Rundskriv om Helsetjenestens og politiets ansvar for personer med psykisk lidelse – oppgaver og samarbeid
Innledning
Sist faglig oppdatert: 03.07.2023
Formålet med rundskrivet er å klargjøre ansvars- og oppgavefordeling, samt legge til rette for godt samarbeid mellom helsetjenesten og politiet i situasjoner som omfatter personer med (antatt) psykisk lidelse.
Rundskrivet omhandler i hovedsak samarbeid knyttet til etablering og gjennomføring av tvungent psykisk helsevern, og sentrale temaer i rundskrivet er:
- politiets bistandsplikt til helsetjenesten og nødvendighetskravet
- politiets begjæring om tvungent psykisk helsevern og annen varsling til helsetjenesten
- informasjonsutveksling mellom helsetjenesten og politiet/PST
En målsetning i samarbeidet er å løse ansvarsoppgavene på en minst mulig inngripende måte og til det beste for pasienten.
Rundskrivet omtaler ikke direkte samarbeid knyttet til andre pasientgrupper, som personer med demens og utviklingshemming eller rusmiddelavhengige uten alvorlig psykisk lidelse. Rundskrivet omtaler heller ikke straffeprosessuelle virkemidler (for eksempel varetektssurrogat).
Med helsetjenesten menes i dette rundskrivet kommunenes helse- og omsorgstjeneste og spesialisthelsetjenesten. For enkelhets skyld vil begrepet helsetjenesten bli brukt i det følgende.
Rundskrivet er en revisjon av rundskriv 2012/007 (IS-5/2012), og erstatter dette.
Revisjonen innebærer ikke endringer i forståelse av regelverket fra tidligere rundskriv (om forståelsen av politiets bistandsplikt overfor helsetjenesten, se Justis- og beredskapsdepartementets brev av 10. oktober 2022 til Politidirektoratet (PDF)), men presiserer i større grad at det er viktig å vurdere om det er nødvendig og forholdsmessig med fysisk maktutøvelse i det enkelte tilfelle. Vurderingene må gjøres i lys av at personer med psykisk lidelse anses som særlig sårbare. Rundskrivet inneholder også et eget kapittel om særlige hensyn som skal ivaretas i felles oppgaveløsning som involverer barn.
I denne utgaven gis flere praktiske eksempler på bistandssituasjoner, med vekt på når politibistand er nødvendig. I tillegg gis det veiledning om politiets adgang til å begjære tvungent psykisk helsevern. Det gis flere praktiske eksempler knyttet til handlingsrommet for utveksling av informasjon mellom helsetjenesten og politiet, særlig knyttet til vurdering og oppfølgning av risiko for vold.
Helsedirektoratet og Politidirektoratet understreker viktigheten av at det etableres lokale samarbeidsavtaler mellom helsetjenesten og politi.
Vedlagt rundskrivet følger et eksempel på samarbeidsavtale, mal for bistandsanmodning, mal for risikohåndteringsplan, liste med definisjon av begreper og et flytskjema "Etablering av tvungen observasjon (TO)/tvungent psykisk helsevern (TPH) med fokus på politiets rolle og prosessuelle rettigheter".
Samarbeidsavtaler mellom helsetjenesten og politi
Sist faglig oppdatert: 03.07.2023
Helseforetaket og lokalt politidistrikt skal ha faste kontaktpunkter for henvendelser mellom etatene.
Det bør inngås lokale samarbeidsavtaler mellom helseforetak og politi, som tilrettelegger for god samhandling mellom helsetjenesten og politiet. Avtalene kan omtale situasjoner som er beskrevet i rundskrivet og andre situasjoner hvor begge etatene har en interesse og et ansvar.
Avtalene skal legge til rette for god ivaretagelse av pasienten, samtidig med at samfunnsvernet i størst mulig grad blir ivaretatt. Avtalene skal bidra til at personer med psykiske lidelser ikke faller mellom de forskjellige etatenes ansvar og at man unngår unødig tidsbruk i samarbeidssituasjoner.
Avtalene kan for eksempel omtale regelmessige møter mellom etatene, utveksling av informasjon, felles kompetansehevende tiltak og beskrive rutiner og forum for håndtering av lokale utfordringer i samarbeidet.
Det må tilrettelegges lokalt for at informasjon på en enkel og trygg måte kan sendes mellom helsetjenesten og politiet, se avslutningsvis i kapittel 5 om bistandsanmodningen.
Se vedlegg som eksempel på hvordan en lokal samarbeidsavtale kan utformes.
Bistandsanmodningen
Sist faglig oppdatert: 03.07.2023
En anmodning til politiet om bistand skal som hovedregel komme fra ansvarlig helsepersonell. Hvem som er ansvarlig vil avhenge av hvor i forløpet pasienten er. Det kan være en lege, eller for eksempel en ambulansemedarbeider dersom bistand behøves i en akuttsituasjon. Ansvarlig helsepersonell skal begrunne behovet for politibistand og gi politiet relevant og nødvendig informasjon om oppdraget. Slik informasjon kan gis med hjemmel i psykisk helsevernloven § 3-6, se kapittel 11.1.
Opplysningene benyttes i politiets planlegging, prioritering og gjennomføring av oppdraget, og vil legge til rette for at dette gjennomføres forsvarlig og minst mulig inngripende for pasienten.
Loven krever ikke at bistandsanmodningen skal være skriftlig, men når tiden tillater det bør anmodningen fremsettes skriftlig. Dette vil for eksempel være aktuelt ved bistand overfor en pasient som allerede er under tvungent psykisk helsevern.
Politiet må alltid varsles om anmodningen per telefon i tillegg til eventuell skriftlighet.
I mer akutte situasjoner, for eksempel der helsepersonell kommer over en person som er utagerende og-/eller behøver snarlig vurdering av behovet for (tvangs)innleggelse, er det tilstrekkelig at anmodningen gis muntlig per telefon.
Anmodningen skal alltid dokumenteres i pasientens journal og i politiets oppdragslogg.
Bistandsanmodningen (skriftlig og/eller muntlig) skal angi:
- hvorfor bistand fra politiet er nødvendig
- hvilke tiltak helsetjenesten har forsøkt
- eventuelt hvorfor slike tiltak ikke anses som mulig/hensiktsmessig
Det skal gis relevant informasjon om tidligere atferd og andre aktuelle risikofaktorer, for eksempel om det er fare for at pasienten kan skade andre, historikk knyttet til pasientens tidligere erfaring med helse og politi og reaksjonsmønster i slike situasjoner. Dersom helsepersonellet mangler tilgang til slik historikk, eller er usikker på risiko for vold eller annet, er også dette viktig informasjon for politiet.
I tillegg oppgis følgende opplysninger om pasienten:
- pasientens navn og fødselsnummer (eventuelt fødselsdato)
- pasientens tilstand
- hente og avleveringssted
- planlagt transportmåte og følgepersonell fra helsetjenesten
- opplysninger om eventuelle barn og unge i familien som berøres av hentingen, dersom man har opplysninger om dette
Skriftlige bistandsanmodninger kan for eksempel fremsettes ved:
- Vanlig ukryptert anonymisert e-post i kombinasjon med telefonsamtale. Opplysningene som fremgår av ukryptert e-post skal ivareta krav om anonymitet. Det er et strengt krav om at identifikasjon ikke skal være mulig, verken direkte eller indirekte, for at kravet til anonymitet skal være oppfylt, jf. helsepersonelloven § 21. Eksempler på indirekte identifiserbare helseopplysningene kan være kjønn, initialer og hentested, dersom dette er hjem-adressen. Det må i hvert enkelt tilfelle avgjøres om den samlede informasjonen i e-post kan medføre brudd på taushetsplikten. Ukryptert epost suppleres ved at slik informasjon gis pr. telefon.
- TLS-kryptert (Transport Layer Security) e-post til fast e-postkasse hos operasjonssentral i politidistriktet. For sikring av e-post benyttes STARTTLS, som er en beskyttelsesmekanisme for overføring av e-post mellom ulike e-posttjenere (servere). Dersom avsender og mottaker har etablert og konfigurert sine e-posttjenere for TLS/STARTTLS vil e-poster som overføres krypteres.
Det kan være utfordrende for det enkelte helsepersonell og polititjenesteperson å vite om egen organisasjon (og mottaker) benytter TLS. Virksomhetene må derfor informere de ansatte om dette og sørge for lokale rutiner for sikkerhet ved oversendelse av personopplysninger.
Andre fremgangsmåter for oversendelse av bistandsanmodninger til politiet kan også benyttes. Det bør fremgå av lokale samarbeidsavtaler om ovennevnte eller andre fremgangsmåter brukes (kapittel 2). Personopplysningssikkerhet skal ivaretas uavhengig av valg av fremgangsmåte for oversendelse.
Bistandsanmodningen fremmes til det politidistriktet hvor pasienten befinner seg.
Skriftlig bistandsanmodning bør følge fast mal, se vedlegg. Også muntlige bistandsanmodninger bør inneholde informasjonen som fremgår av den skriftlige malen.
Gjennomføringen av politiets bistandsoppdrag
Sist faglig oppdatert: 03.07.2023
Politiet avgjør i utgangspunktet selv på hvilken måte og med hvilke midler bistandsoppdraget skal gjennomføres, jf. politiinstruksen § 13-5. Som hovedregel skal helsepersonell være til stede under gjennomføringen av bistandsoppdraget. Det skal gjennom god informasjonsflyt i oppgaveløsningen søkes felles situasjonsforståelse mellom aktørene som er involvert.
Politiet skal alltid vurdere om valgt fremgangsmåte for oppgaveløsningen er nødvendig, forsvarlig og forholdsmessig med hensyn til situasjonens alvor, tjenestehandlingens formål og omstendighetene for øvrig, jf. politiloven § 6. Politiets håndtering av personer med antatt psykisk lidelse skal skje på en mest mulig skånsom måte. Mindre inngripende midler skal vurderes før sterkere midler tas i bruk. Det skal vurderes om det er mulig og hensiktsmessig å gjennomføre oppdraget i sivilt antrekk og med bil uten politimerking.
Særlig om vern av barn
Sist faglig oppdatert: 03.07.2023
Med barn forstås alle personer under 18 år. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i vurderinger som berører barn. Dette gjør seg også gjeldende i situasjoner hvor politiet og helsetjenesten kommer i kontakt med barn, enten som pasient eller pårørende.
Det gjelder blant annet et kvalifisert forholdsmessighetskrav ved bruk av makt mot barn, slik at det skal mer til for bruk av makt overfor barn enn overfor voksne. Det skjerpede kravet til forholdsmessighet har for eksempel betydning for vurderingen av når makt kan benyttes og for hvilke typer maktmidler politiet kan bruke mot barn.
Når politi og helsevesen sammen møter barn, vil både den aktuelle situasjonen og barnets eventuelle psykiske lidelse spille inn i vurderingene av hvilke særlige hensyn som må tas for å ivareta kravene om nødvendighet, forsvarlighet og forholdsmessighet i oppgaveløsningen.
Særskilte hensyn gjør seg også gjeldende i situasjoner hvor helsetjenesten og politiet henter psykisk syke personer i bolig eller annet sted hvor barn i familien oppholder seg.
Det vises til Nasjonal retningslinje for politiets møter med barn (PDF) for nærmere beskrivelse av hvordan de særlige hensynene som gjelder for barn skal ivaretas i politiets oppgaveløsning.
Dersom det i forbindelse med oppdraget fremkommer forhold som tilsier behov for melding til barnevernet, må dette dokumenteres. Både politi og helsetjenesten har varslingsplikt til barneverntjenesten, jf. barnevernloven § 13-2.
Dekning av utgifter i forbindelse med politiets bistand
Sist faglig oppdatert: 03.07.2023
Dersom politiet anmodes om nødvendig bistand til transport i forbindelse med psykisk helsevern, ytes politiet reise-, oppholds- og arbeidsgodtgjørelse av pasientreiser ved helseforetakene. Det vises til pasientreiseforskriften §§ 17 og 18. Kontaktinformasjon til pasientreiser ved helseforetakene finnes på pasientreiser.no.
I forbindelse med politiets bistand ved etablering eller gjennomføring av tvungent psykisk helsevern, kan det oppstå behov for at politiet må bane seg adgang til hus, rom eller annet lokale. Det kan da oppstå utgifter som følge av skader i forbindelse med at politiet oppfyller bistandsplikten. Dette vil typisk være utgifter for skade på dør, lås, sikring av lokaler mv. Dette er å anse som utgifter som påløper ved gjennomføringen av psykisk helsevern og skal dekkes av helseforetakene, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a. spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a. I tillegg til politi kan unntaksvis helsepersonell med hjemmel i helsepersonelloven § 7 om øyeblikkelig hjelp/nødrett skade døren. Kostnader til låsesmed må likestilles med kostnader som oppstår fordi dør må brytes opp. Dersom det er kommunehelsetjenesten som initierer tvungent vern, og dermed ber om politibistand, skal kravet rettes til kommunehelsetjenesten, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1. I situasjoner der kommuneoverlegen har truffet vedtak om tvungen legeundersøkelse, jf. psykisk helsevernloven § 3-1 andre ledd, men legen som foretar undersøkelsen (typisk legevaktslege) ikke finner grunnlag for å henvise videre til tvungent psykisk helsevern, skal kommunehelsetjenesten dekke disse utgiftene. Dersom den første legen henviser videre til tvungent psykisk helsevern, skal helseforetaket dekke disse utgiftene uavhengig av om faglig ansvarlig deretter treffer vedtak om tvungent psykisk helsevern eller ikke.
Vedlegg til rundskriv
Mal for samarbeidsavtale mellom politi og helsetjenesten
Sist faglig oppdatert: 03.07.2023
Mal for samarbeidsavtale mellom politi og helsetjenesten
Sist faglig oppdatert: 03.07.2023
Mal helsetjenestens bistandsanmodning
Sist faglig oppdatert: 03.07.2023
Mal helsetjenestens bistandsanmodning
Sist faglig oppdatert: 03.07.2023
Mal for risikohåndteringsplan
Sist faglig oppdatert: 03.07.2023
Mal for risikohåndteringsplan
Sist faglig oppdatert: 03.07.2023
Flytskjema - etablering av tvungent psykisk helsevern
Sist faglig oppdatert: 03.07.2023
Flytskjema - etablering av tvungent psykisk helsevern
Sist faglig oppdatert: 03.07.2023
Praktiske eksempler til kapittel 4.2 om politiets bistandsplikt
Sist faglig oppdatert: 01.06.2026
Behov for bistand før tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern er etablert
Eksempel 1
Kommunelegen/bydelsoverlegen har truffet vedtak om tvungen legeundersøkelse av Knut. Sykepleier fra FACT-team og en ambulanse er hjemme hos ham for å transportere ham til legeundersøkelsen. Knut er rolig og ikke truende, men uvillig til å bli med personalet. Ambulansepersonalet mener det er fullt mulig å geleide Knut ut med overtalelser og gå "arm i arm" med ham.
Vurdering: Her kan helsepersonellet benytte overtalelse og lede Knut ved armen.
Eksempel 2
Jens bor hjemme, og det er truffet vedtak om tvungen legeundersøkelse. Jens vil ikke åpne døren når fastlegen kommer. Hjemmetjenesten/vaktmester/pårørende har nøkkel til døra. Fastlegen ber politiet om bistand for å få åpnet døren. Politiet lurer på om ikke legen kan benytte nøkkelen.
Vurdering: Helsepersonell har ikke hjemmel til å ta seg inn i pasientens bolig uten at det foreligger en avtale eller en øyeblikkelig hjelp-situasjon. Her må det derfor sees hen til avtalen mellom Jens og den som har nøkkelen. Hvis avtalen tillater at nøkkelen benyttes i slike situasjoner (det kan for eksempel fremgå i en kriseplan) er dette en mulighet. Dersom dette ikke er tilfelle, er det bare politiet som kan ha hjemmel til å ta seg inn i boligen med makt.
Eksempel 3
Samme utgangspunkt som over, men bistandsanmodningen er begrunnet med at helsetjenesten, her ved fastlegen, har lite kjennskap til Jens og derfor er engstelig for hvordan han vil reagere når han åpner døren for henne.
Vurdering: Ved vedtak om tvungen legeundersøkelse foreligger det ofte en psykoselidelse, noe som kan innebære risiko for fysisk utagering dersom pasienten ikke ønsker helsehjelp, er paranoid eller ruset. Legen må på bakgrunn av informasjon som kommer frem i vedtak om tvungen legeundersøkelse, eventuelt telefonsamtale med pasienten, vurdere om hun selv kan ringe på hos pasienten eller om politiet bør bistå. Dersom politibistand er nødvendig må legen forsøke å avklare når Jens er hjemme, slik at bistandsoppdraget kan løses på en effektiv måte. Helsepersonell skal være til stede under bistandsoppdraget.
Eksempel 4
Det er truffet vedtak om tvungen legeundersøkelse av Kari. Forrige gang Kari ble tvangsinnlagt ligger to år tilbake i tid, og hun var da utagerende og motvillig. Politiet anmodes om bistand til å sikre helsepersonellet, som får med seg Kari inn i ambulansen. Både henting og transport går fint, og Kari er rolig. På legevakten er det ventetid, og politiet blir anmodet om bistand for å passe på at Kari ikke velger å forlate legevakten.
Vurdering: Kari bør prioriteres på legevakten. Hvorvidt helsepersonell selv kan holde Kari tilbake med fysisk makt i ventetiden beror på om det er fare for Karis liv og helse dersom hun forlater legevakten. I de tilfeller vil hun kunne holdes tilbake med hjemmel i øyeblikkelig hjelp. Politiet kan forlate legevakten når Kari har kommet frem, så fremt ikke politiets tilstedeværelse er nødvendig for at ikke helsepersonellet eller andre tilstedeværende kan bli utsatt for voldsbruk fra Kari.
Eksempel 5
Samme utgangspunkt som over, men politiet har bistått på legevakten i påvente av undersøkelsen. Etter tre timer er undersøkelsen avsluttet, og Kari henvises til tvangsinnleggelse på akuttpsykiatrisk avdeling. Politiet blir anmodet om å kjøre Kari til sykehuset. Kari har vært rolig hele tiden, men legevakten ber politiet om å transportere Kari i politibil og uten medfølgende helsepersonell. Dersom ambulanse skal benyttes, må det beregnes flere timers ventetid.
Vurdering: Helsetjenesten ivaretar Kari så lenge det ikke er fare for fysisk utagering. Når det gjelder transport fra legevakt til institusjon er det i utgangspunktet helsetjenesten, typisk ved ambulanse eller ved å følge i taxi, som skal transportere Kari. Politiet skal ikke brukes til transport på grunn av ventetid på ambulanse. Der det er fare for fysisk utagering under transport er det derimot nødvendig med politibistand.
Behov for bistand under gjennomføring av tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern i døgninstitusjon
Eksempel 1
Kari er underlagt tvungent psykisk helsevern og det er fattet vedtak om overføring av Kari fra en institusjon til en annen. Hun ønsker ikke behandling eller overføring. Helsepersonellet vurderer at Kari høyst sannsynlig vil kreve å få slippe ut av ambulansen som skal transportere henne til nytt behandlingssted. Politiet spør om ikke helsepersonellet bare kan hindre Kari å forlate ambulansen, da hun allerede er underlagt tvungent vern.
Vurdering: Vedtak om tvungent psykisk helsevern jf. psykisk helsevernloven § 3-3 gjelder både i og utenfor institusjon. Selve § 3-3 vedtaket hjemler imidlertid ikke tvangstiltak ut over frihetsberøvelse i form av tilbakehold i psykisk helseverninstitusjon jf. § 3-5 første ledd.
Hvorvidt helsepersonellet selv kan foreta transporten av Kari vil bero på en helhetsvurdering av sannsynligheten for fysisk utagering/forsøk på å forlate bilen utover muntlig motstand. Helsepersonellet må kunne låse bildøren når bilen er i fart av trafikksikkerhetshensyn, i tillegg kan helsepersonellet verbalt nekte pasienten å forlate bilen, men insisterer pasienten- vil man måtte stoppe bilen og slippe pasienten ut for å unngå utagering i bil. (forutsatt at det ikke er en øyeblikkelig hjelp-situasjon).
Eksempel 2
Svein er underlagt tvungent psykisk helsevern med døgnopphold. Han er urolig og tidvis utagerende, og snakker ofte om at han vil hjem. Det er besluttet at Svein skal overføres til en annen avdeling, som befinner seg i en annen bygning på institusjonsområdet. Helsepersonellet forventer at Svein vil forsøke å stikke av underveis mellom bygningene.
Vurdering: Vedtak om tvungent psykisk helsevern jf. phvl. § 3-3 gjelder både i og utenfor institusjon. Selve § 3-3 vedtaket hjemler imidlertid ikke adgang til tvangstiltak ut over frihetsberøvelse i form av tilbakehold i psykisk helseverninstitusjon jf. § 3-5 første ledd. n
På bestemte vilkår kan det fattes eget vedtak om bruk av tvangsmidler i institusjon for døgnopphold jf. § 4-8. Tvangsmidler kan derfor som den klare hovedregel ikke benyttes utenfor institusjonen. "I institusjon" forstås som et naturlig avgrenset institusjonsområde. Helsepersonellet vil da i utgangspunktet selv kunne overføre Svein med tvang dersom avdelingene ligger på samme institusjonsområde.
Eksempel 3
Nils er underlagt tvungent psykisk helsevern med døgnopphold. Ved avdelingen er han utagerende og til fare for andre pasienter og personalet. Politiet blir tilkalt for å få sikret situasjonen. Det opplyses at det er helg og få personer på vakt.
Vurdering: Det er oppstått en akutt og farlig situasjon, som må løses raskt. Til tross for at ressurshensyn ikke er begrunnelse for politibistand, er det nødvendig med politibistand for å få sikret situasjonen. Politiet vurderer selv hvordan oppdraget skal løses.
Eksempel 4
Samme utgangspunkt som over, men det bes om at politiet blir på avdelingen da personalet føler situasjonen med Nils som utrygg.
Vurdering: Når den akutte og farlige situasjonen er over, må sykehuset iverksette egne tiltak for å håndtere Nils.
Eksempel 5
Helsepersonell ringer til politiet og melder at de er bekymret for en pasient som har rømt fra psykisk helsevern. Pasienten har tidligere opplyst at han ikke har noe å leve for. Dette har vedkommende opplyst for flere uker siden. Han har tidligere også utøvet vold. Helsepersonellet ønsker at politiet bistår med å søke etter pasienten. Det avklares at han ikke har framstått suicidal siste tiden og at han ikke vurderes å være til fare for seg selv eller andre nå. Helsepersonellet ønsker likevel at politiet bistår med å finne ham.
Vurdering: Her må helsepersonellet i første omgang selv forsøke å komme i kontakt med pasienten, for eksempel ved å undersøke nærmere med pårørende eller kommunens helse- og omsorgstjeneste.
Behov for bistand når pasienten er underlagt tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold (TUD)
Eksempel 1
Jonas bor hjemme og er underlagt tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold (TUD). Han skal ha injeksjoner hver annen uke. Jonas fremstår ikke aggressiv, men motsetter seg injeksjonene, og FACT-teamet ber om politibistand for å transportere han til DPS for medisinering. Politiet spør om ikke helsepersonellet kan gi Jonas medisinen hjemme, da han ikke utagerer selv om han motsetter seg. Med denne løsningen ville det ikke vært nødvendig å transportere Jonas med politibistand annenhver uke slik det nå er gjort over lang tid.
Vurdering: Jonas kan ikke tvangsmedisineres i eget hjem jf. psykisk helsevernloven § 3-5, tredje ledd jf. psykisk helsevernloven § 22. Han må derfor transporteres til et DPS eller en akuttpost for medisinering. Dersom han etter en henting med politiet ikke møter til medisineringen, skal det vurderes om tvungent vern med døgnopphold er det beste for han, jf. psykisk helsevernforskriften § 18.
Eksempel 2
Fastlegen er bekymret for pasient som ikke har møtt opp til avtalt time for tvangsmedisinering. Vedkommende ønsker bistand fra politiet til å undersøke bopel.
Vurdering: Fastlegen må først forsøke å kontakte pasienten og få oversikt over pasientens tilstand. Dersom det etter dette er konkrete indikasjoner som tilsier hast med medisinering eller fare for andre kan det anmodes om politibistand, såfremt legen ikke selv lykkes med å gjennomføre undersøkelse/medisinering.
Praktiske eksempler til kapittel 4.2 om politiets bistandsplikt
Sist faglig oppdatert: 01.06.2026
Behov for bistand før tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern er etablert
Eksempel 1
Kommunelegen/bydelsoverlegen har truffet vedtak om tvungen legeundersøkelse av Knut. Sykepleier fra FACT-team og en ambulanse er hjemme hos ham for å transportere ham til legeundersøkelsen. Knut er rolig og ikke truende, men uvillig til å bli med personalet. Ambulansepersonalet mener det er fullt mulig å geleide Knut ut med overtalelser og gå "arm i arm" med ham.
Vurdering: Her kan helsepersonellet benytte overtalelse og lede Knut ved armen.
Eksempel 2
Jens bor hjemme, og det er truffet vedtak om tvungen legeundersøkelse. Jens vil ikke åpne døren når fastlegen kommer. Hjemmetjenesten/vaktmester/pårørende har nøkkel til døra. Fastlegen ber politiet om bistand for å få åpnet døren. Politiet lurer på om ikke legen kan benytte nøkkelen.
Vurdering: Helsepersonell har ikke hjemmel til å ta seg inn i pasientens bolig uten at det foreligger en avtale eller en øyeblikkelig hjelp-situasjon. Her må det derfor sees hen til avtalen mellom Jens og den som har nøkkelen. Hvis avtalen tillater at nøkkelen benyttes i slike situasjoner (det kan for eksempel fremgå i en kriseplan) er dette en mulighet. Dersom dette ikke er tilfelle, er det bare politiet som kan ha hjemmel til å ta seg inn i boligen med makt.
Eksempel 3
Samme utgangspunkt som over, men bistandsanmodningen er begrunnet med at helsetjenesten, her ved fastlegen, har lite kjennskap til Jens og derfor er engstelig for hvordan han vil reagere når han åpner døren for henne.
Vurdering: Ved vedtak om tvungen legeundersøkelse foreligger det ofte en psykoselidelse, noe som kan innebære risiko for fysisk utagering dersom pasienten ikke ønsker helsehjelp, er paranoid eller ruset. Legen må på bakgrunn av informasjon som kommer frem i vedtak om tvungen legeundersøkelse, eventuelt telefonsamtale med pasienten, vurdere om hun selv kan ringe på hos pasienten eller om politiet bør bistå. Dersom politibistand er nødvendig må legen forsøke å avklare når Jens er hjemme, slik at bistandsoppdraget kan løses på en effektiv måte. Helsepersonell skal være til stede under bistandsoppdraget.
Eksempel 4
Det er truffet vedtak om tvungen legeundersøkelse av Kari. Forrige gang Kari ble tvangsinnlagt ligger to år tilbake i tid, og hun var da utagerende og motvillig. Politiet anmodes om bistand til å sikre helsepersonellet, som får med seg Kari inn i ambulansen. Både henting og transport går fint, og Kari er rolig. På legevakten er det ventetid, og politiet blir anmodet om bistand for å passe på at Kari ikke velger å forlate legevakten.
Vurdering: Kari bør prioriteres på legevakten. Hvorvidt helsepersonell selv kan holde Kari tilbake med fysisk makt i ventetiden beror på om det er fare for Karis liv og helse dersom hun forlater legevakten. I de tilfeller vil hun kunne holdes tilbake med hjemmel i øyeblikkelig hjelp. Politiet kan forlate legevakten når Kari har kommet frem, så fremt ikke politiets tilstedeværelse er nødvendig for at ikke helsepersonellet eller andre tilstedeværende kan bli utsatt for voldsbruk fra Kari.
Eksempel 5
Samme utgangspunkt som over, men politiet har bistått på legevakten i påvente av undersøkelsen. Etter tre timer er undersøkelsen avsluttet, og Kari henvises til tvangsinnleggelse på akuttpsykiatrisk avdeling. Politiet blir anmodet om å kjøre Kari til sykehuset. Kari har vært rolig hele tiden, men legevakten ber politiet om å transportere Kari i politibil og uten medfølgende helsepersonell. Dersom ambulanse skal benyttes, må det beregnes flere timers ventetid.
Vurdering: Helsetjenesten ivaretar Kari så lenge det ikke er fare for fysisk utagering. Når det gjelder transport fra legevakt til institusjon er det i utgangspunktet helsetjenesten, typisk ved ambulanse eller ved å følge i taxi, som skal transportere Kari. Politiet skal ikke brukes til transport på grunn av ventetid på ambulanse. Der det er fare for fysisk utagering under transport er det derimot nødvendig med politibistand.
Behov for bistand under gjennomføring av tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern i døgninstitusjon
Eksempel 1
Kari er underlagt tvungent psykisk helsevern og det er fattet vedtak om overføring av Kari fra en institusjon til en annen. Hun ønsker ikke behandling eller overføring. Helsepersonellet vurderer at Kari høyst sannsynlig vil kreve å få slippe ut av ambulansen som skal transportere henne til nytt behandlingssted. Politiet spør om ikke helsepersonellet bare kan hindre Kari å forlate ambulansen, da hun allerede er underlagt tvungent vern.
Vurdering: Vedtak om tvungent psykisk helsevern jf. psykisk helsevernloven § 3-3 gjelder både i og utenfor institusjon. Selve § 3-3 vedtaket hjemler imidlertid ikke tvangstiltak ut over frihetsberøvelse i form av tilbakehold i psykisk helseverninstitusjon jf. § 3-5 første ledd.
Hvorvidt helsepersonellet selv kan foreta transporten av Kari vil bero på en helhetsvurdering av sannsynligheten for fysisk utagering/forsøk på å forlate bilen utover muntlig motstand. Helsepersonellet må kunne låse bildøren når bilen er i fart av trafikksikkerhetshensyn, i tillegg kan helsepersonellet verbalt nekte pasienten å forlate bilen, men insisterer pasienten- vil man måtte stoppe bilen og slippe pasienten ut for å unngå utagering i bil. (forutsatt at det ikke er en øyeblikkelig hjelp-situasjon).
Eksempel 2
Svein er underlagt tvungent psykisk helsevern med døgnopphold. Han er urolig og tidvis utagerende, og snakker ofte om at han vil hjem. Det er besluttet at Svein skal overføres til en annen avdeling, som befinner seg i en annen bygning på institusjonsområdet. Helsepersonellet forventer at Svein vil forsøke å stikke av underveis mellom bygningene.
Vurdering: Vedtak om tvungent psykisk helsevern jf. phvl. § 3-3 gjelder både i og utenfor institusjon. Selve § 3-3 vedtaket hjemler imidlertid ikke adgang til tvangstiltak ut over frihetsberøvelse i form av tilbakehold i psykisk helseverninstitusjon jf. § 3-5 første ledd. n
På bestemte vilkår kan det fattes eget vedtak om bruk av tvangsmidler i institusjon for døgnopphold jf. § 4-8. Tvangsmidler kan derfor som den klare hovedregel ikke benyttes utenfor institusjonen. "I institusjon" forstås som et naturlig avgrenset institusjonsområde. Helsepersonellet vil da i utgangspunktet selv kunne overføre Svein med tvang dersom avdelingene ligger på samme institusjonsområde.
Eksempel 3
Nils er underlagt tvungent psykisk helsevern med døgnopphold. Ved avdelingen er han utagerende og til fare for andre pasienter og personalet. Politiet blir tilkalt for å få sikret situasjonen. Det opplyses at det er helg og få personer på vakt.
Vurdering: Det er oppstått en akutt og farlig situasjon, som må løses raskt. Til tross for at ressurshensyn ikke er begrunnelse for politibistand, er det nødvendig med politibistand for å få sikret situasjonen. Politiet vurderer selv hvordan oppdraget skal løses.
Eksempel 4
Samme utgangspunkt som over, men det bes om at politiet blir på avdelingen da personalet føler situasjonen med Nils som utrygg.
Vurdering: Når den akutte og farlige situasjonen er over, må sykehuset iverksette egne tiltak for å håndtere Nils.
Eksempel 5
Helsepersonell ringer til politiet og melder at de er bekymret for en pasient som har rømt fra psykisk helsevern. Pasienten har tidligere opplyst at han ikke har noe å leve for. Dette har vedkommende opplyst for flere uker siden. Han har tidligere også utøvet vold. Helsepersonellet ønsker at politiet bistår med å søke etter pasienten. Det avklares at han ikke har framstått suicidal siste tiden og at han ikke vurderes å være til fare for seg selv eller andre nå. Helsepersonellet ønsker likevel at politiet bistår med å finne ham.
Vurdering: Her må helsepersonellet i første omgang selv forsøke å komme i kontakt med pasienten, for eksempel ved å undersøke nærmere med pårørende eller kommunens helse- og omsorgstjeneste.
Behov for bistand når pasienten er underlagt tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold (TUD)
Eksempel 1
Jonas bor hjemme og er underlagt tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold (TUD). Han skal ha injeksjoner hver annen uke. Jonas fremstår ikke aggressiv, men motsetter seg injeksjonene, og FACT-teamet ber om politibistand for å transportere han til DPS for medisinering. Politiet spør om ikke helsepersonellet kan gi Jonas medisinen hjemme, da han ikke utagerer selv om han motsetter seg. Med denne løsningen ville det ikke vært nødvendig å transportere Jonas med politibistand annenhver uke slik det nå er gjort over lang tid.
Vurdering: Jonas kan ikke tvangsmedisineres i eget hjem jf. psykisk helsevernloven § 3-5, tredje ledd jf. psykisk helsevernloven § 22. Han må derfor transporteres til et DPS eller en akuttpost for medisinering. Dersom han etter en henting med politiet ikke møter til medisineringen, skal det vurderes om tvungent vern med døgnopphold er det beste for han, jf. psykisk helsevernforskriften § 18.
Eksempel 2
Fastlegen er bekymret for pasient som ikke har møtt opp til avtalt time for tvangsmedisinering. Vedkommende ønsker bistand fra politiet til å undersøke bopel.
Vurdering: Fastlegen må først forsøke å kontakte pasienten og få oversikt over pasientens tilstand. Dersom det etter dette er konkrete indikasjoner som tilsier hast med medisinering eller fare for andre kan det anmodes om politibistand, såfremt legen ikke selv lykkes med å gjennomføre undersøkelse/medisinering.
Definisjoner og begreper til rundskrivet
Sist faglig oppdatert: 01.06.2026
ACT-/FACT-team
ACT står for Assertive Community Treatment. FACT står for Flexible Assertive Community Treatment og er en tilpasning av ACT modellen og kan oversettes til fleksibel aktiv oppsøkende behandling.
ACT og FACT er modeller for å gi oppsøkende, samtidige og helhetlige tjenester til mennesker med alvorlige psykiske lidelser.
Begjæring/begjærende instans
Psykisk helsevernloven § 3-6 første ledd pålegger offentlig myndighet ansvar overfor personer som har en alvorlig psykisk lidelse, og som ikke selv oppsøker det psykiske helsevernet. Med offentlig myndighet forstås kommunelegen eller dennes stedfortreder, den kommunale helse- og omsorgstjenesten, politiet og kriminalomsorgen. Offentlig myndighet skal fremme begjæring om tvungen undersøkelse, tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern der dette vurderes nødvendig, jf. § 3-6 første ledd. Nødvendighetskravet er tatt inn for å presisere at tvang kun skal benyttes i tilfeller der det ikke finnes frivillige alternativer. Begjæringen er ikke en forutsetning for iverksettelse av de nevnte tiltakene.
Når offentlig myndighet fremmer begjæring om tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern, gis en rett til å uttale seg før slike vedtak treffes (§ 3-9), og rett til å klage på avslag om slik begjæring og på opphør av vernet (§§ 3-3 a tredje ledd og 3-7 fjerde ledd). Begjærende instans har ikke klagerett på vedtak om overføring av pasient etter psykisk helsevernloven § 4-10, herunder overføring til TUD.
Se også rundskriv til psykisk helsevernloven § 3-6 og fortolkningen Om begjæring etter psykisk helsevernloven og forskjellen på henvisning og begjæring.
DPS
Distriktspsykiatrisk senter, en del av spesialisthelsetjenesten/psykisk helsevern for voksne (over 18 år). Noen DPS er godkjent for tvungent vern med døgnopphold, andre kun for tvunget vern uten døgnopphold (TUD), se rundskriv til psykisk helsevernloven § 3-5 første og tredje ledd. DPS har som oftest ansvaret for det tvungne vernet for pasienter som er på TUD. Se for øvrig Organisering og praksis i ambulante akutt-team ved DPS.
Faglig ansvarlig (for vedtak i psykisk helsevern)
Psykisk helsevernloven krever at de fleste vedtak skal treffes av faglig ansvarlig. Faglig ansvarlig skal være psykiater eller psykologspesialist med relevant praksis og videreutdanning som fastsatt i forskrift, se rundskriv til psykisk helsevernloven § 1-4.
Helsetjenesten
Spesialisthelsetjenesten (herunder sykehus, DPS, Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk og prehospitale akuttjenester) og den kommunale helse- og omsorgstjenesten (herunder fastleger, legevakt og psykiske helsetjenester i kommunen).
Henvisning
Helsepersonell har rett og plikt til å henvise pasienter videre når dette er nødvendig. Det er to innganger til spesialisthelsetjenesten: Som øyeblikkelig hjelp eller henvist til planlagt helsehjelp. Dersom det kreves mer spesialisert helsehjelp enn det den kommunale helse- og omsorgstjenesten kan tilby, vil fastlegen henvise videre til spesialisthelsetjenesten.
Hjemmel
Å ha hjemmel i en rettskilde vil si at det rettslige grunnlaget kan føres tilbake til en lov, en forskrift, rettspraksis eller andre rettskilder for et offentlig vedtak eller en rettstilstand.
Håndledelse/lede ved armen
Mildt fysisk påvirkning, ved å lede/holde en person ved armen, i et forsøk på å få vedkommende til å gå i en bestemt retning. Man kan ikke dra fysisk i armen, men bare lede, se Ot.prp. nr. 64 (2005-2006) s. 44.
Psykisk helsevern
Psykisk helsevern er undersøkelse og behandling av psykiske lidelser som skjer i spesialisthelsetjenesten, det vil si på sykehus eller distriktspsykiatrisk senter (DPS) eller barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk.
Beslutningskompetanse
Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3 regulerer hvem som har beslutningskompetanse til helsehjelp og i hvilke situasjoner beslutningskompetansen kan falle bort. Beslutningskompetanse vil si en persons evne til å ta avgjørelser i spørsmål om helsehjelp, se Helsedirektoratets veiledning om vurdering av beslutningskompetanse i rundskriv til psykisk helsevernloven § 2-1.
TO/tvungen observasjon
Faglig ansvarlig i psykisk helsevern kan treffe vedtak om tvungen observasjon ved sannsynlighetsovervekt for at vilkårene for tvungent vern (§ 3-3) er oppfylt. Det kan treffes vedtak om inntil 10 dagers observasjonstid, se rundskriv til psykisk helsevernloven § 3-2.
TPH/tvungent psykisk helsevern
Faglig ansvarlig i psykisk helsevern kan treffe vedtak om tvungent psykisk helsevern når vilkårene i phvl. § 3-3 vurderes oppfylt, se rundskriv til psykisk helsevernloven § 3-3.
TUD/tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold
Tvungent psykisk helsevern kan gjennomføres med døgnopphold i institusjon (tvangsinnleggelse), eller uten døgnopphold (TUD). En pasient som er underlagt tvungent vern uten døgnopphold bor som oftest i egen bolig, og møter for eks. til et DPS for gjennomføring av tvangsmedisinering, se rundskriv til psykisk helsevernloven § 3-5 tredje ledd.
"Uavhengig lege"
Ved etablering av TO/TPH er det et krav at en lege som er "uavhengig" av mottakende psykisk helseverninstitusjon (typisk en fastlege/legevaktslege) vurderer at vilkårene for TO/TPH er oppfylt, i tillegg til den vurderingen som gjøres av faglig ansvarlig i psykisk helsevern. Se kravet om uavhengig legeundersøkelse i rundskriv til psykisk helsevernforskriften § 3-3 første ledd nr. 2.
Definisjoner og begreper til rundskrivet
Sist faglig oppdatert: 01.06.2026
ACT-/FACT-team
ACT står for Assertive Community Treatment. FACT står for Flexible Assertive Community Treatment og er en tilpasning av ACT modellen og kan oversettes til fleksibel aktiv oppsøkende behandling.
ACT og FACT er modeller for å gi oppsøkende, samtidige og helhetlige tjenester til mennesker med alvorlige psykiske lidelser.
Begjæring/begjærende instans
Psykisk helsevernloven § 3-6 første ledd pålegger offentlig myndighet ansvar overfor personer som har en alvorlig psykisk lidelse, og som ikke selv oppsøker det psykiske helsevernet. Med offentlig myndighet forstås kommunelegen eller dennes stedfortreder, den kommunale helse- og omsorgstjenesten, politiet og kriminalomsorgen. Offentlig myndighet skal fremme begjæring om tvungen undersøkelse, tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern der dette vurderes nødvendig, jf. § 3-6 første ledd. Nødvendighetskravet er tatt inn for å presisere at tvang kun skal benyttes i tilfeller der det ikke finnes frivillige alternativer. Begjæringen er ikke en forutsetning for iverksettelse av de nevnte tiltakene.
Når offentlig myndighet fremmer begjæring om tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern, gis en rett til å uttale seg før slike vedtak treffes (§ 3-9), og rett til å klage på avslag om slik begjæring og på opphør av vernet (§§ 3-3 a tredje ledd og 3-7 fjerde ledd). Begjærende instans har ikke klagerett på vedtak om overføring av pasient etter psykisk helsevernloven § 4-10, herunder overføring til TUD.
Se også rundskriv til psykisk helsevernloven § 3-6 og fortolkningen Om begjæring etter psykisk helsevernloven og forskjellen på henvisning og begjæring.
DPS
Distriktspsykiatrisk senter, en del av spesialisthelsetjenesten/psykisk helsevern for voksne (over 18 år). Noen DPS er godkjent for tvungent vern med døgnopphold, andre kun for tvunget vern uten døgnopphold (TUD), se rundskriv til psykisk helsevernloven § 3-5 første og tredje ledd. DPS har som oftest ansvaret for det tvungne vernet for pasienter som er på TUD. Se for øvrig Organisering og praksis i ambulante akutt-team ved DPS.
Faglig ansvarlig (for vedtak i psykisk helsevern)
Psykisk helsevernloven krever at de fleste vedtak skal treffes av faglig ansvarlig. Faglig ansvarlig skal være psykiater eller psykologspesialist med relevant praksis og videreutdanning som fastsatt i forskrift, se rundskriv til psykisk helsevernloven § 1-4.
Helsetjenesten
Spesialisthelsetjenesten (herunder sykehus, DPS, Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk og prehospitale akuttjenester) og den kommunale helse- og omsorgstjenesten (herunder fastleger, legevakt og psykiske helsetjenester i kommunen).
Henvisning
Helsepersonell har rett og plikt til å henvise pasienter videre når dette er nødvendig. Det er to innganger til spesialisthelsetjenesten: Som øyeblikkelig hjelp eller henvist til planlagt helsehjelp. Dersom det kreves mer spesialisert helsehjelp enn det den kommunale helse- og omsorgstjenesten kan tilby, vil fastlegen henvise videre til spesialisthelsetjenesten.
Hjemmel
Å ha hjemmel i en rettskilde vil si at det rettslige grunnlaget kan føres tilbake til en lov, en forskrift, rettspraksis eller andre rettskilder for et offentlig vedtak eller en rettstilstand.
Håndledelse/lede ved armen
Mildt fysisk påvirkning, ved å lede/holde en person ved armen, i et forsøk på å få vedkommende til å gå i en bestemt retning. Man kan ikke dra fysisk i armen, men bare lede, se Ot.prp. nr. 64 (2005-2006) s. 44.
Psykisk helsevern
Psykisk helsevern er undersøkelse og behandling av psykiske lidelser som skjer i spesialisthelsetjenesten, det vil si på sykehus eller distriktspsykiatrisk senter (DPS) eller barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk.
Beslutningskompetanse
Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3 regulerer hvem som har beslutningskompetanse til helsehjelp og i hvilke situasjoner beslutningskompetansen kan falle bort. Beslutningskompetanse vil si en persons evne til å ta avgjørelser i spørsmål om helsehjelp, se Helsedirektoratets veiledning om vurdering av beslutningskompetanse i rundskriv til psykisk helsevernloven § 2-1.
TO/tvungen observasjon
Faglig ansvarlig i psykisk helsevern kan treffe vedtak om tvungen observasjon ved sannsynlighetsovervekt for at vilkårene for tvungent vern (§ 3-3) er oppfylt. Det kan treffes vedtak om inntil 10 dagers observasjonstid, se rundskriv til psykisk helsevernloven § 3-2.
TPH/tvungent psykisk helsevern
Faglig ansvarlig i psykisk helsevern kan treffe vedtak om tvungent psykisk helsevern når vilkårene i phvl. § 3-3 vurderes oppfylt, se rundskriv til psykisk helsevernloven § 3-3.
TUD/tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold
Tvungent psykisk helsevern kan gjennomføres med døgnopphold i institusjon (tvangsinnleggelse), eller uten døgnopphold (TUD). En pasient som er underlagt tvungent vern uten døgnopphold bor som oftest i egen bolig, og møter for eks. til et DPS for gjennomføring av tvangsmedisinering, se rundskriv til psykisk helsevernloven § 3-5 tredje ledd.
"Uavhengig lege"
Ved etablering av TO/TPH er det et krav at en lege som er "uavhengig" av mottakende psykisk helseverninstitusjon (typisk en fastlege/legevaktslege) vurderer at vilkårene for TO/TPH er oppfylt, i tillegg til den vurderingen som gjøres av faglig ansvarlig i psykisk helsevern. Se kravet om uavhengig legeundersøkelse i rundskriv til psykisk helsevernforskriften § 3-3 første ledd nr. 2.