1. Mistanke om kreft  

Mistanke om kreft i blære oppstår ved følgende symptomer alene eller i kombinasjon:

• Synlig blod i urinen (Makroskopisk hematuri)
• Smerter i blæreregionen
• Palpabel oppfylling i mage
• Suspekt funn ved bildediagnostikk

Ved alle disse symptomene vil det være kreft kun hos et fåtall av pasientene.

2. Filterfunksjon  

Pasienter som oppfyller kriteriene for mistanke om blærekreft kan utredes hos fastlegen i samarbeid med bildediagnostisk avdeling og eventuelt praktiserende spesialist i urologi, eller på urologisk avdeling med CT-urografi og cystoskopi. Denne utredningen inngår da i filterfunksjonen før eventuell inklusjon i pakkeforløp.

3. Kriterier for henvisning til pakkeforløp 

Begrunnet mistanke om blærekreft oppstår ved:

Makroskopisk hematuri: Ved makroskopisk hematuri utredes pasienten i pakkeforløp med henblikk på blæresvulst med følgende unntak:

• Klinisk cystitt hos kvinner <50 år, der hematuri opphører innen 4 uker etter antibakteriell behandling.
• Klinisk steinsykdom der stein bekreftes radiologisk og hematurien opphører etter steinbehandling.
• Blødning i direkte tilslutning til manipulering av urinveiskateter.

Pasienter med bildediagnostisk funn i nyrebekken, urinleder eller blære, eller der urincytologi gir mistanke om malignitet, utredes i pakkeforløp.

Mikroskopisk hematuri gir ikke begrunnet mistanke om kreft og utredes ikke i Pakkeforløp for kreft. Mikroskopisk hematuri er her definert som minimum 2+ på urinstix på 3 prøver med 1 mnd. mellomrom eller funn av > 2 røde blodceller pr synsfelt ved stor forstørrelse i mikroskop.

4. Henvisning til pakkeforløp

Ved begrunnet mistanke henvises pasienten til Pakkeforløp for blærekreft.

Det skal fremgå tydelig av henvisningen hva som utløser den begrunnede mistanken om kreft. Eventuelle biopsisvar legges ved.

I tillegg skal henvisningen inneholde viktig informasjon, som f.eks:

• medikamenter
• komorbiditet
• skrøpelighetsvurdering

Henvisningen skal tydelig merkes «Pakkeforløp for blærekreft».

Henvisningen sendes offentlig sykehus.

5. Kommunikasjon

Ved begrunnet mistanke om blærekreft informeres pasienten om

• den begrunnede mistanken om kreft
• hva henvisning til pakkeforløp innebærer

6. Risikogrupper

Røyking og arbeid med aromatiske aminer og benzenderivater gir økt risiko for blærekreft. Strålebehandling av bekkenet øker risikoen for blærekreft, samt kroniske infeksjoner og langvarig kateterbruk. Pasienter med Lynch syndrom er i økt risiko for urotelial kreft, særlig i øvre urinveier.

Se også:

• Pakkeforløp for blærekreft
• Nasjonalt handlingsprogram for blærekreft

1. Mistanke om kreft  

Mistanke om kreft oppstår ved følgende (alarm) symptomer:

• Suspekt palpatorisk tumor (hard med uregelmessig form og eventuelt dårlig bevegelighet)
• Nytilkommet inndratt, ikke retraherbar brystvorte
• Nytilkommet hudinndragning
• Ensidig sår eller eksem på brystvorte eller areola som ikke gror
• Klinisk suspekte lymfeknuter i armhulen

Kuler og andre symptomer fra bryst er vanlig og skyldes oftest godartede forandringer. Det kan være vanskelig å skille mellom benigne og maligne forandringer ved klinisk undersøkelse alene. For nærmere omtale, se nasjonalt handlingsprogram for brystkreft.

2. Filterfunksjon

Fastlegen skal gjøre en klinisk undersøkelse av bryst og aksiller og vurdere om det foreligger begrunnet mistanke om kreft før henvising til pakkeforløp.

Radiolog ved BDS vurderer om det foreligger begrunnet mistanke om kreft ut fra opplysningene i henvisningen.

Fra privat røntgeninstitutt skal mammografi og ultralyd med nålprøve, fortrinnsvis grovnål, være utført.

3. Kriterier for henvisning til pakkeforløp 

Begrunnet mistanke om brystkreft oppstår ved følgende symptomer/funn - alene eller i kombinasjon:

• Suspekt palpatorisk tumor (hard med uregelmessig form og eventuelt dårlig bevegelighet)
• Nytilkommet inndratt og ikke retraherbar brystvorte
• Nytilkommet hudinndragning
• Ensidig sår eller eksem på brystvorte eller areola som ikke gror
• Klinisk suspekte lymfeknuter i armhulen
• Bildediagnostisk malignitetssuspekt forandring
• Påvist brystkreft 
• Påvist aksillemetastase uten kjent utgangspunkt

Ductalt Carcinoma In Situ (DCIS) inkluderes ikke i pakkeforløp med unntak av:

• DCIS med symptomer som gir begrunnet mistanke om kreft
• Funn av linjær forgreinet kalk med suspekt utseende (casting kalk), segmental utbredelse
• DCIS hos kvinner <50 år

4. Henvisning til pakkeforløp

Ved begrunnet mistanke henvises pasienten til Pakkeforløp for brystkreft.

Det skal fremgå tydelig av henvisningen hva som utløser den begrunnede mistanken om kreft. Eventuelle biopsisvar legges ved.

I tillegg skal henvisningen inneholde viktig informasjon, som f.eks:

• medikamenter
• komorbiditet
• skrøpelighetsvurdering
• familiær risiko for kreft

Henvisningen skal tydelig merkes «Pakkeforløp for brystkreft».

Henvisningen sendes offentlig sykehus.

5. Kommunikasjon

Ved henvisning til pakkeforløp for brystkreft informeres pasienten om

• den begrunnede mistanken om kreft
• hva henvisning til pakkeforløp innebærer

6. Risikogrupper

Kvinner med påvist høypenetrant eller moderat penetrant genfeil.

Opphopning av bryst- og eggstokkreft i pasientens familie kan gi mistanke om slik genfeil, utdypende informasjon vedrørende dette finnes i Nasjonalt handlingsprogram for brystkreft.

Se også:

• Pakkeforløp for brystkreft
• Nasjonalt handlingsprogram for brystkreft

1. Mistanke om kreft

• Ikterus – uten typisk gallesteinsklinikk eller mistanke om infeksiøs årsak 
• Nydiagnostisert diabetes mellitus uten risikofaktorer for diabetes 
• Pankreatitt – ukjent årsak 

Pasienter med kreft i bukspyttkjertelen opplever ofte uspesifikke allmenn-symptomer som vekttap, mage- og ryggsmerter, kvalme og tretthet. Siden disse symptomene kan være tegn på en lang rekke sykdommer og tilstander, vil mistanke om kreft sjelden være til stede, men kan i enkelte tilfeller gi grunnlag for mistanke om organspesifikk kreft.

2. Filterfunksjon  

Anamnese og klinisk undersøkelse gir grunnlag for følgende tiltak ved mistanke om bukspyttkjertelkreft:

• Blodprøver: Hgb, leukocytter, CRP, bilirubin, ALP, ASAT, ALAT, gGT, kreatinin, lipase/amylase, INR ved ikterus
• Avklarende bildediagnostikk i form av CT eller ultralyd av abdomen, med mindre pasienten henvises direkte til pakkeforløp på grunn av ikterus uten annen forklaring

Pasienter med uspesifikke symptomer på kreft som ikke kan relateres til noe organ, henvises til diagnostisk pakkeforløp.

Det skal ikke tas biopsi av mistenkt/påvist lesjon i bukspyttkjertelen.

3. Kriterier for henvisning til pakkeforløp

Begrunnet mistanke om kreft i bukspyttkjertelen foreligger ved:

• Ikterus uten opplagt forklaring som for eksempel gallesteinssykdom eller leversykdom
• Malignitetssuspekt lesjon i bukspyttkjertelen ved bildediagnostikk

4. Henvisning til pakkeforløp

Ved begrunnet mistanke henvises pasienten til Pakkeforløp for bukspyttkjertelkreft.

Det skal fremgå tydelig av henvisningen hva som utløser den begrunnede mistanken om kreft.

I tillegg skal henvisningen inneholde viktig informasjon, som f.eks:  

• medikamenter
• komorbiditet 
• skrøpelighetsvurdering
• blodprøvesvar: Hgb, leukocytter, CRP, bilirubin, ALP, ASAT, ALAT, gGT, kreatinin, lipase/amylase, INR ved ikterus 
• ev. CAVE for CT-kontrast
   

Henvisningen skal tydelig merkes «Pakkeforløp for bukspyttkjertelkreft».

Henvisningen sendes offentlig sykehus.

5. Kommunikasjon

Ved henvisning til pakkeforløp for bukspyttkjertelkreft informeres pasienten om

• den begrunnede mistanken om kreft
• hva henvisning til pakkeforløp innebærer

6. Risikogrupper

Økt risiko er assosiert med røyking, overvekt og kronisk pankreatitt. Mindre enn 10 prosent av dem som får bukspyttkjertelkreft kan ha arvelig disposisjon.

Se også:

• Pakkeforløp for bukspyttkjertelkreft
• Nasjonalt handlingsprogram pancreaskreft (bukspyttkjertelkreft)

1. Uspesifikke symptomer som kan være kreft

Basis for henvisning for Diagnostisk pakkeforløp:

• Ikke-organspesifikke symptomer/funn som gir mistanke om kreft
• Sykdomsbildet tilsier at organspesifikk utredning ikke er hensiktsmessig

Konkret dreier det seg ofte om følgende nyoppståtte (primært mindre enn 6 mnd) symptomer og funn som:

• Allmenn sykdomsfølelse
• Uttalt uforklart tretthet (samtidig med andre symptomer)
• Større utilsiktet vekttap
• Feber uten påvisbar årsak
• Uforklarlig anemi
• Diffuse eller lokaliserte smerter uten kjent årsak
• En eller flere alarmerende laboratorieprøver som ikke umiddelbart kan forklares
• Markant økning i antall kontakter med helsevesenet hos en pasient med lavt forbruk av helsetjenester tidligere
• Markant økning i medisinforbruk, for eksempel antibiotika eller analgetika hos en pasient med tidligere lavt medisinforbruk

2. Innledende diagnostikk – undersøkelser før henvisning

Fastlege, praktiserende spesialist, sykehusavdeling eller annen med henvisningsrett kan henvise pasienter til Diagnostisk pakkeforløp. Før henvisning foreslås:

• Grundig anamnese
• Relevant klinisk undersøkelse f. eks av hjerte, lunger, inspeksjon av hud og ledd, palpasjon av lymfeknuter, mammae eller testis, gynekologisk undersøkelse og rektal eksplorasjon 
• Temperaturmåling og vekt
• Blodprøver: Hgb, MCV, MCH, leukocytter m/diff, retikulocytter, trombocytter, CRP, natrium, kalium, kreatinin (eGFR), kalsium (total), albumin, HbA1c, ALAT, ALP, LD, TSH, FT4. PSA hos menn > 50 år
• Ytterligere blodprøver ut fra konkret mistanke
• Urinprøve, stiks for glukose, protein, leukocytter, nitritt og blod
• Feces for blod. Ved positiv prøve vurderes henvisning direkte til Pakkeforløp for tykk- og endetarmskreft
• Legemiddelgjennomgang
• Skrøpelighetsvurdering

3. Henvisning til pakkeforløp  

Pasienter hvor årsaken til symptomene fortsatt er uavklart etter primær utredning, henvises til lokalt Diagnostisk senter eller tilsvarende enhet merket «Diagnostisk pakkeforløp – mistanke om alvorlig sykdom som kan være kreft».

Det skal fremgå tydelig av henvisningen hva som utløser den begrunnede mistanken om kreft.

I tillegg skal henvisningen inneholde viktig informasjon, som f.eks:

• medikamenter 
• komorbiditet 
• skrøpelighetsvurdering

Henvisningen skal tydelig merkes «Diagnostisk pakkeforløp». 

4. Kommunikasjon

Fastlege eller annen henvisende instans skal ved henvisning til pakkeforløp informere pasienten om

• den begrunnede mistanken om alvorlig sykdom som kan være kreft 
• hva henvisning til pakkeforløp innebærer 

Se også: 

Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft

1. Mistanke om kreft

Mistanke om eggstokkreft kan oppstå ved følgende symptomer - ofte i kombinasjon:

• Uspesifikke symptomer fra abdomen
  • Trykk, smerter, utspilthet, akutte smerter (torkvering, ruptur, blødning)
  • Rask metthetsfølelse, vanskeligheter med spising
  • Endret avføringsmønster
  • Endret vannlatingsmønster
  • Halsbrann
• Anoreksi, kvalme, endret vekt
• Redusert allmenntilstand, fatigue
• Tromboemboli
• Dyspné (pleuravæske)
• Vaginalblødning og utflod (sjeldent)
• Paraneoplastiske fenomener (sjeldent)

2. Filterfunksjon

Ved mistanke om eggstokkreft henviser fastlegen eller annen henvisende instans til gynekologisk avdeling eller privatpraktiserende gynekolog som har «filterfunksjon».

Gynekologen konkluderer om det er begrunnet mistanke om kreft på bakgrunn av:

• Gynekologisk undersøkelse og ultralyd av ovariene og livmor for å vurdere om svulsten har godartet eller ondartet utseende
• Tumormarkører i blod: CA125, HE4
• RMI=Risk of Malignancy Index, som er basert på gynekologisk undersøkelse og ultralydfunn, CA125, menopausal status
• Mistanke om eggstokkreft på CT eller annen bildediagnostikk

3. Kriterier for henvisning til pakkeforløp

Det er begrunnet mistanke om kreft ved:

RMI> = 200 Algoritme som predikerer høy risiko for kreft (Risk of Malignancy Index) eller en samlet klinisk bedømmelse basert på ultralyd, blodprøver og menopausal status.

4. Henvisning til pakkeforløp

Ved begrunnet mistanke henvises pasienten til Pakkeforløp for eggstokkkreft.

Det skal fremgå tydelig av henvisningen hva som utløser den begrunnede mistanken om kreft.  

I tillegg skal henvisningen inneholde viktig informasjon, som f.eks:

• medikamenter 
• komorbiditet 
• skrøpelighetsvurdering

Henvisningen skal tydelig merkes «Pakkeforløp for eggstokkreft».

Henvisningen sendes offentlig sykehus.

5. Kommunikasjon

Ved begrunnet mistanke om eggstokkreft informeres pasienten om

• den begrunnede mistanken om kreft
• hva henvisning til pakkeforløp innebærer

6. Risikogrupper

Årsaker til eggstokkreft er ukjent i 80–85 % av tilfellene, mens nedarvede mutasjoner utgjør cirka 15–20 % (BRCA mutasjon, Lynch syndrom). 

Se også:

• Pakkeforløp for eggstokkreft
• Nasjonalt handlingsprogram for gynekologisk kreft

1. Mistanke om kreft  

Gulsott/ikterus med tegn på gallegangsobstruksjon som ikke kan forklares av sten alene.

Bortsett fra ikterus er det ingen sykdomsspesifikke alarmsymptomer som indikerer kreft i gallegangene. Noen pasienter med ikterus vil utvikle feber som tegn på samtidig infeksjon i galleveiene.

Pasienter med avansert sykdom vil også kunne ha abdominalsmerter, vekttap, nedsatt appetitt, kvalme og tretthet.

Disse kreftformene er langt hyppigere hos pasienter med primær skleroserende kolangitt og hos pasienter fra definerte områder i Asia og Sør-Amerika. Hos disse skal terskelen for utredning med CT/MR være lav.

2. Filterfunksjon

Pasientene utredes primært bildediagnostisk med ultralyd av lever og galleveier, eventuelt med CT eller MR for å påvise galleveisobstruksjon og utelukke stensykdom i galleveiene. Dette kan være initiert hos fastlege eller ved lokalsykehus.

3. Kriterier for henvisning til pakkeforløp

Begrunnet mistanke oppstår ved:

• Bildediagnostisk påvisning av tumor som gir mistanke om kreft
• Gallegangsobstruksjon/okklusiv ikterus som ikke kan forklares med konkrement i galleveiene

4. Henvisning til pakkeforløp

Ved begrunnet mistanke henvises pasienten til Pakkeforløp for kreft i galleveier og galleblære.

Det skal fremgå tydelig av henvisningen hva som utløser den begrunnede mistanken om kreft.

I tillegg skal henvisningen inneholde viktig informasjon, som f.eks:

• medikamenter
• komorbiditet
• skrøpelighetsvurdering

Henvisningen skal tydelig merkes «Pakkeforløp for kreft i galleveier og galleblære».

Henvisningen sendes offentlig sykehus.

5. Kommunikasjon 

Ved begrunnet mistanke om kreft i galleveier og galleblære skal det informeres om

• den begrunnede mistanken om kreft
• hva henvisning til pakkeforløp innebærer

6. Risikogrupper

Pasienter som har økt risiko for kreft i galleveier og galleblære, er pasienter med:

• primær skleroserende kolangitt
• kroniske intraductale stener
• gallegangscyster

De fleste med denne kreftformen har likevel ingen kjente risikofaktorer.

Se også:

• Pakkeforløp for kreft i galleveier og galleblære
• Nasjonalt handlingsprogram for kreft i galleveier og galleblære

1. Mistanke om kreft

Mistanke om hjernesvulst utløses av mange ulike nevrologiske symptomer og hendelser. Uklare eller vage symptomer som ikke fyller kriteriene nevnt under kan utredes og følges opp av fastlege og andre leger utenfor sykehus.

2 Filterfunksjon

Filterfunksjonen ivaretas av fastlege, nevrolog eller annen lege som møter pasienten.

3. Kriterier for henvisning til pakkeforløp

Begrunnet mistanke om svulst i hjernen oppstår når minst ett av følgende kriterier er oppfylt:

• CT- eller MR-skanning, ofte utført på andre indikasjoner, har påvist romoppfyllende prosess i hjernevevet
• Nyoppståtte objektive fokale nevrologiske utfallssymptomer som for eksempel halvsidig parese, styringsproblemer eller språkforstyrrelser uten andre sannsynlige forklaringer som for eksempel hjerneslag
• Nyoppstått epileptisk anfall hos voksne
• Nyoppståtte, raskt progredierende endringer i adferd, personlighet eller kognisjon. Mindre endringer med langsom progresjon hvor mistanken om hjernesvulst er liten, kan utredes av fastlegen med MR
• Nyoppstått, progredierende hodepine eller alvorlig forverring av kronisk hodepine (trykkpreget) uten andre sannsynlige årsaker enn hjernesvulst. Hodepine som ikke virker trykksuspekt og med langsom progresjon hvor mistanken om svulst er liten, kan utredes av fastlegen med MR

Kronisk hodepine er svært sjelden forårsaket av hjernesvulst og er ikke alene indikasjon for utredning i Pakkeforløp for hjernekreft.

Pasienter med påvist godartet svulst som meningeom, hypofyseadenom eller lignende skal IKKE inn i Pakkeforløp for hjernekreft, men henvises til nevrokirurgisk avdeling (eller endokrinologisk avdeling for hypofyseadenomer) for vurdering med tanke på kirurgi. Alle pasienter med klinisk begrunnet mistanke om hjernesvulst og/eller MR som gir mistanke om WHO grad 4 gliom eller diffust IDH-mutert gliom grad 2 eller 3, henvises til Pakkeforløp for hjernekreft.

4. Henvisning til pakkeforløp

Ved begrunnet mistanke henvises pasienten til Pakkeforløp for hjernekreft.

Det skal fremgå tydelig av henvisningen hva som utløser den begrunnede mistanken om kreft.

I tillegg skal henvisningen inneholde viktig informasjon, som f.eks:

• medikamenter
• komorbiditet
• skrøpelighetsvurdering

Henvisningen skal tydelig merkes «Pakkeforløp for hjernekreft».

Henvisningen sendes offentlig sykehus og pasienten informeres om dette.

5. Kommunikasjon

Ved begrunnet mistanke om hjernekreft informeres pasienten om

• den begrunnede mistanken om kreft
• hva henvisning til pakkeforløp innebærer

Fordi noen hjernesvulster påvirker pasienten kognitivt er det viktig at pårørende informeres sammen med pasienten.

6. Risikogrupper

Det finnes arvelige tilstander med økt risiko for svulst i sentralnervesystemet. Dette gjelder imidlertid svært få personer og de aller fleste pasienter som får hjernesvulst tilhører ikke noen definert risikogruppe.

Se også:

• Pakkeforløp for hjernekreft
• Hjernesvulster generelt (hos voksne) – handlingsprogram
• Diffuse gliomer hos voksne – handlingsprogram
• Meningeomer hos voksne – handlingsprogram
• Hypofyseadenomer – handlingsprogram

1. Mistanke om kreft 

Mistanke om hode-halskreft oppstår ved følgende alarmsymptomer:

Generelt

Følgende symptomer med mer enn tre ukers varighet:

• Sår i slimhinne uten tilheling
• Tumor colli eller tumor i leppe, slimhinner eller hud
• Heshet

Kreft i leppe, munnhule- og oropharynks

• Sår uten tilheling eller ikke-traumatiske sår >1 cm
• Synlig eller palpabel tumor i munnhule eller svelg
• Uforklart tannløsning, eller protesemistilpasning

Kreft i larynks og hypopharks (kreft i strupe og svelg)

• Heshet i mer enn tre uker uten forklaring eller bedring hos pasienter over 40 år  
• Svelgebesvær og/eller globulusfornemmelse med smerteutstråling til øre  
• Nyoppdaget recurrensparese  

Nese-/bihulekreft

• Nyoppstått ensidig nasalstenose uten forklaring og/eller blodig sekresjon fra nesen  
• Sår i nese uten tilheling  
• Synlig tumor i vestibulum nasi eller nesekavitet  

Kreft i nasopharynks (nesesvelg)

• Ensidig sekretorisk otitis media hos voksne uten infeksiøs forklaring  
• Hjernenervepåvirkning  

Kreft i spyttkjertler

• Nytilkommet tumor i spyttkjertel  
• Vekst i kjent tumor i spyttkjertel  
• Tumor i spyttkjertel med påvirkning av ansiktsmimikk (nervus facialis)  

Metastaser på halsen

• Tumor colli eller forstørrede lymfeknuter på halsen klar benign årsak  
• Cyste lateralt på hals hos pasienter eldre enn 40 år  

Kreft i thyreoidea

• Tumor thyreoidea med heshet (recurrensparese)  
• Hurtig vekst av knute i thyreoidea  
• Fast immobil knute i thyreoidea  

2. Filterfunksjon

Ved mistanke om hode-halskreft, henvises pasienten fra fastlege til ØNH-spesialist/lokal ØNH-avdeling som ivaretar filterfunksjonen.

Filterfunksjonen skal avklare om det foreligger begrunnet mistanke om kreft og består av grundig klinisk ØNH-undersøkelse inkludert endoskopi, supplert med bildediagnostikk i form av ultralyd eller CT, og cytologi/ biopsi (trippeldiagnostikk).

Ved åpenbar malignitet kan fastlege eller tannlege henvise direkte til pakkeforløp.

3. Kriterier for henvisning til pakkeforløp

Begrunnet mistanke om hode-halskreft oppstår:

• Hvis en grundig øre-nese-hals-undersøkelse foretatt av ØNH-spesialist gir begrunnet mistanke  
• Når fastlege eller tannlege finner åpenbart malignitetssuspekte sår eller tumor i ØNH-området, klart malignitetssupekte funn ved bildediagnostikk eller positive funn ved cytologi/biopsi.  

4. Henvisning til pakkeforløp

Ved begrunnet mistanke henvises pasienten til Pakkeforløp for hode-/halskreft.

Det skal fremgå tydelig av henvisningen hva som utløser den begrunnede mistanken om kreft.

I tillegg skal henvisningen inneholde viktig informasjon, som f.eks:

• medikamenter
• komorbiditet
• skrøpelighetsvurdering

Henvisningen skal tydelig merkes «Pakkeforløp for hode-/halskreft».

Henvisningen sendes offentlig sykehus.

5. Kommunikasjon

Ved begrunnet mistanke om hode-/halskreft informeres pasienten om

• den begrunnede mistanken om kreft  
• hva henvisning til pakkeforløp innebærer  

6. Risikogrupper

Forekomsten av kreft i hode-hals-regionen øker med økende alder, og man ser høyest forekomst hos menn. Langvarig tobakk- og alkoholmisbruk er kjente risikofaktorer, spesielt ved enkelte lokalisasjoner, men de senere år har andelen ikke-røykere uten høyt alkoholforbruk som får kreft i hode-hals-regionen økt. Den markante økningen, spesielt i tonsiller og tungerot, skyldes i all hovedsak HPV-virus.

Se også: 

• Pakkeforløp for hode-/halskreft
• Nasjonalt handlingsprogram for hode-/halskreft

1. Mistanke om kreft

Kreft i hjernen

Mistanke om kreft i hjernen oppstår ved ett eller flere av følgende uforklarlige symptomer og funn:

• Symptomer på forhøyet hjerne/intrakranielt trykk som hodepine (spesielt dersom den er nyoppstått eller markant endret), morgenhodepine, kvalme og oppkast, synsforandringer eller stasepapiller
• For stor eller raskt økende hodeomkrets hos spedbarn. Irritabilitet og slapphet
• Nyoppståtte epileptiske anfall eller fokale nevrologiske utfall som nyoppståtte, hel eller delvis lammelse av armer eller ben. Hjernenerveutfall som skjeling, dobbeltsyn eller unormale øyebevegelser, nedsatt syn, hørsel eller svelgevansker. Påvirket gangfunksjon og koordinasjon. Nyoppstått ataksi. Uforklarlig skjevhet eller tvangsdreining av hals/hode
• Utilsiktet vekttap. Veksthemning. For tidlig pubertet
• Endokrinologiske forstyrrelser

Kreft i ryggmarg eller ryggrad

Mistanke om kreft i ryggmarg eller ryggraden oppstår ved følgende uforklarlige symptomer og funn: 

• Nedsatt kontroll med vannlating eller avføring
• Endret gangfunksjon og koordinasjon
• Fokal kraftnedsettelse
• Smerter i ryggen
• Skjevhet i ryggen

2. Filterfunksjon

Ved mistanke om kreft i hjerne og ryggmarg undersøkes pasienten som beskrevet nedenfor eller henvises til lokal barneavdeling som fungerer som filter:

Fastlege eller privatpraktiserende barnelege

• Klinisk undersøkelse med nevrologisk undersøkelse

Lokal barneavdeling

• Klinisk undersøkelse med nevrologisk undersøkelse
• Blodprøver med tumormarkører
• MR-undersøkelse av hjerne og spinalkanal. Foreligger det klar tumormistanke, bør det konfereres med barneonkologisk/nevrokirurgisk avdeling om MR undersøkelsen skal utføres der etter overflytting. Dette gjelder spesielt barn som trenger narkose under MR undersøkelsen
• Eventuelt CT-undersøkelse av hjerne og hjernestamme som øyeblikkelig hjelp
• Eventuelt ultralydundersøkelse hos spedbarn

3. Kriterier for henvisning til pakkeforløp

Begrunnet mistanke om kreft i hjerne eller ryggmarg oppstår når ultralyd, CT- eller MR påviser romoppfyllende prosess i hjerne eller ryggmarg.

4. Henvisning til pakkeforløp

Ved begrunnet mistanke henvises pasienten til Pakkeforløp for kreft hos barn.

Det skal fremgå tydelig av henvisningen hva som utløser den begrunnede mistanken om kreft.

Henvisningen skal tydelig merkes «Pakkeforløp for kreft hos barn».

Henvisningen sendes offentlig sykehus.

5. Kommunikasjon

Henvisende lege informerer pasient og familie om at det foreligger mistanke om kreft, hva mistanken bygger på og hva henvisning til pakkeforløp innebærer. Det informeres om at barnet/ ungdommen i første omgang skal undersøkes akutt på den lokale barneavdelingen, som også kan være en barneonkologisk avdeling.

6. Risikogrupper

Noen arvelige sykdommer gir økt risiko for kreft hos barn. Dette er bl.a.:

• Downs syndrom for akutt leukemi
• Nevrofibromatose type I for hjernesvulster
• Multippel endokrin neoplasi for skjoldbruskkjertelkreft
• Beckwith-Wiedemann syndrom for lever-/nyresvulster
• Ataksia teleangiectatica for leukemi

Flere andre meget sjeldne arvelige tilstander gir en viss økt risiko for kreft i barnealder.

Se også: 

• Pakkeforløp for kreft hos barn 
• Nasjonalt handlingsprogram for kreft hos barn – retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging

1. Mistanke om kreft

Mistanke om leukemi oppstår dersom det foreligger ett eller flere av følgende symptomer og funn: 

• Residiverende eller langvarige alvorlige infeksjoner
• Anemi
• Blødningstendens
• Uforklarlige skjelettsmerter, leddsmerter, eller halting over mer enn en uke
• Uforklarlig forstørrelse av lever og/eller milt
• Uforklarlige lymfeknutehevelser regionalt eller generelt
• Allmennsymptomer som feber i mer enn en uke, nattesvette, dårlig trivsel, vekttap
• Unormale blodprøver med minst ett av følgende: Nedsatt hemoglobin, blodplater eller hvite blodlegemer, forhøyet lactatdehydrogenase, urinsyre eller SR

2. Filterfunksjon

Ved mistanke om leukemi bør pasienten undersøkes som beskrevet nedenfor eller henvises til lokal barneavdeling som fungerer som «filter»:

Fastlege eller privatpraktiserende barnelege

• Klinisk undersøkelse
• Blodprøver: hemoglobin, leukocytter, differensialtelling, trombocytter

Lokal barneavdeling

• Klinisk undersøkelse
• Blodprøver: hemoglobin, leukocytter, differensialtelling, blodutstryk, trombocytter, laktatdehydrogenase, urinsyre, CRP, senkningsreaksjon
• Røntgen thorax
• Eventuelt ultralyd hals, abdomen

3. Kriterier for henvisning til pakkeforløp

Begrunnet mistanke om leukemi hos barn oppstår ved:

• Påvirkning av benmargsfunksjonen i to eller tre cellerekker, anemi, trombocytopeni, leukopeni eller leukocytose
• Mistanke om blaster i perifert blod
• Påvirkning av benmargsfunksjonen i én cellerekke, kombinert med ett eller flere av følgende symptomer:
  • Uforklarlige skjelettsmerter, leddsmerter eller halting over mer enn en uke
  • Uforklarlige lymfeknutehevelser
  • Allmennsymptomer som feber i mer enn en uke, nattesvette, dårlig trivsel, vekttap
  • Forhøyet lactatdehydrogenase eller urinsyre

4. Henvisning til pakkeforløp

Ved begrunnet mistanke henvises pasienten til pakkeforløp ved en barneonkologisk avdeling. Det skal fremgå tydelig av henvisningen hva som utløser den begrunnede mistanken om kreft.

Henvisningen skal tydelig merkes «Pakkeforløp for kreft hos barn».

5. Kommunikasjon

Henvisende lege informerer pasient og familie om at det foreligger mistanke om kreft, hva mistanken bygger på og hva henvisning til pakkeforløp innebærer. Det informeres om at barnet/ ungdommen i første omgang skal undersøkes akutt på den lokale barneavdelingen, som også kan være en barneonkologisk avdeling.

6. Risikogrupper

Noen arvelige sykdommer gir økt risiko for kreft hos barn. Dette er bl.a.:

• Downs syndrom for akutt leukemi
• Nevrofibromatose type I for hjernesvulster
• Multippel endokrin neoplasi for skjoldbruskkjertelkreft
• Beckwith-Wiedemann syndrom for lever-/nyresvulster
• Ataksia teleangiectatica for leukemi

Flere andre meget sjeldne arvelige tilstander gir en viss økt risiko for kreft i barnealder.

Se også: 

• Pakkeforløp for kreft hos barn 
• Nasjonalt handlingsprogram for kreft hos barn – retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging

1. Mistanke om kreft 

Mistanken om ondartet sykdom ved lymfeknutesvulst på halsen oppstår ved et eller flere av følgende symptomer og funn:

• Uøm, fast lymfeknutesvulst > 2 cm i størrelse, uten ledsagende feber eller infeksjonstegn, som vokser i mer enn to uker eller som ikke normaliseres etter fire uker. Lokalisasjon lavt på halsen eller over kragebenet tilsier begrunnet mistanke
• Lymfeknutesvulst kombinert med et eller flere av følgende:
  • Kreftsymptomer fra thorax eller abdomen som: langvarig hoste uten åpenbar infeksiøs årsak eller effekt av antibiotika, nyoppstått stridor uten behandlingseffekt, smerter i brystet, nyoppstått tungpusthet, økt venetegning på hals/thorax, palpabel tumor i abdomen med flere, se også avsnitt om kreft i thorax og abdomen
  • Symptomer på påvirkning av benmargsfunksjon som anemi og/eller lavt blodplatetall med økt blødningstendens og/eller høyt eller lavt antall hvite blodlegemer
  • Allmennsymptomer i form av uforklarlig feber i mer enn en uke, nattesvette, vekttap eller dårlig trivsel

2. Filterfunksjon

Ved mistanke om lymfekreft bør pasienten undersøkes som beskrevet nedenfor eller henvises til lokal barneavdeling, som har filterfunksjon i samarbeid med andre relevante spesialister. Privatpraktiserende ØNH-lege eller lokal ØNHavdeling kan også i visse tilfeller ivareta filterfunksjon.

Fastlege, privatpraktiserende barnelege eller ØNH-lege

• Klinisk undersøkelse
• Blodprøver: hemoglobin, leukocytter med differensialtelling, trombocytter, LD, leverprøver, virusserologi (EBV, CMV)

Lokal barneavdeling

• Klinisk undersøkelse
• Eventuelt supplerende blodprøver: Hemoglobin, leukocytter med differensialtelling, trombocytter, LD, urat, leverprøver, virus serologi, CRP, SR, eventuelt blodutstryk og eventuelt prøver for bindevevssykdommer
• Ultralyd av hals. Ultralyd armhuler, lysker og abdomen bør vanligvis vente til utredning ved barneonkologisk avdeling ved begrunnet mistanke
• Røntgen thorax

3. Kriterier for henvisning til pakkeforløp

Begrunnet mistanke om lymfekreft på halsen oppstår ved:

• Patologisk og atypisk utseende på lymfeknute som kan gi mistanke om malignitet og ikke infeksjon ved ultralydundersøkelse eller annen billeddiagnostikk
• Lokalisasjon av lymfeknuten supraklavikulært uansett størrelse
• Uforklarlig tumor i lymfeknute på hals kombinert med en eller flere av følgende: 
  • Påvirkning av benmargsfunksjonen i en eller flere rekker (se leukemi)
  • Allmennsymptomer som vedvarende og uforklarlig feber, nattesvette og/eller vekttap
  • Forhøyet LD Ved begrunnet mistanke henvises pasienten til pakkeforløp ved en barneonkologisk avdeling

4. Henvisning til pakkeforløp

Ved begrunnet mistanke henvises pasienten til pakkeforløp ved en barneonkologisk avdeling. Det skal fremgå tydelig av henvisningen hva som utløser den begrunnede mistanken om kreft.

Henvisningen skal tydelig merkes «Pakkeforløp for kreft hos barn».

5. Kommunikasjon

Henvisende lege informerer pasient og familie om at det foreligger mistanke om kreft, hva mistanken bygger på og hva henvisning til pakkeforløp innebærer. Det informeres om at barnet/ ungdommen i første omgang skal undersøkes akutt på den lokale barneavdelingen, som også kan være en barneonkologisk avdeling.

6. Risikogrupper 

Noen arvelige sykdommer gir økt risiko for kreft hos barn. Dette er bl.a.:

• Downs syndrom for akutt leukemi
• Nevrofibromatose type I for hjernesvulster
• Multippel endokrin neoplasi for skjoldbruskkjertelkreft
• Beckwith-Wiedemann syndrom for lever-/nyresvulster
• Ataksia teleangiectatica for leukemi

Flere andre meget sjeldne arvelige tilstander gir en viss økt risiko for kreft i barnealder.

Se også: 

• Pakkeforløp for kreft hos barn 
• Nasjonalt handlingsprogram for kreft hos barn – retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging

1. Mistanke om kreft

Mistanken om ondartet sykdom i thorax, abdomen, skjelett eller bløtvev oppstår ved ett eller flere av følgende symptomer og funn:

• Langvarig hoste uten åpenbar infeksiøs årsak eller effekt av antibiotika
• Nyoppstått stridor uten behandlingseffekt, smerter i brystet, betydelig tungpusthet uten behandlingseffekt, eller økt venetegning på hals/ thorax
• Vedvarende ryggsmerter i mer enn to uker som ikke kan forklares av traume, fraktur eller annet
• Tegn på trykk på nerverot som smerter, hel eller delvis lammelse
• Tegn på trykk på ryggmargen som smerter, hel eller delvis lammelse av arm eller ben, nyoppstått manglende kontroll på vannlating eller avføring
• Horners syndrom (ptose, miose, anhydrose)
• Palpabel tumor i abdomen som ikke er feces/ obstipasjon
• Økende bukomfang
• Makroskopisk hematuri
• Forhøyet blodtrykk for alder
• Vedvarende magesmerter
• Tegn på avklemming i mage/tarm eller urinveier, for eksempel vedvarende kvalme, oppkast, forstoppelse, tarmslyng, gjentatte urinveisinfeksjoner eller besværlig vannlating
• Forstørret lever og/eller milt
• Tegn på hormonproduserende tumor som økt produksjon av binyrebarkhormon (Cushing syndrom) og utvikling av kjønnskarakteristika utenfor normal pubertet
• Palpabel bløtdelstumor
• Vedvarende skjelett- eller leddsmerter i mer enn en til to uker
• Palpabel, hard tumor i relasjon til skjelett
• Patologisk fraktur
• Symptomer på påvirkning av benmargsfunksjon som anemi og/eller økt blødningstendens på bakgrunn av lavt blodplatetall og/eller høyt eller lavt antall hvite blodlegemer
• Allmennsymptomer i form av uforklarlig feber mer enn en uke, nattesvette, uforklarlig vekttap, dårlig trivsel

2. Filterfunksjon

Ved mistanke bør pasienten undersøkes som beskrevet nedenfor eller henvises til lokal barneavdeling, som fungerer som filterfunksjon i samarbeid med andre relevante spesialister. Ortopedisk avdeling kan i visse tilfeller ivareta filterfunksjon ved mistanke om kreft i skjelett og/ eller bløtvev. Kirurgisk avdeling kan ha denne funksjonen ved tilfeldig oppdaget mistanke om kreft i abdomen, for eksempel under en akutt operasjon.

Fastlege eller privatpraktiserende barnelege

• Klinisk undersøkelse  
• Blodprøver: hemoglobin, leukocytter med differensialtelling, trombocytter, eventuelt LD  

Lokal barneavdeling  

• Klinisk undersøkelse
• Eventuelt supplerende blodprøver: hemoglobin, leukocytter med differensialtelling, trombocytter, LD, urat, CRP, senkning
• Røntgen thorax
• Ved mistanke om tumor i abdomen: ultralyd abdomen
• Ved mistanke om kreft i skjelettet: røntgen av området
• Ved mistanke om kreft i bløtvev: ultralyd av området
• MR av området bør vanligvis vente til utredning ved barneonkologisk avdeling; all MR/CT primærutredning av ultralyd- påvist tumor bør utføres på sykehuset hvor pasienten skal behandles, i praksis sykehus med barneonkologisk avdeling, fordi undersøkelsene utføres ut fra spesielle protokoller

3. Kriterier for henvisning til pakkeforløp

Begrunnet mistanke om kreft i thorax, abdomen, skjelett eller bløtvev oppstår ved:

• Ikke infeksiøs oppfylling i thorax påvist ved røntgen eller annen billeddiagnostikk
• Tumor i abdomen påvist ved ultralyd eller annen billeddiagnostikk
• Tumor i bløtvev som gir mistanke om malignitet, påvist ved MR eller annen billeddiagnostikk. Dersom MR krever generell anestesi henvises pasienten til pakkeforløp basert på funn på ultralyd
• Malignt utseende tumor i skjelettet påvist ved røntgen, CT eller MR. Krever MR generell anestesi henvises pasienten til pakkeforløp basert på røntgen og/eller CT funn for å tillate eventuell biopsi i samme narkose

4. Henvisning til pakkeforløp

Ved begrunnet mistanke henvises pasienten til Pakkeforløp ved en barneonkologisk avdeling. Det skal fremgå tydelig av henvisningen hva som utløser den begrunnede mistanken om kreft.

Henvisningen skal tydelig merkes «Pakkeforløp for kreft hos barn».

5. Kommunikasjon

Henvisende lege informerer pasient og familie om at det foreligger mistanke om kreft, hva mistanken bygger på og hva henvisning til pakkeforløp innebærer. Det informeres om at barnet/ ungdommen i første omgang skal undersøkes akutt på den lokale barneavdelingen, som også kan være en barneonkologisk avdeling.

6. Risikogrupper

Noen arvelige sykdommer gir økt risiko for kreft hos barn. Dette er bl.a.:

• Downs syndrom for akutt leukemi
• Nevrofibromatose type I for hjernesvulster
• Multippel endokrin neoplasi for skjoldbruskkjertelkreft
• Beckwith-Wiedemann syndrom for lever-/nyresvulster
• Ataksia teleangiectatica for leukemi

Flere andre meget sjeldne arvelige tilstander gir en viss økt risiko for kreft i barnealder.

Se også: 

• Pakkeforløp for kreft hos barn 
• Nasjonalt handlingsprogram for kreft hos barn – retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging

1. Mistanke om kreft

Pasienter med mistanke om kreft i spiserør eller magesekk har ofte uspesifikke symptomer. De mest vanlige er svelgebesvær (dysfagi), signifikant ufrivillig vekttap sammen med uspesifikke øvre magesmerter, nytilkommet tidlig metthetsfølelse eller brekninger siste 3 uker, jernmangelanemi og gastrointestinal blødning. Symptomene kommer ofte gradvis, noe som kan bidra til at det tar tid før pasienten kontakter lege.

2. Filterfunksjon

Ved klare nyoppståtte symptomer som beskrevet i pkt 1 og 3, bør pasienten raskt få utført en gastroskopi for å få avklart om det kan være kreft i spiserør eller magesekk.

3. Kriterier for henvisning til pakkeforløp

Følgende symptomer kan, hver for seg eller sammen, føre til begrunnet mistanke om kreft i spiserør eller magesekk, spesielt hos pasienter over 45 år:

• Svelgebesvær/-smerter med mer enn to ukers varighet
• Vedvarende tidlig metthetsfølelse eller brekninger siste tre uker uten annen forklaring
• Signifikant ufrivillig vekttap sammen med uspesifikke øvre abdominalsmerter
• Gastrointestinal blødning og jernmangelanemi
• Endoskopiske eller radiologiske funn som gir mistanke om kreft i magesekk eller spiserør

Ved usikre / mindre uttalte symptomer av samme karakter som nevnt ovenfor, men som ikke gir grunnlag for henvisning til Pakkeforløp for kreft i spiserør og magesekk, vurderes pasienten henvist til sykehus eller praktiserende spesialist for gastroskopi som ledd i filterfunksjon.

Ved begrunnet mistanke om kreft, enten basert på symptomer eller funn ved øvre endoskopi, henvises pasienten til Pakkeforløp for kreft i spiserør og magesekk.

4. Henvisning til pakkeforløp

Ved begrunnet mistanke om kreft henvises pasienten til Pakkeforløp for kreft i spiserør og magesekk.

Det skal fremgå tydelig av henvisningen hva som utløser den begrunnede mistanken om kreft.

I tillegg skal henvisningen inneholde viktig informasjon, som f.eks:

• medikamenter
• komorbiditet
• evt. tid og sted for sist gjennomførte gastroskopi
• skrøpelighetsvurdering
• generelle blodprøvesvar inkl. hemoglobin, trombocytter, ferritin og kreatinin

Henvisningen skal tydelig merkes «Pakkeforløp for kreft i spiserør og magesekk».

Henvisningen sendes offentlig sykehus.

5. Kommunikasjon

Ved begrunnet mistanke om kreft i spiserør og magesekk informeres pasienten om

• den begrunnede mistanken om kreft
• hva henvisning til pakkeforløp innebærer

6. Risikogrupper

Kjente risikofaktorer for kreft i magesekken

• Infeksjon med Helicobacter pylori
• Røyking
• Tidligere gjennomgått operasjon for magesår

Kjente risikofaktorer for kreft i spiserør 

• Gastroøsofageal refluks og Barret øsofagus
• Overvekt
• Røyking
• Alkoholoverforbruk

For nærmere informasjon om personer med økt risiko for kreft i spiserør og magesekk, se nasjonalt handlingsprogram for kreft i spiserør og magesekk, inkl. kapittel 5 om arvelige tilstander med økt risiko..

Se også:

• Pakkeforløp for kreft i spiserør og magesekk
• Nasjonalt handlingsprogram for kreft i spiserør og magesekk – retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging

1.  Mistanke om kreft 

Den vanligste inngangen til dette forløpet vil være radiologisk påvist levertumor (som ikke er åpenbart benign), ofte som et tilfeldig funn, sjeldnere i forbindelse med et oppfølgingsprogram for erkjent cirrhose eller annen leversykdom. Mer avansert sykdom kan gi redusert allmenntilstand, smerter og tegn til leverpåvirkning, samt symptomer fra ulike organmetastaser.

2. Filterfunksjon

Ved radiologisk mistanke om hepatocellulært karsinom (= begrunnet mistanke) henvises pasienten til Pakkeforløp for levercellekreft (HCC).

Hvis levertumor påvises radiologisk, og det verken er risikofaktorer eller radiologiske funn som tyder på hepatocellulært karsinom, eller annen primærtumor, henvises pasienten til Pakkeforløp for metastaser uten kjent primærtumor.

3. Kriterier for henvisning til pakkeforløp

Ved radiologisk påvist tumor i lever, med HCC som mest sannsynlig diagnose eller differensialdiagnose, henvises pasienten til utredning ved universitetssykehus med HPB-kirurgisk behandlingstilbud.

4. Henvisning til pakkeforløp

Ved begrunnet mistanke henvises pasienten til Pakkeforløp for levercellekreft (HCC). Det skal fremgå tydelig av henvisningen hva som utløser den begrunnede mistanken om kreft. I tillegg skal henvisningen inneholde viktig informasjon, som f.eks:

• medikamenter
• komorbiditet
• skrøpelighetsvurdering

Henvisningen skal tydelig merkes «Pakkeforløp for levercellekreft (HCC)».

Henvisningen sendes offentlig sykehus.

5. Kommunikasjon

Ved begrunnet mistanke om levercellekreftkreft (HCC) informeres pasienten om

• den begrunnede mistanken om kreft
• hva henvisning til pakkeforløp innebærer

6. Risikogrupper

De aller fleste HCC-tilfellene oppstår hos pasienter med kronisk leversykdom, der levercirrhose er den klart viktigste risikofaktoren, særlig cirrhose forbundet med ubehandlet kronisk virushepatitt og overforbruk av alkohol. Andre risikofaktorer er blant annet metabolsk dysfunksjon-assosiert steatotisk leversykdom (MASLD), medfødte tilstander som hemokromatose, immunologiske leversykdommer, høy alder, mannlig kjønn og røyking. I Norge har litt under halvparten av pasientene ingen tidligere kjent leversykdom.

Se også:

• Pakkeforløp for levercellekreft (HCC)
• Nasjanalt handlingsprogram for levercellekreft (HCC) – retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging

1. Mistanke om kreft  

Mistanke om livmorhalskreft oppstår ved følgende symptomer, ofte i kombinasjon:

• Blødningsforstyrrelser
• Blødning etter samleie
• Underlivssmerter og/eller blodig utflod
• Synlige suspekte forandringer på livmorhalsen

Mistanke om celleforandringer (dysplasi) eller vedvarende HPV-infeksjon alene er ikke tilstrekkelig for henvisning til pakkeforløp for livmorhalskreft.

2. Filterfunksjon  

Filterfunksjon: Utføres av gynekolog/gynekologisk avdeling, unntaksvis fastlege eller annen lege.

Gynekologisk undersøkelse, eventuelt mikroskopi (kolposkopi) med vevsprøvetaking av livmorhals.

3. Kriterier for henvisning til pakkeforløp

Begrunnet mistanke om livmorhalskreft oppstår når det ved gynekologisk undersøkelse er:

• Påvist / mistenkt livmorhalskreft i vevsprøve fra livmorhals
• Synlig og/eller palpabel svulst på livmorhalsen

4. Henvisning til pakkeforløp

Ved begrunnet mistanke henvises pasienten til Pakkeforløp for livmorhalskreft.

Det skal fremgå tydelig av henvisningen hva som utløser den begrunnede mistanken om kreft.

I tillegg skal henvisningen inneholde viktig informasjon, som f.eks:

• medikamenter
• komorbiditet
• skrøpelighetsvurdering

Henvisningen skal tydelig merkes «Pakkeforløp for livmorhalskreft».

Henvisningen sendes offentlig sykehus.

5. Kommunikasjon  

Ved begrunnet mistanke om livmorhalskreft informeres pasienten om

• den begrunnede mistanken om kreft  
• hva henvisning til pakkeforløp innebærer  

6. Risikogrupper

Langvarig infeksjon med onkogen type av humant papillomavirus (HPV) er en nødvendig forutsetning for å utvikle livmorhalskreft.

Se også:

• Pakkeforløp for livmorhalskreft
• Nasjonalt handlingsprogram for gynekologisk kreft

1. Mistanke om kreft

Mistanke om livmorkreft oppstår ved:

• Vaginalblødning etter overgangsalder
• Unormal blødning før overgangsalder gir vanligvis ikke grunnlag for pakkeforløp, og håndteres etter prioriteringsveileder i gynekologi, med mindre det foreligger risikofaktorer eller kliniske funn som gir begrunnet mistanke om livmorkreft.

2. Filterfunksjon

Fastlege eller andre som har mistanke om livmorkreft henviser til gynekolog/gynekologisk avdeling for vurdering av om det foreligger begrunnet mistanke om livmorkreft.

Gynekologisk avdeling/gynekolog gjør følgende undersøkelser:

• Gynekologisk undersøkelse med ultralyd av livmor
• Vevsprøve fra livmorslimhinne og eventuelt mistenkelige områder på livmorhals og vagina
• Samlet klinisk vurdering av gynekolog

3. Kriterier for henvisning til pakkeforløp

Påvist forstadier til livmorkreft og billeddiagnostisk mistanke om tumor, eller påvist livmorkreft i vevsprøve gir begrunnet mistanke og pasienten henvises til Pakkeforløp for livmorkreft.

Pakkeforløp kan også initieres før histologisk verifisert diagnose dersom det foreligger sterk klinisk eller billeddiagnostisk mistanke om malignitet, for eksempel ved hysteroskopiske funn eller radiologiske undersøkelser.

4. Henvisning til pakkeforløp  

Ved begrunnet mistanke henvises pasienten til Pakkeforløp for livmorkreft.

Det skal fremgå tydelig av henvisningen hva som utløser den begrunnede mistanken om kreft.

I tillegg skal henvisningen inneholde viktig informasjon, som f.eks:

• medikamenter
• komorbiditet
• skrøpelighetsvurdering

Henvisningen skal tydelig merkes «Pakkeforløp for livmorkreft».

Henvisningen sendes offentlig sykehus.

5. Kommunikasjon

Ved begrunnet mistanke om livmorkreft informeres pasienten om

• den begrunnede mistanken om kreft
• hva henvisning til pakkeforløp innebærer

6. Risikogrupper

For risikofaktorer vises til Nasjonalt handlingsprogram for gynekologisk kreft

Se også:

• Pakkeforløp for livmorkreft

1. Mistanke om kreft

Det er ingen symptomer som entydig peker mot lungekreft, men symptomer som hemoptyse samt nyoppståtte eller endrede symptomer fra lungene som vedvarer utover det som er vanlig ved for eksempel infeksjoner, bør gir mistanke om lungekreft og skal lede til rekvirering av CT toraks (ev. røntgen toraks front og side).

2. Filterfunksjon

CT toraks (ev. røntgen toraks front og side) tas uten opphold ved klinisk mistanke om lungekreft, selv om ev. rtg toraks er normalt.

3. Kriterier for henvisning til pakkeforløp

Kriterier for henvisning til pakkeforløp er begrunnet mistanke om lungekreft som utløses av at enten radiologi viser malignitetssuspekt forandring i lunge, eller en biopsi tatt fra annet organ viser kreft som tyder på origo i lunge.

4. Henvisning til pakkeforløp

Ved begrunnet mistanke henvises pasienten til Pakkeforløp for lungekreft.

Det skal fremgå tydelig av henvisningen hva som utløser den begrunnede mistanken om kreft.

I tillegg skal henvisningen inneholde viktig informasjon, som f.eks:

• medikamenter
• komorbiditet
• skrøpelighetsvurdering

Henvisningen skal tydelig merkes «Pakkeforløp for lungekreft».

Henvisningen sendes lokalsykehuset eller nærmeste sykehus med lungemedisinsk kompetanse.

5. Kommunikasjon

Fastlege, eller annen henvisende instans, skal ved henvisning til Pakkeforløp for lungekreft informere pasienten om

• den begrunnede mistanken om lungekreft
• hva henvisning til pakkeforløp innebærer

6. Risikogrupper  

• Røykere og tidligere røykere i aldersgruppen over 40 år
• Personer utsatt for eksponering av radongass over tid, spesielt i kombinasjon med røyking
• Personer som i yrkessammenheng har vært utsatt for asbest, arsenikk, krom og nikkel, ioniserende stråling og/eller polysykliske aromatiske hydrokarboner

Se også:

• Pakkeforløp for lungekreft
• Nasjonalt handlingsprogram for lungekreft, mesoteliom og thymom – retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging

1. Mistanke om kreft

Følgende symptomer eller funn kan alene eller i kombinasjon gi mistanke om lymfom:

• Økt infeksjonstendens
• Vedvarende feber av ukjent årsak
• Blødningstendens
• Blodpropp i armer/ben eller lunger
• Utilsiktet vekttap
• Nattesvette
• Forstørrede lymfeknuter
• Forstørret milt

Ved mistanke om lymfom bør fastlegen ta følgende blodprøver: Hb, Hct, Blodplater, Hvite, Diff telling, CRP, SR, Kreatinin, Calcium, Urinsyre, ALAT, LDH, ALP, Bilirubin, Albumin.

2. Filterfunksjon

Lett forstørrede lymfeknuter er en vanlig problemstilling i primærhelsetjenesten og i de fleste tilfeller vil ikke lymfom være årsaken. Fastlegen kan henvise pasienten til biopsi og/eller radiologisk utredning til lokalsykehus etter gjeldende retningslinjer. Gir undersøkelsene begrunnet mistanke om lymfom, henvises pasienten til Pakkeforløp for lymfomer.

Er fastlegen i tvil om pasienten bør inkluderes i pakkeforløp anbefales kontakt med sykehusspesialist for rådføring.

3. Kriterier for henvisning til pakkeforløp

En eller flere av følgende situasjoner gir begrunnet mistanke om lymfom:

• En eller flere forstørrede lymfeknuter > 2 cm uten annen forklaring
• Påvirket allmenntilstand, spesielt nattsvette, feber og vekttap, i tillegg til forstørrede lymfeknuter
• Pasienten som har vært undersøkt radiologisk på grunn av uklare symptomer og der disse undersøkelser gir mistanke om lymfom
• Biopsi av lymfeknute eller svulst viser lymfom

4. Henvisning til pakkeforløp

Ved begrunnet mistanke henvises pasienten til Pakkeforløp for lymfom.

Det skal fremgå tydelig av henvisningen hva som utløser den begrunnede mistanken om kreft.

I tillegg skal henvisningen inneholde viktig informasjon, som f.eks:

• medikamenter
• komorbiditet
• skrøpelighetsvurdering

Henvisningen skal tydelig merkes «Pakkeforløp for lymfom».

Henvisningen sendes offentlig sykehus.

5. Kommunikasjon

Ved begrunnet mistanke om lymfom informeres pasienten om

• den begrunnede mistanken om kreft
• hva henvisning til pakkeforløp innebærer

6. Risikogrupper

Immunsupprimerte og pasienter med autoimmune sykdommer.

Se også:

• Pakkeforløp for lymfomer
• Nasjonalt handlingsprogram for lymfekreft

1. Mistanke om kreft

Mistanke om melanom oppstår hos personer med ett av følgende symptomer:

• Nyoppstått pigmentert lesjon med avvikende morfologi eller endringer i en eksisterende føflekk som økning i størrelse og/eller endring i farge. Spesielle faretegn er kløe, smerter, stikninger eller blødning
• Knuter eller andre avgrensede lesjoner i huden med eller uten pigmentering som ikke lar seg klassifisere som benign ut fra det kliniske bildet

2. Filterfunksjon

Lege som mistenker melanom, tar eksisjonsbiopsi av lesjonen i sin helhet eller tar beslutning om henvisning.

Ved mistanke om melanom foretas eksisjon i tråd med retningslinjene ihht Nasjonalt Handlinggprogram. Ved lokalisasjon i ansikt/nese, under negl, øyelokk og ytre øre kan det være hensiktsmessig at eksisjonsbiopsi foretas av lege med erfaring med slike inngrep. Dermatoskopi er et nyttig supplement i undersøkelse av suspekte hudforandringer. Dermatoskopi kan i stor grad skille melanom fra andre hudforandringer.

3. Kriterier for henvisning til pakkeforløp

Begrunnet mistanke om melanom oppstår hos personer med:

• Opplagt melanom i henhold til ABCDE-regelen – klinisk og/eller dermatoskopisk undersøkelse. Klinisk undersøkelse av lege er en forutsetning.
  • A: Asymmetri
  • B: Begrensning, uregelmessig
  • C: Color, fargevariasjon, ofte sorte partier
  • D: Diameter, som regel større enn 6 mm
  • E: Endring, pasienten merker vekst, kløe, blødning o.l.
• Mistanke om nodulært melanom i henhold til EFG-regelen, klinisk og/eller dermatoskopisk undersøkelse. Klinisk undersøkelse av lege er en forutsetning.
  • E: Elevert
  • F: Fast («Firm»)
  • G: Growing (Voksende)
• Histologisk undersøkelse som viser melanom 

Foreligger begrunnet mistanke om kreft skal pasienten i utgangspunktet henvises til pakkeforløp

4. Henvisning til pakkeforløp

Ved begrunnet mistanke henvises pasienten til Pakkeforløp for melanom.

Det skal fremgå tydelig av henvisningen hva som utløser den begrunnede mistanken om kreft.

I tillegg skal henvisningen inneholde viktig informasjon, som f.eks:

• medikamenter
• komorbiditet
• skrøpelighetsvurdering

Henvisningen skal tydelig merkes «Pakkeforløp for melanom».

Henvisningen sendes offentlig sykehus.

5. Kommunikasjon

Ved begrunnet mistanke om melanom informeres pasienten om

• den begrunnede mistanken om kreft
• hva henvisning til pakkeforløp innebærer

6. Risikogrupper

Følgende faktorer gir økt risikoen for melanom:

• Familiær opphopning av melanom
• Særlig mange eller abnorme atypiske føflekker, dysplastisk nævus syndrom/atypiske føflekker atypisk nevussyndrom
• Hudtype 1
• Tidligere behandlet for melanom
• Eksponert for store mengder sol- eller solarielys, spesielt korte intense eksponeringer som medfører solbrenthet

Se også: 

• Pakkeforløp for malignt melanom
• Nasjonalt handlingsprogram for melanomer – retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging

1. Mistanke om kreft og filterfunksjon

Inngangen til dette pakkeforløpet er todelt:

Det foreligger radiologisk metastasesuspekt funn, men ingen histologi eller cytologi 

• Funn av metastase ved adekvat radiologisk undersøkelse som UL, CT eller MR eller nukleærmedisinsk undersøkelse. 

Det foreligger et histologisk/cytologisk svar som viser malignitet  

• Angir supplerende histopatologiske undersøkelser sannsynlig utgangspunkt, henvises pasienten til relevant organspesifikt pakkeforløp.

Dette pakkeforløpet omhandler pasienter med funn av metastase med foreløpig ukjent primærtumor. Pakkeforløpet har som formål å identifisere primærtumor så raskt som mulig. Residiv eller metastaser fra tidligere kjent kreftsykdom utredes ikke i dette pakkeforløpet.

2. Kriterier for henvisning til pakkeforløp

Under følger eksempler på de hyppigste lokalisasjoner for metastaser i pakkeforløpet:

Begrunnet mistanke om metastase i lymfeknute – kriterier for henvisning til pakkeforløp

Ved radiologisk metastasesuspekte lymfeknuter med eller uten verifisert histologi/cytologi, henvises pasienten til Pakkeforløp for metastaser uten kjent primærtumor, dersom ett av følgende kriterier er oppfylt:

• Lymfeknuter uten lokalisasjon eller klinisk mistanke som tilfredsstiller kriterier for direkte henvisning til organspesifikt pakkeforløp
• Lymfeknuter som er utredet i annet pakkeforløp, og utredningen ikke gir organspesifikk diagnose

Begrunnet mistanke om metastase i leveren – kriterier for henvisning til pakkeforløp

Ved radiologisk påvist mistanke om metastase i lever:

• Dersom kliniske, histopatologiske eller radiologiske undersøkelser ikke gir grunnlag for henvisning til organspesifikt pakkeforløp, henvises pasienten til Pakkeforløp for metastaser uten kjent primærtumor.

Begrunnet mistanke om metastase i lungene – kriterier for henvisning til pakkeforløp

• Foreligger radiologisk begrunnet mistanke om metastase og ingen røyking i anamnese, henvises pasienten til Pakkeforløp for metastaser uten kjent primærtumor.

Begrunnet mistanke om metastase i skjelett – kriterier for henvisning til pakkeforløp

• Ved radiologisk suspekte skjelettmetastaser uten annet origo, henvises pasienten til Pakkeforløp for metastaser uten kjent primærtumor.

Begrunnet mistanke om metastase i hjernen – kriterier for henvisning til pakkeforløp

• Mistenkes ikke primær hjernesvulst henvises pasienten til Pakkeforløp for metastaser uten kjent primærtumor

Pasienter med malign pleuravæske, ascites, eller spinalvæske – kriterier for henvisning til pakkeforløp 

• Pasienter med cytologisk verifisert malign pleuravæske, ascites, eller spinalvæske uten påvisning av kreft i organspesifikke pakkeforløp henvises til Pakkeforløp for metastaser uten kjent primærtumor

3. Henvisning til pakkeforløp  

Henvisning må inneholde opplysninger om begrunnet mistanke om kreft.

Henvisningen inneholder anamnese på det aktuelle, tidligere sykdommer, arvelig disposisjoner, medikamenter og røykevaner, i tillegg til klinisk status og funksjonsnivå. Kliniske funn skal være undersøkt med egnet billeddiagnostikk eller biopsi. Orienterende blodprøver bør foreligge. Svar fra relevant histologi/ cytologi og radiologi vedlegges dersom det foreligger.

I tillegg skal henvisningen inneholde viktig informasjon, som f.eks:

• komorbiditet
• skrøpelighetsvurdering

Henvisningen skal tydelig merkes «Pakkeforløp for metastaser uten kjent primærtumor»

Henvisningen sendes offentlig sykehus.

4. Kommunikasjon

Ved henvisning til pakkeforløp for metastaser uten kjent primærtumor informeres pasienten om

• den begrunnede mistanken om kreft
• hva henvisning til pakkeforløp innebærer  

Se også:

• Pakkeforløp for metastaser uten kjent primærtumor

1. Mistanke om kreft

Mistanke om myelomatose oppstår når ett eller flere av følgende symptomer foreligger:

• Skjelettsmerter
• Anemi
• Økt infeksjonstendens, ofte luftveisinfeksjon
• Redusert nyrefunksjon
• Hyperkalsemi, med dehydrering, kvalme, obstipasjon

2. Filterfunksjon

Ved mistanke om myelomatose skal fastlegen ta:

• Proteinelektroforese
• Serum/plasma lette kjeder
• Hemoglobin, leukocytter, nøytrofile granulocytter, trombocytter, kreatinin, kalsium eller fritt kalsium, albumin, IgG, IgA, IgM, LD

3. Kriterier for henvisning til pakkeforløp  

Ved påvist M-komponent i serum og/eller urin, kombinert med en eller flere av elementene:

• Anemi
• Skjelettsmerter
• Påvist osteolyse eller kompresjonsfraktur
• Redusert nyrefunksjon
• Hyperkalsemi
• Klinisk mistanke om medullakompresjon, nevrologiske symptomer fra underekstremiteter

Ved begrunnet mistanke om myelomatose skal fastlege eller annen instans henvise pasienten til Pakkeforløp for myelomatose for videre utredning i spesialisthelsetjenesten. 

4. Henvisning til pakkeforløp

Ved begrunnet mistanke henvises pasienten til Pakkeforløp for myelomatose.  

Det skal fremgå tydelig av henvisningen hva som utløser den begrunnede mistanken om kreft.

I tillegg skal henvisningen inneholde viktig informasjon, som f.eks:

• medikamenter
• komorbiditet
• skrøpelighetsvurdering

Henvisningen skal tydelig merkes «Pakkeforløp for myelomatose».

Henvisningen sendes offentlig sykehus.

5. Kommunikasjon

Ved begrunnet mistanke om myelomatose informeres pasienten om

• den begrunnede mistanken om kreft
• hva henvisning til pakkeforløp innebærer

6. Risikogrupper

Alder og tidligere monoklonal gammopati av usikker betydning (MGUS) er de viktigste risikofaktorene for myelomatose.

Se også:

• Pakkeforløp for myelomatose
• Nasjonalt handlingsprogram for maligne blodsykdommmer – retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging

1. Mistanke om kreft

Høyt eller middels differensierte svulster er ofte langsomtvoksende og symptomene kommer gjerne gradvis, av og til over år.

• Tynntarm
  • Magesmerter som tegn på tarmavklemming, av og til hormonsymptomer som diare og flushing (hudrødme), tretthet, vekttap
• Bukspyttkjertel (Pankreas)
  • Svulst uten hormonproduksjon: Ingen karakteristiske symptomer, oftest smerte fra der svulsten er lokalisert
  • Svulst med hormonproduksjon: Kan gi symptomer avhengig av hvilket hormon som produseres
• Lunge
  • Luftveisinfeksjoner, hoste, blodig oppspytt og pusteproblemer. Noen ganger også hormonelle symptomer som diare, flushing og av og til astma-liknende plager og tåreflod
• Tykktarm/endetarm
  • Magesmerter, avføringsendringer, allmennsymptomer og sjeldnere tarmblødning
• Appendiks
  • De fleste svulstene påvises ved appendektomi grunnet appendicitt
• Binyre (feokromocytom)
  • ​​​​​​​Høyt blodtrykk, hjertebank
• Magesekk/tolvfingertarm
  • ​​​​​​​De fleste av disse svulstene er små og oppdages ofte tilfeldig ved undersøkelser for andre tilstander. De kan av og til produsere hormoner som gastrin

Nevroendokrine karcinomer gir normalt ikke hormonelle symptomer. De vokser ofte svært raskt og gir smerter lokalisert til området svulsten sitter i, samt redusert allmenntilstand.

2. Filterfunksjon  

• Radiologiske undersøkelser
• Undersøkelser av vevsprøver

Mange pasienter kommer inn i pakkeforløpet ved at det er tatt vevsprøver under utredning av en svulst i et annet pakkeforløp og det viser seg at det er en nevroendokrin svulst. Rene symptomer forårsaket av overproduksjon av hormoner er ofte så uspesifikke at slike symptomer ikke vil være nok til at pakkeforløpet initieres uten radiologisk funn av svulsten eller laboratorieanalyser som gir meget sterk mistanke om hormonproduserende nevroendokrin svulst.

3. Kriterier for henvisning til pakkeforløp

Begrunnet mistanke om nevroendokrin svulst oppstår ved:

• Påvist nevroendokrin svulst ved histologisk undersøkelse hos pasient som er utredet eller operert under mistanke om annen type kreft
• Påvist svulst ved bildediagnostikk som ut fra utseende gir sterk mistanke om at den er nevroendokrin

4. Henvisning til pakkeforløp

Ved begrunnet mistanke henvises pasienten til Pakkeforløp for nevroendokrine svulster.

Det skal fremgå tydelig av henvisningen hva som utløser den begrunnede mistanken om kreft. Eventuelle biopsisvar legges ved og radiologiske undersøkelser gjøres tilgjengelige for mottaker av henvisningen.

I tillegg skal henvisningen inneholde viktig informasjon, som f.eks:

• medikamenter
• komorbiditet
• skrøpelighetsvurdering

Henvisningen skal tydelig merkes «Pakkeforløp for nevroendokrine svulster».

Henvisningen sendes offentlig sykehus.

5. Kommunikasjon

Ved begrunnet mistanke om nevroendokrine svulster informeres pasienten om

• den begrunnede mistanken om kreft
• hva henvisning til pakkeforløp innebærer

6. Risikogrupper

I utgangspunktet er det ingen kjente risikofaktorer for utvikling av nevroendokrine svulster. Det er imidlertid enkelte svært sjeldne arvelige syndromer hvor det i noen familier kan være betydelig økt forekomst av nevroendokrine svulster.

Se også:

• Pakkeforløp for nevroendokrine svulster
• Nasjonalt handlingsprogram for nevroendokrine svulster i fordøyelsessystemet

1. Mistanke om kreft

De fleste nyresvulstene påvises tilfeldig i forbindelse med billeddiagnostikk av annen årsak. Enkle cyster/ hyperdense cyster/ bosniak grad 1-2 skal ikke utredes i pakkeforløp. De fleste nyresvulstene er asymptomatiske. Den klassiske triaden med flankesmerter, makroskopisk hematuri og palpabel svulst sees kun hos omtrent 5 % av pasientene. Omtrent 30 % av disse pasientene har paraneoplastiske syndromer i form av anemi, forhøyet senkningsreaksjon, hypertensjon, vekttap, polycytemi eller hyperkalsemi.

2. Filterfunksjon

Dersom det ikke allerede foreligger billeddiagnostikk, så bør det tas CT thorax, abdomen, bekken. Pasienter utredes av fastlegen i samarbeid med radiologisk og urologisk avdeling.

3. Kriterier for henvisning til pakkeforløp

• Påvist malignitetssuspekt lesjon i nyre
• Ved makroskopisk hematuri er det større sannsynlighet for blærekreft enn for nyrekreft. Pasienten bør derfor fortrinnsvis inkluderes i Pakkeforløp for blærekreft.

4. Henvisning til pakkeforløp

Ved begrunnet mistanke henvises pasienten til Pakkeforløp for nyrekreft. Det skal fremgå tydelig av henvisningen hva som utløser den begrunnede mistanken om kreft. Relevante blodprøver bør legges ved.

I tillegg skal henvisningen inneholde viktig informasjon, som f.eks:

• medikamenter
• komorbiditet
• skrøpelighetsvurdering
• relevante blodprøver  

Henvisningen skal tydelig merkes «Pakkeforløp for nyrekreft».

Henvisningen sendes offentlig sykehus.

5. Kommunikasjon

Ved begrunnet mistanke om nyrekreft skal det informeres om

• den begrunnede mistanken om nyrekreft  
• hva henvisning til pakkeforløp innebærer  

6. Risikogrupper

Årsaken til nyrekreft er oftest ikke kjent. Røyking, hypertensjon, overvekt og fedme er de best dokumenterte risikofaktorene. Under 10 % av nyrekrefttilfellene har genetisk årsak.

Se også: 

• Pakkeforløp for nyrekreft
• Nasjonalt handlingsprogram for nyrekreft – retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging

1. Mistanke om kreft

Klinisk mistanke om peniskreft, eller forstadier til peniskreft, oppstår hos pasienter med følgende symptomer alene eller i kombinasjon:

• Nyoppstått misfarging på glans penis eller i forhud
• Nyoppståtte sår uten annen bakenforliggende forklaring
• Blomkållignende utvekst på penishode eller forhud
• Nyoppstått forhudsinnsnevring, som vanskeliggjør å trekke forhuden tilbake bak penishodet, eventuelt med utflod eller blødning
• Palpabel kul i penis

2. Filterfunksjon

Fastlege eller annen lege som avdekker mulige symptomer på peniskreft henviser pasienten til avtalespesialist eller lokal urologisk avdeling, alternativt til avdeling som behandler peniskreft eller forstadier til peniskreft. Spesialist tar eventuelt biopsi og bestiller radiologiske undersøkelser etter avtale med behandlende avdeling. Dette må ikke forsinke forløpet.

3. Kriterier for henvisning til pakkeforløp  

Begrunnet mistanke oppstår hos pasienter med:

• Synlig eller palpabel tumor på penis eller i forhuden
• Sår uten annen plausibel bakenforliggende årsak
• Tumor, hvor biopsi har vist kreft eller forstadier til peniskreft
• Nyoppstått fimose uten annen plausibel bakenforliggende årsak

Pasienter med begrunnet mistanke om peniskreft henvises til Pakkeforløp for peniskreft. Pasienter som henvises fra andre spesialister, eksempel plastikkirurg eller hudlege, og tumor er biopsert og diagnostisert ved histologisk undersøkelse, henvises også til pakkeforløpet.

4. Henvisning til pakkeforløp

Ved begrunnet mistanke henvises pasienten til Pakkeforløp for peniskreft.

Det skal fremgå tydelig av henvisningen hva som utløser den begrunnede mistanken om kreft samt eventuelt biopsisvar.

I tillegg skal henvisningen inneholde viktig informasjon, som f.eks:

• medikamenter
• komorbiditet
• skrøpelighetsvurdering

Henvisningen skal tydelig merkes «Pakkeforløp for peniskreft». Henvisningen sendes offentlig sykehus.

5. Kommunikasjon

Ved begrunnet mistanke om peniskreft informeres pasienten om

• den begrunnede mistanken om kreft
• hva henvisning til pakkeforløp innebærer

6. Risikogrupper

Plateepitelkarscinomer utgjør over 95 prosent av alle maligne svulster på penis.

Følgende gir økt risiko for peniskreft:

• HPV 
• Phimose  
• Tobakk  
• Kroniske inflammatoriske tilstander som balanopostitis og lichen sclerosus et atroficus

Se også:

• Pakkeforløp for peniskreft

1. Mistanke om prostatakreft

Mistanke om prostatakreft: 

• Patologisk palpasjonsfunn ved digital rektal eksplorasjon (DRE) - pasienten henvises uavhengig av PSA-verdi.
• Forhøyet PSA-verdi verifisert i to målinger med minst tre ukers mellomrom, dersom det ikke foreligger kreftsymptomer eller palpasjonsfunn. Urinretensjon og infeksjon bør utelukkes. Ved infeksjon skal PSA-måling gjentas etter 1-2 måneder. 
• Mistanke om kreft utgående fra prostata på billedundersøkelser.

2. Henvisning til filterfunksjon

Ved mistanke om prostatakreft henviser fastlegen til urolog ved offentlig sykehus eller avtalespesialist for vurdering av om det foreligger begrunnet mistanke om prostatakreft. Henvisningen merkes tydelig 'mistanke om prostatakreft'. 

Pasienten bør ikke henvises dersom komorbiditet, funksjonsnivå eller høy alder tilsier at videre utredning og behandling ikke er hensiktsmessig, selv ved mistanke om prostatakreft.

Henvisningen bør inneholde følgende opplysninger:

• komorbiditet/funksjonsnivå 
• skrøpelighetsvurdering
• medikamenter 
• hereditet for prostatakreft 
• eventuelle fokale eller generelle symptomer 
• funn ved DRE 
• PSA-verdier 
• eventuelle resultater fra billedundersøkelser 
• eventuelle kontraindikasjoner mot MR 

3. Filterfunksjon (vurdering av begrunnet mistanke om prostatakreft)

Urolog ved offentlig sykehus eller avtalespesialist vurderer om det foreligger begrunnet mistanke om prostatakreft, enten lokalisert, lokalavansert eller metastatisk sykdom. Vurderingen skjer på bakgrunn av:

• forhøyet PSA 
• suspekt palpasjonsfunn ved DRE
• mistanke om metastaser utgående fra prostatakreft 

Dersom avtalespesialist vurderer at det foreligger begrunnet mistanke om prostatakreft, henvises pasienten videre til offentlig sykehus. Henvisningen skal tydelig merkes «Pakkeforløp for prostatakreft». Start pakkeforløp besluttes ved offentlig sykehus.

Dersom urolog ved offentlig sykehus vurderer at det foreligger begrunnet mistanke om prostatakreft, startes pakkeforløp for prostatakreft. 

Fastlege kan unntaksvis henvise til pakkeforløp for prostatakreft dersom det foreligger klar begrunnet mistanke. Henvisningen skal da tydelig merkes «Pakkeforløp for prostatakreft». Henvisningen sendes offentlig sykehus.

4. Beslutning om pakkeforløp for prostatakreft

Urologisk poliklinikk/spesialist i offentlig sykehus beslutter om pasienten skal starte Pakkeforløp for prostatakreft basert på kriterier for begrunnet mistanke. 

Pasienten inkluderes ikke i pakkeforløp for prostatakreft når:

• det ikke foreligger begrunnet mistanke om prostatakreft 
• komorbiditet, funksjonsnivå eller høy alder tilsier at videre utredning og behandling ikke er hensiktsmessig, til tross for begrunnet mistanke om prostatakreft 

Beslutning om ikke å inkludere pasienten i pakkeforløp for prostatakreft kan tas både av avtalespesialist og av urolog ved offentlig sykehus. Videre oppfølging vil da foregå hos fastlege, som vurderer behov for videre undersøkelser og oppfølging utenfor pakkeforløpet.

5. Kommunikasjon

Ved begrunnet mistanke om prostatakreft informeres det om: 

• Den begrunnede mistanken om prostatakreft 
• Hva henvisning til pakkeforløp innebærer 

Se også: 

• Pakkeforløp for prostatakreft
• Nasjonalt handlingsprogram for prostatakreft – retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging

1. Mistanke om kreft

Bensarkom

• Palpabel tumor i knokkel
• Patologisk fraktur (uten at det foreligger kjent kreftdiagnose med spredning til skjelett)
• Uklar diagnose og vedvarende dype murrende smerter og nattesmerter uten annen forklaring. OBS: Bensarkom rammer ofte ungdom/unge voksne. 

Bløtvevssarkom i ekstremiteter og trunkus

• Dypt beliggende svulster (dvs. immobil mot kontrahert muskel), uansett størrelse 
• Subkutane svulster over fem cm
• Klinisk malignitetssuspekte svulster, dvs. vekst, ulcerasjon, tilbakefall etter tidligere kirurgi uansett histologi, uvanlige smerter eller andre symptomer

Abdominalt, retroperitonealt og gynekologisk sarkom

• Sarkom i retroperitoneum og indre organer gir ofte langvarige og diffuse plager og kan være store før de blir oppdaget. Symptomene er ofte ukarakteristiske og vanskelig å skille fra andre tilstander i abdomen og bekken.

Bløtvevssarkom i andre lokalisasjoner som eksempelvis bryst eller øre-nese-hals vil vanligvis ha overlappende symptomer og funn som ved andre kreftformer i samme organ, og dermed vanligvis omfattes av andre pakkeforløp.

2. Filterfunksjon  

Første undersøkelse initieres oftest av fastlege eller lege på lokalt sykehus. Ved klinisk mistanke om sarkom gjøres relevante bildediagnostiske undersøkelser før kontakt med sarkomsenter.

Tolkning av radiologiske funn ved mistanke om sarkom kan være krevende og trenge ekspertise som kun er tilgjengelig i høyspesialiserte miljøer på sarkomsentrene. I slike tilfeller vil et sarkomsenter også kunne inngå i filterfunksjonen før eventuelt henvisning til pakkeforløp. 

Pasienter med mistanke om sarkom på MR/rtg henvises sarkomsenter, og bildene vurderes der.

Det skal ikke utføres biopsi eller operasjon før henvisning.

3. Kriterier for henvisning til pakkeforløp

Beslutning om begrunnet mistanke om sarkom baseres på en samlet vurdering av symptomer, kliniske og radiologiske funn.

Begrunnet mistanke om sarkom i ben og bløtvev i ekstremiteter og trunkus

• Malignitetssuspekt eller uavklart funn på røntgen av skjelett hos pasient uten tidligere kreftsykdom
• Malignitetssuspekt funn i ben eller bløtvev på MR
• Uventet sarkomdiagnose i kirurgisk preparat, biopsi eller cytologi
• Klinisk mistanke om tilbakefall hos tidligere sarkompasient

Begrunnet mistanke om abdominalt, retroperitonealt og gynekologisk sarkom

• Påvist tumor eller mistanke om tumor ved CT- eller MR- undersøkelse
• Uventet sarkomdiagnose ved histologisk undersøkelse

4. Henvisning til pakkeforløp

Foreligger begrunnet mistanke, henvises pasienten til Pakkeforløp for sarkom ved ett av fire sarkomsentre i Norge: Oslo universitetssykehus, Haukeland universitetssykehus, St. Olavs Hospital og Universitetssykehuset i Nord-Norge.

Ved begrunnet mistanke om sarkom hos barn skal ansvarlig lege ved sarkomsenter eller ved aktuell barneavdeling for pediatrisk onkologi kontaktes.

Det skal fremgå tydelig av henvisningen hva som utløser den begrunnede mistanken om sarkom.

Henvisningen må inneholde radiologiske beskrivelser og angivelse av hvor bildene er tatt. Bilder overføres og biopsisvar vedlegges der det foreligger.

I tillegg skal henvisningen inneholde viktig informasjon, som f.eks:

• medikamenter
• komorbiditet
• skrøpelighetsvurdering

Henvisningen skal tydelig merkes «Pakkeforløp for sarkom».

5. Kommunikasjon

Ved begrunnet mistanke om sarkom informeres pasienten om

• den begrunnede mistanken om kreft
• hva henvisning til pakkeforløp innebærer

6. Risikogrupper

Sarkom oppstår oftest uten kjent utløsende årsak. Personer som tidligere har mottatt strålebehandling eller som har kronisk lymfødem, har noe økt risiko. Pasienter med noen sjeldne arvelige tilstander har økt risiko for sarkom.

Se også:

• Pakkeforløp for sarkom
• Nasjonalt handlingsprogram for sarkomer – retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging

1. Mistanke om kreft

Mistanke om kreft oppstår ved:

• Alarmsymptomer definert som kombinasjon av: Palpabel knute i skjoldbruskkjertelen og ett eller flere av følgende symptomer/tegn: Fiksert tumor, rask tumorvekst, nyoppstått heshet, blodig hoste, nyoppstått svelge- og pustevansker, nyoppståtte smerter
• Barn <18 år med knute i skjoldbruskkjertelen
• Spesielle bildefunn eller spesielle celleforandringer

2. Filterfunksjon

Fastlege eller annen lege henviser pasienter med knute i skjoldbruskkjertelen, men uten alarmsymptomer til utredning ved lokalsykehus med bryst- og endokrinkirurgiske avdelinger. Utredningen inkluderer ultralyd og cytologikompetanse.

Lokalsykehus har filterfunksjon for eventuell henvisning til pakkeforløp ved begrunnet mistanke.

Pasienter med begrunnet mistanke henvises videre til pakkeforløp ved regionsykehus eller lokalsykehus, basert på gjeldende oppgavedeling:

• Pasienter med alarmsymptomer bør henvises umiddelbart og uten videre utredning 
• For pasienter med påvist kreft ved ultralyd og cytologi (FNC Bethesda VI og/eller BRAF positiv) eller veldig suspekte funn (FNC Bethesda V eller spesielle ultralydfunn) skal lokalsykehus starte pakkeforløpet

Ved alarmsymptomer kan fastlegen henvise til pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft. Vakthavende endokrinkirurg bør da varsles telefonisk.

3. Kriterier for henvisning til pakkeforløp

Ved begrunnet mistanke om kreft skal pasienten henvises til Pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft, vanligvis ved regionssykehus.

Det er begrunnet mistanke om kreft ved 

• Alarmsymptomer (se under mistanke)
• Barn <18 år med knute i skjoldbruskkjertelen 
• Suspekte bildefunn 
• Cytologi forenlig med malignitet eller sterk mistanke om malignitet: 
  • Bethesda V, Bethesda VI, påvist BRAF-mutasjon 

Pasienter med begrunnet mistanke eller påvist kreft henvises til bryst- og endokrinkirurgisk avdeling i pakkeforløp, vanligvis ved regionsykehus eller lokalsykehus i henhold til gjeldende oppgavedeling.

Pasienter med alarmsymptomer bør henvises umiddelbart uten forsinkende videre utredning.

4. Henvisning til pakkeforløp

Ved begrunnet mistanke henvises pasienten til Pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft.  

Det skal fremgå tydelig av henvisningen hva som utløser den begrunnede mistanken om kreft.

I tillegg skal henvisningen inneholde viktig informasjon, som f.eks:

• medikamenter
• komorbiditet
• skrøpelighetsvurdering
• TSH verdi

Henvisningen skal tydelig merkes «Pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft».

Henvisningen sendes offentlig sykehus.

5. Kommunikasjon

Ved begrunnet mistanke om skjoldbruskkjertelkreft informeres pasienten om

• den begrunnede mistanken om kreft  
• hva henvisning til pakkeforløp innebærer  

6. Risikogrupper

Det finnes ingen store definerte risikogrupper for skjoldbruskkjertelkreft i befolkningen generelt. Det bør likevel tas hensyn til familiær belastning, tidligere strålebehandling på halsen og kjente arvelige genfeil eller syndromer assosiert med økt risiko for skjoldbruskkjertelkreft, les mer i Nasjonalt handlingsprogram for thyroideakreft (skjoldbruskkjertelkreft).

Se også: 

• Pakkeforløp for skjoldbruskkjertelkreft

1. Mistanke om kreft

Mistanke om testikkelkreft oppstår ved følgende symptomer:

• Tumor i testikkel eller forstørret testikkel uten infeksjonstegn
• Mistenkt epididymitt/orkitt og fortsatt symptomer ved kontroll etter 3 uker

2. Filterfunksjon

Klinisk undersøkelse av pasienten, med grundig klinisk undersøkelse av skrotum. Eventuelt blodprøver inkludert humant choriongonadotropin (hCG) og alfaføtoprotein (AFP), dersom det ikke er åpenbart at pasienten skal henvises umiddelbart. Negativ hCG eller AFP utelukker ikke testikkelkreft, og henvising er derfor uavhengig av svar på blodprøver.

3. Kriterier for henvisning til pakkeforløp

Begrunnet mistanke om testikkelkreft oppstår ved:

• Diffus forstørret testikkel uten infeksjonsmistanke eller andre forklaringer (som hydrocele)
• Tumor i testikkelen. Ekstratestikulære tumores skal ikke henvises til pakkeforløp
• Nylig oppstått gynekomasti hos yngre menn (hCG-produserende tumor) 
• Forhøyet hCG i blodet  
• Forhøyet AFP i blodet som ikke kan forklares av
• leversykdom

4. Henvisning til pakkeforløp

Ved begrunnet mistanke henvises pasienten til Pakkeforløp for testikkelkreft.

Det skal fremgå tydelig av henvisningen hva som utløser den begrunnede mistanken om kreft.

Henvisningen skal inneholde opplysninger om:

• Symptomer og deres varighet
• Detaljerte funn ved undersøkelse
• Mistanke om metastaser, for eksempel hoste eller smerter i rygg

I tillegg skal henvisningen inneholde viktig informasjon, som f.eks:

• medikamenter
• komorbiditet
• skrøpelighetsvurdering

Henvisningen skal tydelig merkes «Pakkeforløp for testikkelkreft».

Henvisningen sendes offentlig sykehus.

5. Kommunikasjon

Ved begrunnet mistanke om testikkelkreft informeres pasienten om:

• den begrunnede mistanken om kreft
• hva henvisning til pakkeforløp innebærer

6. Risikogrupper

• Kontralateral testikkelkreft
• Atrofisk testikkel mindre enn 12 ml
• Manglende descens/kryptorkisme, der en eller begge testikler ligger i pungen
• Kreft i testikkelen hos førstegradsslektninger
• Infertilitet

Se også:

• Pakkeforløp for testikkelkreft
• Nasjonalt handlingsprogram for testikkelkreft – retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging

1. Mistanke om kreft

I dette pakkeforløpet er «mistanke» ensbetydende med «begrunnet mistanke» om tykk- og endetarmskreft.

2. Filterfunksjon

For dette forløpet finnes ingen filterfunksjon. Mistanke om tykk- eller endetarmskreft blir begrunnet mistanke når ett eller flere av punktene under Begrunnet mistanke – kriterier for henvisning til pakkeforløp foreligger.

3. Kriterier for henvisning til pakkeforløp

Det er begrunnet mistanke om kreft i tykk- og endetarm hos pasienter over 40 år med ett eller flere av følgende symptomer eller funn:

• Uavklart blødning fra tarmen
• Funn av tumor eller polypp ved ano-/rektoskopi
• Endring av et ellers stabilt avføringsmønster i over fire uker

Pasienter med uspesifikke symptomer uten symptomer fra mage/tarm henvises til Diagnostisk pakkeforløp hvis det er begrunnet mistanke om alvorlig sykdom.

4. Henvisning til pakkeforløp 

Ved begrunnet mistanke henvises pasienten til Pakkeforløp for tykk- og endetarmskreft. Det skal fremgå tydelig av henvisningen hva som utløser den begrunnede mistanken om kreft.  

Pakkeforløp for tykk- og endetarmskreft og skal inneholde opplysninger om:

• Eventuell økt risiko for tarmkreft 
• Detaljerte symptomer og funn fra abdominal palpasjon, rektaleksplorasjon, eventuelt rektoskopi samt gynekologisk undersøkelse hos kvinner 
• Hemoglobinverdi 
• Undersøkelse på okkult blod i avføringen 

I tillegg skal henvisningen inneholde viktig informasjon, som f.eks:

• medikamenter
• komorbiditet
• skrøpelighetsvurdering

Henvisningen skal tydelig merkes «Pakkeforløp for tykk- og endetarmskreft».

Henvisningen sendes offentlig sykehus.

5. Kommunikasjon

Ved begrunnet mistanke om tykk- og endetarmskreft informeres pasienten om:

• den begrunnede mistanken om kreft
• hva henvisning til pakkeforløp innebærer

6. Risikogrupper

Det er få kjente risikofaktorer for kreft i tykk- og endetarm, men noen personer har økt risiko:

• Personer som har eller har hatt tarmkreft, tarm- polypper eller kronisk inflammatorisk tarmsykdom
• Personer med førstegradsslektninger som har hatt tykk- og endetarmskreft eller endometriekreft før 50-årsalder

Se også:

• Pakkeforløp for tykk- og endetarmskreft
• Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i tykk- og endetarm

Det er for alle krefttyper utarbeidet egne diagnoseveiledere for fastlegene. I disse er det beskrevet hvilke symptomer og funn som tilsier henvisning til Pakkeforløp for kreft og hvilke undersøkelser som eventuelt skal gjennomføres før man henviser til pakkeforløp i spesialisthelsetjenesten.