Helseskadelig alkoholbruk

Merker du at alkoholinntaket går utover helsen din eller synes du at det er vanskelig å kontrollere forbruket, kan du ha et helseskadelig alkoholforbruk.

Noen opplever også at oppførselen når de drikker gir dem problemer hjemme eller på jobben.

Årsakene til alkoholproblemer er komplekse og kan variere fra person til person, men de faller ofte i en av disse gruppene:

  • Genetiske årsaker. Noen har gener som gjør dem lettere avhengig av alkohol og andre vanedannende stoffer.
  • Sosiale årsaker. Noen drikker mye fordi alkohol er lett tilgjengelig og sosialt akseptert.  For eksempel kan familien eller venner drikke mye og ofte, eller du kan jobbe for et firma med en usunn drikkekultur etter arbeidstid.
  • Psykologiske årsaker. Personer med psykiske helseproblemer som angst, posttraumatisk stresslidelse (PTSD) eller schizofreni har større risiko for å utvikle alkoholproblemer og problemer med andre vanedannende stoffer. Alkohol kan gi midlertidig lindring fra symptomene på noen psykiske problemer, men på lengre sikt kan alkohol forårsake depresjon og forverre problemene.
  • Alvorlige livshendelser kan føre til at noen drikker mer. Slike hendelser kan være arbeidsledighet, pengebekymringer, partners død eller ekteskapsproblemer.

World Health Organization (WHO) og helseinstitusjoner i mange land anbefaler visse grenser for alkoholdrikking. De advarer om at drikking over disse grensene kan være helseskadelig.

I Storbritannia anbefaler regjeringen at kvinner ikke skal drikke mer enn 14 enheter alkohol per uke. Grensen for menn er satt til 21 enheter. En flaske øl på 0,33 l med en alkoholprosent på 4,5 eller et glass, ⅙ flaske (12,5 cl), vin med en alkoholprosent på 12 vol % tilsvarer én alkoholenhet. 

Symptomer

Helseskadelig alkoholbruk kan også defineres som en sykdom, men ikke på samme måte som for eksempel infeksjoner eller astma. Ved helseskadelig bruk av alkohol kan man gjenkjenne bestemte symptomer og en viss type adferd. 

Symptomer på at du kan ha et alkoholproblem:

  • Drikker mer over en lengre periode enn du hadde tenkt
  • Gjør regelmessige forsøk på å kutte ned eller slutte å drikke uten å lykkes
  • Bruker mye tid eller krefter på å få tak i alkohol
  • Trenger mye tid til å komme seg etter å ha drukket
  • Velge drikking framfor familie, arbeid eller sosiale forpliktelser
  • Forsømmer arbeid, studier eller familie på grunn av drikkingen
  • Fortsetter å drikke regelmessig til tross for problemene det medfører
  • Fortsetter å drikke mens de vet at det skader deres fysiske eller mentale helse
  • Utvikler toleranse for alkohol over tid. Dette betyr at du trenger å drikke mer for å føle virkning av alkoholen.
  • Får abstinenssymptomer når du holder opp å drikke, for eksempel risting, svetting og generelt ubehag.

 

Det finnes ingen medisinske tester som kan gi deg diagnosen alkoholisme, men det finnes egne alkoholmarkører (blodprøver) som kan si noe om forbruket ditt. Det mest presise er å telle alkoholenheter pr uke og diskutere forbruket ditt med fastlegen. Ved langvarig høyt forbruk, vil noen henvises til elastografi (ultralydundersøkelse) av leveren.

Behandling

Behandling for alkoholproblemer avhenger av alvorlighetsgraden. Alkoholproblemer klassifiseres i stor grad som milde, moderate eller alvorlige.

Disse kategoriene handler blant annet om hvor mye du drikker, men de reflekterer også:

  •  Hvor avhengig du er av alkohol
  •  Hvor sterkt trangen din til alkohol påvirker livet ditt

Mildt alkoholproblem

Har du et mildt alkoholproblem, kan du slite med å kontrollere drikkingen, eller du har en adferd som gir deg problemer når du drikker.

Behandlingen bestå av samtaler med lege eller terapeut. Som del av disse samtalene vil behandler foreslå en plan, med sikte på å redusere eller stoppe drikkingen. Mange erfarer dessverre at denne type samtaler først finner sted etter en skade eller en ulykke forårsaket av for mye alkohol.

Etter den første samtalen kan du ha flere timer med en lege eller terapeut.

For noen handler disse samtalene om drikkeatferden. Du har kanskje ikke innsett at drikkingen virkelig er et problem og trenger hjelp til å få denne innsikten, eller du har erkjent at du har et problem, men aldri snakket om det med noen som kunne hjelpe.

Moderate til alvorlige alkoholproblemer

Personer med moderate til alvorlige alkoholproblemer har vanligvis åpenbare helseproblemer, som for eksempel:

  • Krampeanfall forårsaket av drikking
  • Abstinenssymptomer når de ikke drikker, for eksempel risting, forvirring, svette og uregelmessig puls.

Mange vil også ha problemer som ikke er relatert til helsen, som for eksempel:

  • Ekteskapsproblemer og problemer i mellommenneskelige forhold
  • Problemer på jobben
  • Juridiske problemer etter for eksempel promillekjøring

Har du et moderat til alvorlig alkoholproblem vil legen anbefale deg å kutte ut alkoholen helt.

I tillegg til medisinsk vurdering og råd, kan behandling for moderate til alvorlige alkoholproblemer omfatte:

  • Avrusning. Dette betyr å rense kroppen din for alkohol og hjelpe deg gjennom eventuelle abstinenssymptomer. Noen må være på sykehus under denne behandlingsfasen.
  • Rehabilitering ('rehab') og ettervern. Dette omfatter ulike tiltak for å hindre at du begynner å drikke igjen. Eksempler på tiltak:
  • Medisinske behandlinger
  • Psykisk helsehjelp
  • Hjelp til å løse sosiale problemer
  • Hjelp til å distansere seg fra venner som er avhengig av alkohol eller har et usunt drikkemønster

Rehabiliteringen kan omfatte timer hos terapeut en eller to ganger i uka over flere uker eller måneder.

I terapi vil du lære deg mestringsteknikker som gjør det lettere å unngå tilbakefall, som for eksempel at du lærer deg å håndtere stress og andre utfordringer som kan trigge lysten til å drikke igjen. Du kan også bli oppmuntret til å danne nye vennskap som ikke dreier seg om å drikke alkohol.

Terapeuten kan også foreslå at du blir med i en selvhjelpsgruppe, som for eksempel i Anonyme Alkoholikere (AA). Men AA er ikke for alle, og du bør derfor lage en plan med legen eller terapeuten din som passer for deg.

Legemidler

Noen legemidler kan bidra til at du klarer å holde deg unna alkohol. Legen din kan foreslå at et av disse som en del av behandlingen. Legemidlene fungerer på ulike måter, som for eksempel at de:

  • Reduserer trangen til alkohol
  • Reduserer gleden du får fra alkohol
  • Gjør deg uvel hvis du drikker alkohol

Alle legemidler kan forårsake bivirkninger. Legen bør diskutere disse grundig med deg, spesielt hvis du bruker narkotika. Noen typer narkotika kan være farlige når de tas sammen med reseptbelagte legemidler.

Prognose

Du vil sannsynligvis bli fulgt opp av legen din etter at du har slutter å drikke, for å sjekke at du holder fast ved planen din og for å spørre deg hvordan du har det.

Å slutte å drikke er vanskelig. Leger forstår dette og vil støtte og oppmuntre deg så mye som mulig.

Legen din vil også følge opp eventuelt legemiddelbruk, og ta noen prøver. Regelmessig alkoholbruk kan forårsake varig skade på hjernen, leveren, hjertet og andre organer. Ved helseskadelig forbruk av alkohol, mister man førerkortet

Å holde seg unna alkohol er en livslang kamp for mange, og noen trenger flere forsøk før de klarer å slutter helt.

Å slutte alene er spesielt vanskelig. Mange får god støtte fra AA eller en av de andre alkoholstøttegruppene. Legen kan henvise deg til poliklinikk som er spesialisert i å hjelpe personer med rusproblemer.

 

(/pasientinformasjon/alle-brosjyrer/helseskadelig-alkoholbruk)