Før oppstart skal følgende foreligge:

• Høyde
• Vekt
• BT/puls/spirometri
• Avklaring om pasienten har astma
• Informasjon om behandlingen, behandlingsopplegget og forholdsregler/ kontraindikasjoner (Vedlegg 2: Pasientinformasjon ved allergen immunterapi med sprøyter (SCIT)) (lenke)

Før injeksjoner settes kontrolleres følgende:

• Anafylaksiberedskap
• Adrenalin er trukket opp, eventuelt ha adrenalin autoinjektor tilgjengelig
• Pasientens ID er riktig
• Riktig ekstrakt til rett pasient med dobbeltkontroll og signering i behandlingsprotokoll
• Pasientens tilstand

Aktiv involvering av pasienten i behandlingen:

God kommunikasjon og aktiv involvering under behandlingsprosedyrene kan bidra til styrket kvalitetssikring og pasientmedvirkning. Involver gjerne pasienten til kontroll av:

• Egen identitet og at riktig behandlingsprotokoll foreligger
• At riktig allergenekstrakt og styrke er hentet frem
• At opptrukket volum/dose stemmer med behandlingsprotokollen

Før hver injeksjon kontrolleres følgende:

• Reaksjoner etter foregående injeksjon
• Overskredet tidsintervall
• Infeksjonstegn
• Allergisymptomer, tegn på astma eller eksem
• Aktuell allergeneksponering
• Foreskrevet allergi-/astmamedisin tatt
• Annen vaksine siste uke
• Lungefunksjon: PEF/ FEV1 sammenlignes med pasientens tidligere målinger
• Nye medisiner eller forandring i helsetilstand siden sist

Disse opplysningene skal dokumenteres i allergen immunterapi protokollen. Se ellers vedlegg med forslag til sjekkliste (Vedlegg 8) (lenke).

Premedisinering med antihistamin:

Antihistamin per oralt en time før allergeninjeksjonen er anbefalt for å redusere allergiske bivirkninger, særlig lokal kløe, unngå store lokale reaksjoner, og til en viss grad systemiske reaksjoner.

Lokal bedøvelse:

Dersom små barn er svært redde for stikk, kan EMLA-plaster applisert på stikkstedet minimum 45 min før injeksjonen være til hjelp. Plasteret påvirker ikke effekten av AIT.

Under injeksjonen:

Pasienten observeres nøye under injeksjonsprosedyren (Se underkapittel om injeksjonsteknikk).

Etter injeksjonen:

Etter injeksjonen skal pasienten observeres aktivt i egnet venteareal i minst 30 minutter. Ventearealet skal være i nær tilknytning til helsepersonell. Når barn behandles, kan foreldrene involveres i overvåkingen. Pasienten instrueres i å ta kontakt umiddelbart ved symptomer som:

• Kløe (håndflatene, hals, hodebunn, hele kroppen)
• Hoste
• Utslett
• Pustebesvær
• Andre tilkomne symptomer

Jo tidligere symptomer opptrer, jo raskere er det nødvendig å gi adekvat behandling. Når akuttbehandling gis tidlig i reaksjonsforløpet, er det lettere å stoppe utvikling til anafylaktisk sjokk. Gi heller en injeksjon adrenalin for mye enn en for lite.

Etter 30 minutter:

• Eventuelt infiltrat og rubor på injeksjonsstedet måles og registreres (middeldiameter).
• Lungefunksjon måles med FEV1/PEF tre ganger og høyeste verdi noteres. Hvis FEV1/PEF har falt med 10 % eller mer, skal pasienten observeres ytterligere og adekvat astmabehandling vurderes.