Arbeidsprosess

Nasjonalt forløp for barnevern – kartlegging og utredning av psykisk helse, somatisk helse og tannhelse, seksuell helse og rus er utarbeidet kunnskapsbasert. Det innebærer at forskning, kliniske erfaringer og brukererfaringer er lagt til grunn. Arbeidsgrupper og prosjektgruppe med representanter fra brukerorganisasjoner, fagmiljøer og relevante tjenester har utarbeidet forslag til et nasjonalt forløp barnevern med psykisk helse og rus i 2019, og så et utvidet forløp med somatisk helse, tannhelse og seksuell helse i 2022. I tillegg ble det etablert en referansegruppe i arbeidet med utvidelsen.

Basert på arbeidsgruppenes forslag har Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) utarbeidet nasjonale forløp etter modell av Pakkeforløp for psykisk helse og rus. Fra høsten 2022 ble betegnelsen Nasjonale forløp.

Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har utarbeidet rundskrivet barnevern og helse- og omsorgstjenester – samarbeid til barnets beste. Rundskrivet er oppdatert med endringer i regelverket og er utvidet slik at det omfatter psykisk, somatisk og seksuell helse, tannhelse og rus, tilsvarende utvidelsen av nasjonalt forløp for barnevern. Rundskrivet er ett av flere tiltak direktoratene står sammen om for å bidra til bedre samarbeid mellom tjenestene.

Formålet med rundskrivet er å vise hvilke muligheter tjenestene har for å samarbeide til beste for barn og unge. Samarbeid kan bidra til en mer helhetlig tilnærming til barnets samlede behov. Rundskrivet skal bidra til et godt og fleksibelt samarbeid mellom involverte tjenesteutøvere fra barnevern og helse- og omsorgstjenester, slik at barn, unge og deres familier får de tjenestene de har behov for. Rundskrivet avklarer tjenestenes ansvar, oppgaver og plikt til å samarbeide både generelt og i enkeltsaker innenfor rammen av reglene om taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt. Rundskrivet presenterer også forslag til punkter i samarbeidsavtaler.

Arbeidsgruppe 2019

Ekstern fagansvarlig: Mette Bengtson, avdelingsdirektør, Bufetat region øst

Deltakere:

• Ane Bekkestad Fjose, Sykehuset Innlandet, (Helse Sør-Øst RHF)
• Espen Johnsen, psykologspesialist, Sykehuset Levanger (Helse Midt RHF)
• Leoul Mekononen, Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP) øst og sør
• Anika, Forandringsfabrikken
• Gloria, Forandringsfabrikken
• Ruzzel Solberg, Landsforeningen for barnevernsbarn
• Martine Antonsen, Mental Helse Ungdom
• Kristine Berbom, Bærum kommune, barnevernstjenesten
• Kjersti Hillestad Hoff, Oslo kommune, Barne- og familieetaten
• Mette Barth Andersen, Drammen kommune, barnevernstjenesten
• Jørgen Tronstad, Marker kommune, barnevernstjenesten
• Atle Grønstøl, Fylkesmannen i Østfold Hans Terland, Bufetat, region sør
• Renate Horgheim, Lørenskog kommune; 50 % Forebyggende psykisk helsetjeneste og 50 % Barnevernstjeneste
• Wenche Øiestad, avdeling psykisk helse og rus, Helsedirektoratet
• Nina Wiggen, Norsk forening for allmennmedisin
• Anne-Margrethe Sletbak, psykologspesialist, Nic Waals Institutt, Lovisenberg diakonale sykehus

Sekretariat:

Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Prosjektgruppe og arbeidsgruppe 2021/2022

Prosjektleder: Jørgen Blom, seniorrådgiver/psykologspesialist, Helsedirektoratet

Deltakere:

• Cathrine Monrad Hagen, Hdir (arbeidsgruppe)
• Hildur Cecilie Søhoel, Hdir (arbeidsgruppe)
• Lennart Lee Lock, Hdir (arbeidsgruppe)
• Kristin Skutle, Bufdir (arbeidsgruppe)
• Kjersti Bratberg Gautvik, Bufdir (arbeidsgruppe)
• Ellen Fagerberg, fastlege og praksiskonsulent OUS (arbeidsgruppe)
• Berit Marie Lien, Norsk forening for allmennmedisin
• Ingeborg Berg-Olstad, Faggruppe for helsesykepleiere
• Tuva Smestad, Landsforeningen for barnevernsbarn
• Janne Rueness, sosialpediater OUS,
• Ingrid Margrethe Hustad Hansen, Bufdir
• Berit Landmark, Bufdir
• Mari Michaelsen Enger, Hamar kommune, Barneverntjenesten
• Merethe Løland, Organisasjonen for barnevernsforeldre

Prosjektstøtte: rådgiver Kristine Misvær Stenbeck, Helsedirektoratet

Begrepsavklaringer

• Barn: Alle barn og unge under 18 år, og unge som mottar ettervern fra barnevernet inntil fylte 25 år.
• Helsetjenester omfatter både kommunale og fylkeskommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten.
• Helsekompetanse: Evnen til å finne, forstå, vurdere og anvende helseinformasjon for å kunne treffe kunnskapsbaserte beslutninger relatert til egen helse. Det gjelder både beslutninger knyttet til livsstilsvalg, sykdomsforebyggende tiltak, egenmestring av sykdom og bruk av helse- og omsorgstjenesten.
• Kartlegging er systematisk innhenting av informasjon for å forstå barnets situasjon og behov.
• Bekymring for barnets helse: En skjønnsmessig vurdering basert på kjente risikofaktorer og bekymringstegn hos barnet som den ansatte i helsetjenesten eller barnevernstjenesten er kjent med.
• Psykiske plager/vansker: Tilstander som oppleves som belastende, men ikke i så stor grad at de karakteriseres som psykiske lidelser (diagnoser).
• Rusmiddelproblemer: avhengighet, skadelig bruk og misbruk av rusmidler
• Tann og munnhelse: friske tenner, tannkjøtt og munnslimhinne
• Tann- og munnhelseplager: smerter, betennelse, dårlig ånde eller blødning i munnen
• Tann og munnsykdom: sykdom i tenner eller tannkjøtt, karies, tannkjøttbetennelse, slitasje, syreskade, skader, sår
• Fysiske helseplager: kroppslige eller legemlige plager eller symptomer
• Somatisk sykdom: Bestemte diagnostiske kriterier for somatiske symptomer er oppfylt, og medfører ofte smerte, ubehag eller lidelse, samt nedsatt funksjonsnivå.
• Undersøkelse av lege/tannlege har diagnostikk og behandling som formål og er en betegnelse på en lege eller tannlege sin undersøkelse av barn. Den kan være spesifikk på enkeltområder og kan også være en fullstendig klinisk undersøkelse både av friske og syke barn.
• Seksuell helse: fysisk, følelsesmessig, mentalt og sosialt velvære relatert til seksualitet
• Seksualitet er et sentralt aspekt ved å være menneske gjennom livet, som bla. omfatter kjønn, kjønnsidentiteter og kjønnsroller, seksuell orientering, erotikk, nytelse, intimitet og reproduksjon.
• Seksuelle helseproblemer: helseproblemer relatert til seksualitet

Målsetting

Målet med nasjonalt forløp for barnevern er å bidra til at barn i barnevernet blir kartlagt og utredet for psykiske og somatiske helseplager, tann og munnhelseproblemer, samt seksuelle helseproblemer og rusproblemer, slik at de sikres nødvendig helsehjelp når de har behov for det, i kombinasjon med riktig tiltak fra barnevernet. Forløpet skal bidra til en helhetlig ivaretakelse av barnet helsebehov.

Nasjonalt forløp for barnevern skal sikre medvirkning og informasjon til barn og deres familier. Barnets medvirkning i forløpet bidrar til at tjenestene får en bedre forståelse av bakenforliggende årsaker til eventuelle helseproblemer, og bidrar til mer målrettet og tilpasset hjelp.

Det nasjonale forløpet beskriver ansvar, oppgaver og samarbeid mellom den kommunale barnevernstjenesten, kommunal helse- og omsorgstjeneste, den fylkeskommunale tannhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten for barn og unge. Forløpet gir også råd til hvordan samarbeidet kan innrettes, slik at tjenestene sammen sikrer tidlig kartlegging og utredning av barn i barnevernet.

Referanser

Bradbury-Jones, C, Isham, L, Morris, A.J, & Taylor, J (2021). The“Neglected” Relationship Between Child Maltreatment and Oral Health? An International Scoping Review of Research. Trauma Violence Abuse, 22(2):265-276.

Carr, A., Duff, H., & Craddock, F. (2020). A Systematic Review of Reviews of the Outcome of Noninstitutional Child Maltreatment. Trauma, Violence, & Abuse, 21(4), 828-843. https://doi.org/10.1177/1524838018801334

Felitti VJ1, Anda RF, Nordenberg D, Williamson DF, Spitz AM, Edwards V, Koss MP, Marks JS: Relationship of childhood abuse and household dysfunction to many of the leading causes of death in adults. The Adverse Childhood Experiences (ACE) Study. Am J Prev Med 1998;14:245-258.

Hafstad, G. S. (2021). Kunnskapsoppsummering om helsekonsekvenser og helseeffekt. Avrop 11/2021 Rammeavtalen mellom NKVTS og Helsedirektoratet.

Johnson, S.B., Riley, A.W., Granger,D.A., & Riis, J. (2013).The Science of Early Life Toxic Stress for Pediatric Practice and Advocacy. Pediatrics;131, 319-327.

Kayed, N.S., Jozefiak T., Rimehaug T., Tjelflaat T., Brubakk A-M. & Wichstrøm L. (2015). Psykisk helse hos barn og unge i barneverninstitusjoner. Resultater fra forskningsprosjektet. Trondheim: NTNU. Hentet fra https://www.ntnu.no/documents/10293/1263899358/Barnevernrapport_RKBU.pdf/fb0b753b-bdab- 4224-b607-5bfe2f1ee32e

Kling S, Vinnerljung B, Hjern A. (2016). Somatic assessments of 120 Swedish children taken into care reveal large unmet health and dental care needs. Acta Paediatr.;105(4):416-420.

Rod, N.H., Bengtsson, J., Budtz-Jørgensen, E., Clipet-Jensen, C, Taylor-Robinson, D., Nybo Andersen, A-M., Dich, N., Rieckmann, A. (2020). Trajectories of childhood adversity and mortality in early adulthood: a population-based cohort study Lancet; 396: 489–97.

Rueness J, Augusti E-M, Strøm IF et al. (2020). Adolescent abuse victims displayed physical health complaints and trauma symptoms during post disclosure interviews. Acta Paediatrica, 109(11), 2409- 2415.