Svangerskapsdiabetes


BMJ-logo

Svangerskapsdiabetes er en type diabetes som kan oppstå under graviditeten. Ubehandlet kan tilstanden være skadelig for både mor og barn.

Hva er svangerskapsdiabetes?

Svangerskapsdiabetes kan oppstå når som helst i løpet av svangerskapet, men det er høyest risiko i de siste månedene.  

Diabetes oppstår når blodsukkeret (glukoseverdien) er høyere enn normalt fordi kroppen ikke produserer nok insulin. 

Årsaken til at noen utvikler svangerskapsdiabetes er kompleks. Den enkle forklaringen er at under svangerskapet er behovet for insulin høyere enn normalt. Dersom kroppen ikke klarer å produsere tilstrekkelig nok insulin kan blodsukkerverdien bli for høyt og føre til komplikasjoner hos mor og barn.

Eksempler på komplikasjoner: 

  • Svangerskapsdiabetes øker sjansen for høyt blodtrykk under graviditeten. Det øker også risikoen for svangerskapsforgiftning (preeklampsi).
  • Svangerskapsdiabetes kan føre til at fosteret blir stort. Dette øker barnets risiko for å bli skadet under fødselen, eller det kan kreve keisersnitt. Barn født av mødre med svangerskapsdiabetes kan få svært lavt blodsukker kort tid etter fødselen, eller pusteproblemer.

Studier tyder på at svangerskapsdiabetes oppstår hos mellom 3 og 5 av 100 gravide.

Symptomer

De fleste gravide merker ikke selv at de utvikler svangerskapsdiabetes. De blir fanget opp på svangerskapskontrollene eller ved blodsukkerbelastning. Men om det skulle glippe, vil man etterhvert utvikle tørste og mye vannlating.

Diagnostisering og screening

For å kunne stille diagnosen svangerskapsdiabetes er det nødvendig å gjøre en blodsukkerbelastning. Du må møte fastende på laboratoriet, og undersøkelsen tar ca 2 1/2 time. Først tas en fastende blodsukkerprøve, deretter drikker du en søt saft.. Etter en viss tid tar du ytterligere blodprøver for å se hvordan kroppen din håndterer sukkerinntaket. Du blir diagnostisert med svangerskapsdiabetes hvis blodsukkeret ligger over et visst nivå i noen av blodprøvene. I følge norske retningslinjer for svangerskapsdiabetes (2018) tilbys blodsukkerbelastning i uke 24-28 til gravide som oppfyller ett eller flere av følgende kriterier:

  • Førstegangsfødende eldre enn 25 år
  • Etnisk bakgrunn fra Asia eller Afrika
  • Førstegradsslektninger med diabetes (mor, far, søsken)
  • Før-gravid kroppsmasseindeks (KMI) høyere enn 25 kg/m²

Ved tidligere svangerskap gjelder følgende kriterier: 

  • Alder over 40 år uten andre risikofaktorer
  • Barn med fødselsvekt over 4500 g
  • Nedsatt glukosetoleranse
  • Svangerskaps- og fødselskomplikasjoner som er assosiert med svangerskapsdiabetes (fastsittende skuldre og svangerskapsforgiftning (preeklampsi)
  • Tidligere påvist svangerskapsdiabetes

I tillegg bør man vurdere å screene gravide som har kjent polycystisk ovariesyndrom.

Behandling

Hensikten med behandlingen er å senke blodsukkeret til et nivå som er sunt for både kvinnen og fosteret. Mange klarer dette ved å endre kostholdet og regelmessig mosjon, men noen trenger i tillegg insulininjeksjoner. Du må også sjekke blodsukkeret jevnlig for å sikre at behandlingen virker.

Kosthold og mosjon

Du kan få hjelp av lege, sykepleier eller en dietetiker til å utarbeide en spiseplan for å senke blodsukkeret. Dette innebærer mindre fett- og sukkerholdige matvarer og mer helkorn, frukt, grønnsaker og mager og proteinrik mat, som kylling og fisk.

En diett som ofte anbefales er lavglykemisk diett. Lavglykemisk diett betyr inntak av mat som frigjør sukker langsomt i blodbanen, mens du reduserer inntak av mat som frigjør sukker raskt. For eksempel kan du erstatte cornflakes med grøt om morgenen, spise fullkornbrød til lunsj i stedet for hvitt brød, og bytte fra hvit til brun ris til middagen.

Regelmessig mosjon kan også bidra til å senke blodsukkeret, siden kroppen forbrenner mer sukker under aktivitet. Generelle anbefalinger er at du prøver å mosjonere de fleste dager i uken, gjerne rask gange eller svømming. Hvis du ikke har trent på en stund, er det best å starte forsiktig og gradvis øke treningsmengden.

Ingen enkelt diett eller treningsplan er riktig for alle kvinner. Helsepersonell kan bidra med råd for hva som passer best for deg.

Insulinbehandling

Dersom kosthold og regelmessig mosjon ikke senker blodsukkeret godt nok, eller hvis blodsukkeret ditt er veldig høyt i utgangspunktet, vil legen anbefale insulinbehandling. Dette innebærer daglige små injeksjoner med insulin under huden. Helsepersonell gir opplæring i hvordan du kan gjør dette selv.

Overvåking av glukosenivået

God kontroll med blodsukkernivået er en viktig del av behandlingen, spesielt hvis du tar insulin. Da bør du i perioder kontrollere blodsukkeret flere ganger om dagen - for eksempel når du står opp og etter måltider. Dette vil gjøre det lettere å justere behandlingen ved behov. 

Du kan teste blodsukkeret med en blodsukkermåler. En liten dråpe blod, vanligvis fra fingeren, er alt som skal til for å kontrollere glukosenivået.

Prognose

Behandling av svangerskapsdiabetes kan bidra til en sunn graviditet og enn sunn baby. Svangerskapsdiabetes forsvinner vanligvis etter fødselen, men du kan ha økt risiko for å få svangerskapsdiabetes igjen i framtidige svangerskap. Planlegger du å bli gravid igjen, kan legen gi deg råd som reduserer risikoen for svangerskapsdiabetes.

Kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes, har også en økt sjanse for å få type 2 diabetes. Sunt kosthold og regelmessig mosjon er like viktig for å forebygge type 2 diabetes som det er for svangerskapsdiabetes. En sunn og stabil vekt etter fødselen vil også redusere risikoen.

I tillegg vil legen sannsynligvis anbefale deg å ta blodsukkeret fire måneder etter fødselen og minst hvert annet år deretter. Disse testene kan gi deg en tidlig advarsel om blodsukkeret stiger for høyt, slik at du kan gjennomføre tiltak for å senke det.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.

(/pasientinformasjon/alle-brosjyrer/svangerskapsdiabetes)