Informasjon om barn og unges oppvekstsvilkår som deltakelse i fritidsaktiviteter, fysisk aktivitet, trivsel i barnehage og skole, skolefrafall, utenforskap, mobbing, barn og unges bo- og hjemmeforhold, herunder trangboddhet, foreldrenes arbeidsdeltakelse og utdanningsnivå, og andel familier som lever i vedvarende lavinntekt gir informasjon om beskyttelses og risikofaktorer, kan innhentes fra:

• Ungdataundersøkelsen (ungdata.no)
• Oppvekstprofiler (fhi.no)
• Folkehelseprofil (fhi.no)
• Elevundersøkelsen (Udir.no)
• Gjennomføring i videregående skole (SSB.no)
• Foreldreundersøkelsen i barnehagen – resultater (udir.no)
• Statistikk for grunnskole – analysebrett (udir.no)
• Barnefattigdom kommune monitor (bufdir.no)
• Boligsosial monitor (husbanken.no)  

Informasjon om barn og unges situasjon, kan innhentes fra kommunale sektorer som utdanning, barnevern, helse, fritid, kultur og arbeid, samt rådgivende enhet for russaker. Skolerelatert informasjon om elever i videregående opplæring, kan hentes fra fylkeskommunen. I tillegg er erfaringsbasert kunnskap og medvirkning relevant, som for eksempel kunnskap fra barn og unge, ungdomsråd eller ansatte i fritidssektor eller frivillige organisasjoner.

Nasjonale omfangstudier og statistikk gir også kunnskap som kommunen kan bruke i arbeidet:

• Omfangsundersøkelse om vold og overgrep i befolkningen (nkvts.no)
• Omfangsundersøkelse om vold og overgrep blant ungdom (nkvts.no)
• UngVold-studien om unges erfaringer med vold og overgrep (oslomet.no)

I tillegg kan NAV bidra med informasjon om arbeidsledighet, grad av uførhet og stønadsmottakere, Statistikk fra NAV (nav.no).

Kommunens ansvar for kartlegging og oversiktsarbeid over positive og negative faktorer som påvirker barn og unges psykiske helse kommer frem i følgende lover:

Folkehelseloven § 5 (lovdata.no) stadfester at «Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne».

Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller.

Oversikten skal blant annet baseres på opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelige etter folkehelseloven §§ 20 og 25, kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene og kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse.

Plikten er nærmere omtalt i veileder om systematisk folkehelsearbeid.

I forskrift om oversikt over folkehelsen §3 (lovdata.no) angis kravene til oversiktens innhold. Siden denne veilederen omhandler psykisk helse hos barn og unge, er det valgt å løfte frem områder som har relevans for psykisk helse hos barn og unge og som svarer ut oppdraget.

Lov om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet, § 5 (lovdata.no) omhandler kommunenes ansvar for organisering og planlegging.

Sosialtjenesteloven §12 (lovdata.no) som angir at «kommunen skal gjøre seg kjent med innbyggernes levekår, vie spesiell oppmerksomhet til trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale problemer, og søke å finne tiltak som kan forebygge slike problemer».

Opplæringsloven § 13-3e angir kommunen og fylkeskommunens plikt til å arbeide med kvalitetsutvikling. Som en del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeides en årlig rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringen og den videregående opplæringen, knyttet til læringsresultat, frafall og læringsmiljø.

Eksempler på rapporter og statistikk som omhandler kunnskap om den psykiske helsetilstanden og oversikt over positive og negative faktorer som påvirker barn og unges psykiske helse:

• Å styrke arbeidstilknytning for foreldrene kan bidra til å redusere negative effekter for barns oppvekstsvilkår. Arbeid med å bedre foreldrenes levekår vil indirekte kunne gi positive effekter for deres barn Regjeringens strategi mot barnefattigdom (regjeringen.no).
• Barn og unge som vokser opp i familier med både vedvarende lavinntekt, bor trangt og i leid bolig har forhøyet risiko for psykiske plager og færre gjennomfører videregående opplæring (SSB.no).
• Barn og unge som utsettes for omsorgssvikt, vold eller seksuelle overgrep har særlig høy risiko for å utvikle psykiske plager og lidelser, i tillegg til fysiske helseplager og sosiale, emosjonelle og atferdsmessige vansker (Psykisk helse hos barn og unge (FHI.no), Barn og unges oppvekst og levekår (FHI.no)).
• Barn som vokser opp med psykisk syke, somatisk syke eller rusavhengige foreldre opplever et spekter av bekymringer og har høyere risiko for å utvikle psykiske, sosiale og atferdsmessige problemer enn andre barn. Barna har også større risiko for å oppleve konfliktfylte familiesamspill, dårligere foreldrefungering og omsorgssvikt, jf. Forskning om barn som pårørende.

Basert på oversikt over oppvekstsvilkår som påvirker den psykiske helsetilstanden til barn og unge i kommunen, utformes mål og nødvendige strategier og tiltak for å nå målene. Mål og strategier forankres på hvert ledelsesnivå i tjenestene og er grunnlag for samarbeid og tjenesteutøvelse på tvers av sektorer og fagmiljøer. Lokal frivillighet er sentrale samarbeidspartnere i planarbeidet. Fritidsarenaer for barn og unge drives ofte av frivillige organisasjoner. 

Strategier og tiltak kan for eksempel beskrives i:

• Kommuneplanens samfunnsdel.
• Plan for folkehelsearbeid.
• Plan for å forebygge at barn og unge utsettes for omsorgssvikt eller utvikler atferdsvansker.
• Oppvekstplan.
• Kommunal handlingsplan mot vold i nære relasjoner eller andre relevante temaplaner. 

Temaplaner og strategier som omhandler helsefremmende og forebyggende innsatser er samordnet på tvers av sektorer og forankres i kommuneplan og politisk og administrativ ledelse.

Eksempler på veiledende materiell som kommunen kan bruke i arbeid med planer

I arbeidet med overordnet planer, kan det ses til:

• Veileder om systematisk folkehelsearbeid
• Fremtidsverktøyet 2040 (ks.no)

I arbeide med tematiske planer, kan det ses til:

• Veileder for tverrsektorielt arbeid for barn som lever i fattigdom (bufdir.no)
• Veileder for utvikling av kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner (nkvts.no)
• Selvskading og selvmord – veiledende materiell for kommunene om forebygging
• Psykososialberedskap (psykososialberedskap.no) til hjelp i kommunens forebyggende arbeid ved mottak av flyktninger

Strategier og tiltak for å nå målene omfatter helsefremmende og forebyggende tiltak på de universelle arenaer der barn og unge befinner seg. De viktigste arenaene for å fremme barn og unges psykiske helse er familien, barnehage, skole og lokalsamfunnet. Fritidsarenaer for barn og unge drevet av kommunen eller frivillige organisasjoner, som idrett og kulturtilbud for barn og unge, er viktige helsefremmende og forebyggende tiltak. De mest sentrale helsefremmende og forebyggende helsetjenester for barn, unge og foreldre er helsestasjons- og skolehelsetjenesten, inkludert svangerskaps- og barselomsorgen og helsestasjon for ungdom. PP-tjenesten og tannhelsetjenesten har også et helsefremmende og forebyggende ansvar.

Kommunens sentralforbund (KS) har utviklet en verktøykasse for strategisk folkehelsearbeid (ks.no) som beskriver både oversiktsarbeid, utarbeidelse av planer og iverksettelse av tiltak.

Kommunens innsatser og tiltak for å nå målene inkluderer helsefremmende og forebyggende innsatser rettet mot barn, unge og familier og samarbeid mellom dem. I arbeidet med tiltak legges det til rette for samarbeid med frivillig sektor.

Relevante tiltak kan være tilrettelegging for møteplasser og deltakelse i fritidsaktiviteter, og tiltak som gis i helsefremmende forebyggende og helsetjenester. Tiltak for å forebygge vold og overgrep mot barn og unge er viktige for å fremme god psykisk helse, se også Nasjonal faglig retningslinje tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge. Foreldrestøtte er et forebyggende tiltak for å styrke barns omsorgsbetingelser og relasjonen mellom foreldre og barn. Støtte kan gis gjennom uformelle nettverk, råd og veiledning, og kunnskapsbaserte programmer. Tilbud om foreldrestøtte kan gis på universelle arenaer som barnehage, skole og helsestasjon, og i hjelpetjenester som jobber med barn og foreldre som har behov for hjelp.

For mer veiledning i utvikling av tiltak:

• Arbeid med foreldrestøtte i kommunene (Bufdir.no)
• "Tiltak som-virker" (ks.no)
• Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge (ungsinn.no)
• Faglig støtte for deg som jobber med barn og unges psykiske helse (kunnskapombarn.no)

Evaluering av tiltak kan gjennomføres av eksterne forsknings- og kompetansemiljøer eller gjennom egenevaluering, se veileder til egenevaluering utviklet av KS (ks.no).  Evalueringen legger til rette for brukernes opplevelser og tilbakemeldinger fra barn, unge og foreldre.

Det finnes flere gratis digitale ressurser som barnehage, skole og PPT kan bruke som støtte i arbeidet med et trygt, godt og inkluderende barnehage- og skolemiljø, og i arbeidet med det tverrfaglige temaet "Folkehelse og livsmestring", for eksempel:

• Kompetansepakke om trygt og godt barnehagemiljø (udir.no)
• Kompetansepakke om trygt og godt miljø i SFO (udir.no)
• Kompetansepakke om trygt og godt skolemiljø (udir.no)
• Kompetansepakke om inkluderende praksis (udir.no)
• Overordnet del. Folkehelse og livsmestring. Støtte til læreplanverket (udir.no)
• Læringsressurs om mobbing, vold og overgrep (jegvet.no)

Helsestasjon og skolehelsetjenesten samarbeider med skolen om å skape trygge og inkluderende fellesskap rundt elevene for et trygt og godt psykososialt miljø i klassen og på skolen.

Det at kommunens strategiske og helhetlige arbeid med barn og unges psykiske helse skal forankres i de kommunale planene kommer frem i følgende lover:

Kommunen skal i sitt arbeid på det boligsosiale feltet sørge for samarbeid på tvers av sektorer og samordning av sine tjenester, jf. Lov om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet, §5 Ansvar for organisering og planlegging (lovdata.no).

Etter folkehelseloven (lovdata.no) § 6 første ledd om mål og planlegging: "Oversikten etter § 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi". En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven § 10-1 (lovdata.no). Etter annet ledd følger det at “Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven kapittel 11 fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor med utgangspunkt i oversikten etter § 5 annet ledd.”

I arbeidet med tiltak skal det legges det til rette for samarbeid med frivillig sektor, jf. Folkehelseloven § 4 tredje ledd,  som angir at kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor.

Etter folkehelseloven § 7 skal kommunen iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, og gi informasjon, råd og veiledning om hva den enkelte selv og befolkningen kan gjøre for å fremme helse og forebygge sykdom.

Barnevernsloven § 15-1 (lovdata.no) tydeliggjør kommunens ansvar for å fremme gode oppvekstsvilkår gjennom tiltak for å forebygge at barn og unge utsettes for omsorgssvikt eller utvikler atferdsvansker. Kommunen skal sørge for å samordne sitt tjenestetilbud til barn og familier. Kommunestyret skal også selv vedta en plan for det forebyggende arbeidet (lovdata.no).

Folkehelseloven § 30 angir at kommunen skal ha internkontroll med krav fastsatt i eller i medhold av denne loven etter reglene i kommuneloven § 25-1 (lovdata.no).

Medvirkning av barn, unge og deres foreldre på systemnivå innebærer å gi muligheten til å påvirke planlegging og utviklingen av ulike typer helsefremmende tiltak, og delta aktivt med innspill rundt utvikling av psykisk helsetilbud. Det er en fordel om medvirkning på systemnivå gjennomføres via en organisasjon eller råd, fordi disse ikke bare representerer seg selv, men uttaler seg på vegne av flere barn og unge for å få en bredes mulig medvirkning. Kommunesektorens interesseorganisasjon (KS) har utviklet et digitalt opplæringsverktøy for medlemmer av ungdomsråd (e-ung.no).

Eksempler på hvordan barn og unge kan medvirke i det helsefremmende og forebyggende arbeidet i kommunene på system- og tjenestenivå (ikke uttømmende liste):

• ASK - alternativ og supplerende kommunikasjon (statped.no)
• Elevmedvirkning – Å bli inkludert, verdsatt og hørt (barneombudet.no)
• Lær mer om brukermedvirkning barn og unge (involvert.no)
• Observasjon i barnehage, skole og SFO (udir.no)
• Prinsipper og råd: Barn og unges medvirkning på systemnivå (bufdir.no)
• Ungdom om medvirkning og barnerettsvurdering (barneombudet.no, PDF)
• Ungdomsråd i helseforetak – hvorfor og hvordan? (ungefunksjonshemmende.no)
• Veileder for samarbeid om tjenester til barn og unge og deres familier

Barn og unges rett til medvirkning på systemnivå er forankret i Grunnlovens § 104 (lovdata.no), og i FNs barnekonvensjon artikkel 12. Rettighetene i barnekonvensjonen gjelder barn under 18 år. Offentlige myndigheter har dermed en plikt til å lytte til barn og til å vektlegge det barn formidler når beslutninger som berører dem skal fattes. Denne retten er universell og gjelder alle barn, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion, seksuell orientering, funksjonsevne, bosted eller foreldres sosiale og økonomiske situasjon.

Barn og unges rett til medvirkning på tjenestenivå er forankret i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-10 (lovdata.no). Kommunen har ansvar for å sørge for medvirkning også der helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter, jf. Folkehelseloven § 4 (lovdata.no).

Kommuneloven § 5-12 (lovdata.no) pålegger alle kommuner og fylkeskommuner å opprette ungdomsråd.

Utvikling av treffsikre tilbud forutsetter medvirkning og involvering av dem det gjelder slik at hjelpen tilpasses målgruppen. Innhenting og bruk av barn og unges egen kunnskap er også en del av kunnskapsbasert praksis. Rapporter som omhandler at tjenester blir bedre og mer treffsikre når barn og unge medvirker i utviklingen:

• Barnetråkk (barnetrakk.no) hjelper med å bringe barnas synspunkter inn i planarbeidet
• Evaluering av samhandlingstiltak (Sintef.no, PDF)

For veiledning, se kapittel 2 i Veileder for samarbeid om tjenester til barn og unge og deres familier.

Lovgrunnlaget anbefalingen er forankret i blir omtalt i Veileder for samarbeid om tjenester til barn og unge og deres familier som utdyper og gir veiledning til samarbeidsbestemmelsene. Kommunens ledelse skal sørge for tverrsektorielt samarbeid på systemnivå, jf. samarbeidsbestemmelsene (lovdata.no).

I tillegg pålegger Lov om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet, § 5, første ledd (lovdata.no), kommunen å sørge for samarbeid på tvers av sektorer og samordning av sine tjenester.

Etter folkehelseloven § 4 (lovdata.no) annet ledd følger det at kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder lokal utvikling, forvaltning og tjenesteyting. Videre skal kommunen medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter, og kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivilling sektor, jf. tredje ledd.

Ansatte som jobber med barn, unge og familier har behov for å vite hva slags tilbud og tjenester de kan forvente å finne i egen kommune, for å håndtere en praktisk problemstilling de står i. I tillegg er det et vesentlig aspekt at barn og unge og deres familie får tilrettelagt informasjon og tilgang til det tilbudet de har behov for. De aktuelle tilbudene er innenfor universelle arenaer som barnehage, skole, helsestasjon- og skolehelsetjenesten og fritidstilbud hvor frivillig sektor har en stor betydning. I tillegg er for eksempel hjelpetjenester som familievernkontor, barnevernstjenesten, Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), krisesenter og NAV kontor, relevante tjenester å vise til (listen er ikke uttømmende).

Eksempler på tilgjengelig oversikter over det helhetlige tilbudet til barn og unge med ulike utfordringer og deres familie (listen er ikke uttømmende): 

• Asker kommune Barn, unge og familie (asker.kommune.no)
• Informasjon om hvor en kan få råd om barnet eller ungdommen min (drammen.kommune.no)
• Informasjon om tilbudet til barn, unge og familier (gjesdal.kommune.no)
• Informasjon om tilbudet til barn og unge (harstad.kommune.no)

I kommunens oversikt kan det være relevant å vise til:

• Ung.no, som er det offentliges informasjonskanal for ungdom (13-20 år). Ung.no driftes av Bufdir og samarbeider med en rekke offentlige tjenester. Ung.no tilbyr informasjon og veiledning gjennom nettsiden og en spørretjeneste.
• Alarmtelefonen for barn og unge (116111.no). Nasjonalt, døgnåpent tilbud til barn og ungdom utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt.

Innsiktsrapport psykisk helsearbeid barn og unge viser at det er behov for at kommunen fremstiller et helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud. Dette bekreftes i Trøbbel i grenseflatene (fafo.no) som viser at befolkningen opplever mangelfull informasjon om kommunens tjenester og tilbud.

En tilgjengelig oversikt over kommunens helhetlige tilbud til barn og unge er omtalt i Kommuneloven § 4-1 (lovdata.no) som sier at:

"Kommuner og fylkeskommuner skal aktivt informere om egen virksomhet og om virksomhet som andre rettssubjekter utfører på vegne av kommuner og fylkeskommuner. De skal også legge til rette for at alle kan få tilgang til slik informasjon".

Veileder til samarbeid om tjenester til barn og unge og familier utdyper og gir veiledning til samarbeidsbestemmelsene (lovdata.no). Kapittel 2.4 omtaler kunnskap om andre sektorers ansvar og oppgaver:

"Et minimum av felles kunnskap om hverandres tjenester på tvers av sektorer er viktig for å kunne forebygge og oppdage behov på et tidlig tidspunkt. Kunnskap om hverandre kan også bidra til at tjenestene utvikler felles kultur og holdninger om hvordan man kan samarbeide".

Kommunen bør derfor ha en tilgjengelig oversikt over det helhetlige tilbudet til barn og unge med ulike utfordringer og deres familie. Ansatte og befolkningen bør vite hvilke tilbud og tjenester de kan forvente å finne i egen kommune.

Kommunens psykiske helsetjeneste for barn, unge og familier organiseres ut fra lokale forutsetninger og behov, for eksempel som egen enhet, som et team eller på annen måte, og tar høyde for kommunens størrelse, befolkningstetthet og geografi.

Begrepet "lavterskel" psykisk helsetilbud betegner en måte å innrette tjenester på og er et uttrykk for egenskaper ved tjenestens tilgjengelighet. Lavterskeltilbudet kan organiseres som en egen tjeneste for barn og unge, eller som en del av kommunens psykiske helsetjeneste for hele befolkningen, som for eksempel Stangehjelpa (stange.kommune.no).

I kommuner som allerede har etablert psykisk helsetjeneste, kan det være en fordel å gjøre en gjennomgang av om tilbudet dekker behovet i hele aldersgruppen 0-25 år, inkludert foreldreveiledning. Eksempelvis har noen kommuner et tilbud til ungdom basert på Ung arena, som Oslo (ungarenaoslo.no) (fra 12 år til 25 år) og/eller Rask psykisk helsehjelp (napha.no) (fra 16 år og oppover), men mangler psykisk helsetjeneste til yngre barn og deres foreldre.

Utvikling av psykisk helsetjeneste i små kommuner kan gjøres i samarbeid med nærliggende kommuner. Interkommunale løsninger kan bidra til et større fagmiljø og til å utvikle nødvendig faglig kompetanse i tjenesten. Det kan blant annet være samarbeid om psykologtjenester da tilgangen på psykologkompetanse varierer mellom kommuner.

Eksempler fra kommuner som har utviklet psykisk helsetilbud:

• Kompetansesenter rus og psykisk helse i Sarpsborg kommune (sarpsborg.com) har et psykisk helsetilbud for barn, unge (0-16) og deres familie. Senteret har bemannet telefon alle hverdager, hvor ansatte med nødvendig fagkompetanse gjennomfører en kartleggingssamtale. Sammen med den som tar kontakt vurderes behov for videre oppfølging av lette til moderate psykiske plager eller lidelser og begynnende rusmiddelproblemer. Senteret tilbyr også ulike kurs/ gruppetilbud, og samarbeider på individnivå med relevante samarbeidspartnere etter samtykke.

• Psykisk helse og familiestøtte i Lillestrøm kommune (lillestrom.kommune.no) er en gratis lavterskeltjeneste for gravide, barn og unge i alderen 0 - 18 år og deres familier. Dette er en tverrfaglig sammensatt avdeling med psykologer, familieterapeuter, psykiatrisk sykepleiere, vernepleiere, sosionomer og barnevernspedagoger med ulike videreutdanning innen arbeid med barn, unge og familier. Avdelingen tilbyr råd, veiledning og videreformidling til andre aktuelle tjenester. Videre tilbyr de kortvarig helsehjelp inkludert familiestøtte inntil ti timer, og lengre varig behandling og familiestøtte til barn, unge og familier med sammensatte utfordringer. I begge tilfellene er målsetningen å skape gode rammer for barnas oppvekst og utvikling.
• Lavterskelteamet i Tromsø kommune (tromso.kommune.no) er et tilbud hvor barn, ungdom og foreldre kan henvende seg på telefon eller epost, uten henvisning, for rask konsultasjon, hjelp og samtaler. Også fagpersoner eller andre som er bekymret for barn eller ungdoms psykiske helse, kan henvende seg for konsultasjon. Teamet tilbyr kartlegging av barnets psykiske helsetilstand og livssituasjon, avklaring av videre behandlingsbehov, samt kortvarig samtaletilbud der dette antas å være tilstrekkelig. Lavterskelteamet er et samarbeid mellom kommunen og BUP som er sammensatt av terapeuter fra begge steder.
• Lavterskeltilbud psykisk helse Lørenskog kommune (lorenskog.kommune.no) er et tilbud til barn, unge og deres familier uten henvisning og med rådgivning over telefon, internettbasert veiledning og individuelle samtaler. De tilbyr både kurs og samtaler knyttet til relasjoner og samspill innad i familien, samt bekymring omkring psykiske plager hos barn og ungdom eller voksne.
• Psykisk helseteam for barn, unge og familier (giske.kommune.no) er et tilbud uten henvisning for barn og unge 0-18 år og deres familier. Foreldre og ungdommer kan selv ta kontakt via telefon, eller fylle ut et kontaktskjema. Andre instanser kan på grunnlag av samtykke melde behov på vegne av barn og unge, enten via telefon eller kontaktskjema. Teamet tilbyr individuelle samtaler med barn, unge og familier med bl.a. foreldreveiledning og hjemmebesøk samt veiledning til barnehage og skole. Teamet tilbyr også barne- og foreldregrupper for barn med autisme.
• Interkommunalt samarbeid mellom fire kommuner i Indre Namdal (napha.no): Indre Namdal har en avtale om kjøp av tjenester i enkeltsaker når det er behov på grunn av små forhold og det ikke lar seg gjøre å motta tjenesten i hjemkommunen. Grong er den største kommunen som samarbeider med kommunene Lierne, Røyrvik og Namsskogan om psykisk helsetjenester for innbyggerne i Indre Namdal. Røyrvik, Lierne og Namsskogan kjøper tjenesten kommunepsykolog av Grong. 

Det er ikke lovfestet en særskilt plikt for kommunen til å sørge for psykisk helsetjeneste eller behandling av rusmiddelavhengige, men plikten er en integrert del av kommunens sørge-for-ansvar for personer med psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne, se helse- og omsorgstjenesteloven (lovdata.no) §§ 3-1 og 3-2 første ledd nr. 1 til nr. 6. For å oppfylle ansvaret etter § 3-1 skal kommunen blant annet ha knyttet til seg psykolog, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 andre ledd. Tilstrekkelig fagkompetanse skal sikres i tjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 første ledd bokstav d. Kommunen står fritt til selv å velge hvordan den vil organisere seg for å oppfylle ansvaret for å sørge for psykisk helsetjeneste.

Kommunen skal ved ytelse av helse- og omsorgstjenester fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Dette skal blant annet skje ved opplysning, råd og veiledning, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-3 første ledd.

Helse- og omsorgstjenestene skal bidra i kommunens folkehelsearbeid, herunder til oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter folkehelseloven § 5 (lovdata.no).

Kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 første ledd bokstav a.

Psykisk helsetjeneste skal samarbeide med andre tjenesteytere dersom samarbeid er nødvendig for å gi pasienten eller brukeren et helhetlig og samordnet tjenestetilbud, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-4 første ledd.

Innsiktsrapport psykisk helsearbeid barn og unge gir en faglig begrunnelse for anbefalingen om kommunal psykisk helsetjeneste for barn og unge. Rapporten konkluderer med at det er behov for en egen tjeneste til barn og unge som har ansvar for oppfølging og behandling av psykiske plager, som er tverrfaglig sammensatt og kan kartlegge og vurdere psykiske plager. Innsikten viser stor uønsket variasjon i hvordan kommunene har definert ansvaret for oppfølging av barn og unge med psykiske plager. Det fremkommer også variasjon i hvordan tilbudet er organisert og hvilke tjenester som tilbyr oppfølging og behandling. Et sentralt funn er at både brukere, kommuner og psykisk helsevern for barn og unge etterspør en tydeliggjøring av hva som er kommunens ansvar for oppfølging og behandling av barn og unge med psykiske plager.

Sverige har utført tilsvarende innsiktsarbeid som beskriver behovet for å tydeliggjøre kommunale ansvarsforhold på psykisk helse området:

• Första linje för barn og ungas psykiska hälsa (uppdragpsykiskhalsa.se) beskriver hvordan Sverige gjennom et utviklingsarbeid over tid har jobbet med å tydeliggjøre førstelinjetjenestens ansvar for barn og unges psykiske helse.
• Sosialstyrelsen i Sverige har foretatt en Kartläggning av första linjens verksamhet för barn och unga med psykisk ohälsa (socialstyrelsen.se)  som viser at det verken finnes tydelig regulering av hvordan førstelinjen organiseres eller hvilke virksomheter som gir støtte og hjelp til barn og unge med psykiske helseutfordringer. Ulike regioner og kommuner har sine egne løsninger og førstelinjens virksomhet er fortsatt i en utviklingsfase.

I de fleste tilfeller er det tilstrekkelig med en enkel kartleggingssamtale for å avklare utfordringer og hjelpebehov. Ved mer sammensatt eller langvarig problematikk kan det være behov for en bredere tverrfaglig kartlegging, eventuelt i samarbeid med andre instanser. En kombinasjon av åpne kartleggingssamtaler og standardiserte kartleggingsverktøy er et godt utgangpunkt. Det finnes i dag flere kartleggingsverktøy som kan benyttes, avhengig av hva man ønsker å undersøke, se oversikt på PsykTestBarn - RBUP (psyktestbarn.r-bup.no).

Under følger noen råd for å skape trygghet og god kontakt med barnet/ungdommen/foreldre under kartleggingen:

• Klargjør hensikt med, og forventninger til, samtalen.
• Informer om tjenesten, oppgaver og roller.
• Ha fokus på struktur og tid, oppsummer og be om tilbakemelding ved samtalens slutt.
• Skap trygghet gjennom kroppsspråk, aktiv lytting, dialog og interesse.
• Formidle håp og tro på at bedring er mulig.

Under følger eksempler på tema for en kartlegging (listen er ikke uttømmende, og tema varierer avhengig av den enkeltes situasjon):

• Aktuelt: bakgrunn for at familien tar kontakt, hvilke tjenester de har kontakt med og hvilke tiltak som er prøvd ut før.
• Familien og barnets/ungdommens behov og forventninger til behandling og oppfølging.
• Barnets/ungdommens plager; alvorlighet, varighet, omfang og intensitet.
• Barnets/ungdommens trivsel og fungering på ulike arenaer som barnehage, skole, venner, fritidsaktiviteter og bruk av sosiale medier.
• Familieforhold, nettverk, ressurser og sosiale forhold, samt psykiske og fysiske utfordringer eller rusproblemer hos foreldre eller søsken.
• Somatisk helse, søvn, kosthold og eventuell medisinering.
• Psykologiske faktorer: selvbilde, mestringsstrategier, reaksjonsmåter og beskyttelses- og sårbarhetsfaktorer.
• Psykologiske belastninger og eventuelle traumatiske hendelser, herunder mobbing, vold, overgrep og rusmiddelbruk i familien. Verktøyet KATES (nkvts.no) kan benyttes.
• For ungdom: selvmordstanker, selvskading og rusvaner.

Etter gjennomført kartlegging gjøres en vurdering av alvorlighet av plager og hjelpebehov, eventuelt behov for umiddelbare tiltak. I tillegg vurderes det sammen med de det gjelder, om hvem og hvilke tjenester det er naturlig å samarbeide med, eksempelvis helsestasjon, skolehelsetjenesten, svangerskapsomsorgen og fastlegen.

Støtte og veiledning til kartlegging i tjenesten

Kartlegging og vurdering kan ta utgangspunkt i barn og unges grunnleggende behov som kan beskrives i tre områder: 1) barn og unges utviklingsbehov, 2) foreldrenes kapasitet, og 3) familie og miljø. De tre områdene med tilhørende dimensjoner er illustrert i modellen Barns behov i sentrum. Kunnskapsmodellen (bufdir.no), som er basert på den engelske modellen Integrated Childrens System, ICS (bettercarenetwork.org, PDF),  se figur under:

I Sverige har de utviklet Första linje-boken (uppdragpsykiskhalsa.se) som er et støtte og veiledningsmateriale for førstelinjens kartlegging av barn og unges psykiske helse. Håndboka gir anbefalinger om hvordan førstelinjen kan kartlegge barn og unges psykiske helse og hvordan førstelinjen kan vurdere om det er førstelinjen eller mer spesialiserte tjenester som gir hjelpen.

I Barn og unges helsetjeneste - Helse Fonna (helse-fonna.no) er det utviklet samhandlingsforløp som gir forslag til aktuell kartlegging i ulike kommunale tjenester, herunder kommunal psykisk helsetjeneste for barn og unge. I verktøyet beskrives forslag til kartlegging i psykisk helsetjeneste ved ulike psykiske plager som bekymring for barn 0-3 år, tristhet og depresjonsplager, bekymring og angstplager, vold/overgrep/traumer, spisevansker/spiseforstyrrelser, uro og oppmerksomhetsvansker og autismespektervansker. Verktøyet er under implementering i flere helseregioner, men er tilgjengelig og kan benyttes av alle. Barn og unges helsetjeneste i Møre og Romsdal (helse-mr.no) bygger på modellen fra Helse Fonna.
 

Kommunens ansvar for psykisk helsetjeneste og ytelse av psykiske helse- og rustjenester er hjemlet i helse og omsorgstjenesteloven (lovdata.no) §§ 3-1 og 3-2.

Innsiktsrapport psykisk helsearbeid barn og unge gir en faglig begrunnelse om at kommunens psykiske helsetjeneste skal kartlegge hjelpebehovet hos barn og unge med psykiske plager, begynnende rusmiddelproblemer eller reaksjoner på belastende livshendelser. Rapporten fremhever behovet for en tilgjengelig tjeneste i kommunen hvor barn og unge blir kartlagt for å sikre rett hjelp, på rett sted og til rett tid.

Nasjonalt pasientforløp Psykiske lidelser – barn og unge beskriver kartleggingen som skal gjøres i kommunen før henvisning til spesialisthelsetjenesten.

Nasjonalt forløp barnevern beskriver kartlegging og utredning av psykisk helse og rus hos barn og unge i barnevernet.

Under er eksempler på behandlings- og oppfølgingsoppfølgingstilbud som kan være nyttige å se til i utviklingen av egne tjenester. Tilbudet tilpasses lokale forutsetninger og kommunestørrelse.

• Utviklingsstøtte (råd) og veiledningstilbud. Målet er å gi rask og lett tilgjengelig hjelp tidlig for å forebygge ulike livsmestringsutfordringer, kriser i familien, og at milde psykiske plager utvikler seg og blir mer alvorlige vansker. Råd og veiledning gis barnet, ungdommen eller foreldre for å sortere hva som er normale reaksjoner og utviklingsfaser, og hva som kan være tegn på at man trenger oppfølging og hjelp. Veiledning kan også gis til andre rundt barnet eller ungdommen, som fastlege, skole eller helsestasjon- og skolehelsetjeneste.
• Korttidstilbud ved milde til moderate psykiske plager. Målet er å gi lett tilgjengelig behandling og oppfølging til barn, unge og familier, hvor hjelp innenfor en tidsavgrenset ramme er tilstrekkelig. Tilbudet inkluderer samtaletilbud til barn og ungdom, veiledning til foreldre, samarbeid og veiledning til barnehage, skole eller andre instanser for å bidra til tilrettelegging og systemarbeid rundt barnet eller ungdommen. Tilbudet kan også gis som gruppetilbud til barn og ungdom eller foreldre.
• Langtidstilbud til barn, ungdom og foreldre som har behov for psykisk helsetjeneste over tid. Noen barn, ungdom og foreldre har behov for langvarig hjelp over tid. De kan ha langvarige utfordringer som vedvarer over tid, og hvor avgrenset hjelp er ikke tilstrekkelig. Hjelpen gis så lenge barnet, ungdommen eller foreldrene har behov for hjelp og støtte.
• Sammensatte tjenester til barn og unge med komplekse og langvarige vansker. Målet er å gi psykisk helsehjelp til barn og unge som trenger tilpasset og tilrettelagt oppfølging og behandling. Eksempler på tilbud er ambulante team, ungdomsteam, oppsøkende tjenester, ungdomsloser og arenafleksible tilbud. Tilbudet til barn og unge kan utvikles internt i kommunen, i samarbeid med andre sektorer som barnevern eller sammen med andre kommuner. Se Kommunen og psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) skal sørge for et helhetlig og samordnet tjenestetilbud til barn og unge med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer som har behov for sammensatte tjenester for nærmere beskrivelse.

Anbefalingen om at kommunens psykiske helsetjeneste skal tilby behandling og oppfølging til barn og unge med psykiske plager, begynnende rusmiddelproblemer eller reaksjoner på belastende livshendelser er hjemlet i helse og omsorgstjenesteloven § 3-2 (lovdata.no).

Rapporten Kartleggingen av psykisk helse og rusarbeid, 2022, viser til at under halvparten av kommunene/bydelene som svarte, oppgir at de har tydeliggjort overfor innbyggerne hvem som har ansvar for oppfølging og behandling av barn og unge med psykiske plager og/eller lidelser.

Riksrevisjonens gjennomgang av psykiske helsetjenester i 2020-2021 (riksrevisjonen.no) viser at det i liten grad tas i bruk kunnskapsbaserte behandlingsformer for psykiske plager i kommunehelsetjenesten. Dette peker på et behov for kunnskapsbasert behandling for barn og unge kommunen slik at de får tilgang på den hjelpen de trenger og når de trenger den.

For veiledning, se Veileder til samarbeid om tjenester til barn og unge og familier.

Kommunens ansvar for et helhetlig og samordnet tjenestetilbud til barn og unge med psykiske plager, reaksjoner på belastende livshendelser og rusmiddelproblemer er omtalt i Veileder til samarbeid om tjenester til barn og unge og familier.

Anbefalingen om kommunens ansvar for samordnet tjenestetilbud fremgår også av andre veiledere og rapporter:

• Veileder om oppfølging av personer med store og sammensatte behov
• Hvor skal man begynne? Et utfordringsbilde blant familier med barn og unge som behøver sammensatte offentlige tjenester
• Innsiktsrapport psykisk helsearbeid barn og unge 

Samarbeidet mellom kommunene og PHBU på systemnivå, skjer både på overordnet helsefellesskapsnivå og mellom den lokale PHBU og kommunene i opptaksområdet. I det følgende gis eksempler på samarbeid på begge nivå.

Eksempler på overordnet samarbeid

I helsefellesskapsstrukturen etableres det fagutvalg som vil bli bidragsyter i utviklingen av tjenestene til barn og unge. Fagutvalgene, eller tilsvarende organer, er organisert forskjellig i de ulike helsefellesskapene.

Helsefellesskapet Innlandet er i ferd med å etablere et eget fagutvalg for psykisk helse barn og unge, med bakgrunn i en bred kartlegging av psykiske helsetjenester for barn og unge i regionen (Fagutvalg psykisk helse barn og unge - Sluttrapport (Kompetansebroen.no)). Fagutvalget for psykisk helse har som hovedoppgave å være et faglig rådgivende organ med særskilt fokus på tjenesteutvikling barn og unge psykisk helse, og legge til rette for samhandlingsflater mellom kommuner og helseforetak i Innlandet.

Helse Fonna modellen for samhandling barn og unge er forankret i Helsefellesskapsstrukturen gjennom faglig samarbeidsutvalg for barn og unge, FSU barn og unge (fousam.no). I tillegg til representanter for helsetjenester for barn og unge i kommuner og foretak, har utvalget representanter fra oppvekstsektor i kommunene som barnehage, skole, pedagogisk psykologisk tjeneste og barneverntjenester. Fokusområder for samarbeidsutvalget er å jobbe systematisk med bedre tverrfaglig innsats i kommunene og samhandlingsforløp på tvers av kommuner og foretak.

Agder-modellen for barn og unge er en modell for samhandling knyttet til helsefellesskapsstrukturen. Samhandlingsrådet for psykisk helse og rus i Agder (SPR) har representanter fra alle kommuner i Agder, brukerorganisasjoner, fastleger og spesialisthelsetjenesten. Samhandlingsrådet har kartlagt hvordan tjenestene i Agder kan samhandle for at de sammen kan bli bedre på barn og unges helsetjenester. Sammen har de etablert Agder-modellen for barn og unge hvor oppfølging og behandling gis gjennom samhandlingsforløp, som bidrar til at tjenestenivåene i kommunene og spesialisthelsetjenesten jobber sammen for å hjelpe.

Eksempler på lokalt samarbeid mellom kommuner og PHBU

I Vestre Viken har Asker Barn og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) og Asker kommune hatt et systematisk samarbeid over år. De har laget en lokal avtale mellom Asker BUP, Barne- og familietjenesten og pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) i Asker kommune som spesifiserer samarbeid på ulike nivå og uttrykker et felles ansvar for å sikre helhetlige tjenester.

Helse Stavanger har etablert et systematisk samarbeid med alle kommunene i opptaksområdet, blant annet gjennom satsing på Barn og unges helsetjeneste (Barn og unges helsetjeneste – Helse Stavanger (helse-stavanger.no)). De har innført regelmessige «Sammen»-møter mellom ledere i de lokale BUPene og tjenestelederne i tilhørende kommuner, og en felles modell for avklaringsmøter med kommunale tjenester i forbindelse med henvisninger til PHBU. 

Samarbeid på systemnivå mellom kommuner og PHBU for å legge til rette for samordnet hjelp til barn og unge med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer er beskrevet i:

• Nasjonal veileder til lov om samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak,som redegjør for lovkravene og gir praktisk veiledning til kommuner og helseforetak i prosessen med å utarbeide, revidere og følge opp samarbeidsavtalene på overordnet nivå.
• Nasjonal helse og sykehusplan 2020-2023 (regjeringen.no) sier at barn og unge skal prioriteres inn i helsefelleskapene. Helsefellesskap er en samhandlingsarena som består av helseforetaket og kommunene eller bydelene i opptaksområdet. Samarbeidet dreier seg i vesentlig grad om helsetjenester. Ansvaret for barn og unge er i mange kommuner organisert under oppvekstsektoren og ikke inn under helsesektoren. I det overordnede samarbeidet om samarbeidsavtalen, bør derfor representanter for tjenestene for barn og unge i kommuner og foretak delta for å legge til rette for det lokale samarbeidet mellom kommuner og PHBU.
• Veileder for samarbeid om tjenester til barn og unge og deres familier beskriver Samarbeidsplikten.
• Rundskriv om samarbeid mellom barnevern og helse- og omsorgstjenester til barnets beste beskriver samarbeidsavtaler som et viktig verktøy for samarbeid mellom tjenester på systemnivå.

Innsiktsrapport psykisk helsearbeid barn og unge beskriver variasjoner i det systematiske samarbeidet mellom kommuner og PHBU, og fremhever behov for å spesifisere samarbeidet i form av samarbeidsavtaler for å sikre et felles ansvar for helhetlige tjenester.

Eksempler på former for samarbeid som inngår i en samarbeidsmodell, er drøftingsmøter i forkant av henvisning, felles drøftingsforum eller inntaksmøter mellom kommunale tjenester og psykisk helsevern barn og unge (PHBU), avklaringsteam eller vurderingssamtaler i PHBU etter henvisning.

Prioriteringsveileder psykisk helsevern for barn og unge er en beslutningsstøtte for dem som vurderer henvisninger til spesialisthelsetjenesten.

Eksempel på ulike samarbeidsmodeller mellom kommunen og psykisk helsevern for barn og unge for avklaring av hjelpebehov

«Samhandlingsforløpene» fra Helse Fonna er en overordnet modell for barn og unge med psykiske plager. Samhandlingsforløpene er en beskrivelse av ansvar-, rolle- og oppgavefordeling mellom ulike kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten ved de vanligste psykiske helseplagene hos barn og unge. Nasjonal helse og sykehusplan (2020-2023) (regjeringen.no) fremhever Barn og unges helsetjeneste i Helse Fonna som et godt eksempel på tydeliggjøring av roller og ansvar. Målet med samhandlingsforløpene er at barn og unge med psykiske plager får rett hjelp fra rett tjeneste og at tiltakene fra de ulike tjenestene henger sammen og oppleves som et helhetlig tilbud for barn, unge og foreldre. Forløpene i Barn og unges helsetjeneste (helse-fonna.no) gir en oversikt over hvilke tjenester som blir involvert når barn og unge viser tegn eller symptomer på ulike psykiske plager.

"All in – Forbedring av inntaksmodell" er gjennomført innen psykisk helsevern barn og unge (PHBU), ved BUP, Akershus universitetssykehus (Ahus). Poliklinikken tar alle som henvises inn til en vurderingssamtale og det gjennomføres en strukturert halvdagsutredning. Modellen skjer i tett samarbeid med kommunale tjenester. Slik sikres at riktig pasient får riktig behandling i spesialisthelsetjenesten, og like viktig at andre hjelpes videre til andre tilbud i kommunene.

CAPA modellen (avklaringssamtalen "Dine muligheter"). Ved BUP Tromsø, Universitetssykehuset i Nord Norge (UNN) inviteres barn og unge som henvises og deres foreldre til en samtale som kalles «Dine muligheter». Målet er at behandler sammen med barnet, ungdommen og foreldre avklarer hva som er behovet og finner rett tilbud for familien i eller utenfor BUP. Målet med modellen er å unngå unødvendige ledd i henvisningsprosessen. De familiene som i forkant har vært hos Lavterskelteamet i Tromsø kommune registreres formelt med henvisning og rett til helsehjelp i BUP, men der baseres videre tilbud på vurdering som er gjort av Lavterskelteamet i kommunen slik at familien ikke må gjennom en avklaring på nytt.

Dialogbasert felles inntak med kommunene. BUP Asker i Vestre Viken HF har sammen med Barne og familietjenesten i Asker kommune utarbeidet en modell etter inspirasjon fra Nic Waals Institutt. Hensikten er å sikre at barn og unge med psykiske plager får riktig helsehjelp på riktig nivå, og at avslag i BUP reduseres betydelig. Henvisninger drøftes og behandles anonymt, og det skal være konsensus rundt beslutningen. Når henvisningen er drøftet, tas det kontakt med familiene som tilbys helsehjelp enten i kommunen eller BUPA.

Inntak ute (Nic Waal-modellen). Nic Waals Institutt, en poliklinikk i psykisk helsevern for barn og unge ved Lovisenberg Diakonale Sykehus, foretar inntaksmøter ute i bydelene Gamle Oslo, Grünerløkka, St. Hanshaugen og Vestre Aker. Målet er å sikre at barn og unge med hjelpebehov får hjelp på rett nivå, og at henvisningene er så presise at barn og unge som har behov for hjelp i BUP ikke får avslag på henvisninger. Drøftinger skjer etter at henvisning er mottatt i BUP og etter samtykke fra ungdom eller foreldre, og det gis tilbakemelding til ungdom eller foreldre etter at drøfting er gjennomført.

Anbefalingen om at kommunen og psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) bør etablere lokale samarbeidsmodeller for henvisning av barn og unge med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer bygger på Helse og omsorgstjenesteloven § 6-1 og § 6-2 (lovdata.no), Lov om spesialisthelsetjenesten § 2-1 e (lovdata.no) og § 6-3 Veiledningsplikt overfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no).

Mange barn og unge med psykiske plager eller lidelser opplever at de ikke får den hjelpen de trenger, når de trenger den. De kommunale tjenestetilbudene varierer fra kommune til kommune. Både andel barn og unge som mottar hjelp i psykisk helsevern for barn og unge (PHBU), og hvilken hjelp de får, varierer avhengig av helseregion. Det er også variasjon i hvor mange som blir avvist av PHBU. Bedre prosesser rundt henvisninger kan bidra til mer likeverdige helsetjenester til denne gruppen, bl.a. gjennom å redusere andel henvisninger som resulterer i avslag.

I følge Norsk pasientregister lå andel avslag innen psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) på landsbasis lå i overkant av 20 prosent (20,6 %) i 2022 og i 1. tertial 2023 i underkant av 20 prosent (19,9 %).

Helsedirektoratets rapport Samarbeidsformer mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten om barn og unge med psykiske vansker beskriver noen av modellene som er nevnt under Veiledning. Det er modeller med fokus på gode pasientforløp gjennom tydelig ansvars- og oppgaveavklaring og samarbeid mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten. Anbefalingene i rapporten er rettet til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) som svar på oppdrag fra departementet, og er ikke normerende anbefalinger fra Helsedirektoratet for implementering i helse- og omsorgstjenestene.

Under følger noen eksempler på tjenestetilbud som er organisert på tvers av ulike sektorer og tjenestenivåer og som er samordnet:

• FACT-ung eller andre samhandlingsteam er eksempler på hvordan kommunen og psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) samarbeider om et behandlings- og oppfølgingstilbud. FACT modellen er særlig utviklet for gruppen ungdom som har behov for tverrfaglig samarbeid på tvers av kommune og spesialisthelsetjeneste. Teamet gir et helhetlig tjenestetilbud med oppsøkende virksomhet, enten i hjemmet eller på ungdommers arenaer som skole eller fritid.
• Stillasbyggerne (stillasbyggerne.no) er en barnevernsrettet poliklinikk under Psykisk helsevern barn og unge (ABUP) ved Akershus universitetssykehus, som jobber med systemene rundt barna og gir tilpasset psykisk helsehjelp og utarbeider tiltak for barn og unge som er under omsorg av barnevernstjenesten. De jobber tett på barneverntjenesten og institusjonsansatte for å øke kvaliteten og lage skreddersydde tiltak rundt barna. Alt arbeid foregår ambulant, også hvis barna bor i fosterhjem på andre kanter av landet. Fokus i tjenesten er på å sikre systematisk samarbeid mellom ulike tjenester omkring barnet.
• IPS ung – individuell karrierestøtte (nav.no/ips-ung) er et tilbud til personer mellom 16-30 år som har det vanskelig psykisk eller har utfordringer med rus, og som trenger hjelp til å starte eller komme tilbake til jobb eller skole. IPS ung er et tilbud i samarbeid mellom NAV og helsetjenesten. Det er etablert tilbud i alle fylker, i samarbeid med spesialisthelsetjenesten eller kommuner der det er behandlingstilbud for moderate til alvorlige psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer.

Anbefalingen om at kommunen og PHBU skal sørge for et helhetlig og samordnet tjenestetilbud til barn og unge med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer som har behov for sammensatte tjenester omtales i Samarbeidsbestemmelsene (lovdata.no), som tydeliggjør ansvar for bedre samarbeid og samordning av tjenester til barn og unge og deres familier, og omtales nærmere i Veileder for samarbeid om tjenester til barn og unge og deres familier.

Innsiktsrapport psykisk helsearbeid barn og unge viser at det mangler koordinering av tilbudet og et sammenhengende løp for barn og unge mellom kommune og spesialisthelsetjeneste. Rapporten fremhever behovet for å tydeliggjøre hvilke tjenester som har ansvar for å sikre helheten i tilbudet til enkeltindivider.