Urologiske tilstander er preget av høy forekomst av kreft. Dette må tas hensyn til ved vurderingen av henvisninger.

Det er få tilstander innenfor urologifaget som det kan defineres et klart definert behandlingsløp for, før det er gjennomført kompletterende utredning og vurdering ved behandlende institusjon.

Behandlingsstrategi besluttes i svært mange tilfeller i tverrfaglige team (MDT) etter tverrfaglige vurderinger. Dette skyldes blant annet problemstillinger knyttet til overbehandling. Ved behandling av kroniske bekkensmerter bør det legges vekt på tverrfaglig tilnærming ved bekkensentre, smertepoliklinikker og på samarbeid med andre aktuelle spesialiteter som nevrologi, gynekologi, gastrokirurgi og fysikalsk medisin.

Ved "penil dysfunksjon" er størsteparten av pasientene med behov for spesialisthelsetjenester allerede inne i et forløp etter behandling for urologisk kreft. Det samme gjelder for gruppen med blæredysfunksjoner relatert til nevrologisk sykdom. Dette er pasienter som er i et behandlingsforløp for eksempel hos nevrologer. Disse tilstandene er derfor ikke blant tilstandene i prioriteringsveilederen.

Utdypende forklaring på tilstand

Førstegangsvurdering for avklaring av underliggende urologisk sykdom gis tilbud med bindende frist. Se også prioriteringsveileder for smertetilstander.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

26 uker

Utdypende forklaring på tilstand

Pasienter med endoskopisk eller radiologisk sannsynlig blærekreft, eller histologisk påvist blærekreft.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

6 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• mistenkt muskelinfiltrerende sykdom

Utdypende forklaring på tilstand

Asymptomatiske pasienter under 40 år uten lang røykeanamnese med mikrohematuri, trenger ikke urologisk utredning.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

12 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

Makrohematuri og pasienter med klare risikofaktorer bør prioriteres raskere enn gjennomsnittet. Anbefalt frist for denne gruppen er 4 uker.

Utdypende forklaring på tilstand

Gruppen er stor og heterogen. Pasienter med IPSS under 10, målt resturin under 150 ml og uten andre alvorlighetskriterier, skal ikke utredes i spesialisthelsetjenesten. Se også prioriteringsveilederne i kvinnesykdommer og gastroenterologisk kirurgi om inkontinens.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

26 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• stor residularin
• infeksjon
• hematuri
• søvnproblemer
• tegn på nyresvikt
• innlagt kateter
• PSA-forhøyelse
• inkontinens
• høy IPSS symptomscore
• akutt urinretensjon (AUR)
• residiverende urinveisinfeksjoner
• sosial invalidisering

Utdypende forklaring på tilstand

Gruppen innbefatter malignitetssuspekte solide lesjoner samt cystiske lesjoner Bosniak IIF - IV.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

6 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter

Pasienter med store operable svulster prioriteres for utredning raskere enn gjennomsnittet for gruppen. Pasienter med incidentalomer eller små lesjoner vurderes innen maksimal tid.

Utdypende forklaring på tilstand

Pasienter med mistenkt prostatakreft ut fra kliniske funn, eller påvist prostatakreft.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

6 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• plagsomme symptomer
• mistanke om spredning

Pasienter med avklart histologi bør raskest mulig komme til endelig vurdering av behandlingsstrategi.

Utdypende forklaring på tilstand

Pasienter med mer enn 10 års forventet levetid og PSA forhøyet over aldersspesifikt nivå i minst 2 prøver med 3 ukers mellomrom, etter at infeksjon og retensjon er utelukket, skal utredes. Det samme gjelder pasienter med PSA-stigning over 0,75 ngMl pr år.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

6 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• familiær forekomst
• påvist genetisk disposisjon

Viser også til handlingsprogrammet for prostatakreft.

Utdypende forklaring på tilstand

Forutsetter ultralydundersøkelse som har utelukket malignitetsmistanke.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

52 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• kraftige symptomer

Utdypende forklaring på tilstand

Eldre komorbide pasienter med asymptomatisk stein i nedre calyx skal ikke ha helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Utredes/behandles ved utvikling av symptomer eller mistanke om komplikasjoner.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

8 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• antall og lokalisasjon av stein
• størrelse
• singel nyre
• obstruksjon / ikke obstruksjon
• alder
• infeksjon
• smerter
• truet nyrefunksjon
• symptomintensitet

Utdypende forklaring på tilstand

Palpabel og/eller ultralydpåvist svulst i testikkel.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

2 uker

Utdypende forklaring på tilstand

Det forutsettes at de som henvises til spesialisthelsetjenesten har gjennomgått utredning med bakteriologisk diagnostikk og behandling uten ønsket effekt i primærhelsetjenesten. Tilstanden er aldersavhengig - desto yngre desto større sannsynlighet for alvorlig tilstand. Urinveisinfeksjoner forverres også av strukturelle og funksjonelle abnormiteter i uro-genitalsystemet, samt om det er underliggende sykdom eller tilstand som interfererer med pasientens forsvarsmekanismer.

Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

Ja

Veiledende frist for start helsehjelp

12 uker

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• barn
• mistenkte eller kjente strukturelle og/eller funksjonelle abnormiteter
• graviditet

Pasient- og brukerrettighetsloven

Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift om prioritering av helsetjenester er det lovmessige grunnlaget for prioritering av pasienter som blir henvist til spesialisthelsetjenesten. Prioriteringsreglene skal bidra til at de pasientene som trenger det mest, skal komme raskest til den riktige helsehjelpen.

Prioriteringsveilederne

Prioriteringsveilederne skal bidra til økt forståelse av prioriteringsvilkårene og mer lik praktisering av dem. Målet er at pasientrettighetene blir oppfylt i lik grad uavhengig av hvor pasientene bor og uavhengig av hvilken sykdom de har. Prioriteringsveilederne er ment å dekke 75–80 prosent av problemstillingene som tas opp i henvisninger til fagområdene, men alle henviste pasienter skal uansett vurderes.

Veilederne skal være en beslutningsstøtte for dem som vurderer henvisninger til spesialisthelsetjenesten. De gir råd om tildeling av rettighetsstatus og om maksimumsfrist for start helsehjelp for de pasientene som tildeles «rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten».

Innhold og bruk av prioriteringsveilederne

Veilederen Om prioritering i pasient- og brukerrettighetsloven og prioriteringsforskriften informerer om pasient- og brukerrettighetsloven og prioriteringsforskriften, og forklarer hvordan prioriteringsveilederne er ment som beslutningsstøtte ved vurdering av henvisninger i spesialisthelsetjenesten.

Den enkelte prioriteringsveileder inneholder en fagspesifikk innledning som er spesifikk for hvert fagområde. I tillegg inneholder den anbefaling av rettighetstildeling og fristfastsettelse for de vanligste henvisningstilstandene innenfor hvert fagområde. I prioriteringsveilederne gis det anbefalinger om rettigheter på gruppenivå. Ved vurdering av den enkelte henvisning skal spesialisten vurdere om noen av de individuelle forholdene som er nevnt i prioriteringsveilederne gjelder den aktuelle pasienten. Det skal også vurderes om det er andre forhold ved pasienten som skulle tilsi en annen rettighetsvurdering, og eventuell frist, enn det som er anbefalingen for tilstandsgruppen som pasienten tilhører.

Prioriteringsveilederne har status som faglige veiledere og er, som direktoratets øvrige veiledere, ikke bindende for tjenesteyteren. Prioriteringsveilederne gir imidlertid uttrykk for den felles oppfatningen som Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene har om god faglig praksis i prioriteringsarbeidet. Dersom tjenesten velger en annen praksis enn den som foreslås i prioriteringsveilederne, bør den være basert på en konkret og begrunnet vurdering.

Om arbeidsprosessen ved utarbeiding av prioriteringsveilederne

De første prioriteringsveilederne ble publisert i desember 2008, og flere ble utviklet årene etter.

Prioriteringsveilederne ble utarbeidet av nasjonale arbeidsgrupper, med én gruppe for hvert av de fagområdene som inngikk i prosjektet. Hver arbeidsgruppe bestod av spesialister fra ulike typer sykehus, og alle helseregionene var representert. Fastleger, representant fra annet fagområde og brukerrepresentanter var også med.

I tillegg deltok gruppelederne fra arbeidsgruppene i arbeid med å harmonisere anbefalingene. Dette foregikk ved at anbefalinger om rett og frist for hver enkelt tilstand ble satt opp mot arbeidsgruppens gradering av prioriteringsvilkårene for denne tilstanden. Dette ble gjort for alle tilstandene i alle fagområdene. Arbeidsgruppene kunne dermed speile egne vurderinger og anbefalinger mot andres. Dette resulterte i revurdering av noen anbefalinger.

Tverrfaglighet ble ivaretatt gjennom innspillene innad i gruppene fra representantene fra annet fagområde og fra allmennlegerepresentanten, samt gjennom plenumsdiskusjoner med spesialistene fra de andre faggruppene.

Systematikk, åpenhet, refleksjon og dokumentasjon var grunnleggende i hele arbeidsprosessen.

Arbeidsgruppene laget en liste over tilstander, eller kliniske bilder, som de antok ville dekke de vanligste henvisningene innenfor hvert fagområde.

Deretter ble hver tilstand systematisk vurdert i forhold til ulike dimensjoner av hovedvilkårene i prioriteringsforskriften (forventet nytte og kostnadseffektivitet ved vurdering av rettighet, og alvorlighet og hastegrad ved vurdering av frist)[1]. For å sikre at alle vilkår og dimensjoner ble vurdert og dokumentert, måtte arbeidsgruppene fylle ut et vurderingsskjema der konklusjoner ble begrunnet og dokumentert og eventuell uenighet ble notert.

Biblioteket i Helsedirektoratet var tilgjengelig for hjelp med dokumentasjon i første utgave av prioriteringsveilederne. Prioriteringsvurderinger vil imidlertid alltid inneholde skjønnsmessige vurderinger basert på legens kunnskap om naturlig sykdomsutvikling, pasientens totale situasjon og om effekten av behandlingen. Kravet til dokumentasjon har derfor vært mindre strengt enn det som normalt vil gjelde for nasjonale faglige retningslinjer.

I samarbeidsprosjektet fulgte en prosjekt- og ekspertgruppe hele arbeidsprosessen. Medlemmene i gruppa bidro med vurderinger, ga råd om prosesser, og ga innspill til forståelse av prioriteringsforskriften og prioritering generelt.

Prioriteringsveilederne var på åpen høring der helsetjenesten og alle aktuelle fag- og brukermiljøer kunne gi innspill.

Om metode

Rapport: Metode ved utarbeiding av Helsedirektoratets prioriteringsveiledere (PDF).
 

[1] Dimensjonene som gruppene vurderte er tatt fra prioriteringsforskriften § 2, merknadene til prioriteringsforskriften § 2 i rundskriv IS-12/2004 og fra NOU 1997:18 Prioriteringer på ny (Lønning II).