ADHD: hva er det?


BMJ-logo

Dersom du er bekymret for at barnet ditt har ADHD, er det viktig å få en utredning og riktig diagnose. Det finnes flere behandlinger som kan hjelpe.

Hva er ADHD?

ADHD står for ”Attention Deficit Hyperactivity Disorder”.

Alle barn kan være urolige til tider, men det betyr ikke at de har ADHD.

Barn med ADHD opptrer på en måte som kan gi vansker for dem både hjemme og på skolen, mesteparten av tiden. De kan ha problemer med å konsentrere seg, er ofte svært aktive og handler ofte impulsivt. Et annet kjennetegn er at de er ute av stand til å bearbeide informasjon på samme måte som andre barn.

For barn med ADHD:

  • Synes omverdenen å haste forbi som en flom av støy og bilder
  • Er det vanlig å ha problemer med å velge ut hva som er viktig, og de blir lettere forvirret
  • Er det utfordrende å organisere daglige oppgaver og konsentrere seg om bare én aktivitet

Det er viktig å huske at ADHD er en medisinsk tilstand og ingenting du eller barnet ditt har skyld i. Verken for mye tv, for mye sukker, eller dårlig skolegang forårsaker ADHD.

Ingen vet nøyaktig årsaken til ADHD, men sannsynligvis er det snakk om en kombinasjon av flere årsaker.

Symptomer

De viktigste symptomene på ADHD er konsentrasjonsvansker, hyperaktivitet og høy grad av impulsivitet. Her er noen eksempler:

  • Konsentrasjonsvansker. Uoppmerksomme barn blir lett distrahert, går fra en aktivitet til en annen og kjeder seg lett. De har problemer med å lytte når man snakker til dem og synes det er svært vanskelig å konsentrere seg. Lekser kan oppleves svært slitsomt, og barna kan virke uorganiserte og glemsomme.
  • Hyperaktivitet. Hyperaktive barn synes det er nesten umulig å sitte stille. De kan vri seg i stolen, fikle med ting og reise seg hele tiden. Det virker som de aldri går tom for energi. De løper ofte omkring og snakker mye. Etterhvert som barna blir eldre, avtar ofte denne adferden. Voksne med ADHD kan imidlertid bli fort rastløse.
  • Impulsivitet. Impulsive barn stopper ikke opp og tenker før de handler. De kan virke svært utålmodige og stadig forstyrre andre. Ofte kommer de opp i vanskelige situasjoner på skolen, fordi de snakker uten at det er deres tur, er uorganiserte og tar på ting de ikke skal røre. De kan være mer utsatte for uhell, som for eksempel å løpe tvers over veien uten å se seg for.

Noen barn med ADHD har alle disse symptomene, mens andre igjen er mest uoppmerksomme eller mest hyperaktive og impulsive.

Hvis du bekymrer deg over barnets adferd, kan du kontakte fastlegen eller barnets lærer. De kan hjelpe deg med å få barnet henvist til spesialist, vanligvis en barnepsykiater eller psykolog. Dessverre er det ofte venteliste. Det kan hjelpe å føre en dagbok med oversikt over barnets atferd, som du viser til fastlegen eller spesialisten.

Diagnostisering

Det fins ingen hjernescanning eller annen test som kan påvise at et barn har ADHD. Legene er derfor forsiktige med å sette en ADHD-diagnose, og diagnostisering av ADHD kan ta noe tid.

Det finnes noen kriterier som må oppfylles for å få diagnosen ADHD, som for eksempel:

  • Barnet må ha seks eller flere symptomer på manglende oppmerksomhet, eller seks eller flere symptomer på overaktivitet og impulsiv adferd
  • Symptomene må ha startet før barnet var sju år gammelt
  • Barnet må ha hatt adferdsproblemer i minst seks måneder
  • Barnets atferd må forårsake problemer i minst to sammenhenger, for eksempel hjemme og på skolen

Før diagnosen settes vil en spesialist ha samtaler med barnet. Foreldre og barnets lærer kan bli bedt om å fylle ut skjemaer om barnets adferd. Barnet må kanskje gjennom noen tester for å være sikker på at atferden ikke er forårsaket av noe annet, som for eksempel hørselsproblemer, epilepsi eller lærevansker.

Først når spesialisten er sikker, vil barnet få diagnosen ADHD.

Prognose

Uten riktig diagnose og behandling kan livet være utfordrende for barn med ADHD. De havner ofte i vanskeligheter på skolen og kan ha vansker med å få venner. Utsiktene kan bedres dramatisk med riktig behandling og støtte. Den vanligste behandlingen for ADHD er en kombinasjon av legemidler og psykoterapi. Mange opplever å få helt normale liv.

Eksperter mente tidligere at barn vokste av seg ADHD når de ble tenåringer. Omkring en tredel av barna gjør det. De andre to tredelene trenger fortsatt behandling som tenåringer. Som voksne vil noen fortsatt ha problemer med å konsentrere seg og kontrollere atferden, samt leve i parforhold. Mange voksne med ADHD lærer likevel å tilpasse livet sitt til disse utfordringene.

Følg opp barnets skolehverdag

Barn med ADHD kommer ofte på etterskudd med skolearbeidet, og adferden deres kan gi problemer for lærerne. Det er viktig å holde kontakten med skolen slik at dere kan legge til rette for bedre læring.

Dersom barnet trenger ekstra hjelp i klasserommet, kan skolen/pedagogisk psykologisk tjeneste bidra med å:

  • Ansette en hjelpelærer
  • Opprette spesielt tilpassede områder der barnet kan arbeide uten å bli distrahert, samtidig som det har plass til å bevege seg rundt
  • Gi barnet ekstra pauser eller læringsmidler som datamaskiner
  • Forenkle opplæringen til enkle, håndterbare trinn

Skolen kan også bistå med informasjon om hvordan du best kan hjelpe barnet ditt. PP-tjenesten (pedagogisk-psykologisk tjeneste) i kommunen vil også kunne gi råd.

Selvhjelp for barnet

Når barn med ADHD blir eldre, kan de lære seg å organisere hverdagen bedre. Her er noen forslag:

  • De kan bryte store oppgaver ned i mindre gjøremål og belønne seg selv etterhvert som de blir ferdige med hver enkelt del
  • De kan lage en huskeliste over hva de må gjøre hver dag. Deretter bør de krysse av hver ting av listen etterhvert som de blir ferdige med hver ting.
  • De bør gjøre lekser på et stille sted
  • De bør gjøre én ting om gangen
  • De bør prøve å ta regelmessige, korte pauser
  • De kan ha med seg en notisbok og skrive ned ting de trenger å huske
  • De kan bruke gule lapper for å minne seg om ting de må gjøre 

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.

(https://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/psykisk-helse/adhd-hva-er-det)