BMJ-logo

Prostatakreft vokser vanligvis veldig sakte, og er en sykdom de færreste dør av. Beslutninger om behandling gjør du i samråd med legen.

Prostatakjertelen ligger rundt utløpet fra urinblæren og produserer sædvæske. Prostata kalles også blærehalskjertelen.

Hva er prostatakreft?

Har du prostatakreft, betyr det at noen av cellene i prostatakjertelen har begynt å vokse ut av kontroll. Kreftcellene danner en klump som kalles en svulst eller tumor. Svulsten kan gi vansker med vannlatingen eller smertefulle utløsninger ved sex etter hvert som den vokser seg større. Kreftceller kan også spre seg til andre deler av kroppen.

Svulstene i prostata vokser ofte svært sakte, og de fleste lever i mange år uten symptomer. Selv om kreften har vokst seg inn i nærliggende vev rundt prostata, vil sjansen for overlevelse være stor. Noen ganger kan kreften spre seg til andre organer. Spredninger kalles metastaser og er en alvorligere og farligere form for kreft.

Denne brosjyren omtaler behandling av prostatakreft uten spredning.

Behandling

De mest vanlige behandlingene av prostatakreft uten spredning er aktiv overvåking, kirurgi, stråleterapi og hormonterapi. Behandlingen vil avhenge av tre ting:

  • Svulstens størrelse, om den har spredt seg og veksthastighet
  • Forventet levetid og generell helsetilstand hos pasienten. Hos eldre eller mennesker med alvorlige helseproblemer vil kanskje ikke kreften gi problemer og mange velger derfor å avstå fra aktiv behandling. Hos yngre og ellers friske mennesker kan kreften etterhvert gi plagsomme symptomer og spre seg, og legen anbefaler normalt behandling.
  • Hva er viktig for deg? Legen vil lytte til dine vurderinger og meninger. Aktiv behandling som kirurgi eller stråling kan gi bivirkninger. Noen vil derfor foretrekke aktiv overvåking. Andre er derimot svært opptatt av å fjerne alt kreftvev uavhengig av mulige bivirkninger.  Begge syn kan påvirke hva slags behandling som blir valgt. Mange synes disse valgene er så vanskelige at de foretrekker å følge spesialistens anbefaling.

Aktiv overvåking

Aktiv overvåking er et behandlingsalternativ for de som ikke har en aggressiv krefttype. Du går til regelmessige kontroller hos lege hver tredje eller sjette måned. Aktiv overvåking helbreder ikke kreften, men du unngår plagsomme bivirkninger. Du kan starte aktiv behandling senere hvis kreften sprer seg.

Kirurgi

Kirurgisk behandling innebærer å fjerne prostata og noe av vevet rundt. Avhengig av sykdomsbilde kan lymfeknuter også fjernes samtidig. Hensikten er å fjerne all kreft og hindre spredning.

Det er flere måter å utføre operasjonen på. Den kan gjøres via et kutt i magen eller gjennom et snitt i huden mellom endetarmen og pungen. Kikkhullskirurgi kan også brukes, men ikke alle sykehus tilbyr dette.

Kirurger prøver også å utvikle mindre inngrep (fokal organkonserverende behandling) hvor man bare fjerner sykt prostatavev, men i dag er ikke dette standard behandling.

Å fjerne prostata er en stor operasjon. Organene og nervene nær prostata kan bli skadet, og dette kan gi problemer med vannlating. De fleste blir gradvis bedre, men noen få blir inkontinente. Urinlekkasjen kommer ofte når man hoster, nyser eller trener. Noen kan få lekkasje av avføring i en periode etter operasjonen. Prostatakirurgi kan også skade evnen til å få ereksjon.

Du kan fremdeles få orgasme etter operasjonen, men uten sædavgang. Noen få velger derfor å fryse ned sæd før operasjonen, slik at de kan få barn senere.

Det er en liten risiko for å dø ved prostatakirurgi. Legen vil forklare risiko ut fra din generelle helsetilstand slik at du kan ta stilling til om fordelene ved kirurgi oppveier risikoen.

Strålebehandling

Ved strålebehandling brukes høyenergetiske røntgenstråler til å drepe kreftcellene. De to hovedtypene er utvendig strålebehandling og innvendig strålebehandling (brakyterapi). Ved utvendig strålebehandling ligger du stille på en benk mens strålemaskinen er siktet inn mot svulstvevet. Behandlingen varer omtrent ti minutter fem ganger i uken over flere uker. Ved innvendig strålebehandling settes små korn av radioaktivt materiale rett inn i selve prostatakreften. Kornene blir lagt inn under en liten operasjon.

Strålebehandling kan gi bivirkninger som slapphet, avføringstrang og svie ved vannlating. Vanligvis går disse plagene bort etter endt behandling. Andre problemer kan komme måneder eller år etter strålebehandlingen, som for eksempel ereksjonsvansker.

Hormonbehandling

De friske cellene i prostata trenger hormonet testosteron for å vokse. Det gjør også kreftcellene. Behandling som reduserer eller blokkerer testosteron i kroppen kan derfor bremse kreftutviklingen. Menn får vanligvis hormonhemmende behandling hvis kreften har spredt seg til andre deler av kroppen. Det bremser veksten i antall kreftceller og bedrer symptomene. Hormonhemmende behandling kan brukes i kombinasjon med strålebehandling eller etter operasjonen ved spredningsfare.

Testosteronnivået i blodet kan reduseres på to måter:

  • Legemidler kan blokkere effekten eller produksjonen av testosteron
  • Testiklene kan fjernes kirurgisk.

Mange menn foretrekker hormonhemmende behandling med legemidler. Legemidler kan gis i form av injeksjoner eller tabletter. Du kan slutte å ta dem hvis de ikke har effekt eller om du synes bivirkningene er uakseptable.

Hormonhemmende behandling kan gi en rekke bivirkninger. Du kan få ereksjonsvansker, hetetokter, utvikle bryster som kan være ømme, hårtap   og vektøkning. Noen får beinskjørhet.

Prognose

De fleste prostatakreftsvulster vokser sakte. Mange menn lever i årevis uten symptomer, og noen trenger aldri behandling. Imidlertid er prostatakreft en alvorlig sykdom hvis den sprer seg til andre organer eller skjelettet.

Legen vil kunne vurdere prognosen utfra spredning og veksthastighet. 

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.

(https://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/kreft/prostatakreft)