Beta2-agonister - behandlingsanbefaling ved forgiftning

Giftinformasjonen

22 59 13 00

Fra Giftinformasjonen. Revidert 2020.

Anbefalingen beskriver kun hovedtrekk ved forgiftning og behandling.
Ring Giftinformasjonen (22 59 13 00) ved behov for ytterligere informasjon eller diskusjon.

Innledning

Beta2-agonister brukes i hovedsak mot bronkospasme ved bronkial astma, kronisk bronkitt, emfysem og andre lungesykdommer hvor bronkokonstriksjon er en kompliserende faktor. De ulike beta2-agonistene har stort sett samme virkemåte og toksiske effekt, men de farmakokinetiske egenskapene varierer.

Ved overdoser stimulerer beta2-agonistene både beta1- og beta2-reseptorer.

Gå direkte til:

Toksisitet

Akutte overdoser med beta2-agonister tolereres generelt godt. Ved uhell hos barn er det sjelden behov for sykehusinnleggelse. Kontakt Giftinformasjonen for diskusjon. Se egne behandlingsanbefalinger for salbutamol, terbutalin og klenbuterol

Spesielle risikogrupper

  • Pasienter med hjerte-/karsykdom, hypertyreose eller diabetes er mer utsatt for symptomer/tegn. Vurder legeundersøkelse og oppfølging på sykehus ved lavere doser.
  • Gravide er mer utsatt enn andre voksne og bør også vurderes strengere.

Peroralt

  • Pasienter med hjerte-/karsykdom, hypertyreose eller diabetes: Vurder legeundersøkelse/oppfølging på sykehus.
  • Ved store, selvpåførte inntak til lege for vurdering og eventuelt observasjon.
  • Kontakt Giftinformasjonen for diskusjon av enkeltsubstanser, eller se egne behandlingsdokumenter for salbutamol, klenbuterol og terbutalin.

Inhalasjon

  • Ved uhell er det lite sannsynlig at det blir behandlingstrengende symptomer. Symptomer/tegn kommer eventuelt raskt (innen 30-60 minutter).
  • Skyll munnen godt og spytt ut.
  • Observasjon hjemme. Legevurdering ved mer enn lette symptomer (kraftige magesmerter, uttalt hjertebank/takykardi, svimmelhet, svakhet i muskulatur, uro, forvirring eller sløvhet).
  • Ved store, selvpåførte inntak til lege for vurdering og ev observasjon.

Symptomer og kliniske tegn

Akutte forgiftninger med beta2-agonister er som oftest milde. Pasienter med hjertesykdom, hypertyreose og diabetes er mer utsatt for komplikasjoner.

Forgiftninger med klenbuterol kan i større grad gi myokardskade og alvorlig forgiftninger. Se egen behandlingsanbefaling for klenbuterol.

Vanlige symptomer/tegn:

  • GI: Kvalme, oppkast, diare og magesmerter.
  • Nervesystemet: Uro/agitasjon, hodepine, svimmelhet, flushing, diaforese og tremor.
  • Hjerte/kar: Hypotensjon, eventuelt høyt pulstrykk, hjertebank/sinustakykardi, brystsmerter. 
  • Luftveier: Økt respirasjonsfrekvens, bronkodilatasjon.
  • Væske/elektrolytter: Hypokalemi og hyperglykemi (obs hypoglykemi etter latenstid, se under).

Mindre vanlige/mer alvorlige symptomer/tegn:

  • Nervesystemet: Forvirring, kramper, somnolens/koma. 
  • Hjerte/kar: Hypertensjon er sett. ST-depresjon/iskemi, hjerteinfarkt og arytmier er sett etter forgiftninger med klenbuterol (og salbutamol).
  • Luftveier: Lungeødem er sett i ett tilfelle etter forgiftning med klenbuterol.
  • Væske/elektrolytter: Hypoglykemi er sett etter latenstid og øker faren for kramper (barn mest utsatt). Forhøyet laktat, hypomagnesemi, hypofosfatemi.
  • Annet: Rabdomyolyse , nyresvikt. Økning i CK er vanlig etter store (også terapeutiske) doser beta2-agonister, spesielt ved terbutalin-infusjoner og kontinuerlig inhalasjon av forstøvet salbutamol. Det er særlig fraksjonene CK-MM (fra skjelettmuskulatur) og CK-MB (fra hjertet) som er økt. Kardiale troponiner kan også øke. Klinisk betydning er usikker.

Tidsforløp

Symptomer/tegn oppstår innen 1 time ved inhalasjon og etter 2-4 timer ved inntak av tabletter, kortere ved inntak av væske/pulver og lenger ved depotpreparat. 

Varighet av symptomer er avhengig av agens, men som hovedregel avtar eventuelle symptomer innen 24 timer. Klenbuterol, bambuterol og olodaterol kan ha mer langvarige forløp.

Se egne behandlingsdokumenter for klenbuterol, terbutalin og salbutamol eller kontakt Giftinformasjonen for diskusjon.

Supplerende undersøkelser

  • Følg vitale parametre (blodtrykk, puls, respirasjonsfrekvens og temperatur). 
  • Følg hjerterytme/EKG. Kontinuerlig EKG-overvåking ved inntak av store doser og hos pasienter i risikogrupper (pasienter med hjerte/kar sykdom, hypertyreose og diabetes).
  • Beredskap med tanke på kramper og andre CNS-utfall ved alvorlige forgiftninger.

Blodprøver:

  • Elektrolytter (spesielt kalium) og glukose
  • Arterielle blodgasser
  • Nyrefunksjon (kreatinin)
  • CK og ev. myoglobin ved mistanke om rabdomyolyse.

Overvåkning og behandling

NB! Se egne behandlingsanbefalinger for klenbuterol, salbutamol og terbutalin.

Behandling er symptomatisk.

Symptomatisk behandling:

  • Hypotensjon:
    • I hovedsak intravenøs væske for volumekspansjon. Krystalloid væske i bolus 10-30 ml/kg.
    • Fenylefrin eller noradrenalin vurderes hvis man ikke oppnår akseptabelt blodtrykk med væskebehandling.
  • Takykardi:
    • Takykardi vil ofte korrigeres spontant ved væskebehandling.
    • Vurder selektiv betablokker dersom væskebehandling ikke har effekt. Esmolol er førstevalg, alternativ er metoprolol. Betablokkere brukes med forsiktighet hos pasienter med obstruktiv lungesykdom.
  • Ventrikulære arytmier:
    • Vurder metoprolol hos pasienter uten obstruktiv lungesykdom.
    • Esmolol er førstevalg hos pasienter med obstruktiv lungesykdom. Eventuelt kan lidokain forsøkes.
  • Hypokalemi:
    • Hypokalemi er forbigående og trenger ikke å behandles med mindre den er symptomgivende. Ved behov, forsiktig korreksjon for å unngå «rebound» hyperkalemi.
  • Unormalt blodsukker:
    • Hyperglykemi er forbigående og skal vanligvis ikke behandles pga. fare for «rebound» hypoglykemi.
    • Hypoglykemi behandles etter vanlige retningslinjer.

For annen symptomatisk behandling: Kontakt Giftinformasjonen for diskusjon.

Observasjonstid på sykehus

Asymptomatiske pasienter observeres i minst 4 timer etter inntak. Observasjonstiden forlenges til minimum 8 timer dersom depotpreparat er inntatt.

Ved symptomer er klinikk avgjørende for lengde på observasjonstiden.

Klenbuterol (se eget behandlingsdokument), bambuterol og olodaterol kan gi mer langvarig forløp enn øvrige beta-agonister.

Ved inntak av store doser eller ved uttalt hyperglykemi, skal pasienten observeres til blodglukose er normal og stabil.

Sentrale referanser

  1. Flomenbaum NE, Goldfrank LR, Hoffman RS, Howland MA, Lewin NA, Nelson LS, red. Goldfrank's toxicologic emergencies. 10. utg. s 856-73, New York: McGraw-Hill; 2015.
  2. Olson K, Anderson I, Benowitz N, Blanc P, Clark R, Kearney T et al., red. Poisoning & Drug Overdose. 7. utg. Beta2-adrenergic stimulants, s 160-2 New York: McGraw-Hill; 2018.
  3. Wiley JF, Spiller HA, Krenzelok EP, Borys DJ. Unintentional albuterol ingestion in children. Pediatric Emergency Care 1994;10(4):193-6.
  4. Brent J, Wallace K, Burkhart K, Phillips S, Donovan J, red. Critical Care Toxicology: Diagnosis and Management of the Critically Poisoned Patient. Philadelphia, PA: Elsevier Mosby; 2017. Ch 41: Sympatomimetic Agents. S 851-65.
  5. Svanhagen et al. A fatal case of acute clenbuterol poisoning. Clin Toxicol 2016;54: 398-9.
  6. Beta2 agonists. In Toxbase.org. Updated 10/2019.

Relevante søkeord:
Beta2agonister, beta-to-agonister, beta 2 agonister, beta-2-agonister, beta2adrenergika, beta 2 adrenergika, beta-to-adrenergika, beta-2-adrenergika, selektive beta2agonister, beta-2-agonister, selektive betaagonister, salbutamol, salbutamole, albuterol, albuterole, ambuterol, ambuterole, terbualin, terbutaline, formoterol, fomoterole, salmeterol, salmeterole, serevent, klenbuterol, klenbuterole, clenbuterol, clenbuterole, bricanyl, ventoline, ventolin, airomir, buventol, serevent, foradil, oxis, oksis, bambec, bambek, R03AC02, R03A C02, R03CC12, R03CC12, R03A C03, R03AC13, R03A C13, R03CC13, R03C C13, R03AC12, R03A C12, R03CC03, R03C C03, R03CC02, R03C C02, buventol, airomir, intoks, intoksikasjon, intox, intoxikasjon.

Dokumenthistorikk:
Utarbeidet 2011
Sist revidert 2020 

(/forgiftninger/legemidler/beta2-agonister-behandlingsanbefaling-ved-forgiftning)