert: 13.06.2024

    Kirurgisk kompetanse

    I tillegg til det generelle rådet om bemanning og kirurgisk kompetanse bør avdelinger/seksjoner som utfører cystektomi ved blærekreft ha:

    • kompetanse på både mini-invasiv og åpen operasjon.
    • generell kirurgisk kompetanse til å håndtere kirurgiske komplikasjoner og reoperasjoner.
    • kompetanse på flere urinavledninger og konstruksjon av ny blære (rekonstruktiv kirurgi)

    Tverrfaglig kompetanse og tjenester

    Avdelinger som utfører kirurgi for cystektomi ved blærekreft bør sørge for tilgang på følgende tverrfaglig kompetanse og støttetjenester:

    Samarbeidende spesialiteter

    • Onkolog med kompetanse på uro-onkologi
    • Radiologer m/uroradiologisk kompetanse
    • PET- og nukleærmedisinsk service
    • Patolog med kompetanse innen uro-patologi

    Tilgjengelige tjenester på dagtid

    • Stomiterapeut
    • Fysioterapeut
    • Frysesnittservice
    • Uroterapeut
    • Palliativt team
    • Karkirurgisk kompetanse

    Døgnkontinuerlig beredskap

    • Sengepost med urologiske sykepleiere
    • Anestesiavdeling med tilstedevakt
    • Postoperativ overvåkning og intensivavdeling
    • Ikke-vaskulær intervensjonsradiologi

    Kvalitetsforbedring

    Det generelle rådet om kvalitetsforbedringsarbeid er gjeldende, men sykehus som utfører kirurgi for blærekreft bør i tillegg sørge for at data registreres i:

    • Nasjonalt kvalitetsregister for blære- og urotelkreft (etableres i løpet av 2024)

    Blærekreft - Transurethral Reseksjon (TURB)

    Sist faglig oppdatert: 13.06.2024

    Kirurgisk kompetanse

    I tillegg til det generelle rådet om bemanning og kirurgisk kompetanse bør avdelinger/seksjoner som utfører TURB (transurethral reseksjon) ved blærekreft ha

    TURB anbefales utført ved avdeling som også tilbyr TURP (transuretral reseksjon av prostata) dersom antall TURB er lavt.

     

    Tverrfaglig kompetanse og tjenester

    Avdelinger som utfører TURB ved blærekreft bør sørge for tilgang på følgende:

    Samarbeidende spesialiteter

    • Radiologer m/uroradiologisk kompetanse
    • Patolog med kompetanse innen uro-patologi

    Tilgjengelige tjenester på dagtid

    • Anestesi med mulighet for full generell anestesi med relaksasjon, eventuelt kompetanse på nerveblokkade i bekken

    Døgnkontinuerlig beredskap

    • Postoperativ overvåkning med mulighet for instillasjonsbehandling
    • Mulighet for øyeblikkelig hjelp ved blødning eller tamponade

    Kvalitetsforbedring

    Det generelle rådet om kvalitetsforbedringsarbeid er gjeldende, men sykehus som utfører TURB ved blærekreft bør i tillegg sørge for at data registreres i

    • Nasjonalt kvalitetsregister for blære- og urotelkreft (etableres i løpet av 2024)

    Brystkreft

    Sist faglig oppdatert: 13.06.2024

    Kirurgisk kompetanse

    I tillegg til det generelle rådet om bemanning og kirurgisk kompetanse bør avdelinger/seksjoner som utfører brystkreftkirurgi ha

    • tilbud om onkoplastiske teknikker (round block og terapeutiske reduksjonsplastikker) og rekonstruksjoner, evt. avtale med annet sykehus med plastikkirurgisk kompetanse om å sende pasienter dit, ved behov for mer avansert rekonstruktiv kirurgi (f.eks. proteserekonstruksjoner og LICAP).

    Tverrfaglig kompetanse og tjenester

    Avdelinger som utfører brystkreftkirurgi bør sørge for tilgang på følgende:

    Samarbeidende spesialiteter

    • Radiologer
    • Onkolog
    • Patolog
    • Nukleærmedisinsk service på eget eller samarbeidende sykehus
    • Frysesnittservice
    • Etablert samarbeid med palliativt team
    • Etablert samarbeid med plastikkirurgi på eget sykehus eller en etablert samarbeidsavtale med plastikkirurgisk avdeling på annet sykehus
    • Etablert samarbeid med medisinsk genetikk på eget sykehus eller samarbeid med slik avdeling på annet sykehus

    Døgnkontinuerlig beredskap

    • Vaktbemannet operasjonsstue
    • Vakthavende kirurg
    • Postoperativ avdeling

    Kvalitetsforbedring

    Det generelle rådet om kvalitetsforbedringsarbeid er gjeldende, men sykehus som utfører brystkreftkirurgi bør i tillegg sørge for:

    • Registrering i Nasjonalt kvalitetsregister for brystkreft
    • Deltakelse i nasjonale nettverk

    Bukspyttkjertelkreft

    Sist faglig oppdatert: 13.06.2024

    Kirurgisk kompetanse

    I tillegg til det generelle rådet om bemanning og kirurgisk kompetanse bør avdelinger/seksjoner som utfører kirurgi for bukspyttkjertelkreft beherske spesielle kirurgiske metoder:

    • Pankreasreseksjoner med åpen (pankreatoduodenektomi/distal og total pankreatektomi) eller mini-invasiv teknikk (distal pankreatektomi).
    • Rekonstruksjon av portvene/vena mesenterica superior.
    • Lokalavansert (ikke-resektabel) bukspyttkjertelkreft som vurderes resesert etter kjemoterapi bør diskuteres i nasjonalt MDT.
    • Pankreasreseksjoner der det etter preoperativ vurdering foreligger sikkert behov for arterierekonstruksjon, krever særskilt kompetanse.
    • Døgnkontinuerlig tilgjengelig HPB-kirurg/gastrokirurg med HPB kompetanse og mulighet for endoskopisk/angiografisk intervensjon hele døgnet er nødvendig.

    Tverrfaglig kompetanse og tjenester

    Avdelinger som utfører kirurgi for bukspyttkjertelkreft bør sørge for tilgang på følgende:

    Samarbeidende spesialiteter

    • Radiolog med kompetanse i diagnostisk abdominalradiologi
    • Intervensjonsradiolog med kompetanse i angiografi/intervensjonsprosedyrer
    • Onkologer med kompetanse på kreft i HPB-gebetet
    • Patologer med kompetanse i HPB-patologi og frysesnittservice
    • Endoskopi (EUS og EUS-FNB/ERCP)
    • Etablert samarbeid med palliativt team

    Døgnkontinuerlig beredskap

    • HPB-kirurg/gastrokirurg med HPB kompetanse i vakt (eller tilgjengelig)
    • Intensivavdeling
    • Full vaktdekning anestesiologi og vaktbemannet operasjonsstue
    • Radiolog med kompetanse i diagnostikk av abdominale postoperative komplikasjoner
    • Intervensjonsradiolog med kompetanse i røntgenveiledet behandling av postoperative komplikasjoner.
    • Endoskopisk intervensjon

    Kvalitetsforbedring

    Det generelle rådet om kvalitetsforbedringsarbeid er gjeldende, men sykehus som utfører kirurgi for bukspyttkjertelkreft bør i tillegg sørge for at data registreres i:

    • Norsk kvalitetsregister for gastrokirurgi (NORGAST)
    • Norsk kvalitetsregister for pankreaskreft

    Endetarmskreft

    Sist faglig oppdatert: 13.06.2024

    Kirurgisk kompetanse

    I tillegg til det generelle rådet om bemanning og kirurgisk kompetanse bør avdelinger/seksjoner som utfører kirurgi for endetarmskreft beherske spesielle kirurgiske metoder:

    • Transanal reseksjon
    • Spesiell komplikasjonshåndtering: Anastomosesvikt

    Robotkirurgi er til vurdering i Nye metoder, se status på sak på nyemetoder.no

    Tverrfaglig kompetanse og tjenester

    Avdelinger som utfører kirurgi for endetarmskreft bør sørge for tilgang på følgende:

    Samarbeidende spesialiteter

    • Radiologer 
    • Onkolog 
    • Patolog
    • Frysesnittservice
    • Etablert samarbeid med palliativt team
    • Gastroenterolog
    • Kardiolog
    • Lungelege
    • Urolog
    • Gynekolog

    Døgnkontinuerlig beredskap

    • Intensivavdeling
    • Full vaktdekning anestesiologi
    • Vaktbemannet operasjonsstue
    • CT-radiolog
    • Endoskopisk/angiografisk intervensjon

    Kvalitetsforbedring

    Det generelle rådet om kvalitetsforbedringsarbeid er gjeldende, men sykehus som utfører kirurgi for endetarmskreft bør i tillegg sørge for:

    • Registrering i NORGAST
    • Registrering i Nasjonalt kvalitetsregister for tykk- og endetarmskreft
    • Oversikt over egne resultatdata

    Galleveier og galleblære

    Sist faglig oppdatert: 13.06.2024

    Kirurgisk kompetanse

    I tillegg til det generelle rådet om bemanning og kirurgisk kompetanse bør avdelinger/seksjoner som utfører kirurgi for kreft i galleveier og galleblære beherske spesielle kirurgiske metoder: 

    • Komplekse, utvidede reseksjoner av lever med rekonstruksjon av galleveier og portvener. Prosedyrer for å generere hypertrofi og gallegangsavlastning 
    • Operable pasienter med ikke-metastatiske perihilære kolangiocarcinomer av type Bismuth-Corlette III og IV bør diskuteres i nasjonalt MDT

    Institusjonen må ha nødvendig infrastruktur/kompetanse for å håndtere komplikasjoner, inkludert leversvikt, gallelekkasje og portvenetrombose. Døgnkontinuerlig tilgjengelig HPB-kirurg/gastrokirurg med HPB kompetanse og mulighet for endoskopisk/angiografisk intervensjon hele døgnet er nødvendig.

    Tverrfaglige spesialiteter og tjenester

    Avdelinger som utfører kirurgi for kreft i galleveier og galleblære bør sørge for tilgang på følgende:

    Samarbeidende spesialiteter

    • Radiolog med kompetanse i diagnostisk abdominalradiologi
    • Intervensjonsradiolog med kompetanse i angiografi/intervensjonsprosedyrer
    • Onkologer med kompetanse på kreft i HPB-gebetet.
    • Patologer med kompetanse i HPB-patologi og frysesnittservice
    • Endoskopi (EUS og EUS-FNB/ERCP, evt. kolangioskopi)
    • Etablert samarbeid med palliativt team

    Døgnkontinuerlig beredskap

    • HPB-kirurg/gastrokirurg med HPB kompetanse i vakt (eller tilgjengelig)
    • Intensivavdeling
    • Full vaktdekning anestesiologi og vaktbemannet operasjonsstue
    • Radiolog med kompetanse i diagnostikk av abdominale postoperative komplikasjoner
    • Intervensjonsradiolog med kompetanse i røntgenveiledet behandling av postoperative komplikasjoner.
    • Endoskopisk intervensjon

    Kvalitetsforbedring

    Det generelle rådet om kvalitetsforbedringsarbeid er gjeldende, men sykehus som utfører kirurgi for kreft i galleveier og galleblære bør i tillegg sørge for:

    • komplett registrering i Norsk kvalitetsregister for gastrokirurgi (NORGAST)

    Gynekologisk kreft

    Sist faglig oppdatert: 13.06.2024

    Kirurgisk kompetanse

    I tillegg til det generelle rådet om bemanning og kirurgisk kompetanse bør avdelinger/seksjoner som utfører kirurgi for gynekologisk kreft beherske:

    • Kirurgiske og medisinske komplikasjoner

    Tverrfaglige spesialiteter og tjenester

    Avdelinger som utfører kirurgi for gynekologisk kreft bør sørge for tilgang på følgende:

    Samarbeidende spesialiteter

    • Radiologer
    • Nukleærmedisiner med PET-kompetanse
    • Intervensjonsradiologer
    • Onkolog
    • Patolog med frysesnittservice
    • Andre kirurgiske spesialiteter som gastrokirurg, urolog og plastisk kirurg
    • Palliativt team

    Tilgjengelig dagtid

    • Generell indremedisin, for eksempel kardiolog
    • Anestesi

    Døgnkontinuerlig beredskap

    • Intensivavdeling
    • Operasjonsstue
    • Generell indremedisin
    • Gastrokirurg

    Kvalitetsforbedring

    Det generelle rådet om kvalitetsforbedringsarbeid er gjeldende, men sykehus som utfører kirurgi for gynekologisk kreft bør i tillegg sørge for at data registreres i:

    • nasjonalt register for gynekologisk kreft.

    Leverkreft (Hepatocellulært carcinom)

    Sist faglig oppdatert: 13.06.2024

    Kirurgisk kompetanse

    I tillegg til det generelle rådet om bemanning og kirurgisk kompetanse bør avdelinger/seksjoner som utfører kirurgi for leverkreft beherske spesielle kirurgiske metoder:

    • Kirurgisk åpen og minimal invasiv behandling av primære levertumorer, inkludert utvidede og komplekse reseksjoner med behov for rekonstruksjon av galleveier (sjelden) og portvene. 
    • Åpne og perkutane ablasjoner i lever, utført av kirurg eller radiolog.

    Institusjonen må ha nødvendig infrastruktur/kompetanse for å håndtere komplikasjoner, inkludert leversvikt, gallelekkasje og portvenetrombose. Døgnkontinuerlig tilgjengelig HPB-kirurg/gastrokirurg med HPB kompetanse og mulighet for endoskopisk/angiografisk intervensjon hele døgnet er nødvendig.

    Tverrfaglig kompetanse og tjenester

    Avdelinger som utfører kirurgi for leverkreft bør sørge for tilgang på følgende tverrfaglig kompetanse og støttetjenester:

    Samarbeidende spesialiteter

    • Radiolog med kompetanse i abdominaldiagnostikk 
    • Intervensjonsradiolog med kompetanse i angiografi/intervensjonsprosedyrer
    • Onkologer med kompetanse på kreft i HPB-gebetet.
    • Patologer med kompetanse i HPB-patologi og frysesnittservice
    • Endoskopi (EUS og EUS-FNB/ERCP)
    • Etablert samarbeid med palliativt team

    Døgnkontinuerlig beredskap

    • HPB-kirurg/gastrokirurg med HPB kompetanse i vakt (eller tilgjengelig)
    • Intensivavdeling
    • Full vaktdekning anestesiologi og vaktbemannet operasjonsstue
    • Radiolog med kompetanse i diagnostikk av abdominale postoperative komplikasjoner
    • Intervensjonsradiolog med kompetanse i røntgenveiledet behandling av postoperative komplikasjoner.
    • Endoskopisk intervensjon

    Kvalitetsforbedring

    Det generelle rådet om kvalitetsforbedringsarbeid er gjeldende, men sykehus som utfører kirurgi for leverkreft bør i tillegg sørge for at data registreres i:

    • Norsk kvalitetsregister for gastrokirurgi (NORGAST)
     

    Levermetastaser

    Sist faglig oppdatert: 13.06.2024

    Kirurgisk kompetanse

    I tillegg til det generelle rådet om bemanning og kirurgisk kompetanse bør avdelinger/seksjoner som utfører kirurgi for levermetastaser fra tykk- og endetarmskreft beherske spesielle kirurgiske metoder:

    • Åpen og laparoskopisk reseksjon for levermetastaser.
    • Prosedyrer for å generere hypertrofi av planlagt gjenværende levervev etter reseksjon.
    • Komplekse, utvidede reseksjoner av lever.
    • Åpne og perkutane ablasjoner i lever, utført av kirurg eller radiolog.

    Institusjonen må ha nødvendig infrastruktur/kompetanse for å håndtere komplikasjoner, inkludert leversvikt, gallelekkasje og portvenetrombose. Døgnkontinuerlig tilgjengelig HPB-kirurg/gastrokirurg med HPB kompetanse og mulighet for endoskopisk/angiografisk intervensjon hele døgnet er nødvendig.

    Tverrfaglige spesialiteter og tjenester

    Avdelinger som utfører kirurgi for levermetastaser fra tykk- og endetarmskreft bør sørge for tilgang på følgende: 

    Samarbeidende spesialiteter

    • Radiolog med kompetanse i abdominaldiagnostikk 
    • Intervensjonsradiolog med kompetanse i angiografi/intervensjonsprosedyrer
    • Onkologer med kompetanse på kreft i HPB-gebetet
    • Patologer med kompetanse i HPB-patologi og frysesnittservice
    • Endoskopi (EUS og EUS-FNB/ERCP)
    • Etablert samarbeid med palliativt team

    Døgnkontinuerlig beredskap

    • HPB-kirurg/gastrokirurg med HPB kompetanse i vakt (eller tilgjengelig)
    • Intensivavdeling
    • Full vaktdekning anestesiologi og vaktbemannet operasjonsstue
    • Radiolog med kompetanse i diagnostikk av abdominale postoperative komplikasjoner
    • Intervensjonsradiolog med kompetanse i røntgenveiledet behandling av postoperative komplikasjoner.
    • Endoskopisk intervensjon

    Kvalitetsforbedring

    Det generelle rådet om kvalitetsforbedringsarbeid er gjeldende, men sykehus som utfører kirurgi for levermetastaser fra tykk- og endetarmskreft bør i tillegg sørge for registrering av data i:

    • Norsk kvalitetsregister for gastrokirurgi (NORGAST) 

    Begrunnelse – dette er rådet basert på

    Sammendrag

    Datagrunnlaget for insidens av kolorektale levermetastaser er svakt og det mistenkes betydelig underrapportering. Tall fra det norske kvalitetsregisteret NORGAST angir 460 leverreseksjoner i 2021, men her er medtatt primære svulster. En kan anta at det gjøres omtrent 350 reseksjoner for metastaser, men oppå dette kommer omtrent 100 ablasjoner, slik at det totalt nok gjøres 450-500 reseksjoner/ablasjoner per år i landet for metastaser. 

    Inngrepene gjøres åpent (ca. 45%) eller laparoskopisk (ca. 55%), samt at mange av ablasjonene gjøres perkutant. Ablasjoner har tradisjonelt vært et radiologisk domene, men noen kirurger begynner å få erfaring med teknikken, og det må regnes til det kirurgiske armamentarium.

    Lungekreft

    Sist faglig oppdatert: 13.06.2024

    Kirurgisk kompetanse

    I tillegg til det generelle rådet om bemanning og kirurgisk kompetanse bør avdelinger/seksjoner som utfører kirurgi for lungekreft beherske: 

    • komplett mediastinalt glandeltoalett, sulcus superior svulster, brystveggsreseksjoner og rekonstruksjoner, mansjettreseksjoner og segmentreseksjoner
    • minimal invasiv teknikk og mediastinoskopi

    Kontakt med internasjonale sentre bør tilstrebes for spesielle situasjoner som lokalavanserte mesoteliom og trakeale reseksjoner.

    Tverrfaglig kompetanse og tjenester

    Avdelinger som utfører kirurgi for lungekreft bør sørge for tilgang på følgende:

    Samarbeidende spesialiteter

    • Lungeleger med kompetanse i endoskopisk bronkial ultralyd (EBUS), mulighet for pre-/postoperativ bronkoskopi (bronkoskopisk døgntilbud)
    • Radiologer m/thoraxradiologisk kompetanse
    • Nukleærmedisiner med PET-kompetanse
    • Onkolog med kompetanse innen kurativ behandling, inkludert stereotaksi
    • Patolog med kompetanse innen thoraxpatologi

    Støttefunksjoner dagtid

    • Generell indremedisin
    • Anestesi

    Døgnkontinuerlig beredskap

    • Thoraxkirurg
    • Lungelege m/bronkoskopi
    • Intensivavdeling
    • Operasjonsstue
    • Radiolog m/CT-veiledet drenasjekompetanse

    Kvalitetsforbedring

    Det generelle rådet om kvalitetsforbedringsarbeid er gjeldende, men sykehus som utfører kirurgi for lungekreft bør i tillegg sørge for at data registreres i:

    • Nasjonalt kvalitetsregister for lungekreft

    Maligne melanomer

    Sist faglig oppdatert: 13.06.2024

    Kirurgisk kompetanse

    Primær eksisjon utføres i primærhelsetjenesten av fastlege, men utføres også av hudlege, lege i spesialisering eller kirurg i samsvar med Nasjonalt handlingsprogram.

    I tillegg til det generelle rådet om bemanning og kirurgisk kompetanse bør avdelinger/seksjoner i spesialisthelsetjenesten som utfører kirurgi for maligne melanomer sørge for:

    • Kompetansekrav til utvidet eksisjon og vaktpostlymfeknutekirurgi: kirurg/ lege i spesialisering (supervisert) med kunnskap om melanombehandling og tilknyttet melanom MDT
    • Kompetansekrav til glandeltoalett: spesialist i kirurgi/ plastikkirurgi med bred kunnskap om all melanombehandling og tilknyttet melanom MDT
    • Kompetansekrav til node picking/ palliativ melanomkirurgi: spesialist i kirurgi/ plastikkirurgi med bred kunnskap om all melanombehandling og tilknyttet melanom MDT

    Avdelingen/seksjonen bør beherske:

    • Glandeltoalett, vaktpostlymfeknutekirurgi hele kroppen inkludert hode hals, axiller, lyske
    • utvidet eksisjon og rekonstruksjon hele kroppen. 
    • Spesiell komplikasjonshåndtering
      • blødninger i større kar
      • nekroser
      • behov for ny rekonstruksjon 

    Tverrfaglig kompetanse og tjenester

    Avdelinger som utfører kirurgi for maligne melanomer må sørge for tilgang på følgende:

    Samarbeidende spesialiteter

    • Radiologer 
    • Onkolog 
    • Patolog 

    Tilgjengelig dagtid:

    • Anestesi
    • Nukleærmedisiner
    • Radiolog
    • Patolog
    • Onkolog
    • Etablert samarbeid med palliativt team

    Døgnkontinuerlig beredskap

    • Intensivavdeling
    • Full vaktdekning anestesiologi
    • Vaktbemannet operasjonsstue

    Kvalitetsforbedringsarbeid

    Det generelle rådet om kvalitetsforbedringsarbeid er gjeldende, men sykehus som utfører kirurgi for maligne melanomer bør i tillegg sørge for at data registreres i:

    • Nasjonalt kvalitetsregister for melanom

    Nyrebekken og urinlederkreft

    Sist faglig oppdatert: 13.06.2024

    Kirurgisk kompetanse

    I tillegg til det generelle rådet om bemanning og kirurgisk kompetanse bør avdelinger/seksjoner som utfører kirurgi for kreft i nyrebekken og urinleder sørge for

    • kompetanse på urotel-kreft.
    • at avdelingen behersker endoskopisk, perkutan, laparoskopisk og åpen operasjon.
    • kompetanse på nyre-sparende behandling, inklusiv åpen rekonstruksjon.
    • kompetanse på lymfeknutedisseksjon i det anatomiske området.
    • tilgang på utstyr for visualisering (NBI, PDD el.lign.).
    • kompetanse og muligheter for instillasjonsbehandling postoperativt og poliklinisk.

    Kompetanse på kirurgisk behandling av nyrebekken og urinlederkreft som en sjelden tilstand bør sees i sammenheng med kompetanse på radikal cystectomi og kirurgi for nyrekreft.

    Tverrfaglig kompetanse og tjenester

    Avdelinger som utfører kirurgi for kreft i nyrebekken og urinleder bør sørge for tilgang på følgende:

    Samarbeidende spesialiteter

    • Onkolog med kompetanse på uro-onkologi
    • Radiologer m/uroradiologisk kompetanse
    • PET- og nukleærmedisinsk service
    • Patolog med kompetanse innen uro-patologi

    Tilgjengelige tjenester på dagtid

    • Fysioterapeut
    • Frysesnittservice
    • Palliativt team
    • Karkirurgisk kompetanse

    Døgnkontinuerlig beredskap

    • Sengepost med sykepleiere med kompetanse i urologi
    • Postoperativ overvåkning og intensivavdeling
    • Anestesiavdeling med tilstedevakt
    • Vaktbemannet operasjonsstue
    • Ikke-vaskulær intervensjonsradiologi

    Kvalitetsforbedring

    Det generelle rådet om kvalitetsforbedringsarbeid er gjeldende, men sykehus som utfører kirurgi for kreft i nyrebekken og urinleder bør i tillegg sørge for at data registreres i:

    • Nasjonalt kvalitetsregister for blære- og urotelkreft

    Nyrekreft

    Sist faglig oppdatert: 13.06.2024

    Kirurgisk kompetanse

    I tillegg til det generelle rådet om bemanning og kirurgisk kompetanse bør avdelinger/seksjoner som utfører kirurgi for kreft i nyre beherske spesielle kirurgiske metoder:

    • Åpen og laparoskopisk nyrekirurgi
    • Nyrereksjon og nefrektomi
    • Nefroureterektomi
    • Glandeltoalett

    Tverrfaglig kompetanse og tjenester

    Avdelinger som utfører kirurgi for kreft i nyre må sørge for tilgang på følgende:

    Samarbeidende spesialiteter

    • Onkolog med kompetanse innen uroonkologi
    • Radiolog m/ uroradiologisk kompetanse
      • Intervensjonsradiolog ved nyrereseksjoner
    • Patolog
    • Palliativt team
    • Karkirurgisk kompetanse tilgjengelig ved svulster med tumortrombe/ innvekst i vena cava
    • Thoraxkirurgisk kompetanse må være tilgjengelig ved tromber i/ over diafragma

    Tilgjengelige tjenester på dagtid

    • Sengepost med urologiske senger
    • Anestesi
    • Indremedisin
    • Radiologi
      • Mulighet for ultralydveiledet biopsi i helseforetak
      • Ablativ nefronsparende teknikk innenfor helseforetak

    Døgnkontinuerlig beredskap

    • Kirurgisk vaktordning
    • Postoperativ overvåkning og intensivavdeling
    • Anestesiavdeling med tilstedevakt
    • Vaktbemannet operasjonsstue
    • Urolog i døgnvakt ved sykehus som utfører nyrereseksjoner
    • Intervensjonsradiolog i døgnvakt ved sykehus som utfører nyrereseksjoner

    Kvalitetsforbedring 

    Det generelle rådet om kvalitetsforbedringsarbeid er gjeldende.

    Prostatakreft

    Sist faglig oppdatert: 13.06.2024

    Kirurgisk kompetanse

    I tillegg til det generelle rådet om bemanning og kirurgisk kompetanse bør avdelinger/seksjoner som utfører kirurgi for prostatakreft beherske spesielle kirurgiske metoder:

    • Robotassistert laparoskopisk prostatektomi 
    • Robotassistert bekkenglandeltoilette 
    • Håndtering av per- og postoperative kirurgiske komplikasjoner, inkludert konvertering til åpen operasjon og reoperasjoner

    Robotassistert kirurgi er til behandling i Nye metoder, se status på sak på nyemetoder.no.

    Tverrfaglig kompetanse og tjenester

    Avdelinger som utfører kirurgi for prostatakreft bør sørge for tilgang på følgende:

    Samarbeidende spesialiteter

    • Anestesi
    • Radiolog (inkludert kompetanse på MR prostata/bekken) 
    • Nukleærmedisiner (inkludert kompetanse på PET)
    • Onkolog (inkludert kompetanse på uroonkologi) 
    • Patolog (inkludert kompetanse på uropatologi)
    • Geriater
    • Uroterapi og seksualmedisinsk rådgivning

    Tilgjengelige tjenester på dagtid

    • indremedisin
    • karkirurgi 

    Døgnkontinuerlig beredskap

    • Full vaktdekning urologi
    • Full vaktdekning anestesiologi 
    • Full vaktdekning intervensjonsradiologi (perkutan drenasje, nefrostomi)
    • Postoperativ/Intensivavdeling 
    • Vaktbemannet operasjonsstue
    • Sengepost bemannet av sykepleiere med kompetanse innen urologi 

    Kvalitetsforbedring

    Det generelle rådet om kvalitetsforbedringsarbeid er gjeldende, men sykehus som utfører kirurgi for prostatakreft bør i tillegg sørge for at data registreres i:

    • Nasjonalt kvalitetsregister for prostatakreft
    • internt kvalitetsregister

    Skjoldbruskkjertelkreft

    Sist faglig oppdatert: 13.06.2024

    Kirurgisk kompetanse

    I tillegg til det generelle rådet om bemanning og kirurgisk kompetanse bør avdelinger/seksjoner som utfører kirurgi for kreft i skjoldbruskkjertelen beherske spesielle kirurgiske metoder:

    • Intraoperativ nervemonitorering
    • Halsglandeldisseksjon
    • Ultralyd av thyreoidea og hals
    • Håndtering av stemmebåndslammelse

    Tverrfaglig kompetanse og tjenester

    Avdelinger som utfører kirurgi for skjoldbruskkjertelkreft bør sørge for tilgang på følgende:

    Samarbeidende spesialiteter

    • Radiolog
    • Onkolog
    • Patolog
    • Nukleærmedisiner
    • Etablert samarbeid med palliativt team
    • Etablert samarbeid med ØNH
    • Etablert samarbeid med Thoraxkirurgi

    Tilgjengelige tjenester på dagtid

    • PTH (paratyreoideahormon) -måling
    • frysesnitt

    Døgnkontinuerlig beredskap

    • Full vaktdekning bryst- og endokrinkirurg (bakvakt)
    • Intensivavdeling
    • Full vaktdekning anestesiologi
    • Vaktbemannet operasjonsstue
    • Vaktbemannet ØNH

    Kvalitetsforbedring

    Det generelle rådet om kvalitetsforbedringsarbeid er gjeldende, men sykehus som utfører kirurgi for kreft i skjoldbruskkjertelen bør i tillegg sørge for at data registreres i:

    • kvalitetsregisteret Eurocrine

    Spiserør og magesekk

    Sist faglig oppdatert: 13.06.2024

    Kirurgisk kompetanse

    I tillegg til det generelle rådet om bemanning og kirurgisk kompetanse bør avdelinger/seksjoner som utfører kirurgi for kreft i spiserør og magesekk beherske spesielle kirurgiske metoder:

    • Reseksjon og rekonstruksjon av spiserør og magesekk
    • Både åpne og minimalt invasive teknikker
    • Ressurser for håndtering av Kirurgiske og medisinske komplikasjoner 

    Kirurgi for kreft i magesekk bør utføres på samme sykehus som kirurgi for kreft i spiserør.

    Tverrfaglig kompetanse og tjenester

    Avdelinger som utfører kirurgi for kreft i spiserør og magesekk bør sørge for tilgang på følgende:

    Samarbeidende spesialiteter

    • Radiologer med kompetanse i abdominal diagnostikk 
    • Intervensjonsradiologer 
    • Nukleærmedisinere 
    • Gastroonkologer 
    • Gastropatologer 
    • Gastroenterolog/Gastrokirurg med kompetanse innen endoskopisk diagnostikk og intervensjon samt endoskopisk reseksjon 
    • Palliativt team

    Støttefunksjoner dagtid

    • Radiologisk og endoskopisk intervensjon 
    • Frysesnittservice 
    • Indremedisinske spesialiteter 
    • Thoraxkirurgi

    Døgnkontinuerlig beredskap

    • Intensivavdeling 
    • Full vaktdekning anestesiologi 
    • Vaktbemannet operasjonsstue 
    • Abdominalradiolog 
    • Endoskopisk/angiografisk intervensjon 
    • Thoraxkirurgisk vaktberedskap 

    Kvalitetsforbedring

    Det generelle rådet om kvalitetsforbedringsarbeid er gjeldende, men sykehus som utfører kirurgi for kreft i spiserør og magesekk bør i tillegg sørge for at data registreres i:

    • Norgast 
    • kvalitetsregister for kreft i spiserør og magesekk

    Testikkelkreft - orkiektomi

    Sist faglig oppdatert: 13.06.2024

    Kirurgisk kompetanse

    I tillegg til det generelle rådet om bemanning og kirurgisk kompetanse bør avdelinger/seksjoner som utfører orkiektomi for testikkelkreft ha:

    • etablerte rutiner for informasjon til pasienten
    • tilbud om nedfrysning av spermier
    • tilbud om innsettelse av testikkelprotese i passende størrelse i samme seanse
    • preoperative undersøkelser for stadieinndeling (CT thorax abdomen bekken og tumormarkører)
    • postoperativ oppfølging 

    Som et minimum må det være fast urologisk kompetanse på sykehus som utfører operasjoner for kreft i testikkel.

    Tverrfaglig kompetanse og tjenester

    Avdelinger som utfører orkiektomi for testikkelkreft bør sørge for tilgang på følgende:

    Samarbeidende spesialiteter:

    • Onkolog
    • Patolog

    Døgnkontinuerlig beredskap:

    • Adekvat intensivavdeling
    • Full vaktdekning anestesiologi
    • CT-radiolog

    Kvalitetsforbedring

    Det generelle rådet om kvalitetsforbedringsarbeid er gjeldende, men sykehus som utfører orkiektomi for testikkelkreft bør i tillegg sørge for at data registreres i:

    • lokalt kvalitetsregister (OSLO, Tromsø, Trondheim, Bergen). Disse inkluderer metastasekirurgi.

    Testikkelkreft - Retroperitonealt lymfekutetoalett

    Sist faglig oppdatert: 13.06.2024

    Kirurgisk kompetanse

    I tillegg til det generelle rådet om bemanning og kirurgisk kompetanse bør avdelinger/seksjoner som utfører retroperitonealt lymfeknutetoalett ved testikkelkreft:

    • ha spesialkompetanse på inngrepet
    • beherske åpne og minimalt invasive teknikker

    Erfaring med testikkelkreftkirurgi er nødvendig da dette kan være spesielt krevende hos testikkelkreftpasienter som har fått kjemoterapi før det kirurgiske inngrepet.

    Tverrfaglige kompetanse og tjenester

    Avdelinger som utfører retroperitonealt lymfeknutetoalett ved testikkelkreft bør sørge for tilgang på følgende:

    Samarbeidende spesialiteter:

    • Radiologer
    • Onkolog
    • Patolog

    Tilgjengelige tjenester på dagtid:

    • Gatrokirurg
    • Karkirurg

    Døgnkontinuerlig beredskap:

    • Adekvat intensivavdeling
    • Full vaktdekning anestesiologi
    • Vaktbemannet operasjonsstue
    • Endoskopisk/angiografisk intervensjon

    Kvalitetsforbedring

    Det generelle rådet om kvalitetsforbedringsarbeid er gjeldende, men sykehus som utfører retroperitonealt lymfeknutetoalett ved testikkelkreft bør i tillegg sørge for at data registreres i:

    • lokalt kvalitetsregister (OSLO, Tromsø, Trondheim, Bergen). Disse inkluderer metastasekirurgi.

    Retroperitonealt lymfeknutetoalett er et sjeldent inngrep, og det anbefales etablering av nasjonalt multidisiplinært team for regionsykehus som utfører inngrepet. I et nasjonalt MDT planlegges det i tillegg å gjennomgå komplikasjoner. Nasjonalt MDT vil kunne bidra til kompetanseheving, likeverdig vurdering nasjonalt og rekruttering til kliniske studier. 

    Tykktarmskreft

    Sist faglig oppdatert: 13.06.2024

    Kirurgisk kompetanse

    I tillegg til det generelle rådet om bemanning og kirurgisk kompetanse bør avdelinger/seksjoner som utfører kirurgi for tykktarmskreft beherske spesielle kirurgiske metoder:

    • Laparoskopi
    • Komplikasjonshåndtering:
      • Anastomosesvikt

    Tverrfaglig kompetanse og tjenester

    Avdelinger som utfører kirurgi for tykktarmskreft bør sørge for tilgang på følgende:

    Samarbeidende spesialiteter

    • Radiolog 
    • Onkolog 
    • Patolog
    • Gastroenterolog
    • Frysesnittservice
    • Etablert samarbeid med palliativt team

    Tilgjengelige tjenester på dagtid

    • Kardiolog
    • Lungelege

    Døgnkontinuerlig beredskap

    • Intensivavdeling
    • Full vaktdekning anestesiologi
    • Vaktbemannet operasjonsstue
    • CT-radiolog
    • Endoskopisk/angiografisk intervensjon

    Kvalitetsforbedring

    Det generelle rådet om kvalitetsforbedringsarbeid er gjeldende, men sykehus som utfører kirurgi for tykktarmskreft bør i tillegg sørge for at data registreres i:

    • NORGAST
    • Nasjonalt kvalitetsregister for tykk- og endetarmskreft

    Bakgrunn, prosess og metode

    Sist faglig oppdatert: 13.06.2024

    Nasjonale faglige råd for kreftkirurgi - kompetanse og kvalitet erstatter rapporten «Kreftkirurgi i Norge» som ble publisert i 2015. Rapporten beskrev status for kreftkirurgi i Norge, med en oversikt over hvilke sykehus som opererer kreftpasienter og hvor mange inngrep som gjøres hvert år. Sentralisering av kreftkirurgi har pågått i Norge i over 20 år, og har vært viktig for å tilpasse det kreftkirurgiske tilbudet til utviklingen av de kirurgiske og onkologiske fagområdene. Kreftkirurgirapporten fra 2015 la grunnlaget for arbeidet med funksjonsfordeling i de fire regionale helseforetakene. Sentralisering, sammen med Nasjonale handlingsprogrammer, multidisiplinære møter og utredning og behandling i pakkeforløp har vært viktige faktorer i forbedring av kreftbehandlingen. 

    Kreftkirurgirapporten fra 2015 hadde robusthetskrav i form av volumtall for de sykehus som skal utføre kirurgisk behandling av kreftpasienter. Volumkravene har vært viktige for nedleggelse av kirurgiske tilbud som ikke har vært kvalitetsmessig gode nok og sentralisering av kirurgi for enkelte kreftformer. Likevel har det vært bekymringer knyttet til om hvor godt oppnåelse av volumtallene sikrer kvalitet og pasientsikkerhet. Grunnlaget for videre organisering og kvalitetsforbedring av kreftkirurgien er endret siden Kreftkirurgirapporten ble publisert i 2015. Mange helseforetak har kommet langt med å legge til rette for regionale samarbeid og finne felles løsninger med andre helseforetak. En tydeliggjøring og presisering av strukturer og prosesser som er nødvendig for kvalitet og pasientsikkerhet kan være nyttig i videre utvikling av det kreftkirurgiske tilbudet. De faglige rådene har til hensikt å stimulere til videre kvalitetsforbedring ved å i større grad vektlegge evaluering av egne resultater og et kontinuerlig kvalitetsforbedringsarbeid.

    Erfaring fra annen type kirurgi i samme anatomiske område har stor overføringsverdi for kirurgisk ferdighet og kompetanse. Kvaliteten og kompetansen er avhengig av synergien som oppstår ved at kirurgene håndterer både elektiv og akutt kirurgi, og benigne og maligne sykdommer. Råd om strukturer og prosesser for ivaretakelse av kvalitet og pasientsikkerhet i kreftkirurgien kan gjøre arbeidet med å se det kirurgiske tilbudet i en større helhet enklere.

    De organspesifikke rådene i kapittel 2 inkluderer kun de kreftformene som var inkludert i Kreftkirurgirapporten i 2015. Det vil si at eksempelvis kreft hos barn, øre-nese-hals, nevro- og øyekreft er kreftformer som allerede i 2015 var sentralisert, og det er derfor ikke utformet råd for disse kreftformene. De generelle rådene i kapittel 1 er gjeldende for all kreftkirurgi.

    Formål med rådene 

    Å sikre likeverdig og kvalitativt god behandling av pasienter med kreft uansett hvor man bor i landet.

    Målgrupper 

    • Ledere med ansvar for organisering av spesialisthelsetjenester og kreftkirurgien
    • Ledere for avdelinger som utfører kreftkirurgi
    • Legespesialister og annet helsepersonell som behandler kreftpasienter

    Rettslig betydning 

    Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde normerende produkter, det vil si nasjonale faglige retningslinjer, nasjonale veiledere, nasjonal faglige råd og pakkeforløp, som understøtter målene for helse- og omsorgstjenesten. 

    Nasjonale anbefalinger og råd skal baseres på kunnskap om god praksis og skal bidra til kontinuerlig forbedring av virksomhet og tjenester, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 7-3, helse- og omsorgstjenesteloven § 12-5  og folkehelseloven § 24. 

    Anbefalinger/råd utgitt av Helsedirektoratet er ikke rettslig bindende, men er faglig normerende for valg man anser fremmer kvalitet, god praksis og likhet i tjenesten. 

    Helsedirektoratets roller, finansiering og høring 

    Helsedirektoratet er et fag- og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Utredningsinstruksjonen (lovdata.no) legger krav for utredninger i staten, inkludert utarbeidelse av normerende produkter. Veileder til utredningsinstruksen (dfo.no) gir en veiledning til og nærmere beskrivelse av statlige utredninger. 

    Helsedirektoratet er et statlig myndighetsorgan som er helfinansiert via Statsbudsjettet. Når fagpersoner og klinikere inviteres til deltakelse i arbeidsgrupper og referansegrupper, er hovedregelen at det ikke gis godtgjørelse for deltakelse hvis personen er offentlig ansatt. Praksis om godtgjøring i Helsedirektoratet bygger på veiledende bestemmelser i Statens personalhåndbok, men med presiseringer og utfyllende bestemmelser tilpasset Helsedirektoratets behov for ekstern bistand. 

    Arbeidsform og deltakere 

    Helsedirektoratet har ledet arbeidet og fått innspill fra en arbeidsgruppe med representanter fra de største fagområdene (brystkreft, urologi, gynekologiske kreftsykdommer, lungekreft, kreft i tykktarm, endetarm og kreft i lever/galle/bukspyttkjertel). Medlemmene har erfaring fra arbeidet med nasjonale handlingsprogrammer, kvalitetsregistrene for kreft, nasjonalt kvalitetsregister for gastrokirurgi (NORGAST) og onkologiske faggrupper. Arbeidsgruppen representerer alle regionale helseforetak, både universitetssykehus og lokalsykehus. Leder av arbeidsgruppen er oppnevnt av Helsedirektoratet, og de øvrige medlemmene er oppnevnt av RHFene. Norsk kirurgisk forening har oppnevnt sin egen representant. Representant for NORGAST er oppnevnt av fagrådet for registeret, og Kreftregisteret har oppnevnt sin representant.

    Arbeidsgruppe 

    • Hartwig Kørner, Helse Stavanger HF, Universitetet i Bergen, Norsk Gastro-Intestinal cancer Gruppe Colorectal; leder av gruppen
    • Kristoffer Lassen, Oslo universitetssykehus HF, Norsk Gastro-Intestinal Cancer gruppe HPB og NORGAST
    • Martin Lindblad, Universitetssykehuset Nord-Norge og Norsk forum for gynekologisk onkologi (NFGO)
    • Erik Skaaheim Haug, Sykehuset i Vestfold og Norsk urologisk cancer gruppe (NUCG) og blærekreftgruppen.
    • Ellen Schlichting, Oslo universitetssykehus og Norsk Bryst Cancer gruppe (NBCG)
    • Per Magnus Haram, St. Olavs hospital, Norsk Lunge Cancer Gruppe
    • Liv Marit Dørum, Registeravdelingen, Kreftregisteret
    • Christian Eeg Storli, Haraldsplass Diakonale sykehus, Norsk kirurgisk forening

    Habilitet

    Arbeidsgruppemedlemmer har fylt ut Helsedirektoratets habilitetsskjema i arbeid med Handlingsprogrammene i Helsedirektoratet. Ingen interesser med konsekvenser for deltakelse i arbeidet er identifisert. 

    Det er sjelden deltakere ekskluderes fra Helsedirektoratets retningslinjeutvikling på grunn av inhabilitet. Helsedirektoratet ønsker bidragsytere med ulike ståsted inn i arbeidet for diskusjoner som kan bidra til fagutvikling. Det etterstrebes faglig enighet, men det foretas ingen avstemninger i arbeidsgruppene. Det endelige produktet er besluttet av helsedirektøren.