Rundskrivet er utarbeidet av Helsedirektoratet 1. juli 2021.
Det ble sist oppdatert 4. februar 2025.

De nyeste oppdateringene i hvert kapittel/underkapittel er markert i kursiv. I tillegg vil den nyeste oppdateringen i hvert kapittel fremgå av datoen nederst på hver enkelt side. Nederst på forsiden av rundskrivet ligger lenke til tidligere versjoner av rundskrivet.

Helse- og omsorgsdepartementet har med hjemmel i de ulike bestemmelsene i  gitt forskrifter om stønad til dekning av utgifter til helsetjenester.

Bestemmelser om formål og omfang ved stønad etter folketrygdloven kapittel 5 fremgår av og rundskriv til folketrygdloven § 5-1.

Det er som hovedregel et vilkår for stønad etter kapittel 5 at pasienten er medlem av folketrygden, jf. . Som hovedregel er alle som er bosatt i Norge, medlem av folketrygden. Reglene om medlemskap reguleres av folketrygdloven kapittel 2. I dette rundskrivet vil medlemmet omtales som «pasienten».

Hvis utgifter til helsetjenester dekkes etter annen lovgiving, gis det ikke stønad etter kapittel 5 i folketrygdloven, jf. § 5-1. Dette kan for eksempel gjelde når pasienter er innlagt i helseinstitusjon i spesialisthelsetjenesten, eller når pasienter har opphold i kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner.

Dette rundskrivet er Helsedirektoratets fortolkning av hvordan enkelte bestemmelser i folketrygdloven og tilhørende forskrifter skal forstås og praktiseres. Rundskrivet er ikke en sammenhengende beskrivelse av bestemmelsene på området, men gir utdypende kommentarer. 

Helfo er Helsedirektoratets ytre etat og forvalter folketrygdloven kapittel 5 om stønad ved helsetjenester.

Hjemmelen for stønad til dekning av utgifter til psykologhjelp er .

Helse- og omsorgsdepartementet har gitt to forskrifter med hjemmel i lovens § 5-7 femte ledd:

•  – regulerer vilkår for stønad
•  – regulerer blant annet hos hvilke psykologer det gis stønad

Andre relevante forskrifter:

L-takster (honorartakster for legeerklæringer m.m.)

En erklæring fra psykolog kan honoreres etter L-takster, jf. .

Stønadsordningen gjelder for godkjente psykologspesialister.

Psykologspesialisten må som hovedregel ha en driftsavtale med et regionalt helseforetak (RHF) for  at pasienten skal få

Refusjonsberettiget behandling betyr at behandlingen gir rett til stønad etter folketrygdloven kapittel 5.

. I tillegg må psykologen ha direkte oppgjør med Helfo. 

Lovens vilkår om driftsavtale er gjentatt i . Forskriften regulerer også rett til refusjon for vikarer, 

En utdanningskandidat er i denne sammenheng en psykolog med autorisasjon som er under spesialisering eller videreutdanning.

og lærere ved visse undervisningsinstitusjoner. 

Drift av selvstendig næringsdrivendes psykologvirksomhet er nærmere regulert i en rammeavtale mellom Norsk psykologforening og RHF-ene.

Rett til refusjon for vikar

Bruk av vikar ved fravær og permisjon er et forhold mellom avtalepsykologen og det regionale helseforetaket. Dette er regulert i en rammeavtale mellom Norsk Psykologforening og RHF-ene om spesialistpraksis i klinisk psykologi.

Regler for refusjon til vikar fremgår av . En avtalepsykolog kan aldri kreve refusjon for behandling utført av sin vikar.

Utbetalingen av refusjon for behandling som er utført av en vikar, er et forhold mellom vikaren og Helfo. Når det regionale helseforetaket har godkjent vikaren, må vikaren inngå avtale med Helfo via tjenesteportalen  og legge ved

• arbeidsavtalen eller vikaravtalen med avtalepsykologen
• dokumentasjon fra RHF-et som viser at psykologen er godkjent vikar

Hovedregelen er at vikaren overtar avtalepsykologens rett til refusjon i vikarperioden, og at vikarens praksisomfang må ligge innfor samme ramme som avtalepsykologens praksisomfang.

Avtalepsykologen og vikaren kan ikke utløse refusjon for samme dato og klokkeslett.
 

Rett til refusjon for utdanningskandidater og lærere

For utdanningskandidater og lærere ved visse undervisningsinstitusjoner har Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) gjort unntak for kravet om å ha en driftsavtale med et regionalt helseforetak, jf. .

Psykologer som er  eller lærere ved visse undervisningsinstitusjoner, kan gis rett til å praktisere for trygdens regning i en begrenset periode. 

Folketrygdens refusjonsordning for psykologhjelp som er hjemlet i folketrygdloven § 5-7, stiller som vilkår at psykologen er godkjent psykologspesialist. Noen av utdanningskandidatene er under spesialistutdanning og ikke ferdige spesialister. Instituttene praktiserer det slik at disse kandidatene må være under veiledning av en spesialist.

HOD har gitt følgende merknader til forskriftens § 1 nr. 5:

«Etter pkt. 5 vil det bli ytt refusjon til utdanningskandidater og lærere ved visse undervisningsinstitusjoner etter søknad til departementet fra institusjonen. For å kunne fungere som lærer, det vil si som seminarleder, veileder eller for eksempel egenbehandler, forutsettes det at man utøver et visst minimum av behandlervirksomhet. Lærer og kandidat kan imidlertid ikke framsette krav om refusjon for behandlingen av de samme pasientene.»

Formålet med ordningen er

• å skaffe utdanningskandidater et visst minimum av behandlervirksomhet som er nødvendig i forbindelse med gjennomføring av utdanningen
• å skaffe veiledere, seminarledere og lærere et minimum av behandlervirksomhet som er nødvendig for å kvalifisere seg til og vedlikeholde rollen som veileder eller lærer ved det aktuelle instituttet

Utdanningskandidater og lærere må overfor Helfo legge fram dokumentasjon på 

• at institusjonen er godkjent av HOD
• at psykologen er utdanningskandidat eller lærer ved den aktuelle institusjonen
• hvilken periode utdanningskandidaten eller læreren deltar i utdanningsprogrammet
• omfanget av praksisen i antall timer per uke

Refusjonsretten er begrenset til det antall timer behandlingsvirksomhet som institusjonen har fastsatt som praksiskrav i forbindelse med utdanningen eller utøvelsen av lærerrollen, og til den perioden psykologen deltar i institusjonens undervisningsprogram.

HOD har gitt godkjenning til følgende undervisningsinstitusjoner:

• Norsk Karakteranalytisk Institutt
• Norsk Psykoanalytisk Institutt
• Institutt for psykoterapi
• Institutt for gruppeanalyse og gruppepsykoterapi
   

Overgangsordning for psykologer uten driftstilskudd

I en overgangsperiode er det gjort unntak fra krav til driftsavtale for enkelte psykologspesialister, jf. . 

Dette medfører at psykologer uten driftsavtale som har hatt rett til trygderefusjon per 1. januar 1993, og som har opprettholdt denne retten fram til i dag, fortsatt kan praktisere for trygdens regning uten å ha driftsavtale med et regionalt helseforetak.

Virksomheten må ifølge forskriftens § 3 være 

• meldt til det regionale helseforetaket
• være drevet i egnede lokaler fra et fast kontor med nødvendig utstyr og standard
• representere et åpent og kontinuerlig helsetilbud til befolkningen

Nærmere beskrivelse av punktene fremgår av forskriftens merknad til § 3.

Helfo avgjør om psykologspesialisten fyller vilkårene for rett til refusjon fra folketrygden etter overgangsordningen, jf. forskriftens § 7.

Her utdyper vi bestemmelser i kapittel I Regler.

Her utdyper vi enkelte bestemmelser i .

Innledning til takstene

Folketrygdens stønad gis i form av takster for utført aktivitet. Takstene er fastsatt i forskriftens kapittel II.

Takstene er inndelt i honorar, egenandel og refusjonsandel:

• Egenandel er det beløpet pasienten skal betale før egenandelstaket er nådd.
• Refusjonsandelen er det beløpet psykologen får refundert av Helfo.
• Honorartakst er summen av egenandelen og refusjonsandelen. Helfo dekker hele honorartaksten hvis pasienten er under 18 år, ved behandling av pasienter med hiv-infeksjon, eller hvis pasienten har frikort.

Honorartakstene fastsettes i forskrift på bakgrunn av forhandlinger mellom staten og de regionale helseforetakene på den ene siden og Norsk psykologforening på den andre siden. Endring i egenandelene fastsettes av Stortinget i statsbudsjettet.

Vilkårene for å utløse den enkelte takst fremgår av takstens ordlyd og av merknader til taksten.

Videre fremgår det av taksttabellen om

• den enkelte takst kan kombineres med andre takster i én og samme konsultasjon
• taksten kan repeteres i én og samme konsultasjon
• det er merknader til taksten i forskriften

På regningen skal psykologen oppgi tidspunktet for når den aktuelle behandlingen ble påbegynt. Takstene inkluderer tid til journalføring og annet nødvendig for- og etterarbeid.

Egenandel

Psykologer skal ikke kreve betaling av pasienten utover den fastsatte egenandelen.

Yrkesskadebestemmelsen i folketrygdloven § 5-25 gjelder ikke for psykologbehandling.

Psykologer kan ikke kreve et gebyr av pasienter for å finansiere administrasjonskostnader.

Innsyn i journal skal være gratis. Det kan kreves «et rimelig gebyr» basert på administrasjonskostnadene hvis pasienten ber om flere kopier, jf. personvernforordningen (GDPR) art 15 nr. 3.

Egenandelstak

Behandling hos psykolog inngår i ordningen med egenandelstak. Pasienten må betale egenandeler inntil egenandelstaket er nådd. Hva som er godkjente egenandeler, følger av de enkelte takstene i forskriftens kapittel II.

Psykologer må innrapportere egenandeler elektronisk over linje til Helfo senest 14 dager etter at behandlingen har funnet sted. Pasienten får frikort automatisk innen tre uker etter at egenandelstaket er nådd. For mer informasjon, se 

rundskriv til folketrygdloven § 5-3 – egenandelstak

.

Ubenyttet time

Helfo dekker ikke psykologens inntektstap som følge av at en bestilt time ikke benyttes.

Eventuell pasientbetaling ved ubenyttet time er ikke regulert i lov eller forskrift.

Studier, konferering og pasientstøtte

Folketrygden dekker ikke tid som brukes til for eksempel

• studier
• konferering med kolleger ut over det som dekkes av takst 33
• å være pasientstøtte i rettssaker

Hjelpepersonell

Arbeid som er utført av hjelpepersonell alene, utløser ikke refusjon fra folketrygden. Hjelpepersonell kan likevel utføre undersøkelsesprosedyrer, men det er da et vilkår at dataene tolkes av psykologen.

Ved nevropsykologisk utredning er det psykologen som har det overordnede ansvaret for omfanget og gjennomføringen av den undersøkelse som utføres på pasienten. Psykologen har ansvaret for

Anamnese er innenfor medisin det samme som sykehistorie.

Kilde: Store medisinske leksikon

og må i det enkelte tilfelle vurdere hvor mye av undersøkelsen som må utføres av psykologen selv.

Her utdyper vi enkelte bestemmelser i forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos psykolog kapittel II Takster (lovdata.no).

Tidsangivelsen i 10-takstene 10a–10d og 10f omfatter bare den tiden pasienten er til stede.

Takster for utredende samtaler (10-takstene) skiller seg fra behandlingstakstene (20-takstene) ved at innholdet er av utredende og kartleggende karakter, og uten aktive terapeutiske inngrep.  

Det kan i et behandlingsforløp være nødvendig å veksle mellom utredende samtaler og behandling. Takster for utredende samtale og behandlingstakstene kan som hovedregel ikke kombineres i samme konsultasjon eller samme dag, selv om psykologen i en konsultasjon ofte kombinerer utredende og behandlende metodikk. Psykologen må derfor velge den taksten som hører til det arbeidet vedkommende har gjort mest av i konsultasjonen, enten en 10-takst eller en 20-takst.

[Endret 02/25]

Undersøkelsestakstene 11–19 inkluderer tid for direkte pasientkontakt og tiden psykologen bruker til å tolke data. Psykologen skal sette av egen tid til direkte pasientkontakt for å hente inn informasjon.

Takstene kan ikke utløses ved bare å benytte informasjon som er innhentet ved bruk av tester som inngår i andre undersøkelser.

Takst 21a–f omhandler psykoterapi av barn, mens takst 21g–i omhandler psykoterapi av barn hvor bare foresatte er til stede.

Utgangspunktet er at det bare gis stønad for én konsultasjon per dag. Det er imidlertid åpnet for at to konsultasjoner per dag kan godtas ved kombinasjon av individuell behandling og psykoterapi av barn hvor bare foresatte er til stede.

Takst 28a og 28c skal føres én gang på én av deltakerne, uavhengig av hvor mange deltakere som er i gruppen. Takst 28 b og 28d skal i tillegg føres på hver enkelt deltaker.

Disse takstene omhandler

• rådgivning overfor de behandlende instansene som behandler pasienten
• nødvendig samtale mellom psykologen og pårørende eller foresatte
• møtegodtgjørelse med reisetid ved deltakelse i tverrfaglige samarbeidsmøter om enkeltpasienter
• tillegg ved nødvendig bruk av tolk

Takstene 31a–f er takster for rådgiving overfor instansene som behandler pasienten, med tanke på videre behandlingsopplegg.

Takstene utløses for den samlede tiden som blir brukt på hver enkelt instans/person, inkludert forarbeidet før rådgivningen.

Taksten kan bare kreves for rådgivning gitt av psykologen, og ikke av hjelpepersonell.

Takstene kan ikke benyttes

• ved ren gjengivelse av testresultater
• for tiden som går med til å skrive rapporten
• flere ganger hvis samme rapport sendes til flere instanser

Tidsangivelsen i 10-takstene 10a–10d og 10f omfatter bare den tiden pasienten er til stede.

Takster for utredende samtaler (10-takstene) skiller seg fra behandlingstakstene (20-takstene) ved at innholdet er av utredende og kartleggende karakter, og uten aktive terapeutiske inngrep.  

Det kan i et behandlingsforløp være nødvendig å veksle mellom utredende samtaler og behandling. Takster for utredende samtale og behandlingstakstene kan som hovedregel ikke kombineres i samme konsultasjon eller samme dag, selv om psykologen i en konsultasjon ofte kombinerer utredende og behandlende metodikk. Psykologen må derfor velge den taksten som hører til det arbeidet vedkommende har gjort mest av i konsultasjonen, enten en 10-takst eller en 20-takst.

[Endret 02/25]

Undersøkelsestakstene 11–19 inkluderer tid for direkte pasientkontakt og tiden psykologen bruker til å tolke data. Psykologen skal sette av egen tid til direkte pasientkontakt for å hente inn informasjon.

Takstene kan ikke utløses ved bare å benytte informasjon som er innhentet ved bruk av tester som inngår i andre undersøkelser.

Takst 21a–f omhandler psykoterapi av barn, mens takst 21g–i omhandler psykoterapi av barn hvor bare foresatte er til stede.

Utgangspunktet er at det bare gis stønad for én konsultasjon per dag. Det er imidlertid åpnet for at to konsultasjoner per dag kan godtas ved kombinasjon av individuell behandling og psykoterapi av barn hvor bare foresatte er til stede.

Takst 28a og 28c skal føres én gang på én av deltakerne, uavhengig av hvor mange deltakere som er i gruppen. Takst 28 b og 28d skal i tillegg føres på hver enkelt deltaker.

Disse takstene omhandler

• rådgivning overfor de behandlende instansene som behandler pasienten
• nødvendig samtale mellom psykologen og pårørende eller foresatte
• møtegodtgjørelse med reisetid ved deltakelse i tverrfaglige samarbeidsmøter om enkeltpasienter
• tillegg ved nødvendig bruk av tolk

Takstene 31a–f er takster for rådgiving overfor instansene som behandler pasienten, med tanke på videre behandlingsopplegg.

Takstene utløses for den samlede tiden som blir brukt på hver enkelt instans/person, inkludert forarbeidet før rådgivningen.

Taksten kan bare kreves for rådgivning gitt av psykologen, og ikke av hjelpepersonell.

Takstene kan ikke benyttes

• ved ren gjengivelse av testresultater
• for tiden som går med til å skrive rapporten
• flere ganger hvis samme rapport sendes til flere instanser

Rundskrivet er utarbeidet av Helsedirektoratet 1. juli 2021.
Det ble sist oppdatert 4. februar 2025.

De nyeste oppdateringene i hvert kapittel/underkapittel er markert i kursiv. I tillegg vil den nyeste oppdateringen i hvert kapittel fremgå av datoen nederst på hver enkelt side. Nederst på forsiden av rundskrivet ligger lenke til tidligere versjoner av rundskrivet.

Helse- og omsorgsdepartementet har med hjemmel i de ulike bestemmelsene i  gitt forskrifter om stønad til dekning av utgifter til helsetjenester.

Bestemmelser om formål og omfang ved stønad etter folketrygdloven kapittel 5 fremgår av og rundskriv til folketrygdloven § 5-1.

Det er som hovedregel et vilkår for stønad etter kapittel 5 at pasienten er medlem av folketrygden, jf. . Som hovedregel er alle som er bosatt i Norge, medlem av folketrygden. Reglene om medlemskap reguleres av folketrygdloven kapittel 2. I dette rundskrivet vil medlemmet omtales som «pasienten».

Hvis utgifter til helsetjenester dekkes etter annen lovgiving, gis det ikke stønad etter kapittel 5 i folketrygdloven, jf. § 5-1. Dette kan for eksempel gjelde når pasienter er innlagt i helseinstitusjon i spesialisthelsetjenesten, eller når pasienter har opphold i kommunale helse- og omsorgsinstitusjoner.

Dette rundskrivet er Helsedirektoratets fortolkning av hvordan enkelte bestemmelser i folketrygdloven og tilhørende forskrifter skal forstås og praktiseres. Rundskrivet er ikke en sammenhengende beskrivelse av bestemmelsene på området, men gir utdypende kommentarer. 

Helfo er Helsedirektoratets ytre etat og forvalter folketrygdloven kapittel 5 om stønad ved helsetjenester.

Hjemmelen for stønad til dekning av utgifter til psykologhjelp er .

Helse- og omsorgsdepartementet har gitt to forskrifter med hjemmel i lovens § 5-7 femte ledd:

•  – regulerer vilkår for stønad
•  – regulerer blant annet hos hvilke psykologer det gis stønad

Andre relevante forskrifter:

L-takster (honorartakster for legeerklæringer m.m.)

En erklæring fra psykolog kan honoreres etter L-takster, jf. .

Stønadsordningen gjelder for godkjente psykologspesialister.

Psykologspesialisten må som hovedregel ha en driftsavtale med et regionalt helseforetak (RHF) for  at pasienten skal få

Refusjonsberettiget behandling betyr at behandlingen gir rett til stønad etter folketrygdloven kapittel 5.

. I tillegg må psykologen ha direkte oppgjør med Helfo. 

Lovens vilkår om driftsavtale er gjentatt i . Forskriften regulerer også rett til refusjon for vikarer, 

En utdanningskandidat er i denne sammenheng en psykolog med autorisasjon som er under spesialisering eller videreutdanning.

og lærere ved visse undervisningsinstitusjoner. 

Drift av selvstendig næringsdrivendes psykologvirksomhet er nærmere regulert i en rammeavtale mellom Norsk psykologforening og RHF-ene.

Rett til refusjon for vikar

Bruk av vikar ved fravær og permisjon er et forhold mellom avtalepsykologen og det regionale helseforetaket. Dette er regulert i en rammeavtale mellom Norsk Psykologforening og RHF-ene om spesialistpraksis i klinisk psykologi.

Regler for refusjon til vikar fremgår av . En avtalepsykolog kan aldri kreve refusjon for behandling utført av sin vikar.

Utbetalingen av refusjon for behandling som er utført av en vikar, er et forhold mellom vikaren og Helfo. Når det regionale helseforetaket har godkjent vikaren, må vikaren inngå avtale med Helfo via tjenesteportalen  og legge ved

• arbeidsavtalen eller vikaravtalen med avtalepsykologen
• dokumentasjon fra RHF-et som viser at psykologen er godkjent vikar

Hovedregelen er at vikaren overtar avtalepsykologens rett til refusjon i vikarperioden, og at vikarens praksisomfang må ligge innfor samme ramme som avtalepsykologens praksisomfang.

Avtalepsykologen og vikaren kan ikke utløse refusjon for samme dato og klokkeslett.
 

Rett til refusjon for utdanningskandidater og lærere

For utdanningskandidater og lærere ved visse undervisningsinstitusjoner har Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) gjort unntak for kravet om å ha en driftsavtale med et regionalt helseforetak, jf. .

Psykologer som er  eller lærere ved visse undervisningsinstitusjoner, kan gis rett til å praktisere for trygdens regning i en begrenset periode. 

Folketrygdens refusjonsordning for psykologhjelp som er hjemlet i folketrygdloven § 5-7, stiller som vilkår at psykologen er godkjent psykologspesialist. Noen av utdanningskandidatene er under spesialistutdanning og ikke ferdige spesialister. Instituttene praktiserer det slik at disse kandidatene må være under veiledning av en spesialist.

HOD har gitt følgende merknader til forskriftens § 1 nr. 5:

«Etter pkt. 5 vil det bli ytt refusjon til utdanningskandidater og lærere ved visse undervisningsinstitusjoner etter søknad til departementet fra institusjonen. For å kunne fungere som lærer, det vil si som seminarleder, veileder eller for eksempel egenbehandler, forutsettes det at man utøver et visst minimum av behandlervirksomhet. Lærer og kandidat kan imidlertid ikke framsette krav om refusjon for behandlingen av de samme pasientene.»

Formålet med ordningen er

• å skaffe utdanningskandidater et visst minimum av behandlervirksomhet som er nødvendig i forbindelse med gjennomføring av utdanningen
• å skaffe veiledere, seminarledere og lærere et minimum av behandlervirksomhet som er nødvendig for å kvalifisere seg til og vedlikeholde rollen som veileder eller lærer ved det aktuelle instituttet

Utdanningskandidater og lærere må overfor Helfo legge fram dokumentasjon på 

• at institusjonen er godkjent av HOD
• at psykologen er utdanningskandidat eller lærer ved den aktuelle institusjonen
• hvilken periode utdanningskandidaten eller læreren deltar i utdanningsprogrammet
• omfanget av praksisen i antall timer per uke

Refusjonsretten er begrenset til det antall timer behandlingsvirksomhet som institusjonen har fastsatt som praksiskrav i forbindelse med utdanningen eller utøvelsen av lærerrollen, og til den perioden psykologen deltar i institusjonens undervisningsprogram.

HOD har gitt godkjenning til følgende undervisningsinstitusjoner:

• Norsk Karakteranalytisk Institutt
• Norsk Psykoanalytisk Institutt
• Institutt for psykoterapi
• Institutt for gruppeanalyse og gruppepsykoterapi
   

Overgangsordning for psykologer uten driftstilskudd

I en overgangsperiode er det gjort unntak fra krav til driftsavtale for enkelte psykologspesialister, jf. . 

Dette medfører at psykologer uten driftsavtale som har hatt rett til trygderefusjon per 1. januar 1993, og som har opprettholdt denne retten fram til i dag, fortsatt kan praktisere for trygdens regning uten å ha driftsavtale med et regionalt helseforetak.

Virksomheten må ifølge forskriftens § 3 være 

• meldt til det regionale helseforetaket
• være drevet i egnede lokaler fra et fast kontor med nødvendig utstyr og standard
• representere et åpent og kontinuerlig helsetilbud til befolkningen

Nærmere beskrivelse av punktene fremgår av forskriftens merknad til § 3.

Helfo avgjør om psykologspesialisten fyller vilkårene for rett til refusjon fra folketrygden etter overgangsordningen, jf. forskriftens § 7.

Her utdyper vi bestemmelser i kapittel I Regler.

Her utdyper vi enkelte bestemmelser i .

Innledning til takstene

Folketrygdens stønad gis i form av takster for utført aktivitet. Takstene er fastsatt i forskriftens kapittel II.

Takstene er inndelt i honorar, egenandel og refusjonsandel:

• Egenandel er det beløpet pasienten skal betale før egenandelstaket er nådd.
• Refusjonsandelen er det beløpet psykologen får refundert av Helfo.
• Honorartakst er summen av egenandelen og refusjonsandelen. Helfo dekker hele honorartaksten hvis pasienten er under 18 år, ved behandling av pasienter med hiv-infeksjon, eller hvis pasienten har frikort.

Honorartakstene fastsettes i forskrift på bakgrunn av forhandlinger mellom staten og de regionale helseforetakene på den ene siden og Norsk psykologforening på den andre siden. Endring i egenandelene fastsettes av Stortinget i statsbudsjettet.

Vilkårene for å utløse den enkelte takst fremgår av takstens ordlyd og av merknader til taksten.

Videre fremgår det av taksttabellen om

• den enkelte takst kan kombineres med andre takster i én og samme konsultasjon
• taksten kan repeteres i én og samme konsultasjon
• det er merknader til taksten i forskriften

På regningen skal psykologen oppgi tidspunktet for når den aktuelle behandlingen ble påbegynt. Takstene inkluderer tid til journalføring og annet nødvendig for- og etterarbeid.

Egenandel

Psykologer skal ikke kreve betaling av pasienten utover den fastsatte egenandelen.

Yrkesskadebestemmelsen i folketrygdloven § 5-25 gjelder ikke for psykologbehandling.

Psykologer kan ikke kreve et gebyr av pasienter for å finansiere administrasjonskostnader.

Innsyn i journal skal være gratis. Det kan kreves «et rimelig gebyr» basert på administrasjonskostnadene hvis pasienten ber om flere kopier, jf. personvernforordningen (GDPR) art 15 nr. 3.

Egenandelstak

Behandling hos psykolog inngår i ordningen med egenandelstak. Pasienten må betale egenandeler inntil egenandelstaket er nådd. Hva som er godkjente egenandeler, følger av de enkelte takstene i forskriftens kapittel II.

Psykologer må innrapportere egenandeler elektronisk over linje til Helfo senest 14 dager etter at behandlingen har funnet sted. Pasienten får frikort automatisk innen tre uker etter at egenandelstaket er nådd. For mer informasjon, se 

rundskriv til folketrygdloven § 5-3 – egenandelstak

.

Ubenyttet time

Helfo dekker ikke psykologens inntektstap som følge av at en bestilt time ikke benyttes.

Eventuell pasientbetaling ved ubenyttet time er ikke regulert i lov eller forskrift.

Studier, konferering og pasientstøtte

Folketrygden dekker ikke tid som brukes til for eksempel

• studier
• konferering med kolleger ut over det som dekkes av takst 33
• å være pasientstøtte i rettssaker

Hjelpepersonell

Arbeid som er utført av hjelpepersonell alene, utløser ikke refusjon fra folketrygden. Hjelpepersonell kan likevel utføre undersøkelsesprosedyrer, men det er da et vilkår at dataene tolkes av psykologen.

Ved nevropsykologisk utredning er det psykologen som har det overordnede ansvaret for omfanget og gjennomføringen av den undersøkelse som utføres på pasienten. Psykologen har ansvaret for

Anamnese er innenfor medisin det samme som sykehistorie.

Kilde: Store medisinske leksikon

og må i det enkelte tilfelle vurdere hvor mye av undersøkelsen som må utføres av psykologen selv.

Her utdyper vi enkelte bestemmelser i forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos psykolog kapittel II Takster (lovdata.no).

Tidsangivelsen i 10-takstene 10a–10d og 10f omfatter bare den tiden pasienten er til stede.

Takster for utredende samtaler (10-takstene) skiller seg fra behandlingstakstene (20-takstene) ved at innholdet er av utredende og kartleggende karakter, og uten aktive terapeutiske inngrep.  

Det kan i et behandlingsforløp være nødvendig å veksle mellom utredende samtaler og behandling. Takster for utredende samtale og behandlingstakstene kan som hovedregel ikke kombineres i samme konsultasjon eller samme dag, selv om psykologen i en konsultasjon ofte kombinerer utredende og behandlende metodikk. Psykologen må derfor velge den taksten som hører til det arbeidet vedkommende har gjort mest av i konsultasjonen, enten en 10-takst eller en 20-takst.

[Endret 02/25]

Undersøkelsestakstene 11–19 inkluderer tid for direkte pasientkontakt og tiden psykologen bruker til å tolke data. Psykologen skal sette av egen tid til direkte pasientkontakt for å hente inn informasjon.

Takstene kan ikke utløses ved bare å benytte informasjon som er innhentet ved bruk av tester som inngår i andre undersøkelser.

Takst 21a–f omhandler psykoterapi av barn, mens takst 21g–i omhandler psykoterapi av barn hvor bare foresatte er til stede.

Utgangspunktet er at det bare gis stønad for én konsultasjon per dag. Det er imidlertid åpnet for at to konsultasjoner per dag kan godtas ved kombinasjon av individuell behandling og psykoterapi av barn hvor bare foresatte er til stede.

Takst 28a og 28c skal føres én gang på én av deltakerne, uavhengig av hvor mange deltakere som er i gruppen. Takst 28 b og 28d skal i tillegg føres på hver enkelt deltaker.

Disse takstene omhandler

• rådgivning overfor de behandlende instansene som behandler pasienten
• nødvendig samtale mellom psykologen og pårørende eller foresatte
• møtegodtgjørelse med reisetid ved deltakelse i tverrfaglige samarbeidsmøter om enkeltpasienter
• tillegg ved nødvendig bruk av tolk

Takstene 31a–f er takster for rådgiving overfor instansene som behandler pasienten, med tanke på videre behandlingsopplegg.

Takstene utløses for den samlede tiden som blir brukt på hver enkelt instans/person, inkludert forarbeidet før rådgivningen.

Taksten kan bare kreves for rådgivning gitt av psykologen, og ikke av hjelpepersonell.

Takstene kan ikke benyttes

• ved ren gjengivelse av testresultater
• for tiden som går med til å skrive rapporten
• flere ganger hvis samme rapport sendes til flere instanser

Tidsangivelsen i 10-takstene 10a–10d og 10f omfatter bare den tiden pasienten er til stede.

Takster for utredende samtaler (10-takstene) skiller seg fra behandlingstakstene (20-takstene) ved at innholdet er av utredende og kartleggende karakter, og uten aktive terapeutiske inngrep.  

Det kan i et behandlingsforløp være nødvendig å veksle mellom utredende samtaler og behandling. Takster for utredende samtale og behandlingstakstene kan som hovedregel ikke kombineres i samme konsultasjon eller samme dag, selv om psykologen i en konsultasjon ofte kombinerer utredende og behandlende metodikk. Psykologen må derfor velge den taksten som hører til det arbeidet vedkommende har gjort mest av i konsultasjonen, enten en 10-takst eller en 20-takst.

[Endret 02/25]

Undersøkelsestakstene 11–19 inkluderer tid for direkte pasientkontakt og tiden psykologen bruker til å tolke data. Psykologen skal sette av egen tid til direkte pasientkontakt for å hente inn informasjon.

Takstene kan ikke utløses ved bare å benytte informasjon som er innhentet ved bruk av tester som inngår i andre undersøkelser.

Takst 21a–f omhandler psykoterapi av barn, mens takst 21g–i omhandler psykoterapi av barn hvor bare foresatte er til stede.

Utgangspunktet er at det bare gis stønad for én konsultasjon per dag. Det er imidlertid åpnet for at to konsultasjoner per dag kan godtas ved kombinasjon av individuell behandling og psykoterapi av barn hvor bare foresatte er til stede.

Takst 28a og 28c skal føres én gang på én av deltakerne, uavhengig av hvor mange deltakere som er i gruppen. Takst 28 b og 28d skal i tillegg føres på hver enkelt deltaker.

Disse takstene omhandler

• rådgivning overfor de behandlende instansene som behandler pasienten
• nødvendig samtale mellom psykologen og pårørende eller foresatte
• møtegodtgjørelse med reisetid ved deltakelse i tverrfaglige samarbeidsmøter om enkeltpasienter
• tillegg ved nødvendig bruk av tolk

Takstene 31a–f er takster for rådgiving overfor instansene som behandler pasienten, med tanke på videre behandlingsopplegg.

Takstene utløses for den samlede tiden som blir brukt på hver enkelt instans/person, inkludert forarbeidet før rådgivningen.

Taksten kan bare kreves for rådgivning gitt av psykologen, og ikke av hjelpepersonell.

Takstene kan ikke benyttes

• ved ren gjengivelse av testresultater
• for tiden som går med til å skrive rapporten
• flere ganger hvis samme rapport sendes til flere instanser