Generelt om tykk- og endetarmskreft

Dette pakkeforløpet omfatter pasienter med mistanke om kreft i tykk- og endetarm. Kreftformen er den nest hyppigste i Norge. Det diagnostiseres årlig rundt 4000 nye tilfeller og ca. 1600 dør hvert år av sykdommen. Mens omtrent like mange kvinner som menn får tykktarmskreft er endetarmskreft mer vanlig blant menn enn kvinner. Omtrent fem prosent av alle menn vil rammes av tykk- og endetarmskreft innen fylte 75 år. Tilsvarende tall for kvinner er fire prosent. Mer enn 29 000 personer er i live etter å ha fått påvist kreft i tykk- eller endetarm. Prognosen er god ved diagnose i tidlig stadium av sykdommen. Ved lokalisert sykdom er femårs relativ overlevelse rundt 90 prosent, ved lokalavansert sykdom 70 prosent og ved fjernspredning 10 prosent.

Nasjonalt handlingsprogram

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i tykk- og endetarm utgis av Helsedirektoratet.

Forløpskoordinering

Koordinering av pasientforløpet skal sikre et effektivt forløp fra henvisning er mottatt i spesialisthelsetjenesten til oppstart behandling eller avsluttet pakkeforløp, uten unødvendig forsinkelse og med tett samarbeid mellom alle involverte avdelinger og spesialister. Alle sykehus som utreder og behandler kreft skal ha forløpskoordinatorer som har tett og løpende kontakt med pasient og involverte instanser.

Det tverrfaglige/ multidisiplinære team (MDT)

Alle sykehus som behandler tykk- og endetarmskreft bør ha etablert regelmessige tverrfaglige beslutningsmøter. Her deltar gastrokirurg, radiolog med kompetanse innen bekken/tumordiagnostikk, onkolog, forløpskoordinator og eventuelt patolog og gastroenterolog.

Informasjon og dialog med pasienten

Målet er at pasient og pårørende opplever god informasjon, involvering, medvirkning og dialog gjennom hele forløpet. Pasient og ansvarlig lege treffer i fellesskap beslutning om det videre forløpet. Hvis pasienten ikke er i stand til å medvirke, involveres pårørende eller utpekt verge.

Kommunikasjonen med pasient og pårørende skal i alle sammenhenger baseres på respekt og empati. Informasjon og dialog skal skje på en hensynsfull måte og være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger som for eksempel alder, sosiale situasjon, språk, uttrykte ønsker og behov. Videre bør kommunikasjon med pasienten inkludere avklaring vedrørende forventninger om forløpet, inkludert medvirkning av pasient og pårørende.

I den utstrekning pasienten ønsker det skal pårørende involveres gjennom hele pasientforløpet. Samtidig skal helsepersonellet være oppmerksomme på at pårørende også kan ha selvstendige behov som skal ivaretas og tas hensyn til.

Kommunikasjon og informasjon skal være konsistent og koordinert. Som en del av kommunikasjonen skal pasient og pårørende løpende involveres og informeres om undersøkelsesresultater og neste trinn i pakkeforløpet. Tolketjeneste benyttes ved behov.

Sykehusene skal, i samarbeid med aktuelle pasientforeninger, legge til rette for samtaler med godkjente likepersoner dersom kreftpasienter og/eller deres pårørende ønsker dette.

Pakkeforløp hjem for pasienter med kreft

Pakkeforløp hjem består av et tilbud om samtaler for å avdekke pasientens behov for tjenester og oppfølging som går utover selve kreftbehandlingen. Alle som får en kreftdiagnose inkluderes i Pakkeforløp hjem for pasienter med kreft. 

Pakkeforløp hjem for pasienter med kreft innebærer en utdypning av hvordan pasientene bør følges opp etter klinisk beslutning og påbegynt kreftbehandling, og en utdyping av hvordan tjenestenivåene bør samhandle for å avdekke og følge opp pasientens behov for tjenester utover selve kreftbehandlingen. Alle kreftpasienter skal inkluderes i Pakkeforløp hjem når de har fått en kreftdiagnose, uavhengig av om de allerede er i et pakkeforløp for kreft eller ikke, og uavhengig av om behandlingsforløpet har en kurativ eller palliativ intensjon. Pasienter som får tilbakefall inkluderes i Pakkeforløp hjem, selv om de ikke inkluderes i pakkeforløpene for kreft.

Flytskjema

Det er få kjente risikofaktorer for kreft i tykk- og endetarm, men noen personer har økt risiko:

• Personer som har eller har hatt tarmkreft, tarm- polypper eller kronisk inflammatorisk tarmsykdom
• Personer med tarmpolypper eller førstegrads slektninger som har hatt tykktarm-, endetarm- eller endometriekreft før 50- årsalder

Det er begrunnet mistanke om kreft i tykk- og endetarm hos pasienter over 40 år med ett eller flere av følgende symptomer eller funn:

• Uavklart blødning fra tarmen
• Funn av tumor eller polypp ved ano-/rektoskopi
• Endring av et ellers stabilt avføringsmønster i over fire uker

Pasienter med uspesifikke symptomer uten symptomer fra mage/tarm henvises til Diagnostisk pakkeforløp hvis det er begrunnet mistanke om alvorlig sykdom.

Henvisningen fra fastlege eller annen henvisende instans til spesialisthelsetjenesten skal inneholde opplysninger om:

• Eventuell økt risiko for tarmkreft
• Detaljerte symptomer og funn fra objektive undersøkelser som abdominal palpasjon, rektaleksplorasjon, eventuelt rektoskopi samt gynekologisk undersøkelse hos kvinner
• Hemoglobinverdi
• Undersøkelse på okkult blod i avføringen
• Opplysning om pasientens almenntilstand, andre sykdommer og medisiner

For dette forløpet finnes ingen filterfunksjon. Mistanke om tykk- eller endetarmskreft blir begrun- net mistanke når ett eller flere av punktene under Begrunnet mistanke – kriterier for henvisning til pakkeforløp foreligger. I så fall kan pasienten henvises til Pakkeforløp tykk- og endetarmskreft uten at ytterligere undersøkelser (filterfunksjon) utføres.

Ved begrunnet mistanke om kreft i tykk- eller endetarm skal pasienten henvises til Pakkeforløp for tykk- og endetarmskreft for videre utredning i spesialisthelsetjenesten. Den behandlingsmessige konsekvens av videre undersøkelser må vurderes i samråd med pasient og pårørende, spesielt ved betydelig komorbiditet. Hensynet til pasientens ønsker og livskvalitet skal tillegges stor vekt.

Fastlege eller annen henvisende instans skal ved henvisning til pakkeforløp informere pasienten om:

• Den begrunnede mistanken om tykk- eller endetarmskreft
• Hva henvisning til pakkeforløp innebærer

Fastlege/primærhelsetjenesten, avtalespesialist, enheter/avdelinger i eget helseforetak, annet helse- foretak, nasjonale screeningprogram eller øvrige virksomheter kan henvise pasienter til Pakkeforløp for tykk- og endetarmskreft i spesialisthelsetjenesten. Alle henvisninger skal sendes til offentlig sykehus i spesialisthelsetjenesten.

Kode for start av Pakkeforløp for tykk- og endetarmskreft skal registreres på dato når:

1. Henvisning merket "Pakkeforløp" mottas i spesialisthelsetjenesten.
2. Henvisning som oppfyller kravene til pakkeforløp, men ikke er merket "Pakkeforløp", er mottatt i spesialisthelsetjenesten.
3. Begrunnet mistanke om kreft oppstår eller det påvises kreft i spesialisthelsetjenesten, og dette dokumenteres i journalen til pasienten.

Registreringen skal skje i offentlig sykehus, inkludert private ideelle sykehus. Det er vanligvis den kliniske sykehusavdeling som koder start pakkeforløp. Det skal løpende dokumenteres i pasientens journal at pasienten er inkludert i Pakkeforløp for tykk- og endetarmskreft.

Det skal registreres:

Det er få kjente risikofaktorer for kreft i tykk- og endetarm, men noen personer har økt risiko:

• Personer som har eller har hatt tarmkreft, tarm- polypper eller kronisk inflammatorisk tarmsykdom
• Personer med tarmpolypper eller førstegrads slektninger som har hatt tykktarm-, endetarm- eller endometriekreft før 50- årsalder

Det er begrunnet mistanke om kreft i tykk- og endetarm hos pasienter over 40 år med ett eller flere av følgende symptomer eller funn:

• Uavklart blødning fra tarmen
• Funn av tumor eller polypp ved ano-/rektoskopi
• Endring av et ellers stabilt avføringsmønster i over fire uker

Pasienter med uspesifikke symptomer uten symptomer fra mage/tarm henvises til Diagnostisk pakkeforløp hvis det er begrunnet mistanke om alvorlig sykdom.

Henvisningen fra fastlege eller annen henvisende instans til spesialisthelsetjenesten skal inneholde opplysninger om:

• Eventuell økt risiko for tarmkreft
• Detaljerte symptomer og funn fra objektive undersøkelser som abdominal palpasjon, rektaleksplorasjon, eventuelt rektoskopi samt gynekologisk undersøkelse hos kvinner
• Hemoglobinverdi
• Undersøkelse på okkult blod i avføringen
• Opplysning om pasientens almenntilstand, andre sykdommer og medisiner

For dette forløpet finnes ingen filterfunksjon. Mistanke om tykk- eller endetarmskreft blir begrun- net mistanke når ett eller flere av punktene under Begrunnet mistanke – kriterier for henvisning til pakkeforløp foreligger. I så fall kan pasienten henvises til Pakkeforløp tykk- og endetarmskreft uten at ytterligere undersøkelser (filterfunksjon) utføres.

Ved begrunnet mistanke om kreft i tykk- eller endetarm skal pasienten henvises til Pakkeforløp for tykk- og endetarmskreft for videre utredning i spesialisthelsetjenesten. Den behandlingsmessige konsekvens av videre undersøkelser må vurderes i samråd med pasient og pårørende, spesielt ved betydelig komorbiditet. Hensynet til pasientens ønsker og livskvalitet skal tillegges stor vekt.

Fastlege eller annen henvisende instans skal ved henvisning til pakkeforløp informere pasienten om:

• Den begrunnede mistanken om tykk- eller endetarmskreft
• Hva henvisning til pakkeforløp innebærer

Fastlege/primærhelsetjenesten, avtalespesialist, enheter/avdelinger i eget helseforetak, annet helse- foretak, nasjonale screeningprogram eller øvrige virksomheter kan henvise pasienter til Pakkeforløp for tykk- og endetarmskreft i spesialisthelsetjenesten. Alle henvisninger skal sendes til offentlig sykehus i spesialisthelsetjenesten.

Kode for start av Pakkeforløp for tykk- og endetarmskreft skal registreres på dato når:

1. Henvisning merket "Pakkeforløp" mottas i spesialisthelsetjenesten.
2. Henvisning som oppfyller kravene til pakkeforløp, men ikke er merket "Pakkeforløp", er mottatt i spesialisthelsetjenesten.
3. Begrunnet mistanke om kreft oppstår eller det påvises kreft i spesialisthelsetjenesten, og dette dokumenteres i journalen til pasienten.

Registreringen skal skje i offentlig sykehus, inkludert private ideelle sykehus. Det er vanligvis den kliniske sykehusavdeling som koder start pakkeforløp. Det skal løpende dokumenteres i pasientens journal at pasienten er inkludert i Pakkeforløp for tykk- og endetarmskreft.

Det skal registreres:

Pasienter med begrunnet mistanke om kreft i tykk- eller endetarm skal undersøkes med endoskopi og eventuelt biopsi. For forløpstiden er tidlig biopsi viktig for å sikre korrekt diagnose innen fastsatt tid.

Avhengig av risikogruppe og symptomer består utredningen av:

Høyrisikopasienter med tidligere tarmkreft, polypper i tarm eller kronisk inflammatorisk tarmsykdom samt personer med førstegrads slektninger som har hatt tarm- eller endometriekreft før 50-årsalder)

• Koloskopi

Alle andre undersøkes på bakgrunn av symptomer og funn:

• Frisk blødning som eneste funn: Sigmoideoskopi og anoskopi
• Ikke- frisk blødning med eller uten endret avføringsmønster: Koloskopi
• Avføringsendring i over en måned som eneste symptom: Koloskopi eller sigmoideoskopi

Ved normal sigmoideoskopi skal avføring undersøkes for okkult blod:

• Dersom positivt funn ved avføringsundersøkelse bør koloskopi utføres
• Dersom ikke funn ved avføringsundersøkelsen anbefales kontroll hos egen lege. Hvis symptomene fortsetter, henvises til koloskopi etter 3 måneder

Ved påvist svulst i tykk- eller endetarm skal det gjøres full koloskopi for utredning av eventuelle synkrone svulster og fjerning av polypper.

Funn av kreft ved biopsi er basis for diagnostikk. Kreftdiagnose kan også stilles basert på overbevisende kliniske funn ved skopi og radiologi der biopsi er inkonklusiv eller ikke mulig å få tatt. Pasienter med påvist svulst i endetarmen skal i tillegg undersøkes med rektoskopi (stivt skop) for å fastsette nivå. Hvis mulig bør endorektal ultralyd gjøres.

Pasienter med påvist tykk- eller endetarmskreft skal få utført CT- thorax og abdomen. Ved endetarms- kreft skal det i tillegg utføres MR rektum/bekken for å fastsette stadium og kartlegge tumorutbredelse. CEA skal tas.

Allmenntilstand, komorbiditet og funksjonsnivå skal kartlegges og journalføres. Pasienter skal diskuteres i tverrfaglig møte for vurdering av behandling.

Pasienten skal ha samtale om planlagt behandling med lege etter at utredning er ferdig og klinisk beslutning om behandling tatt i tverrfaglig møte (MDT). Endelig avgjørelse om behandling tas i samråd med pasienten.

Pasienten tilbys også en samtale med en behovskartlegging som går utover selve kreftbehandlingen, jf. Pakkeforløp hjem for pasienter med kreft. 

Etter endt utredning tas det klinisk beslutning om anbefalt behandling og om behandlingen har kurativt eller palliativt siktemål. Beslutning om anbefalt behandling tas primært i et tverrfaglig møte/MDT-møte, men kan unntaksvis tas uten et slikt tverrfaglig møte. Endelig beslutning om behandling tas i samråd med pasienten. Beslutningen skal journalføres og registreres i pasientadministrativt system. Pasient, fastlege eller annen henvisende lege skal informeres om beslutningen.

For en del pasienter vil beslutningen innebære henvisning til annet sykehus, enten for behandling (strålebehandling, avansert kirurgi) eller for vurdering av sammensatt behandlingsforløp (kurativ behandling av både primærtumor og resektable metastaser). En må da påregne ytterligere tid for vurdering ved sekundærsykehus før endelig beslutning om behandling tas.

For pasienter som ikke får påvist kreft i tykk- eller endetarm avsluttes Pakkeforløp for tykk- og endetarmskreft.

Har pasienten betydelige uspesifikke symptomer som gir mistanke om alvorlig sykdom, skal pasienten henvises direkte til utredning i Diagnostisk pakkeforløp. Pasienten, fastlegen og eventuelt annen henvisende lege skal informeres om beslutningen som tas.

Ansvaret for endelig beslutning om behandling tas av behandlende lege, som oftest i kirurgisk avdeling i samråd med pasienten. I hele forløpet tilstrebes kontinuitet i kontakt med forløpskoordinator, lege og annet helsepersonell.

Utredning start

Pasientens første fremmøte til utredning i Pakkeforløp for tykk- og endetarmskreft skal registreres i pasientadministrativt system. Første fremmøte kan være:

a) oppmøte i sykehus (poliklinikk, innleggelse eller bildediagnostisk undersøkelse) eller

b) oppmøte hos avtalespesialist

Hvis avtalespesialister er gitt en rolle i utredning og eventuell behandling av pasienter i dette pakkeforløpet må tilsvarende registrering og rapportering til NPR gjøres. Sykehuset har ansvar for at denne kodingen skjer.

Det skal registreres:

Overføring til annet helseforetak/sykehus

Er en pasient i pakkeforløp og overføres til et annet helseforetak/sykehus for videre utredning eller start av behandling, kodes:

Koden brukes når ansvaret for pasienten overføres mellom sykehusene. Koding for overføring av pasient mellom helseforetak/sykehus registreres på dagen henvisning (brev, faks, telefon, elektronisk) oversendes. Koden skal ikke brukes hvis pasienten kun henvises til en spesiell undersøkelse, eller for å innhente et råd, uten at behandlingsansvaret overføres mellom helseforetak/sykehus.

Klinisk beslutning

Når utredningen er ferdig, og det er tatt beslutning om sykdomstilstand og om pasientens behandling (i de tilfeller det er påvist kreft), skal avdelingen registrere en av følgende koder:

Registrering skjer fortrinnsvis når endelig beslutning om behandling tas i samråd med pasienten.

Pasienter med begrunnet mistanke om kreft i tykk- eller endetarm skal undersøkes med endoskopi og eventuelt biopsi. For forløpstiden er tidlig biopsi viktig for å sikre korrekt diagnose innen fastsatt tid.

Avhengig av risikogruppe og symptomer består utredningen av:

Høyrisikopasienter med tidligere tarmkreft, polypper i tarm eller kronisk inflammatorisk tarmsykdom samt personer med førstegrads slektninger som har hatt tarm- eller endometriekreft før 50-årsalder)

• Koloskopi

Alle andre undersøkes på bakgrunn av symptomer og funn:

• Frisk blødning som eneste funn: Sigmoideoskopi og anoskopi
• Ikke- frisk blødning med eller uten endret avføringsmønster: Koloskopi
• Avføringsendring i over en måned som eneste symptom: Koloskopi eller sigmoideoskopi

Ved normal sigmoideoskopi skal avføring undersøkes for okkult blod:

• Dersom positivt funn ved avføringsundersøkelse bør koloskopi utføres
• Dersom ikke funn ved avføringsundersøkelsen anbefales kontroll hos egen lege. Hvis symptomene fortsetter, henvises til koloskopi etter 3 måneder

Ved påvist svulst i tykk- eller endetarm skal det gjøres full koloskopi for utredning av eventuelle synkrone svulster og fjerning av polypper.

Funn av kreft ved biopsi er basis for diagnostikk. Kreftdiagnose kan også stilles basert på overbevisende kliniske funn ved skopi og radiologi der biopsi er inkonklusiv eller ikke mulig å få tatt. Pasienter med påvist svulst i endetarmen skal i tillegg undersøkes med rektoskopi (stivt skop) for å fastsette nivå. Hvis mulig bør endorektal ultralyd gjøres.

Pasienter med påvist tykk- eller endetarmskreft skal få utført CT- thorax og abdomen. Ved endetarms- kreft skal det i tillegg utføres MR rektum/bekken for å fastsette stadium og kartlegge tumorutbredelse. CEA skal tas.

Allmenntilstand, komorbiditet og funksjonsnivå skal kartlegges og journalføres. Pasienter skal diskuteres i tverrfaglig møte for vurdering av behandling.

Pasienten skal ha samtale om planlagt behandling med lege etter at utredning er ferdig og klinisk beslutning om behandling tatt i tverrfaglig møte (MDT). Endelig avgjørelse om behandling tas i samråd med pasienten.

Pasienten tilbys også en samtale med en behovskartlegging som går utover selve kreftbehandlingen, jf. Pakkeforløp hjem for pasienter med kreft. 

Etter endt utredning tas det klinisk beslutning om anbefalt behandling og om behandlingen har kurativt eller palliativt siktemål. Beslutning om anbefalt behandling tas primært i et tverrfaglig møte/MDT-møte, men kan unntaksvis tas uten et slikt tverrfaglig møte. Endelig beslutning om behandling tas i samråd med pasienten. Beslutningen skal journalføres og registreres i pasientadministrativt system. Pasient, fastlege eller annen henvisende lege skal informeres om beslutningen.

For en del pasienter vil beslutningen innebære henvisning til annet sykehus, enten for behandling (strålebehandling, avansert kirurgi) eller for vurdering av sammensatt behandlingsforløp (kurativ behandling av både primærtumor og resektable metastaser). En må da påregne ytterligere tid for vurdering ved sekundærsykehus før endelig beslutning om behandling tas.

For pasienter som ikke får påvist kreft i tykk- eller endetarm avsluttes Pakkeforløp for tykk- og endetarmskreft.

Har pasienten betydelige uspesifikke symptomer som gir mistanke om alvorlig sykdom, skal pasienten henvises direkte til utredning i Diagnostisk pakkeforløp. Pasienten, fastlegen og eventuelt annen henvisende lege skal informeres om beslutningen som tas.

Ansvaret for endelig beslutning om behandling tas av behandlende lege, som oftest i kirurgisk avdeling i samråd med pasienten. I hele forløpet tilstrebes kontinuitet i kontakt med forløpskoordinator, lege og annet helsepersonell.

Utredning start

Pasientens første fremmøte til utredning i Pakkeforløp for tykk- og endetarmskreft skal registreres i pasientadministrativt system. Første fremmøte kan være:

a) oppmøte i sykehus (poliklinikk, innleggelse eller bildediagnostisk undersøkelse) eller

b) oppmøte hos avtalespesialist

Hvis avtalespesialister er gitt en rolle i utredning og eventuell behandling av pasienter i dette pakkeforløpet må tilsvarende registrering og rapportering til NPR gjøres. Sykehuset har ansvar for at denne kodingen skjer.

Det skal registreres:

Overføring til annet helseforetak/sykehus

Er en pasient i pakkeforløp og overføres til et annet helseforetak/sykehus for videre utredning eller start av behandling, kodes:

Koden brukes når ansvaret for pasienten overføres mellom sykehusene. Koding for overføring av pasient mellom helseforetak/sykehus registreres på dagen henvisning (brev, faks, telefon, elektronisk) oversendes. Koden skal ikke brukes hvis pasienten kun henvises til en spesiell undersøkelse, eller for å innhente et råd, uten at behandlingsansvaret overføres mellom helseforetak/sykehus.

Klinisk beslutning

Når utredningen er ferdig, og det er tatt beslutning om sykdomstilstand og om pasientens behandling (i de tilfeller det er påvist kreft), skal avdelingen registrere en av følgende koder:

Registrering skjer fortrinnsvis når endelig beslutning om behandling tas i samråd med pasienten.

Valg av behandlingsstrategi gjøres på bakgrunn av preoperativ utredning, vurdering av komorbiditet og samtale med pasienten. Det faglige grunnlaget finnes i Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i tykk- og endetarm.

Kreft i tykktarmen

• Primær operasjon, eventuelt med tillegg av adjuvant kjemoterapi ved stadium III og høyrisiko stadium II
• Dersom radikal kirurgi ikke er mulig er palliativ kirurgi eller behandling med livsforlengende kjemoterapi alternativer
• Ved synkron metastasering vurderes enten operasjon for primær tumor og metastaser etter- fulgt av adjuvant kjemoterapi, eller neoadjuvant kjemoterapi etterfulgt av kirurgi for primær tumor og metastaser, eventuelt med tillegg av adjuvant kjemoterapi

Kreft i endetarmen

• Primær operasjon
• Preoperativ kjemoradioterapi etterfulgt av operasjon for primær tumor
• Ved synkron metastasering vurderes neoadjuvant kjemoterapi, preoperativ strålebehandling eller kjemoradioterapi, og deretter operasjon for primær tumor og metastaser
• Hvis preoperativ utredning viser at radikal kirurgi ikke er mulig, er palliativ stentbehandling, palliativ kirurgi, kjemoterapi eller strålebehandling alternativ behandling

Forløp ved behov for neoadjuvant behandling

Rundt 40 prosent av pasienter med kreft i endetar- men får preoperativ kjemoradioterapi (neoadjuvant behandling). Ikke alle sykehus som utreder og opererer kreft i endetarmen har stråleenhet. Pasienten skal henvises til sykehus med stråleenhet (HF2) når utredningen gir indikasjon for neoadjuvant behandling. Pasienten skal ikke rettighetsbehandles på nytt, og starttidspunktet for Pakkeforløp for tykk- og endetarmskreft er tidspunkt for henvisning mottatt i første sykehus (HF1).

Forløp ved synkrone metastaser

Foreligger synkrone metastaser skal pasienten som hovedregel henvises til vurdering ved sykehus som har kompetanse på kirurgisk og onkologisk behandling av metastaser. Unntaket er dersom sykdomsutbredelse eller andre faktorer åpenbart tilsier at metastaserettet behandling ikke er aktuelt. En slik henvisning vil oftest medføre vurdering av tilsendte radiologiske undersøkelser og en videre tett dialog med henvisende sykehus dersom metastaserettet behandling er aktuelt. Dersom metastaserettet behandling ikke er aktuelt, forutsettes rask og godt begrunnet tilbakemelding til henvisende sykehus slik at resterende del av forløpet kan skje der innen tidsfristen.

Pasienten skal ikke rettighetsbehandles på nytt ved vurdering i nytt HF, og starttidspunktet for Pakkeforløp for tykk- og endetarmskreft er tidspunkt for henvisning mottatt i første sykehus (HF1).

Alvorlige komplikasjoner ved kirurgisk behandling omfatter anastomosesvikt og sårruptur. Begge tilstander kan medføre reoperasjon, sepsis og organsvikt med behov for behandling på intensiv avdeling. Andre alvorlige komplikasjoner er pneumoni, hjertesvikt og dyp venetrombose (DVT).

De vanligste komplikasjoner etter kirurgisk behandling er brokk i operasjonssår og tarmslyng (ileus). Pasienter operert med kikkehullsteknikk har mindre hyppig slike senvirkninger. Pasienter operert for endetarmskreft må regne med funksjonelle plager i forbindelse med avføring, vannlating og/eller seksualfunksjon, spesielt hvis de også har gjennomgått strålebehandling.

De alvorligste bivirkninger av kjemoterapi er behandlingskrevende febril leukopeni, diare og påvirkning av hjertet, som kan være livstruende. Det er risiko for andre bivirkninger med kvalme, oppkast og neurotoksisitet som de viktigste. Bivirkninger av stråleterapi omfatter irritasjon av slimhinner, diare, blæreirritasjon, samt risiko for skade på tynntarm og strålereaksjon i hud. Det er også risiko for senskade som endret endetarmfunksjon (for eksempel urge og inkontinens), menopause og sterilitet for kvinner og risiko for sterilitet og impotens hos menn.

Den preoperative samtale mellom behandlende lege og pasient skal forberede pasienten på operasjon, innleggelsesforløpet, den polikliniske oppfølgning og det å leve med en eventuell stomi. Samtalen gjøres ved behandlende kirurgisk avdeling. For pasienter med risiko for anleggelse av stomi skjer forberedelsen til operasjon i samarbeid med stomisykepleier eller stomikompetent sykepleier. Pårørendes behov for informasjon skal også imøtekommes og nødvendige tiltak iverksettes.

Behandlende lege skal vurdere den enkelte pasients behov for rehabilitering/etterbehandling så tidlig som mulig i behandlingsforløpet. Ved behov for rehabilitering eller annen etterbehandling skal behandlende lege sammen med pasienten vurdere aktuelle tiltak og hvor tiltaket best kan iverksettes. Fastlegen skal informeres om denne vurderingen. Pasienter som har fått stomi etter den kirurgiske behandlingen trenger ofte oppfølgning ved stomipoliklinikk eller av sykepleier med stomikompetanse.

Rehabilitering etter tarmreseksjon

Etter reseksjon av tykktarm eller endetarm kan det oppstå funksjonsforstyrrelser som diare, inkontinens for avføring, blæretømningsproblemer og impotens.

Ansvarlig behandlende lege skal kartlegge og identifisere om pasienten har slike symptomer, og sørge for at pasienten får nødvendig behandling, eller henvises til en avdeling med spesiell kompetanse på inkontinens og bekkenbunnplager.

Palliative tiltak som kirurgi, stenting, cellegift eller strålebehandling skal vurderes individuelt. Pasient og pårørende skal gis grundig informasjon om slik behandling, mulig nytte, og mulig risiko for komplikasjoner og bivirkninger, samt forventet livslengde. Palliativ behandling krever ofte tverrfaglig innsats både i spesialist- og primærhelsetjenesten. Fastlegen har en koordinerende og sentral rolle.

Når alle undersøkelsessvar foreligger og disse er vurdert på multidisiplinære teammøter (MDT- møter), skal det gjennomføres en samtale med pasienten og eventuelt pårørende om behandlingsmuligheter og behandlingstilbud. Videre drøftes tidsperspektivet i behandlingstilbudet, mulige bivirkninger, risiko for komplikasjoner og konsekvenser hvis pasienten ikke ønsker den anbefalte behandlingen. I samtalen avklares pasientens forventninger til forløpet, og pasientens livssituasjon, eventuell engstelse, ressurser, behov og ønsker avdekkes. Pasienten oppfordres til å ha pårørende/ledsager med til samtalen.

Pasienten tilbys også en samtale med en behovskartlegging som går utover selve kreftbehandlingen, jf. Pakkeforløp hjem for pasienter med kreft. 

Behandlende lege i den enkelte sykehusavdeling har ansvaret for pasienten i den perioden pasienten er til behandling i den aktuelle avdelingen.

Kirurgisk avdeling er ansvarlig for eventuell videre henvisning til onkologisk avdeling. Onkolog er ansvarlig for strålebehandling/kjemoterapi, og for henvisning tilbake til kirurgisk avdeling for operasjon.

Kirurgisk avdeling er ansvarlig for avtale om oppfølging ved stomipoliklinikk eventuelt med stomisykepleier, hvis pasienten får stomi.

Når beslutning om behandling er tatt etter gjennomført utredning, skal pasienten settes opp til behandling innen de angitte forløpstider. På første behandlingsdag skal kode for behandling registreres. Dette gjelder både om behandlingen regnes som hovedbehandling, eller som neoadjuvant behandling. Hvis det dreier seg om overvåking uten behandling eller ingen behandling, skal registreringen av denne beslutningen kodes på dato for samtale med pasienten.

Følgende koder skal benyttes:

Dersom pakkeforløp avbrytes ved at pasienten ikke ønsker ytterligere utredning eller behandling/utredning eller behandling ønskes i utlandet eller ved privat klinikk (når denne ikke er en definert del av pakkeforløpet)/eller ved død skal avdelingen registrere:

Koden registreres når det tas beslutning om at Pakkeforløp for tykk- og endetarmskreft avbrytes.

Valg av behandlingsstrategi gjøres på bakgrunn av preoperativ utredning, vurdering av komorbiditet og samtale med pasienten. Det faglige grunnlaget finnes i Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i tykk- og endetarm.

Kreft i tykktarmen

• Primær operasjon, eventuelt med tillegg av adjuvant kjemoterapi ved stadium III og høyrisiko stadium II
• Dersom radikal kirurgi ikke er mulig er palliativ kirurgi eller behandling med livsforlengende kjemoterapi alternativer
• Ved synkron metastasering vurderes enten operasjon for primær tumor og metastaser etter- fulgt av adjuvant kjemoterapi, eller neoadjuvant kjemoterapi etterfulgt av kirurgi for primær tumor og metastaser, eventuelt med tillegg av adjuvant kjemoterapi

Kreft i endetarmen

• Primær operasjon
• Preoperativ kjemoradioterapi etterfulgt av operasjon for primær tumor
• Ved synkron metastasering vurderes neoadjuvant kjemoterapi, preoperativ strålebehandling eller kjemoradioterapi, og deretter operasjon for primær tumor og metastaser
• Hvis preoperativ utredning viser at radikal kirurgi ikke er mulig, er palliativ stentbehandling, palliativ kirurgi, kjemoterapi eller strålebehandling alternativ behandling

Forløp ved behov for neoadjuvant behandling

Rundt 40 prosent av pasienter med kreft i endetar- men får preoperativ kjemoradioterapi (neoadjuvant behandling). Ikke alle sykehus som utreder og opererer kreft i endetarmen har stråleenhet. Pasienten skal henvises til sykehus med stråleenhet (HF2) når utredningen gir indikasjon for neoadjuvant behandling. Pasienten skal ikke rettighetsbehandles på nytt, og starttidspunktet for Pakkeforløp for tykk- og endetarmskreft er tidspunkt for henvisning mottatt i første sykehus (HF1).

Forløp ved synkrone metastaser

Foreligger synkrone metastaser skal pasienten som hovedregel henvises til vurdering ved sykehus som har kompetanse på kirurgisk og onkologisk behandling av metastaser. Unntaket er dersom sykdomsutbredelse eller andre faktorer åpenbart tilsier at metastaserettet behandling ikke er aktuelt. En slik henvisning vil oftest medføre vurdering av tilsendte radiologiske undersøkelser og en videre tett dialog med henvisende sykehus dersom metastaserettet behandling er aktuelt. Dersom metastaserettet behandling ikke er aktuelt, forutsettes rask og godt begrunnet tilbakemelding til henvisende sykehus slik at resterende del av forløpet kan skje der innen tidsfristen.

Pasienten skal ikke rettighetsbehandles på nytt ved vurdering i nytt HF, og starttidspunktet for Pakkeforløp for tykk- og endetarmskreft er tidspunkt for henvisning mottatt i første sykehus (HF1).

Alvorlige komplikasjoner ved kirurgisk behandling omfatter anastomosesvikt og sårruptur. Begge tilstander kan medføre reoperasjon, sepsis og organsvikt med behov for behandling på intensiv avdeling. Andre alvorlige komplikasjoner er pneumoni, hjertesvikt og dyp venetrombose (DVT).

De vanligste komplikasjoner etter kirurgisk behandling er brokk i operasjonssår og tarmslyng (ileus). Pasienter operert med kikkehullsteknikk har mindre hyppig slike senvirkninger. Pasienter operert for endetarmskreft må regne med funksjonelle plager i forbindelse med avføring, vannlating og/eller seksualfunksjon, spesielt hvis de også har gjennomgått strålebehandling.

De alvorligste bivirkninger av kjemoterapi er behandlingskrevende febril leukopeni, diare og påvirkning av hjertet, som kan være livstruende. Det er risiko for andre bivirkninger med kvalme, oppkast og neurotoksisitet som de viktigste. Bivirkninger av stråleterapi omfatter irritasjon av slimhinner, diare, blæreirritasjon, samt risiko for skade på tynntarm og strålereaksjon i hud. Det er også risiko for senskade som endret endetarmfunksjon (for eksempel urge og inkontinens), menopause og sterilitet for kvinner og risiko for sterilitet og impotens hos menn.

Den preoperative samtale mellom behandlende lege og pasient skal forberede pasienten på operasjon, innleggelsesforløpet, den polikliniske oppfølgning og det å leve med en eventuell stomi. Samtalen gjøres ved behandlende kirurgisk avdeling. For pasienter med risiko for anleggelse av stomi skjer forberedelsen til operasjon i samarbeid med stomisykepleier eller stomikompetent sykepleier. Pårørendes behov for informasjon skal også imøtekommes og nødvendige tiltak iverksettes.

Behandlende lege skal vurdere den enkelte pasients behov for rehabilitering/etterbehandling så tidlig som mulig i behandlingsforløpet. Ved behov for rehabilitering eller annen etterbehandling skal behandlende lege sammen med pasienten vurdere aktuelle tiltak og hvor tiltaket best kan iverksettes. Fastlegen skal informeres om denne vurderingen. Pasienter som har fått stomi etter den kirurgiske behandlingen trenger ofte oppfølgning ved stomipoliklinikk eller av sykepleier med stomikompetanse.

Rehabilitering etter tarmreseksjon

Etter reseksjon av tykktarm eller endetarm kan det oppstå funksjonsforstyrrelser som diare, inkontinens for avføring, blæretømningsproblemer og impotens.

Ansvarlig behandlende lege skal kartlegge og identifisere om pasienten har slike symptomer, og sørge for at pasienten får nødvendig behandling, eller henvises til en avdeling med spesiell kompetanse på inkontinens og bekkenbunnplager.

Palliative tiltak som kirurgi, stenting, cellegift eller strålebehandling skal vurderes individuelt. Pasient og pårørende skal gis grundig informasjon om slik behandling, mulig nytte, og mulig risiko for komplikasjoner og bivirkninger, samt forventet livslengde. Palliativ behandling krever ofte tverrfaglig innsats både i spesialist- og primærhelsetjenesten. Fastlegen har en koordinerende og sentral rolle.

Når alle undersøkelsessvar foreligger og disse er vurdert på multidisiplinære teammøter (MDT- møter), skal det gjennomføres en samtale med pasienten og eventuelt pårørende om behandlingsmuligheter og behandlingstilbud. Videre drøftes tidsperspektivet i behandlingstilbudet, mulige bivirkninger, risiko for komplikasjoner og konsekvenser hvis pasienten ikke ønsker den anbefalte behandlingen. I samtalen avklares pasientens forventninger til forløpet, og pasientens livssituasjon, eventuell engstelse, ressurser, behov og ønsker avdekkes. Pasienten oppfordres til å ha pårørende/ledsager med til samtalen.

Pasienten tilbys også en samtale med en behovskartlegging som går utover selve kreftbehandlingen, jf. Pakkeforløp hjem for pasienter med kreft. 

Behandlende lege i den enkelte sykehusavdeling har ansvaret for pasienten i den perioden pasienten er til behandling i den aktuelle avdelingen.

Kirurgisk avdeling er ansvarlig for eventuell videre henvisning til onkologisk avdeling. Onkolog er ansvarlig for strålebehandling/kjemoterapi, og for henvisning tilbake til kirurgisk avdeling for operasjon.

Kirurgisk avdeling er ansvarlig for avtale om oppfølging ved stomipoliklinikk eventuelt med stomisykepleier, hvis pasienten får stomi.

Når beslutning om behandling er tatt etter gjennomført utredning, skal pasienten settes opp til behandling innen de angitte forløpstider. På første behandlingsdag skal kode for behandling registreres. Dette gjelder både om behandlingen regnes som hovedbehandling, eller som neoadjuvant behandling. Hvis det dreier seg om overvåking uten behandling eller ingen behandling, skal registreringen av denne beslutningen kodes på dato for samtale med pasienten.

Følgende koder skal benyttes:

Dersom pakkeforløp avbrytes ved at pasienten ikke ønsker ytterligere utredning eller behandling/utredning eller behandling ønskes i utlandet eller ved privat klinikk (når denne ikke er en definert del av pakkeforløpet)/eller ved død skal avdelingen registrere:

Koden registreres når det tas beslutning om at Pakkeforløp for tykk- og endetarmskreft avbrytes.

Kontrollopplegget og indikasjonen for rutinemessig oppfølging etter kurativ behandling for tykk- og endetarmkreft er beskrevet i Nasjonalt handlings- program med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i tykk- og endetarm. Ved utskrivning av pasienten fra sykehus skal behandlende lege i epikrise til fastlege orientere om risiko for tilbakefall og senvirkninger av behandling med spesifikt kontrollopplegg for den enkelte pasient.

Den avdeling som avslutter behandlingen, er ansvarlig for å informere pasienten om kontrollopplegget og for at det iverksettes.

Ved utskrivningssamtale med pasient og eventuelt pårørende forberedes pasienten på hva han/hun kan forvente seg etter utskrivelsen, og det informeres om hvor pasienten kan henvende seg med problemer. Pasient og pårørende orienteres om kontrollopplegg (hensikt, hvilke undersøkelser som gjøres, tidsforløp).

Videre bør pasienten informeres om vanlige fysiske eventuelt psykiske reaksjoner som kan oppstå etter kreftbehandling.

Fastlegen har en koordinerende og sentral rolle etter at pasienten er skrevet ut fra sykehus og mellom sykehusopphold.

Hvis man får mistanke om residiv hos pasient som har gjennomgått kurativ behandling skal pasienten informeres om dette, samt hvordan videre utredning planlegges.

Ansvaret for informasjon til pasienten og for start av relevant utredning vil være den instans/avdeling som har ansvaret for pasienten på dette tidspunkt.

Pasientens sykdomsspesifikke problemer skal vurderes individuelt og tiltak iverksettes for å ivareta konsekvenser av sykdom og behandling som har innvirkning på grunnleggende behov. Pårørendes behov for informasjon skal også imøtekommes og nødvendige tiltak iverksettes.

Ved tilbakefall av kreftsykdom (lokalt eller regionalt residiv, eller fjernmetastaser) etter tidligere avsluttet behandling henvises pasienten ikke til nytt pakkeforløp. Imidlertid må pasienten ivaretas etter de samme prinsipper som er i pakkeforløpene. Ved mistanke om nyoppstått kreft skal derimot pasienten henvises til nytt pakkeforløp.

Mistanke om tilbakefall av sykdom etter tidligere gjennomført kurativ behandling kan oppstå både ved kontroll på sykehus og ved oppfølging/kontakt hos fastlege.

Er det svært usikkert om tilbakefall/metastaser kommer fra tidligere tykk- og endetarmskreft, kan pasienten henvises Pakkeforløp for metastaser med ukjent utgangspunkt. Sykehuset skal iverksette utredning og behandling etter retningslinjer skissert i de nasjonale handlingsprogram og med de tidsfrister som er beskrevet i det aktuelle Pakkeforløp for kreft.

Tilbud om informasjon fra ernæringsfysiolog, fysioterapeut eller andre relevante fagpersoner vurderes individuelt.

Vurdere tilbud om fysisk aktivitet.

Palliative tiltak er sentrale for en del pasienter.

Den palliative innsats retter seg mot belastende symptomer på grunn av sykdom eller behandling.

Kontrollopplegget og indikasjonen for rutinemessig oppfølging etter kurativ behandling for tykk- og endetarmkreft er beskrevet i Nasjonalt handlings- program med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i tykk- og endetarm. Ved utskrivning av pasienten fra sykehus skal behandlende lege i epikrise til fastlege orientere om risiko for tilbakefall og senvirkninger av behandling med spesifikt kontrollopplegg for den enkelte pasient.

Den avdeling som avslutter behandlingen, er ansvarlig for å informere pasienten om kontrollopplegget og for at det iverksettes.

Ved utskrivningssamtale med pasient og eventuelt pårørende forberedes pasienten på hva han/hun kan forvente seg etter utskrivelsen, og det informeres om hvor pasienten kan henvende seg med problemer. Pasient og pårørende orienteres om kontrollopplegg (hensikt, hvilke undersøkelser som gjøres, tidsforløp).

Videre bør pasienten informeres om vanlige fysiske eventuelt psykiske reaksjoner som kan oppstå etter kreftbehandling.

Fastlegen har en koordinerende og sentral rolle etter at pasienten er skrevet ut fra sykehus og mellom sykehusopphold.

Hvis man får mistanke om residiv hos pasient som har gjennomgått kurativ behandling skal pasienten informeres om dette, samt hvordan videre utredning planlegges.

Ansvaret for informasjon til pasienten og for start av relevant utredning vil være den instans/avdeling som har ansvaret for pasienten på dette tidspunkt.

Pasientens sykdomsspesifikke problemer skal vurderes individuelt og tiltak iverksettes for å ivareta konsekvenser av sykdom og behandling som har innvirkning på grunnleggende behov. Pårørendes behov for informasjon skal også imøtekommes og nødvendige tiltak iverksettes.

Ved tilbakefall av kreftsykdom (lokalt eller regionalt residiv, eller fjernmetastaser) etter tidligere avsluttet behandling henvises pasienten ikke til nytt pakkeforløp. Imidlertid må pasienten ivaretas etter de samme prinsipper som er i pakkeforløpene. Ved mistanke om nyoppstått kreft skal derimot pasienten henvises til nytt pakkeforløp.

Mistanke om tilbakefall av sykdom etter tidligere gjennomført kurativ behandling kan oppstå både ved kontroll på sykehus og ved oppfølging/kontakt hos fastlege.

Er det svært usikkert om tilbakefall/metastaser kommer fra tidligere tykk- og endetarmskreft, kan pasienten henvises Pakkeforløp for metastaser med ukjent utgangspunkt. Sykehuset skal iverksette utredning og behandling etter retningslinjer skissert i de nasjonale handlingsprogram og med de tidsfrister som er beskrevet i det aktuelle Pakkeforløp for kreft.

Tilbud om informasjon fra ernæringsfysiolog, fysioterapeut eller andre relevante fagpersoner vurderes individuelt.

Vurdere tilbud om fysisk aktivitet.

Palliative tiltak er sentrale for en del pasienter.

Den palliative innsats retter seg mot belastende symptomer på grunn av sykdom eller behandling.

Tabellen viser forløpstidene i pakkeforløpet.

Forløpstidene er en rettesnor. Fortsatt er det lovmessige grunnlaget pasientrettighetsloven §2-2 og forskrift om prioritering av helsetjenester.

Kode for start av Pakkeforløp for tykk- og endetarmskreft skal registreres på dato når:

1. Henvisning merket "Pakkeforløp" mottas i spesialisthelsetjenesten.
2. Henvisning som oppfyller kravene til pakkeforløp, men ikke er merket "Pakkeforløp", er mottatt i spesialisthelsetjenesten.
3. Begrunnet mistanke om kreft oppstår eller det påvises kreft i spesialisthelsetjenesten, og dette dokumenteres i journalen til pasienten.

Registreringen skal skje i offentlig sykehus, inkludert private ideelle sykehus. Det er vanligvis den kliniske sykehusavdeling som koder start pakkeforløp. Det skal løpende dokumenteres i pasientens journal at pasienten er inkludert i Pakkeforløp for tykk- og endetarmskreft.

Det skal registreres:

Pasientens første fremmøte til utredning i Pakkeforløp for tykk- og endetarmskreft skal registreres i pasientadministrativt system. Første fremmøte kan være:

a) oppmøte i sykehus (poliklinikk, innleggelse eller bildediagnostisk undersøkelse) eller

b) oppmøte hos avtalespesialist

Hvis avtalespesialister er gitt en rolle i utredning og eventuell behandling av pasienter i dette pakkeforløpet må tilsvarende registrering og rapportering til NPR gjøres. Sykehuset har ansvar for at denne kodingen skjer.

Det skal registreres:

Er en pasient i pakkeforløp og overføres til et annet helseforetak/sykehus for videre utredning eller start av behandling, kodes:

Koden brukes når ansvaret for pasienten overføres mellom sykehusene. Koding for overføring av pasient mellom helseforetak/sykehus registreres på dagen henvisning (brev, faks, telefon, elektronisk) oversendes. Koden skal ikke brukes hvis pasienten kun henvises til en spesiell undersøkelse, eller for å innhente et råd, uten at behandlingsansvaret overføres mellom helseforetak/sykehus.

Når utredningen er ferdig og det er tatt beslutning om sykdomstilstand og om pasientens behandling (i de tilfeller der det er påvist tykk- og endetarmskreft), skal avdelingen registrere en av følgende koder:

Registrering skjer fortrinnsvis når endelig beslutning om behandling tas i samråd med pasienten.

Når beslutning om behandling er tatt etter gjennomført utredning, skal pasienten settes opp til behandling innen de angitte forløpstider. På første behandlingsdag skal kode for behandling registreres. Dette gjelder både om behandlingen regnes som hovedbehandling, eller som neoadjuvant behandling. Hvis det dreier seg om overvåking uten behandling eller ingen behandling, skal registreringen av denne beslutningen kodes på dato for samtale med pasienten.

Følgende koder skal benyttes:

Dersom pakkeforløp avbrytes ved at pasienten ikke ønsker ytterligere utredning eller behandling/utredning eller behandling ønskes i utlandet eller ved privat klinikk (når denne ikke er en definert del av pakkeforløpet)/eller ved død skal avdelingen registrere:

Koden registreres når det tas beslutning om at Pakkeforløp for tykk- og endetarmskreft avbrytes.

Kode for start av Pakkeforløp for tykk- og endetarmskreft skal registreres på dato når:

1. Henvisning merket "Pakkeforløp" mottas i spesialisthelsetjenesten.
2. Henvisning som oppfyller kravene til pakkeforløp, men ikke er merket "Pakkeforløp", er mottatt i spesialisthelsetjenesten.
3. Begrunnet mistanke om kreft oppstår eller det påvises kreft i spesialisthelsetjenesten, og dette dokumenteres i journalen til pasienten.

Registreringen skal skje i offentlig sykehus, inkludert private ideelle sykehus. Det er vanligvis den kliniske sykehusavdeling som koder start pakkeforløp. Det skal løpende dokumenteres i pasientens journal at pasienten er inkludert i Pakkeforløp for tykk- og endetarmskreft.

Det skal registreres:

Pasientens første fremmøte til utredning i Pakkeforløp for tykk- og endetarmskreft skal registreres i pasientadministrativt system. Første fremmøte kan være:

a) oppmøte i sykehus (poliklinikk, innleggelse eller bildediagnostisk undersøkelse) eller

b) oppmøte hos avtalespesialist

Hvis avtalespesialister er gitt en rolle i utredning og eventuell behandling av pasienter i dette pakkeforløpet må tilsvarende registrering og rapportering til NPR gjøres. Sykehuset har ansvar for at denne kodingen skjer.

Det skal registreres:

Er en pasient i pakkeforløp og overføres til et annet helseforetak/sykehus for videre utredning eller start av behandling, kodes:

Koden brukes når ansvaret for pasienten overføres mellom sykehusene. Koding for overføring av pasient mellom helseforetak/sykehus registreres på dagen henvisning (brev, faks, telefon, elektronisk) oversendes. Koden skal ikke brukes hvis pasienten kun henvises til en spesiell undersøkelse, eller for å innhente et råd, uten at behandlingsansvaret overføres mellom helseforetak/sykehus.

Når utredningen er ferdig og det er tatt beslutning om sykdomstilstand og om pasientens behandling (i de tilfeller der det er påvist tykk- og endetarmskreft), skal avdelingen registrere en av følgende koder:

Registrering skjer fortrinnsvis når endelig beslutning om behandling tas i samråd med pasienten.

Når beslutning om behandling er tatt etter gjennomført utredning, skal pasienten settes opp til behandling innen de angitte forløpstider. På første behandlingsdag skal kode for behandling registreres. Dette gjelder både om behandlingen regnes som hovedbehandling, eller som neoadjuvant behandling. Hvis det dreier seg om overvåking uten behandling eller ingen behandling, skal registreringen av denne beslutningen kodes på dato for samtale med pasienten.

Følgende koder skal benyttes:

Dersom pakkeforløp avbrytes ved at pasienten ikke ønsker ytterligere utredning eller behandling/utredning eller behandling ønskes i utlandet eller ved privat klinikk (når denne ikke er en definert del av pakkeforløpet)/eller ved død skal avdelingen registrere:

Koden registreres når det tas beslutning om at Pakkeforløp for tykk- og endetarmskreft avbrytes.

Nasjonal kreftstrategi 2013-2017 er ett av fem hovedmål for kreftomsorgen: «Norge skal bli et foregangsland for gode pasientforløp». Standardiserte pasientforløp, Pakkeforløp for kreft, skal bidra til å heve kvaliteten på norsk kreftomsorg og legge grunnlaget for mer forutsigbarhet for pasientene.

Videre er målet å bedre samhandling mellom fastlegene og spesialisthelsetjenesten, mellom helseforetakene og internt i det enkelte foretak. Innføring av Pakkeforløp for kreft skal bidra til rask diagnostikk og behandling uten ikke-medisinsk begrunnet ventetid slik at pasientene opplever et helhetlig, godt organisert og forutsigbart forløp.

Helsedirektoratet fikk i februar 2014 i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å utarbeide Pakkeforløp for kreft og diagnoseveiledere for fastlegene etter modell fra Danmark. Helsedirektoratet har i samarbeid med 21 arbeidsgrupper med til sammen rundt 200 fagpersoner fra helseforetakene, fastleger og brukere utarbeidet 28 pakkeforløp for kreft , diagnoseveiledere, kodeveiledere og pasientinformasjon. Pakkeforløpsbeskrivelser, diagnoseveiledere, kodeveiledere og pasientinformasjon er gjennomgått og revidert i 2016 av Helsedirektoratet, i samarbeid med fagmiljøene og pasientorganisasjoner.

Pakkeforløpene er nasjonale standardiserte pasientforløp som er faglig baserte og normgivende. Pakkeforløpene er basert på de nasjonale handlingsprogrammene med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft.

Med utgangspunkt i pakkeforløpet skal et individuelt forløp for hver enkelt pasient tilrettelegges. Målgruppen for beskrivelsene av pakkeforløp er primært helsepersonell, ledere, administratorer og beslutningstakere på ulike nivåer i helsetjenesten, og eventuelt andre.

Helsedirektoratet vil takke alle som har bidratt i arbeidet.

Bjørn Guldvog
Helsedirektør

Arbeidsgruppens sammensetning

• Morten Tandberg Eriksen, Akershus universitetssykehus, gastrokirurg
• Frank Pfeffer, Helse Bergen, gastrokirurg
• Geir Tollåli, Universitetssykehuset Nord-Norge, gastroenterolog
• Harald Nes, Helse Fonna, radiolog
• Inge Holm Nygaard, Helse Møre og Romsdal, gastrokirurg
• Karin Frydenberg, fastlege
• Marianne Guren, Oslo universitetssykehus, onkolog
• Rolv Ole Lindsetmo, Universitetssykehuset Nord-Norge, gastrokirurg
• Sigrunn Sebjørnsen, Helse Bergen, onkolog
• Sonja E. Steigen, Universitetssykehuset Nord-Norge, patolog
• Tori Storvik, Oslo universitetssykehus, koordinator
• Britt Sofie Illgut, Norsk forening for stomi- og reservoaropererte (Norilco), brukerrepresentant