Legemiddelhåndtering
Om rundskrivet
Sist faglig oppdatert: 18.09.2025
Dette rundskrivet erstatter rundskriv IS-7/2015 (Legemiddelhåndteringsforskriften med kommentarer). Rundskrivet gir veiledning om og eksempler på hvordan krav i forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp av 3. april 2008 nr. 320 (lovdata.no) kan etterleves. Rundskrivet gjelder ikke legemidler til dyr.
Legemiddelrelaterte pasientskader er den hyppigste årsaken til skader i norske sykehus[1]. Omfanget av legemiddelrelaterte skader i den kommunale helse- og omsorgstjenesten er ikke kjent, men forskning viser at fem til ti prosent av alle sykehusinnleggelser er forårsaket av uhensiktsmessig legemiddelbruk[2]. Skader oppstår som konsekvens av svikt som skjer i alle ledd i legemiddelhåndteringsprosessen. Dette inkluderer manglende og ufullstendig legemiddelinformasjon når ansvaret for pasientens legemiddelhåndtering er delt mellom flere virksomheter eller når pasienten overføres mellom virksomheter[3],[4].
Målgruppen for rundskrivet er primært ledere og annet personell med oppgaver og ansvar innen legemiddelhåndtering i helse- og omsorgstjenesten, herunder helsepersonell med rekvireringsrett.
Rundskrivets kapittel to omhandler forskriftens formål og virkeområde, mens rundskrivets tredje kapittel beskriver legemiddelhåndtering som prosess og sentrale begrep. Kapittel fire beskriver rammer og veiledning for organisering av legemiddelhåndtering som tjeneste. Rundskrivet er videre bygget opp etter hovedtrinn i legemiddelhåndteringen.
I rundskrivet omtales forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp som legemiddelhåndteringsforskriften.
Begrepet pasient dekker her alle innbyggere som mottar bistand til legemiddelhåndtering i helse- og omsorgstjenesten.
Når det i rundskrivet henvises til virksomhetsleder gjelder dette også ansatte med oppgaver/beslutningsmyndighet delegert fra virksomhetsleder.
Rundskrivet er utviklet av Helsedirektoratet i samarbeid med utvalgte ressurspersoner fra helse- og omsorgstjenesten og brukerrepresentanter. Regelverk og faglig god praksis setter rammene for rundskrivet.
[2] Nymoen, L.D., Björk, M., Flatebø, T.E. et al. Drug-related emergency department visits: prevalence and risk factors. Intern Emerg Med 17, 1453–1462 (2022)
Legemiddelhåndteringsforskriftens formål og virkeområde
Formål
Sist faglig oppdatert: 18.09.2025
Formålet med legemiddelhåndteringsforskriften er å bidra til å sikre riktig og god legemiddelhåndtering. Dette oppnås ved å organisere tjenesten på en måte som sikrer at riktig pasient får riktig legemiddel, i riktig dose, til riktig tid og på riktig måte. En slik organisering krever blant annet nødvendig og tilstrekkelig kompetanse og opplæring, tydelig rolle- og ansvarsfordeling, gode prosedyrer og rutiner, samt kontroll og tilsyn.
Formål
Sist faglig oppdatert: 18.09.2025
Formålet med legemiddelhåndteringsforskriften er å bidra til å sikre riktig og god legemiddelhåndtering. Dette oppnås ved å organisere tjenesten på en måte som sikrer at riktig pasient får riktig legemiddel, i riktig dose, til riktig tid og på riktig måte. En slik organisering krever blant annet nødvendig og tilstrekkelig kompetanse og opplæring, tydelig rolle- og ansvarsfordeling, gode prosedyrer og rutiner, samt kontroll og tilsyn.
Virkeområde
Sist faglig oppdatert: 18.09.2025
Legemiddelhåndteringsforskriften regulerer legemiddelhåndtering som ledd i helsehjelpen og omfatter all håndtering av legemidler i den offentlige og private helse- og omsorgstjenesten, samt all håndtering av legemidler som utføres av helsepersonell. Dette betyr at bestemmelsene gjelder for både private og offentlige virksomheter som yter helsehjelp. Forskriften har derfor samme virkeområde som følger av helsepersonelloven § 2 (lovdata).
Bestemmelsen i legemiddelhåndteringsforskriften § 5a om legemiddelgjennomgang i sykehjem gjelder kun for sykehjem, jf. legemiddelhåndteringsforskriftens § 2 andre ledd.
Håndtering av legemidler i apotek reguleres som hovedregel ikke av legemiddelhåndteringsforskriften, men av apotekloven og legemiddelloven. Når det ytes helsehjelp i apotek, gjelder legemiddelhåndteringsforskriften i forbindelse med den helsehjelpen som ytes. Se veiledning om dokumentasjonsplikt i apotek i eget rundskriv.
Bestemmelsene i legemiddelhåndteringsforskriften gjelder ikke når pasienten har ansvaret for å håndtere legemidlene selv, eller når pasienten får bistand fra andre personer som ikke er helsepersonell, for eksempel lærer eller ansatt i barnehage. I de institusjonene som er regulert av annen lovgiving enn helselovgivningen, som for eksempel barnevernsinstitusjoner, skoler, barnehager eller lignende, må virksomhetens ledelse avtale med den som har foreldreansvaret hvordan bistanden til håndtering av legemidler bør ivaretas når barnet er under institusjonens ansvar, jf. legemiddelhåndteringsforskriftens § 2 tredje ledd. Det vises til felles rutiner om dette utarbeidet av Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet: Rutiner for legemiddelhåndtering i barnehage, skole og skolefritidsordning av 5. mars 2012 (regjeringen.no).
For legemiddelhåndtering i barnevernsinstitusjoner har Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet utarbeidet en egen veileder (bufdir.no).
Virkeområde
Sist faglig oppdatert: 18.09.2025
Legemiddelhåndteringsforskriften regulerer legemiddelhåndtering som ledd i helsehjelpen og omfatter all håndtering av legemidler i den offentlige og private helse- og omsorgstjenesten, samt all håndtering av legemidler som utføres av helsepersonell. Dette betyr at bestemmelsene gjelder for både private og offentlige virksomheter som yter helsehjelp. Forskriften har derfor samme virkeområde som følger av helsepersonelloven § 2 (lovdata).
Bestemmelsen i legemiddelhåndteringsforskriften § 5a om legemiddelgjennomgang i sykehjem gjelder kun for sykehjem, jf. legemiddelhåndteringsforskriftens § 2 andre ledd.
Håndtering av legemidler i apotek reguleres som hovedregel ikke av legemiddelhåndteringsforskriften, men av apotekloven og legemiddelloven. Når det ytes helsehjelp i apotek, gjelder legemiddelhåndteringsforskriften i forbindelse med den helsehjelpen som ytes. Se veiledning om dokumentasjonsplikt i apotek i eget rundskriv.
Bestemmelsene i legemiddelhåndteringsforskriften gjelder ikke når pasienten har ansvaret for å håndtere legemidlene selv, eller når pasienten får bistand fra andre personer som ikke er helsepersonell, for eksempel lærer eller ansatt i barnehage. I de institusjonene som er regulert av annen lovgiving enn helselovgivningen, som for eksempel barnevernsinstitusjoner, skoler, barnehager eller lignende, må virksomhetens ledelse avtale med den som har foreldreansvaret hvordan bistanden til håndtering av legemidler bør ivaretas når barnet er under institusjonens ansvar, jf. legemiddelhåndteringsforskriftens § 2 tredje ledd. Det vises til felles rutiner om dette utarbeidet av Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet: Rutiner for legemiddelhåndtering i barnehage, skole og skolefritidsordning av 5. mars 2012 (regjeringen.no).
For legemiddelhåndtering i barnevernsinstitusjoner har Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet utarbeidet en egen veileder (bufdir.no).
Definisjoner og prosess for legemiddelhåndtering (§ 3)
Definisjoner
Sist faglig oppdatert: 18.09.2025
Definisjoner gitt i legemiddelhåndteringsforskriften
Helsehjelp: «Helsehjelp som definert i lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell mv. § 3 tredje ledd, jf. lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter § 1-3 bokstav c.» Se veiledning til definisjon av helsehjelp i helsepersonelloven med kommentarer.
Virksomhetsleder: «Den som har det overordnede ansvaret for helsehjelpen som ytes i den enkelte virksomhet.» Se kapittel 4 for veiledning om virksomhetsleder og delegering av oppgaver.
Helsepersonell: «Personell som definert i lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell mv. § 3 første ledd nr. 1 til nr. 3.» Alt personell i helse- og omsorgstjenesten som utfører helsehjelp herunder oppgaver innen legemiddelhåndtering, faller inn under definisjonen helsepersonell, uavhengig av om de har autorisasjon eller ikke. Se veiledning til definisjon av helsepersonell i helsepersonelloven med kommentarer.
Legemiddel: «Legemidler som definert i lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler mv. § 2.»
Legemiddelhåndtering: «Enhver legemiddelrelatert oppgave som utføres fra legemidlet er ordinert eller rekvirert til det er utdelt eller eventuelt kassert.» Legemiddelhåndtering inkluderer ordinering og oppfølging av legemiddelbehandlingen. Når et legemiddel er rekvirert, men ikke ordinert til en pasient, innebærer legemiddelhåndtering i hovedsak logistikkoppgaver. Se her for beskrivelse av prosess for legemiddelhåndtering.
Rekvirering: «Muntlig, skriftlig eller elektronisk bestilling av legemidler ved resept eller rekvisisjon jf. forskrift 27. april 1998 nr. 455 om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek § 1-3.»
Ordinering: «Beslutning tatt av helsepersonell, med rekvireringsrett til pasient, om iverksettelse, videreføring eller endring av individuell behandling med legemiddel. Ordinering skal dokumenteres i samsvar med forskrift 21. desember 2000 nr. 1385 om pasientjournal.»
Ordinering gjennom prosedyre: «Beslutning om iverksettelse av legemiddelbehandling gjennom skriftlig prosedyre som er fastsatt av virksomhetsleder.»
Istandgjøring: «Tilberedning eller annen klargjøring av legemiddel for utdeling til pasient.»
Tilberedning:
«Enkel tilvirkning av legemiddel som på grunn av kort holdbarhet, må gjøres bruksferdig umiddelbart før bruk.»
Tilvirkning av legemidler krever tilvirkertillatelse fra Direktoratet for medisinske produkter. Tilberedning omtalt i § 8 i legemiddelhåndteringsforskriften er et unntak fra kravet om tilvirkertillatelse i henhold til § 2-2 i forskrift om tilvirkning og import av legemidler (lovdata.no): «Tilvirkertillatelse kreves ikke for enkel istandgjøring eller pakking av legemiddel dersom
- istandgjøringen eller pakkingen skjer i apotek og på grunn av begrenset holdbarhet må skje umiddelbart før utlevering eller
- istandgjøringen eller pakkingen skjer i sykehus og andre helseinstitusjoner, og må skje umiddelbart før bruk, og legemidlet utelukkende er beregnet til bruk på tilberedningsstedet»
Dobbeltkontroll: «To personer som hver for seg og ved å signere, manuelt eller elektronisk, bekrefter at en oppgave er utført korrekt, og i henhold til eventuelt fastsatt prosedyre. En automatisert elektronisk kontroll kan benyttes dersom den er likeverdig med en manuell kontroll.»
Utdeling: «Utdeling av ferdig istandgjort legemiddel til pasient, administrering av legemiddel som pasienten ikke kan administrere selv, overvåkning av legemiddelinntak og observasjon av eventuelle umiddelbare reaksjoner på tilført legemiddel.»
Andre begrep
I tillegg til begrepene definert i legemiddelhåndteringsforskriften er følgende begrep relevante og viktige i rundskrivet:
Anbrudd [5] : Første gang en legemiddelbeholder punkteres, forseglingen brytes eller lukkeanordningen åpnes.
Brukstid [5] : Tiden fra legemiddelbeholderen anbrytes til administrasjonen av siste dose til pasienten er avsluttet.
Delegering: Å overlate til en underordnet å treffe beslutninger med rettsvirkninger på virksomhetens vegne. Den som delegerer beholder ansvaret sitt og sin overordnede beslutningsmyndighet, både til å kalle tilbake delegert fullmakt, og til å gi instrukser om hvordan den tildelte oppgaven/beslutningsmyndigheten skal utøves. Delegering kan skje ved instruks, eller ved beslutning om delegering, for eksempel i form av delegeringsvedtak eller delegeringsreglement. Se kapittel 4 for veiledning om virksomhetsleder og delegering av oppgaver.
Egenkontroll: Helsepersonellet kontrollerer selv og bekrefter ved å signere, manuelt eller elektronisk, at en oppgave er utført korrekt, og i henhold til eventuelt fastsatt prosedyre.
Endose: Enkelttabletter, -kapsler, -stikkpiller osv. som er pakket i hver sin pose, eventuelt blisterløsning.
Internkontroll: Internkontroll tilsvarer begrepet styringssystem i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helsetjenesten: «Den del av virksomhetens styring som omfatter hvordan virksomhetens aktiviteter planlegges, gjennomføres, evalueres og korrigeres i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av helse- og omsorgslovgivningen.»
Legemiddelgjennomgang: Legemiddelgjennomgang (LMG) er en systematisk vurdering av alle pasientens legemidler for å sikre best mulig effekt av legemidlene og redusere risiko ved legemiddelbruk.
Legemiddelsamstemming: Legemiddelsamstemming (LMS) er en strukturert metode der helsepersonell i samarbeid med pasienten sikrer fullstendig liste over legemidler pasienten faktisk bruker.
Lukket legemiddelsløyfe: En elektronisk støttet prosess for legemiddelhåndtering hvor informasjon fra ordinering til og med administrering overføres sømløst mellom ulike IT-systemer. Dokumentering i prosessen gjøres elektronisk og er sporbar. [6]
Multidose: Tilvirkning med maskinell pakking av egnede legemidler på tablett- eller kapselform, som skal tas samtidig på et bestemt tidspunkt. Legemidlene tilvirkes til den enkelte pasient, i pasientmerkede forseglede poser på en sammenhengende rull for et bestemt antall dager.
Pasientens legemiddelliste (PLL) [7] : Pasientens legemiddelliste (PLL) er en samlet og oppdatert oversikt over relevante opplysninger om pasientens legemiddelbehandling. Opplysningene i pasientens legemiddelliste er tilgjengelig på tvers av helsetjenesten. Pasienten får digital oversikt via helsenorge.no.
Rekvirering [8] : Muntlig, skriftlig eller elektronisk bestilling av legemiddel ved resept eller rekvisisjon.
Rekvisisjon [9] : Rekvirering av legemidler fra person med rekvireringsrett på annen måte enn ved resept.
Resept [9] : Rekvirering av legemidler til bruk for bestemte personer eller dyr fra person med rekvireringsrett.
Risikolegemidler [10] : Legemidler som er forbundet med høy risiko for alvorlig skade eller dødsfall dersom de brukes eller håndteres feil.
[5] Definisjoner - Direktoratet for medisinske produkter (dmp.no)
[6] Lukket legemiddelsløyfe | Prosjekter | Ehealthresearch.no (NO)
Definisjoner
Sist faglig oppdatert: 18.09.2025
Definisjoner gitt i legemiddelhåndteringsforskriften
Helsehjelp: «Helsehjelp som definert i lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell mv. § 3 tredje ledd, jf. lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter § 1-3 bokstav c.» Se veiledning til definisjon av helsehjelp i helsepersonelloven med kommentarer.
Virksomhetsleder: «Den som har det overordnede ansvaret for helsehjelpen som ytes i den enkelte virksomhet.» Se kapittel 4 for veiledning om virksomhetsleder og delegering av oppgaver.
Helsepersonell: «Personell som definert i lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell mv. § 3 første ledd nr. 1 til nr. 3.» Alt personell i helse- og omsorgstjenesten som utfører helsehjelp herunder oppgaver innen legemiddelhåndtering, faller inn under definisjonen helsepersonell, uavhengig av om de har autorisasjon eller ikke. Se veiledning til definisjon av helsepersonell i helsepersonelloven med kommentarer.
Legemiddel: «Legemidler som definert i lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler mv. § 2.»
Legemiddelhåndtering: «Enhver legemiddelrelatert oppgave som utføres fra legemidlet er ordinert eller rekvirert til det er utdelt eller eventuelt kassert.» Legemiddelhåndtering inkluderer ordinering og oppfølging av legemiddelbehandlingen. Når et legemiddel er rekvirert, men ikke ordinert til en pasient, innebærer legemiddelhåndtering i hovedsak logistikkoppgaver. Se her for beskrivelse av prosess for legemiddelhåndtering.
Rekvirering: «Muntlig, skriftlig eller elektronisk bestilling av legemidler ved resept eller rekvisisjon jf. forskrift 27. april 1998 nr. 455 om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek § 1-3.»
Ordinering: «Beslutning tatt av helsepersonell, med rekvireringsrett til pasient, om iverksettelse, videreføring eller endring av individuell behandling med legemiddel. Ordinering skal dokumenteres i samsvar med forskrift 21. desember 2000 nr. 1385 om pasientjournal.»
Ordinering gjennom prosedyre: «Beslutning om iverksettelse av legemiddelbehandling gjennom skriftlig prosedyre som er fastsatt av virksomhetsleder.»
Istandgjøring: «Tilberedning eller annen klargjøring av legemiddel for utdeling til pasient.»
Tilberedning:
«Enkel tilvirkning av legemiddel som på grunn av kort holdbarhet, må gjøres bruksferdig umiddelbart før bruk.»
Tilvirkning av legemidler krever tilvirkertillatelse fra Direktoratet for medisinske produkter. Tilberedning omtalt i § 8 i legemiddelhåndteringsforskriften er et unntak fra kravet om tilvirkertillatelse i henhold til § 2-2 i forskrift om tilvirkning og import av legemidler (lovdata.no): «Tilvirkertillatelse kreves ikke for enkel istandgjøring eller pakking av legemiddel dersom
- istandgjøringen eller pakkingen skjer i apotek og på grunn av begrenset holdbarhet må skje umiddelbart før utlevering eller
- istandgjøringen eller pakkingen skjer i sykehus og andre helseinstitusjoner, og må skje umiddelbart før bruk, og legemidlet utelukkende er beregnet til bruk på tilberedningsstedet»
Dobbeltkontroll: «To personer som hver for seg og ved å signere, manuelt eller elektronisk, bekrefter at en oppgave er utført korrekt, og i henhold til eventuelt fastsatt prosedyre. En automatisert elektronisk kontroll kan benyttes dersom den er likeverdig med en manuell kontroll.»
Utdeling: «Utdeling av ferdig istandgjort legemiddel til pasient, administrering av legemiddel som pasienten ikke kan administrere selv, overvåkning av legemiddelinntak og observasjon av eventuelle umiddelbare reaksjoner på tilført legemiddel.»
Andre begrep
I tillegg til begrepene definert i legemiddelhåndteringsforskriften er følgende begrep relevante og viktige i rundskrivet:
Anbrudd [5] : Første gang en legemiddelbeholder punkteres, forseglingen brytes eller lukkeanordningen åpnes.
Brukstid [5] : Tiden fra legemiddelbeholderen anbrytes til administrasjonen av siste dose til pasienten er avsluttet.
Delegering: Å overlate til en underordnet å treffe beslutninger med rettsvirkninger på virksomhetens vegne. Den som delegerer beholder ansvaret sitt og sin overordnede beslutningsmyndighet, både til å kalle tilbake delegert fullmakt, og til å gi instrukser om hvordan den tildelte oppgaven/beslutningsmyndigheten skal utøves. Delegering kan skje ved instruks, eller ved beslutning om delegering, for eksempel i form av delegeringsvedtak eller delegeringsreglement. Se kapittel 4 for veiledning om virksomhetsleder og delegering av oppgaver.
Egenkontroll: Helsepersonellet kontrollerer selv og bekrefter ved å signere, manuelt eller elektronisk, at en oppgave er utført korrekt, og i henhold til eventuelt fastsatt prosedyre.
Endose: Enkelttabletter, -kapsler, -stikkpiller osv. som er pakket i hver sin pose, eventuelt blisterløsning.
Internkontroll: Internkontroll tilsvarer begrepet styringssystem i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helsetjenesten: «Den del av virksomhetens styring som omfatter hvordan virksomhetens aktiviteter planlegges, gjennomføres, evalueres og korrigeres i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av helse- og omsorgslovgivningen.»
Legemiddelgjennomgang: Legemiddelgjennomgang (LMG) er en systematisk vurdering av alle pasientens legemidler for å sikre best mulig effekt av legemidlene og redusere risiko ved legemiddelbruk.
Legemiddelsamstemming: Legemiddelsamstemming (LMS) er en strukturert metode der helsepersonell i samarbeid med pasienten sikrer fullstendig liste over legemidler pasienten faktisk bruker.
Lukket legemiddelsløyfe: En elektronisk støttet prosess for legemiddelhåndtering hvor informasjon fra ordinering til og med administrering overføres sømløst mellom ulike IT-systemer. Dokumentering i prosessen gjøres elektronisk og er sporbar. [6]
Multidose: Tilvirkning med maskinell pakking av egnede legemidler på tablett- eller kapselform, som skal tas samtidig på et bestemt tidspunkt. Legemidlene tilvirkes til den enkelte pasient, i pasientmerkede forseglede poser på en sammenhengende rull for et bestemt antall dager.
Pasientens legemiddelliste (PLL) [7] : Pasientens legemiddelliste (PLL) er en samlet og oppdatert oversikt over relevante opplysninger om pasientens legemiddelbehandling. Opplysningene i pasientens legemiddelliste er tilgjengelig på tvers av helsetjenesten. Pasienten får digital oversikt via helsenorge.no.
Rekvirering [8] : Muntlig, skriftlig eller elektronisk bestilling av legemiddel ved resept eller rekvisisjon.
Rekvisisjon [9] : Rekvirering av legemidler fra person med rekvireringsrett på annen måte enn ved resept.
Resept [9] : Rekvirering av legemidler til bruk for bestemte personer eller dyr fra person med rekvireringsrett.
Risikolegemidler [10] : Legemidler som er forbundet med høy risiko for alvorlig skade eller dødsfall dersom de brukes eller håndteres feil.
[5] Definisjoner - Direktoratet for medisinske produkter (dmp.no)
[6] Lukket legemiddelsløyfe | Prosjekter | Ehealthresearch.no (NO)
Prosess for legemiddelhåndtering
Sist faglig oppdatert: 18.09.2025
Legemiddelhåndtering er en delprosess i pasientens helhetlige behandling. Legemiddelhåndteringsforskriften definerer legemiddelhåndtering som «enhver legemiddelrelatert oppgave som utføres fra legemidlet er ordinert eller rekvirert til det er utdelt eller eventuelt kassert». Dette inkluderer ordinering og oppfølging av legemiddelbehandlingen.
Figur 1 viser hvordan legemiddelhåndtering omfatter ulike trinn som til enhver tid må tilpasses pasientforløpet. Den kan brukes som et utgangpunkt for utvikling av lokale rutiner. Forsvarlig legemiddelhåndtering krever en kontinuerlig oppfølging av pasientens legemiddelbehandling. Prosessen er derfor sirkulær og inkluderer metodene legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang. Legemiddelsamstemming er imidlertid et naturlig startpunkt før ordinering i et pasientforløp. Dokumentasjon, informasjonsflyt og samhandling er viktig for alle trinnene i legemiddelhåndteringen og ved overgang i og mellom tjenester. Dette er derfor skissert som en ytre sirkel. Distribusjon, lagring og avfallshåndtering er logistikkrelaterte trinn som kan være aktuelt flere steder i legemiddelhåndteringen.
Hvilke trinn som inngår i legemiddelhåndteringsprosessen avhenger av pasientens forløp, og om pasienten henter legemidlene sine selv fra apotek eller får hjelp av helse- og omsorgstjenesten. Ulike virksomheter i helse- og omsorgstjenesten kan ha ansvar for ulike trinn og oppgaver i legemiddelhåndteringen. For eksempel har fastlegen eller en annen lege ansvar for ordinering og rekvirering av legemiddelbehandling, mens hjemmesykepleie kan ha ansvar for istandgjøring, tilberedning og utdeling. Helsepersonell med rekvireringsrett har ansvar for å ivareta evaluering av behandling, men dette kan skje i samarbeid med annet helsepersonell, for eksempel i hjemmesykepleien. Informasjonsdeling og samhandling er derfor sentralt i legemiddelhåndtering. Les mer om dette i kapittel 5. Fagsystemer, digitale løsninger og teknologi støtter oppgaver og samhandling i legemiddelhåndteringsprosessen. Ofte brukes flere ulike digitale løsninger til ulike oppgaver. Eksempler er elektronisk pasientjournalsystem, sentral forskrivningsmodul, elektronisk kurveløsning, e-resept og medisindispenser. Digital samhandling legger til rette for at helsepersonell og pasient kan utveksle informasjon digitalt, og at informasjon kan deles og gjenbrukes i ulike systemer.
Les veiledning tilknyttet de enkelte trinnene skissert i Figur 1 i kapittel 5-7.
Prosess for legemiddelhåndtering
Sist faglig oppdatert: 18.09.2025
Legemiddelhåndtering er en delprosess i pasientens helhetlige behandling. Legemiddelhåndteringsforskriften definerer legemiddelhåndtering som «enhver legemiddelrelatert oppgave som utføres fra legemidlet er ordinert eller rekvirert til det er utdelt eller eventuelt kassert». Dette inkluderer ordinering og oppfølging av legemiddelbehandlingen.
Figur 1 viser hvordan legemiddelhåndtering omfatter ulike trinn som til enhver tid må tilpasses pasientforløpet. Den kan brukes som et utgangpunkt for utvikling av lokale rutiner. Forsvarlig legemiddelhåndtering krever en kontinuerlig oppfølging av pasientens legemiddelbehandling. Prosessen er derfor sirkulær og inkluderer metodene legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang. Legemiddelsamstemming er imidlertid et naturlig startpunkt før ordinering i et pasientforløp. Dokumentasjon, informasjonsflyt og samhandling er viktig for alle trinnene i legemiddelhåndteringen og ved overgang i og mellom tjenester. Dette er derfor skissert som en ytre sirkel. Distribusjon, lagring og avfallshåndtering er logistikkrelaterte trinn som kan være aktuelt flere steder i legemiddelhåndteringen.
Hvilke trinn som inngår i legemiddelhåndteringsprosessen avhenger av pasientens forløp, og om pasienten henter legemidlene sine selv fra apotek eller får hjelp av helse- og omsorgstjenesten. Ulike virksomheter i helse- og omsorgstjenesten kan ha ansvar for ulike trinn og oppgaver i legemiddelhåndteringen. For eksempel har fastlegen eller en annen lege ansvar for ordinering og rekvirering av legemiddelbehandling, mens hjemmesykepleie kan ha ansvar for istandgjøring, tilberedning og utdeling. Helsepersonell med rekvireringsrett har ansvar for å ivareta evaluering av behandling, men dette kan skje i samarbeid med annet helsepersonell, for eksempel i hjemmesykepleien. Informasjonsdeling og samhandling er derfor sentralt i legemiddelhåndtering. Les mer om dette i kapittel 5. Fagsystemer, digitale løsninger og teknologi støtter oppgaver og samhandling i legemiddelhåndteringsprosessen. Ofte brukes flere ulike digitale løsninger til ulike oppgaver. Eksempler er elektronisk pasientjournalsystem, sentral forskrivningsmodul, elektronisk kurveløsning, e-resept og medisindispenser. Digital samhandling legger til rette for at helsepersonell og pasient kan utveksle informasjon digitalt, og at informasjon kan deles og gjenbrukes i ulike systemer.
Les veiledning tilknyttet de enkelte trinnene skissert i Figur 1 i kapittel 5-7.
Organisering av virksomhetens legemiddelhåndtering (§ 4)
Virksomhetsleder og delegering av oppgaver
Sist faglig oppdatert: 18.09.2025
Ledere i både den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten med ansvar for legemiddelhåndtering har et lederansvar som beskrevet i Helse- og omsorgsdepartementets rundskriv om ledelse i sykehus (regjeringen.no).
I spesialisthelsetjenesten har daglig leder / administrerende direktør for det enkelte regionale helseforetak og helseforetak det overordnede ansvaret innenfor sitt foretaks ansvarsområde, og regnes da som virksomhetsleder. I kommunen er det kommunedirektøren som er virksomhetsleder. I fylkeskommunen er det fylkesdirektøren som er virksomhetsleder. I private virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester er det daglig leder / administrerende direktør som er virksomhetsleder.
Dersom virksomhetsleder ikke selv har kompetanse og kapasitet til å utføre oppgavene de tillegges i legemiddelhåndteringsforskriften kan myndigheten delegeres til annet personell i virksomheten. Delegering er definert i kapittel 3. Som eksempel er rekvirering til lokalt legemiddellager og vurdering av kompetanse og oppgaver ofte delegert fra virksomhetsleder til ledernivåer lengre ned i organisasjonen, som for eksempel enhets- eller avdelingsledere. Når det i rundskrivet henvises til virksomhetsleder, gjelder dette også ansatte med oppgaver/beslutningsmyndighet delegert fra virksomhetsleder.
Det følger av forskrift om ledelse- og kvalitetsforbedring § 6 første ledd bokstav a (regjeringen.no) at ansvars- og oppgavefordeling skal være klart beskrevet i organisasjonen. Virksomhetsleder har fortsatt full instruksjonsmyndighet og ansvar for at oppgavene som er delegert blir utført på en forsvarlig måte og i henhold til de krav som følger av lov eller forskrift. Det understrekes at virksomhetsleders ansvar etter § 4 i legemiddelhåndteringsforskriften, ikke fritar helsepersonellet for det individuelle ansvaret de har når det gjelder forsvarlig yrkesutøvelse jf. helsepersonelloven § 4 (lovdata.no).
Legemiddelhåndteringsforskriften stiller i § 4 krav til at når virksomhetsleder ikke selv er lege eller provisorfarmasøyt, skal det utpekes en faglig rådgiver med slik utdanning. Dette kravet er gitt for å sikre at det er tilstrekkelig kompetanse om legemiddelhåndtering i virksomheten. Faglig rådgiver bør derfor ha innsikt i legemiddelhåndtering i aktuell type virksomhet. Dersom det utpekes en slik faglig rådgiver, bør rådgiveren bidra til å gi virksomhetsleder et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag i saker som gjelder legemiddelhåndtering. Rådgiveren har ingen beslutningsmyndighet i egenskap av å være utpekt som rådgiver. Det er lederen som tar den endelige beslutningen og som har ansvaret for den beslutningen som er tatt. Den faglige rådgiveren deltar i utvikling, vedlikehold og evaluering av internkontroll. Dette inkluderer blant annet gjennomføring av risikovurdering for legemiddelhåndteringen, etablering av skriftlige prosedyrer for legemiddelhåndtering og implementering av tiltak for å sikre nødvendig kompetanse i virksomhetens legemiddelhåndtering.
Virksomhetsleder og delegering av oppgaver
Sist faglig oppdatert: 18.09.2025
Ledere i både den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten med ansvar for legemiddelhåndtering har et lederansvar som beskrevet i Helse- og omsorgsdepartementets rundskriv om ledelse i sykehus (regjeringen.no).
I spesialisthelsetjenesten har daglig leder / administrerende direktør for det enkelte regionale helseforetak og helseforetak det overordnede ansvaret innenfor sitt foretaks ansvarsområde, og regnes da som virksomhetsleder. I kommunen er det kommunedirektøren som er virksomhetsleder. I fylkeskommunen er det fylkesdirektøren som er virksomhetsleder. I private virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester er det daglig leder / administrerende direktør som er virksomhetsleder.
Dersom virksomhetsleder ikke selv har kompetanse og kapasitet til å utføre oppgavene de tillegges i legemiddelhåndteringsforskriften kan myndigheten delegeres til annet personell i virksomheten. Delegering er definert i kapittel 3. Som eksempel er rekvirering til lokalt legemiddellager og vurdering av kompetanse og oppgaver ofte delegert fra virksomhetsleder til ledernivåer lengre ned i organisasjonen, som for eksempel enhets- eller avdelingsledere. Når det i rundskrivet henvises til virksomhetsleder, gjelder dette også ansatte med oppgaver/beslutningsmyndighet delegert fra virksomhetsleder.
Det følger av forskrift om ledelse- og kvalitetsforbedring § 6 første ledd bokstav a (regjeringen.no) at ansvars- og oppgavefordeling skal være klart beskrevet i organisasjonen. Virksomhetsleder har fortsatt full instruksjonsmyndighet og ansvar for at oppgavene som er delegert blir utført på en forsvarlig måte og i henhold til de krav som følger av lov eller forskrift. Det understrekes at virksomhetsleders ansvar etter § 4 i legemiddelhåndteringsforskriften, ikke fritar helsepersonellet for det individuelle ansvaret de har når det gjelder forsvarlig yrkesutøvelse jf. helsepersonelloven § 4 (lovdata.no).
Legemiddelhåndteringsforskriften stiller i § 4 krav til at når virksomhetsleder ikke selv er lege eller provisorfarmasøyt, skal det utpekes en faglig rådgiver med slik utdanning. Dette kravet er gitt for å sikre at det er tilstrekkelig kompetanse om legemiddelhåndtering i virksomheten. Faglig rådgiver bør derfor ha innsikt i legemiddelhåndtering i aktuell type virksomhet. Dersom det utpekes en slik faglig rådgiver, bør rådgiveren bidra til å gi virksomhetsleder et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag i saker som gjelder legemiddelhåndtering. Rådgiveren har ingen beslutningsmyndighet i egenskap av å være utpekt som rådgiver. Det er lederen som tar den endelige beslutningen og som har ansvaret for den beslutningen som er tatt. Den faglige rådgiveren deltar i utvikling, vedlikehold og evaluering av internkontroll. Dette inkluderer blant annet gjennomføring av risikovurdering for legemiddelhåndteringen, etablering av skriftlige prosedyrer for legemiddelhåndtering og implementering av tiltak for å sikre nødvendig kompetanse i virksomhetens legemiddelhåndtering.
Faglig forsvarlighet
Sist faglig oppdatert: 18.09.2025
Virksomheter som yter helsetjenester plikter å sørge for faglig forsvarlige helsetjenester til pasientene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 (lovdata.no), spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 (lovdata.no) og helsepersonelloven § 16 (lovdata.no). Les mer om hvordan begrepet faglig forsvarlighet skal forstås av det enkelte helsepersonell i helsepersonelloven § 4 med kommentarer. Veiledning om forsvarlighetskravet som rettes mot virksomheter er gitt i helsepersonelloven § 16 med kommentarer. Kravet omfatter en plikt til å tilrettelegge tjenestene slik at personell som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, og slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud. Dette må ses i sammenheng med kravet til internkontroll og systematisk arbeid for å ivareta pasientsikkerhet og kvalitet. Les om internkontroll her.
Legemiddelhåndteringsforskriften presiserer at virksomhetsleder skal sørge for at legemiddelhåndtering i virksomheten utføres forsvarlig og i henhold til gjeldende lover og forskrifter. Virksomhetsleder, eventuelt i samarbeid med utpekt faglig rådgiver, må vurdere om kravet til forsvarlighet er ivaretatt på hvert nivå i organisasjonen. Forsvarlig legemiddelhåndtering innebærer at pasienter får riktig legemiddel, i riktig dose, til riktig tid og på riktig måte. For å oppnå dette er det en forutsetning at legemiddelbehandling følges opp på en slik måte at behandlingen opprettholdes, endres eller avsluttes ut fra den enkelte pasients kliniske status og behov.
Ved overganger mellom virksomheter og tjenestenivåer endres ansvaret for oppfølging av pasientens legemiddelbehandling. Dette er et kjent risikoområde ved legemiddelhåndtering. Det følger av helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 (lovdata.no) og spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 (lovdata.no) at helse- og omsorgstjenestene skal tilrettelegge slik at den enkelte pasient gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud. For å sikre forsvarlig ivaretakelse av pasienten gjennom hele behandlingsforløpet, må de involverte tjenestene kommunisere, utveksle nødvendig informasjon og samarbeide for å sikre riktig og god legemiddelhåndtering.
For virksomheter som faller inn under hhv. helse- og omsorgstjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven er det gitt særskilte bestemmelser om at journal- og informasjonssystemene i virksomheten er forsvarlige, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 5-10 (lovdata) og spesialisthelsetjenesteloven § 3-2 (lovdata.no).
Faglig forsvarlighet
Sist faglig oppdatert: 18.09.2025
Virksomheter som yter helsetjenester plikter å sørge for faglig forsvarlige helsetjenester til pasientene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 (lovdata.no), spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 (lovdata.no) og helsepersonelloven § 16 (lovdata.no). Les mer om hvordan begrepet faglig forsvarlighet skal forstås av det enkelte helsepersonell i helsepersonelloven § 4 med kommentarer. Veiledning om forsvarlighetskravet som rettes mot virksomheter er gitt i helsepersonelloven § 16 med kommentarer. Kravet omfatter en plikt til å tilrettelegge tjenestene slik at personell som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, og slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud. Dette må ses i sammenheng med kravet til internkontroll og systematisk arbeid for å ivareta pasientsikkerhet og kvalitet. Les om internkontroll her.
Legemiddelhåndteringsforskriften presiserer at virksomhetsleder skal sørge for at legemiddelhåndtering i virksomheten utføres forsvarlig og i henhold til gjeldende lover og forskrifter. Virksomhetsleder, eventuelt i samarbeid med utpekt faglig rådgiver, må vurdere om kravet til forsvarlighet er ivaretatt på hvert nivå i organisasjonen. Forsvarlig legemiddelhåndtering innebærer at pasienter får riktig legemiddel, i riktig dose, til riktig tid og på riktig måte. For å oppnå dette er det en forutsetning at legemiddelbehandling følges opp på en slik måte at behandlingen opprettholdes, endres eller avsluttes ut fra den enkelte pasients kliniske status og behov.
Ved overganger mellom virksomheter og tjenestenivåer endres ansvaret for oppfølging av pasientens legemiddelbehandling. Dette er et kjent risikoområde ved legemiddelhåndtering. Det følger av helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 (lovdata.no) og spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 (lovdata.no) at helse- og omsorgstjenestene skal tilrettelegge slik at den enkelte pasient gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud. For å sikre forsvarlig ivaretakelse av pasienten gjennom hele behandlingsforløpet, må de involverte tjenestene kommunisere, utveksle nødvendig informasjon og samarbeide for å sikre riktig og god legemiddelhåndtering.
For virksomheter som faller inn under hhv. helse- og omsorgstjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven er det gitt særskilte bestemmelser om at journal- og informasjonssystemene i virksomheten er forsvarlige, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 5-10 (lovdata) og spesialisthelsetjenesteloven § 3-2 (lovdata.no).
Internkontroll
Sist faglig oppdatert: 18.09.2025
Internkontroll i legemiddelhåndteringsforskriften tilsvarer styringssystem i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helsetjenesten § 4 (lovdata.no): «(…) den del av virksomhetens styring som omfatter hvordan virksomhetens aktiviteter planlegges, gjennomføres, evalueres og korrigeres i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av helse- og omsorgslovgivningen».
Virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester, skal etablere et internkontrollsystem. Krav til internkontroll (styringssystem) fremgår av forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no). Les veiledning til forskriften her: Veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.
Internkontrollen er de aktiviteter, systemer og prosesser som tas i bruk for å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten slik at den samsvarer med krav fastsatt i eller i medhold av helse- og omsorgslovgivningen. Internkontrollen på legemiddelhåndteringsområdet skal være en del av virksomhetens styringssystem og skal inngå i den daglige driften. Virksomheten skal selv kontrollere at legemiddelhåndteringen er i tråd med legemiddelhåndteringsforskriften. Den øverste ansvarlige, virksomhetslederen, har ansvar for at det skjer.
Legemiddelhåndteringsforskriften § 4 gir i tillegg krav som gjelder legemiddelhåndtering spesifikt:
Virksomhetsleder skal sørge for internkontroll, herunder
- Etablere og oppdatere skriftlige prosedyrer for legemiddelhåndtering. Dette innebærer, blant annet, prosedyrer for risikovurdering, evaluering, kontroll og avvikshåndtering. Prosedyrene skal gjøres kjent i virksomheten.
- Gi skriftlige bestemmelser om hvilken kompetanse helsepersonell skal ha for å utføre oppgaver innen legemiddelhåndtering. Disse bestemmelsene skal gjøres kjent i virksomheten. Les mer om kompetanse her.
- Sørge for at helsepersonell får nødvendig opplæring og kompetanseutvikling i legemiddelhåndtering. Les mer om kompetanse her.
- Sørge for at virksomheten har et system for håndtering av legemidler i reseptgruppene A og B. Les mer om kontroll av legemidler i gruppe A og B her.
- Sørge for rutiner som kvalitetssikrer informasjonen om pasientens legemiddelbruk ved innleggelse og utskriving, og ved overføring innen virksomheten. Les mer om informasjon om legemiddelbruk her.
Relevant styringsinformasjon kan være til hjelp for virksomhetsleder i arbeid med kvalitet og kvalitetsforbedring, herunder
- nasjonale kvalitetsindikatorer, for eksempel nasjonal kvalitetsindikator for legemiddelgjennomgang i sykehjem og legemidler til eldre fra allmennlege
- folkehelseprofiler
- rapport for riktigere antibiotikabruk i kommunene (RAK) – for fastleger
Internkontroll
Sist faglig oppdatert: 18.09.2025
Internkontroll i legemiddelhåndteringsforskriften tilsvarer styringssystem i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helsetjenesten § 4 (lovdata.no): «(…) den del av virksomhetens styring som omfatter hvordan virksomhetens aktiviteter planlegges, gjennomføres, evalueres og korrigeres i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av helse- og omsorgslovgivningen».
Virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester, skal etablere et internkontrollsystem. Krav til internkontroll (styringssystem) fremgår av forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no). Les veiledning til forskriften her: Veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.
Internkontrollen er de aktiviteter, systemer og prosesser som tas i bruk for å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten slik at den samsvarer med krav fastsatt i eller i medhold av helse- og omsorgslovgivningen. Internkontrollen på legemiddelhåndteringsområdet skal være en del av virksomhetens styringssystem og skal inngå i den daglige driften. Virksomheten skal selv kontrollere at legemiddelhåndteringen er i tråd med legemiddelhåndteringsforskriften. Den øverste ansvarlige, virksomhetslederen, har ansvar for at det skjer.
Legemiddelhåndteringsforskriften § 4 gir i tillegg krav som gjelder legemiddelhåndtering spesifikt:
Virksomhetsleder skal sørge for internkontroll, herunder
- Etablere og oppdatere skriftlige prosedyrer for legemiddelhåndtering. Dette innebærer, blant annet, prosedyrer for risikovurdering, evaluering, kontroll og avvikshåndtering. Prosedyrene skal gjøres kjent i virksomheten.
- Gi skriftlige bestemmelser om hvilken kompetanse helsepersonell skal ha for å utføre oppgaver innen legemiddelhåndtering. Disse bestemmelsene skal gjøres kjent i virksomheten. Les mer om kompetanse her.
- Sørge for at helsepersonell får nødvendig opplæring og kompetanseutvikling i legemiddelhåndtering. Les mer om kompetanse her.
- Sørge for at virksomheten har et system for håndtering av legemidler i reseptgruppene A og B. Les mer om kontroll av legemidler i gruppe A og B her.
- Sørge for rutiner som kvalitetssikrer informasjonen om pasientens legemiddelbruk ved innleggelse og utskriving, og ved overføring innen virksomheten. Les mer om informasjon om legemiddelbruk her.
Relevant styringsinformasjon kan være til hjelp for virksomhetsleder i arbeid med kvalitet og kvalitetsforbedring, herunder
- nasjonale kvalitetsindikatorer, for eksempel nasjonal kvalitetsindikator for legemiddelgjennomgang i sykehjem og legemidler til eldre fra allmennlege
- folkehelseprofiler
- rapport for riktigere antibiotikabruk i kommunene (RAK) – for fastleger
Ordinering, rekvirering, informasjon om legemiddelbruk og oppfølging av legemiddelbehandling (§§ 5, 7 og 10)
Informasjon om legemiddelbruk
Sist faglig oppdatert: 18.09.2025
Legemiddelhåndteringsforskriften stiller krav til at en oppdatert og samstemt liste over legemidler i bruk, i forståelse med pasienten, alltid skal følge pasienten ved skifte av omsorgsnivå. Bestemmelsen gjelder også ved overflytting av pasienten mellom virksomheter på samme omsorgsnivå. Oppdatert informasjon om pasientens legemiddelbruk er nødvendig for å sikre forsvarlig legemiddelbehandling og legemiddelhåndtering i hele pasientforløpet. Opprydding i aktive resepter slik at disse er i henhold til pasientens faktiske legemiddelbruk bidrar til dette. Oppdatert og fullstendig legemiddelliste bør inkluderes i de fleste henvisninger og epikriser, uavhengig av om pasienten skifter omsorgsnivå. Dersom det gjøres endringer i pasientens legemiddelbehandling, eller et legemiddel gis som tidsbegrenset behandling, bør dette markeres slik at det synliggjøres for mottaker.
Følgende informasjon bør fremgå om hvert legemiddel:
- virkestoff og eventuelt produktnavn
- legemiddelform
- styrke
- dosering
- varighet av behandlingen
- bruksområde/indikasjon
- administrasjonsmåte der det ikke entydig kommer frem av legemiddelform
- spesielle merknader der dette er relevant, for eksempel:
- behov for manipulering før inntak, for eksempel at tablett skal knuses
- om legemiddelet skal gis på en særskilt måte, for eksempel i sonde
- om legemiddelet skal tas i forbindelse med måltider eller ikke
Informasjon om kosttilskudd, naturlegemidler eller andre produkter som ikke er legemidler bør fremgå av legemiddellisten.
Pasientens legemiddelliste er under utprøving i utvalgte områder i landet. Innføring av pasientens legemiddelliste betyr at helsepersonell med rekvireringsrett skal samhandle om å holde pasientens legemiddelliste oppdatert. Dette skal skje ved at hver rekvirent som gjør endringer i pasientens legemiddelbehandling oppdaterer pasientens legemiddelliste i den nasjonale reseptformidleren.
Legemiddelsamstemming
Legemiddelsamstemming er en strukturert metode der helsepersonell i samarbeid med pasienten sikrer fullstendig liste over legemidler pasienten faktisk bruker. Legemiddelsamstemming er viktig for å kvalitetssikre informasjonen om legemiddelbruk i pasientforløpet. Virksomheten bør sikre at legemiddelsamstemming gjennomføres når det er medisinsk nødvendig, eller når det er krav om dette i regelverket. Se veiledning i nasjonale faglige råd om legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang.
Fastlegen skal koordinere legemiddelbehandlingen
Fastlegen har gjennom bestemmelsen i fastlegeforskriftens § 25 et koordinerende ansvar for pasientens legemiddelbehandling, og skal så lenge pasienten ikke motsetter seg dette, alltid motta den oppdaterte legemiddellisten fra andre tjenesteytere.
Fastlegen har ansvar for deling av oppdatert legemiddelliste til andre tjenesteytere i helse- og omsorgstjenesten med tjenstlig behov.
Informasjon om legemiddelbruk
Sist faglig oppdatert: 18.09.2025
Legemiddelhåndteringsforskriften stiller krav til at en oppdatert og samstemt liste over legemidler i bruk, i forståelse med pasienten, alltid skal følge pasienten ved skifte av omsorgsnivå. Bestemmelsen gjelder også ved overflytting av pasienten mellom virksomheter på samme omsorgsnivå. Oppdatert informasjon om pasientens legemiddelbruk er nødvendig for å sikre forsvarlig legemiddelbehandling og legemiddelhåndtering i hele pasientforløpet. Opprydding i aktive resepter slik at disse er i henhold til pasientens faktiske legemiddelbruk bidrar til dette. Oppdatert og fullstendig legemiddelliste bør inkluderes i de fleste henvisninger og epikriser, uavhengig av om pasienten skifter omsorgsnivå. Dersom det gjøres endringer i pasientens legemiddelbehandling, eller et legemiddel gis som tidsbegrenset behandling, bør dette markeres slik at det synliggjøres for mottaker.
Følgende informasjon bør fremgå om hvert legemiddel:
- virkestoff og eventuelt produktnavn
- legemiddelform
- styrke
- dosering
- varighet av behandlingen
- bruksområde/indikasjon
- administrasjonsmåte der det ikke entydig kommer frem av legemiddelform
- spesielle merknader der dette er relevant, for eksempel:
- behov for manipulering før inntak, for eksempel at tablett skal knuses
- om legemiddelet skal gis på en særskilt måte, for eksempel i sonde
- om legemiddelet skal tas i forbindelse med måltider eller ikke
Informasjon om kosttilskudd, naturlegemidler eller andre produkter som ikke er legemidler bør fremgå av legemiddellisten.
Pasientens legemiddelliste er under utprøving i utvalgte områder i landet. Innføring av pasientens legemiddelliste betyr at helsepersonell med rekvireringsrett skal samhandle om å holde pasientens legemiddelliste oppdatert. Dette skal skje ved at hver rekvirent som gjør endringer i pasientens legemiddelbehandling oppdaterer pasientens legemiddelliste i den nasjonale reseptformidleren.
Legemiddelsamstemming
Legemiddelsamstemming er en strukturert metode der helsepersonell i samarbeid med pasienten sikrer fullstendig liste over legemidler pasienten faktisk bruker. Legemiddelsamstemming er viktig for å kvalitetssikre informasjonen om legemiddelbruk i pasientforløpet. Virksomheten bør sikre at legemiddelsamstemming gjennomføres når det er medisinsk nødvendig, eller når det er krav om dette i regelverket. Se veiledning i nasjonale faglige råd om legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang.
Fastlegen skal koordinere legemiddelbehandlingen
Fastlegen har gjennom bestemmelsen i fastlegeforskriftens § 25 et koordinerende ansvar for pasientens legemiddelbehandling, og skal så lenge pasienten ikke motsetter seg dette, alltid motta den oppdaterte legemiddellisten fra andre tjenesteytere.
Fastlegen har ansvar for deling av oppdatert legemiddelliste til andre tjenesteytere i helse- og omsorgstjenesten med tjenstlig behov.
Oppfølging av legemiddelbehandling
Sist faglig oppdatert: 18.09.2025
Forsvarlig legemiddelbehandling forutsetter at helsepersonell med rekvireringsrett vurderer behov for og ivaretar oppfølging av behandlingen når dette vurderes som nødvendig, alene eller i samarbeid med annen del av helse- og omsorgstjenesten. Når helse- og omsorgstjenesten er ansvarlig for utdeling, jf. definisjon i legemiddelhåndteringsforskriften § 3 bokstav l, bør ansvarlig lege gi tjenesten en oversikt over hvilke forhold som skal observeres og hvem resultatene skal kommuniseres tilbake til. Dersom legemidlene håndteres av pasienten selv eller pårørende, bør tilsvarende informasjon gis vedkommende.
Legemiddelgjennomgang er en nyttig metode for å følge opp legemiddelbehandlingen. Metoden utføres av lege, alene eller i samarbeid med annet helsepersonell. Sykehjem skal sørge for legemiddelgjennomgang for pasienter med langtidsopphold ved innkomst og minst én gang årlig, jf. legemiddelhåndteringsforskriften § 5a. Utover dette skal legemiddelgjennomgang utføres når det er nødvendig av hensyn til forsvarlig behandling. Se Nasjonale faglige råd om legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang for veiledning om rutiner og gjennomføring av metoden.
Krav til gjennomføring av legemiddelgjennomgang er videre gitt i forskrift om fastlegeordning i kommunene § 25 (lovdata.no). Kravet gjelder for eksempel pasienter som følges opp av hjemmebasert helse- og omsorgstjeneste. For pasienter som innlegges på helse- og omsorgsinstitusjon skal fastlegens ansvar for legemiddelbehandling ivaretas av lege ved institusjonen. Det vil også for pasienter med midlertidig opphold på helse- og omsorgsinstitusjon være behov for å utføre legemiddelgjennomgang når det er nødvendig av hensyn til forsvarlig behandling.
Oppfølging av legemiddelbehandling
Sist faglig oppdatert: 18.09.2025
Forsvarlig legemiddelbehandling forutsetter at helsepersonell med rekvireringsrett vurderer behov for og ivaretar oppfølging av behandlingen når dette vurderes som nødvendig, alene eller i samarbeid med annen del av helse- og omsorgstjenesten. Når helse- og omsorgstjenesten er ansvarlig for utdeling, jf. definisjon i legemiddelhåndteringsforskriften § 3 bokstav l, bør ansvarlig lege gi tjenesten en oversikt over hvilke forhold som skal observeres og hvem resultatene skal kommuniseres tilbake til. Dersom legemidlene håndteres av pasienten selv eller pårørende, bør tilsvarende informasjon gis vedkommende.
Legemiddelgjennomgang er en nyttig metode for å følge opp legemiddelbehandlingen. Metoden utføres av lege, alene eller i samarbeid med annet helsepersonell. Sykehjem skal sørge for legemiddelgjennomgang for pasienter med langtidsopphold ved innkomst og minst én gang årlig, jf. legemiddelhåndteringsforskriften § 5a. Utover dette skal legemiddelgjennomgang utføres når det er nødvendig av hensyn til forsvarlig behandling. Se Nasjonale faglige råd om legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang for veiledning om rutiner og gjennomføring av metoden.
Krav til gjennomføring av legemiddelgjennomgang er videre gitt i forskrift om fastlegeordning i kommunene § 25 (lovdata.no). Kravet gjelder for eksempel pasienter som følges opp av hjemmebasert helse- og omsorgstjeneste. For pasienter som innlegges på helse- og omsorgsinstitusjon skal fastlegens ansvar for legemiddelbehandling ivaretas av lege ved institusjonen. Det vil også for pasienter med midlertidig opphold på helse- og omsorgsinstitusjon være behov for å utføre legemiddelgjennomgang når det er nødvendig av hensyn til forsvarlig behandling.
Istandgjøring og utdeling av legemidler (§§ 7 og 8)
Utdeling
Sist faglig oppdatert: 18.09.2025
Begrepet utdeling er definert i legemiddelhåndteringsforskriftens § 3 bokstav l: «Utdeling av ferdig istandgjort legemiddel til pasient, administrering av legemiddel som pasienten ikke kan administrere selv, overvåkning av legemiddelinntak og observasjon av eventuelle umiddelbare reaksjoner på tilført legemiddel. Krav for utdeling av legemidler er gitt i legemiddelhåndteringsforskriftens § 7.»
Utdeling av legemidler skal gjøres med utgangspunkt i ordinering. Ved uklarheter eller mistanke om feil i ordinering, rekvirering eller istandgjøring må dette avklares med ansvarlig rekvirent eller helsepersonell som har istandgjort legemiddelet før utdeling. For å sikre at riktig legemiddel utdeles til riktig pasient, i riktig dose, til riktig tid og på riktig måte innebærer utdelingen minimum følgende punkter:
- Identifisere pasient, for eksempel ved å be om navn og fødselsnummer eller ved bruk av elektronisk kontroll.
- Kontrollere at legemiddel som skal utdeles samsvarer med ordinering, for eksempel
-antall tabletter/kapsler i dosett eller multidose
-navn, administrasjonsform, samt styrke på legemidler utenom dosett og multidose, for eksempel øyedråper og topikale legemidler.
Den som deler ut legemidler fra dosett eller multidose må ha tilgang til oppdatert dokumentasjon som utdeling kontrolleres mot, for eksempel kurve/medisinkardeks/medisinkort. - Observere pasient og vurdere relevante forhold, for eksempel blodsukker, for å avklare om det er noe som tilsier at legemiddel ikke bør utdeles. Vedkommende må i sammenheng med dette vurdere når annet helsepersonell skal kontaktes for videre håndtering av situasjonen.
- Eventuelt klargjøre legemidler som grunnet administrasjonsform ikke er ferdig istandgjort, for eksempel måle opp mikstur og klargjøre inhalasjonsdose.
- Administrere legemiddel i henhold til ordinering. Vær oppmerksom på spesielle forhold, som for eksempel om tablett skal knuses.
- Overvåke inntak av legemidler der dette er besluttet eller er en forutsetning for lukket legemiddelsløyfe.
- Observere effekt / manglende effekt og bivirkninger og rapportere dette til relevant helsepersonell slik at pasient kan følges opp på en hensiktsmessig måte.
- Dokumentere at legemiddel er gitt samt eventuelle observasjoner.
- Dokumentere dersom legemiddel ikke ble gitt samt årsak til dette.
- Håndtere og melde fra om eventuelle avvik.
Hos pasienter med hjemmebaserte tjenester bør utdeling av legemidler også inkludere observasjon av pasientens kognitive og fysiske tilstand som grunnlag for å evaluere om bistand til legemiddelhåndteringen som gis, er tilstrekkelig. Eventuelle relevante endringer hos pasienten bør rapporteres videre til helsepersonell med ansvar for slik vurdering. Dette er viktig for å fange opp behov for endring i tjeneste, for eksempel ved bruk av medisindispensere. For veiledning om individuelle utleveringsordninger ved legemiddelassistert rehabilitering (LAR), se Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) ved opioidavhengighet.
Les her om utdeling av legemidler på grunnlag av ordinering gjennom prosedyre.
Utdeling
Sist faglig oppdatert: 18.09.2025
Begrepet utdeling er definert i legemiddelhåndteringsforskriftens § 3 bokstav l: «Utdeling av ferdig istandgjort legemiddel til pasient, administrering av legemiddel som pasienten ikke kan administrere selv, overvåkning av legemiddelinntak og observasjon av eventuelle umiddelbare reaksjoner på tilført legemiddel. Krav for utdeling av legemidler er gitt i legemiddelhåndteringsforskriftens § 7.»
Utdeling av legemidler skal gjøres med utgangspunkt i ordinering. Ved uklarheter eller mistanke om feil i ordinering, rekvirering eller istandgjøring må dette avklares med ansvarlig rekvirent eller helsepersonell som har istandgjort legemiddelet før utdeling. For å sikre at riktig legemiddel utdeles til riktig pasient, i riktig dose, til riktig tid og på riktig måte innebærer utdelingen minimum følgende punkter:
- Identifisere pasient, for eksempel ved å be om navn og fødselsnummer eller ved bruk av elektronisk kontroll.
- Kontrollere at legemiddel som skal utdeles samsvarer med ordinering, for eksempel
-antall tabletter/kapsler i dosett eller multidose
-navn, administrasjonsform, samt styrke på legemidler utenom dosett og multidose, for eksempel øyedråper og topikale legemidler.
Den som deler ut legemidler fra dosett eller multidose må ha tilgang til oppdatert dokumentasjon som utdeling kontrolleres mot, for eksempel kurve/medisinkardeks/medisinkort. - Observere pasient og vurdere relevante forhold, for eksempel blodsukker, for å avklare om det er noe som tilsier at legemiddel ikke bør utdeles. Vedkommende må i sammenheng med dette vurdere når annet helsepersonell skal kontaktes for videre håndtering av situasjonen.
- Eventuelt klargjøre legemidler som grunnet administrasjonsform ikke er ferdig istandgjort, for eksempel måle opp mikstur og klargjøre inhalasjonsdose.
- Administrere legemiddel i henhold til ordinering. Vær oppmerksom på spesielle forhold, som for eksempel om tablett skal knuses.
- Overvåke inntak av legemidler der dette er besluttet eller er en forutsetning for lukket legemiddelsløyfe.
- Observere effekt / manglende effekt og bivirkninger og rapportere dette til relevant helsepersonell slik at pasient kan følges opp på en hensiktsmessig måte.
- Dokumentere at legemiddel er gitt samt eventuelle observasjoner.
- Dokumentere dersom legemiddel ikke ble gitt samt årsak til dette.
- Håndtere og melde fra om eventuelle avvik.
Hos pasienter med hjemmebaserte tjenester bør utdeling av legemidler også inkludere observasjon av pasientens kognitive og fysiske tilstand som grunnlag for å evaluere om bistand til legemiddelhåndteringen som gis, er tilstrekkelig. Eventuelle relevante endringer hos pasienten bør rapporteres videre til helsepersonell med ansvar for slik vurdering. Dette er viktig for å fange opp behov for endring i tjeneste, for eksempel ved bruk av medisindispensere. For veiledning om individuelle utleveringsordninger ved legemiddelassistert rehabilitering (LAR), se Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) ved opioidavhengighet.
Les her om utdeling av legemidler på grunnlag av ordinering gjennom prosedyre.
Oppbevaring og kontroll av legemiddelbeholdning (§§ 6 og 9)
Oppbevaring av legemidler
Sist faglig oppdatert: 18.09.2025
Virksomheten plikter å oppbevare legemidler forsvarlig jf. legemiddelhåndteringsforskriftens § 6 og legemiddellovens § 29 (lovdata.no). Dette innebærer at virksomhetsleder sørger for at:
- legemidlene oppbevares i henhold til produsentens anvisning (legemiddelsok.no) for å sikre kvaliteten
- uvedkommende ikke får tilgang til legemidlene ved at de oppbevares i låsbare skap eller rom
- legemidler i reseptgruppe A oppbevares adskilt fra andre legemidler, slik at de er enkle å identifisere, og regnskapsplikten enkelt kan overholdes
- legemiddelforpakninger som har et så likt utseende at de lett kan forveksles oppbevares adskilt fra hverandre, og det gjøres tiltak for å redusere forvekslingsfare for legemiddelforpakninger med likt utseende (for eksempel elektronisk identifisering for endosepakkede legemidler)
Virksomhetens internkontrollsystem skal inneholde prosedyre som ivaretar punktene over. For virksomheter som transporterer legemidler hjem til pasient, bør internkontrollsystemet i tillegg inneholde prosedyrer som beskriver oppbevaring under transport. Dette kan inkludere temperaturkrav og pakkemetoder før forsendelse, med eget punkt for kjølevarer. Det foreslås at temperaturkrav inngår i virksomhetens avtaler med transportører og at etterlevelse kan kontrolleres.
Se Norske legemiddelstandarder (dmp.no) for nasjonale veiledninger for oppbevaring, transport og merking av legemidler.
Les om avfallshåndtering her.
Oppbevaring av legemidler
Sist faglig oppdatert: 18.09.2025
Virksomheten plikter å oppbevare legemidler forsvarlig jf. legemiddelhåndteringsforskriftens § 6 og legemiddellovens § 29 (lovdata.no). Dette innebærer at virksomhetsleder sørger for at:
- legemidlene oppbevares i henhold til produsentens anvisning (legemiddelsok.no) for å sikre kvaliteten
- uvedkommende ikke får tilgang til legemidlene ved at de oppbevares i låsbare skap eller rom
- legemidler i reseptgruppe A oppbevares adskilt fra andre legemidler, slik at de er enkle å identifisere, og regnskapsplikten enkelt kan overholdes
- legemiddelforpakninger som har et så likt utseende at de lett kan forveksles oppbevares adskilt fra hverandre, og det gjøres tiltak for å redusere forvekslingsfare for legemiddelforpakninger med likt utseende (for eksempel elektronisk identifisering for endosepakkede legemidler)
Virksomhetens internkontrollsystem skal inneholde prosedyre som ivaretar punktene over. For virksomheter som transporterer legemidler hjem til pasient, bør internkontrollsystemet i tillegg inneholde prosedyrer som beskriver oppbevaring under transport. Dette kan inkludere temperaturkrav og pakkemetoder før forsendelse, med eget punkt for kjølevarer. Det foreslås at temperaturkrav inngår i virksomhetens avtaler med transportører og at etterlevelse kan kontrolleres.
Se Norske legemiddelstandarder (dmp.no) for nasjonale veiledninger for oppbevaring, transport og merking av legemidler.
Les om avfallshåndtering her.
Kontroll med legemidler i reseptgruppe A og B
Sist faglig oppdatert: 18.09.2025
Generelt
Rutiner for oppbevaring og kontroll med legemidler i reseptgruppene A og B skal være en del av virksomhetens internkontrollsystem. Denne bestemmelsen må derfor ses i sammenheng med legemiddelhåndteringsforskriftens § 4 sjette ledd bokstav d.
Formålet med legemiddelhåndteringsforskriftens bestemmelser om dokumentasjon og kontroll med legemidler i reseptgruppene A og B er å bidra til sikker legemiddelhåndtering og forhindre svinn og misbruk av narkotiske og avhengighetsskapende legemidler. Dokumentasjonen skal legges frem ved myndighetenes tilsyn og kontroll med virksomheten.
Feil ved håndtering av legemidler i reseptgruppene A og B medfører stor risiko for pasientskade. Der dobbeltkontroll blir innført som risikoreduserende tiltak ved uttak av legemidler i reseptgruppe A eller B, bør denne inkludere en faglig kontroll av at det er riktig legemiddel, styrke og legemiddelform opp mot ordinering til den enkelte pasient.
Kontroll med legemidler i reseptgruppe A
Legemiddelhåndteringsforskriften stiller krav til at virksomheten skal dokumentere mottak og uttak av legemidler i reseptgruppe A. Dokumentasjonen skal være
- oppdatert til enhver tid og oppbevares i minst fem år.
- i en slik form at den kan kontrolleres av virksomheten og legges frem for myndighetene.
Mengden som mottas skal føres inn i regnskapet uten ugrunnet opphold. Hver delmengde som tas ut skal føres ut av regnskapet. Regnskapet kan føres i skjema eller elektronisk system som ivaretar følgende punkter:
- Det føres ett regnskap per legemiddel, styrke legemiddelform og volum der dette er aktuelt.
- Uttak fra beholdning er tydelig koblet til pasient, administrert mengde og dato for administrering.
Det skal summeres i regnskapet hva som er restmengde og dette skal kontrolleres regelmessig mot faktisk mengde narkotika på lager. Mottak, uttak, kassasjon og opptelling av restbeholdning skal kontrolleres og signeres av to medarbeidere med ansvar for denne oppgaven. Elektronisk løsning som ivaretar regnskapskravene, kan eventuelt benyttes.
Etter avtale med leverende apotek eller grossist, bør virksomheten hver måned få en samlet oversikt over alle legemidler i reseptgruppe A som er levert. Denne oversikten kontrolleres mot legemiddelregnskapet. Det skal finnes prosedyrer for håndtering av avvik.
Når det gjelder multidose er dette lagret i leverandørenes datasystemer, og rapportene kan hentes ut på forespørsel. Ved mistanke om avvik kan listene etterspørres fra leverandørene av multidose. Dersom innholdet i multidoseposer endres før utdeling til pasient gjelder kontrollkravet som beskrevet over for regnskapspliktige legemidler.
Dersom pasienten har med seg egne legemidler i reseptgruppe A som oppbevares i avdelingen bør virksomheten ha et system som sikrer oversikt over disse legemidlene. Hvis pasienten selv er ansvarlig for oppbevaring av legemidlene skal disse ikke tas med i enhetens regnskap.
I hjemmebaserte tjenester håndterer helsepersonell pasienters private legemidler. Dersom hjemmebaserte tjenester har ansvar for utdeling, skal legemidlene oppbevares i henhold til krav om regnskap og forsvarlighet. Der pasientens legemidler i reseptgruppe A oppbevares i virksomhetens lokaler eller innelåst i skap hos pasient, skal det føres regnskap for hver pasients forbruk. Så lenge legemidlene oppbevares i pasientens hjem og pasienten selv håndterer legemidlene, føres legemidlene ut av virksomhetens regnskap ved levering til pasient.
Kontroll med legemidler i reseptgruppe B
Legemiddelhåndteringsforskriften stiller krav til at virksomheten har oversikt over alle mottak og uttak av legemidler i reseptgruppe B. Mottatt mengde skal sammenholdes med faktisk bruk på enhetsnivå. Dette oppnås ofte best ved å følge anbefaling om kontroll med legemidler i reseptgruppe A.
Kontroll med legemidler i reseptgruppe A og B
Sist faglig oppdatert: 18.09.2025
Generelt
Rutiner for oppbevaring og kontroll med legemidler i reseptgruppene A og B skal være en del av virksomhetens internkontrollsystem. Denne bestemmelsen må derfor ses i sammenheng med legemiddelhåndteringsforskriftens § 4 sjette ledd bokstav d.
Formålet med legemiddelhåndteringsforskriftens bestemmelser om dokumentasjon og kontroll med legemidler i reseptgruppene A og B er å bidra til sikker legemiddelhåndtering og forhindre svinn og misbruk av narkotiske og avhengighetsskapende legemidler. Dokumentasjonen skal legges frem ved myndighetenes tilsyn og kontroll med virksomheten.
Feil ved håndtering av legemidler i reseptgruppene A og B medfører stor risiko for pasientskade. Der dobbeltkontroll blir innført som risikoreduserende tiltak ved uttak av legemidler i reseptgruppe A eller B, bør denne inkludere en faglig kontroll av at det er riktig legemiddel, styrke og legemiddelform opp mot ordinering til den enkelte pasient.
Kontroll med legemidler i reseptgruppe A
Legemiddelhåndteringsforskriften stiller krav til at virksomheten skal dokumentere mottak og uttak av legemidler i reseptgruppe A. Dokumentasjonen skal være
- oppdatert til enhver tid og oppbevares i minst fem år.
- i en slik form at den kan kontrolleres av virksomheten og legges frem for myndighetene.
Mengden som mottas skal føres inn i regnskapet uten ugrunnet opphold. Hver delmengde som tas ut skal føres ut av regnskapet. Regnskapet kan føres i skjema eller elektronisk system som ivaretar følgende punkter:
- Det føres ett regnskap per legemiddel, styrke legemiddelform og volum der dette er aktuelt.
- Uttak fra beholdning er tydelig koblet til pasient, administrert mengde og dato for administrering.
Det skal summeres i regnskapet hva som er restmengde og dette skal kontrolleres regelmessig mot faktisk mengde narkotika på lager. Mottak, uttak, kassasjon og opptelling av restbeholdning skal kontrolleres og signeres av to medarbeidere med ansvar for denne oppgaven. Elektronisk løsning som ivaretar regnskapskravene, kan eventuelt benyttes.
Etter avtale med leverende apotek eller grossist, bør virksomheten hver måned få en samlet oversikt over alle legemidler i reseptgruppe A som er levert. Denne oversikten kontrolleres mot legemiddelregnskapet. Det skal finnes prosedyrer for håndtering av avvik.
Når det gjelder multidose er dette lagret i leverandørenes datasystemer, og rapportene kan hentes ut på forespørsel. Ved mistanke om avvik kan listene etterspørres fra leverandørene av multidose. Dersom innholdet i multidoseposer endres før utdeling til pasient gjelder kontrollkravet som beskrevet over for regnskapspliktige legemidler.
Dersom pasienten har med seg egne legemidler i reseptgruppe A som oppbevares i avdelingen bør virksomheten ha et system som sikrer oversikt over disse legemidlene. Hvis pasienten selv er ansvarlig for oppbevaring av legemidlene skal disse ikke tas med i enhetens regnskap.
I hjemmebaserte tjenester håndterer helsepersonell pasienters private legemidler. Dersom hjemmebaserte tjenester har ansvar for utdeling, skal legemidlene oppbevares i henhold til krav om regnskap og forsvarlighet. Der pasientens legemidler i reseptgruppe A oppbevares i virksomhetens lokaler eller innelåst i skap hos pasient, skal det føres regnskap for hver pasients forbruk. Så lenge legemidlene oppbevares i pasientens hjem og pasienten selv håndterer legemidlene, føres legemidlene ut av virksomhetens regnskap ved levering til pasient.
Kontroll med legemidler i reseptgruppe B
Legemiddelhåndteringsforskriften stiller krav til at virksomheten har oversikt over alle mottak og uttak av legemidler i reseptgruppe B. Mottatt mengde skal sammenholdes med faktisk bruk på enhetsnivå. Dette oppnås ofte best ved å følge anbefaling om kontroll med legemidler i reseptgruppe A.