Tett nes og forkjølelse hos gravide - fordypningsstoff for helsepersonell

Definisjon og forekomst

Tett nese uten andre symptomerer en vanlig plage blant gravide (omlag 1 av 5 gravide). Plagene skyldes høye nivåer av kjønnshormoner som bidrar til at neseslimhinnen hovner opp.

Forkjølelse er en øvre luftveisinfeksjon (nese, svelg og luftrør) forårsaket av et virus. Antibiotika virker derfor ikke. Voksne rammes av forkjølelse ca. 1-2 ganger i året. Vanlige symptomer er vond/sår hals, slapphet, hodepine, lett feber, etterfulgt av tett nese, snue og hoste. Det finnes ingen behandling mot selve forkjølelsen, men forkjølelsen går som regel over av seg selv innen 10 dager. Hosten kan derimot vedvare noe lengre. Symptomene hos gravide vil som regel være milde, men kan oppleves som plagsomme. Det kan derfor være aktuelt å gi råd om hvordan symptomene kan lindres.1

Allergisk rhinitt er en inflammatorisk tilstand i neseslimhinnen som er forårsaket av allergener. Tilstanden inndeles i sesongrhinitt eller helårsrhinitt avhengig av årsak, og forekommer hos ca. 10% av populasjonen.2 Tilstanden er karakterisert ved økt slimproduksjon, nasal kløe, tett eller rennende nese og nysing.

Les også GODE RÅD om tett nes og forkjølelse hos gravde

Legemidler ved tett nese

Slimhinneavsvellende nesespray skal ikke anbefales ved hovne slimhinner som skyldes normale fysiologiske endringer i graviditeten, da dette er en normaltilstand. Saltvann kan gjerne brukes.

Xylometazolin/oksymetazolin er førstevalg ved behov for legemiddelbehandling ved tett nese pga. forkjølelse. Det er ikke holdepunkter for at bruk innenfor anbefalte terapeutiske doser medfører risiko for fosteret.

Det er viktig å rådgi gravide med tett nese og forkjølelse om riktig bruk av nesespray. Dette innebærer først og fremst at nesesprayen ikke skal brukes mer enn 3 ganger daglig i maksimalt 3-5 dager sammenhengende pga. risiko for at virkningen opphører og nesetettheten forverres («rebound effekt»).3 De bør også få råd om å la det gå minst 2 uker mellom hver behandlingsperiode.

Legemidler ved hoste og forkjølelse

Råd om hvile, ro og varm drikke bør gis på link linje som til ikke-gravide. Slike tiltak kan virke lindrende.

Legemidlene under omtales da bruk ofte kan ha skjedd før kvinnen visste hun var gravid. Dokumentasjon på effekt av slimløsende legemidler er svært sparsom. Reseptfrie legemidler for symptomlindring av hoste og sår hals ved forkjølelse i svangerskapet bør derfor ikke aktivt anbefales.5

Noskapin hemmer hosterefleksen og virker svakt bronkodilaterende ved tørrhoste. Grunnet manglende dokumentasjon på sikkerhet og effekt, bør helsepersonell ut fra et føre var-prinsipp være tilbakeholden med å anbefale bruk, spesielt i 1. trimester.6

Bromheksin nedsetter viskositeten slik at bronkialsekret blir mer tyntflytende. Dette letter opphostingen av sekret. Det er begrensede datagrunnlag på sikkerhet hos gravide.

Acetylcystein gjør seigt slim mer tyntflytende. Det foreligger ikke kjent risiko hos gravide.

Guaifenesin antas å nedsette viskositeten av slimet. Det er ingen kjent risiko for gravide.7

Smertestillende

Paracetamol er førstevalget ved behov for smertestillende ved feber/forkjølelse hos gravide.8 Paracetamol kan brukes ved feber og/eller hodepine. Etter én ukes behandling bør kvinnen oppsøke lege for å få vurdering om paracetamol er den beste behandlingen.

NSAIDs anbefales ikke ved behov for smertestillende ved feber/forkjølelse hos gravide. Selve virkningsmekanismen for alle disse virkestoffene gir grunn til en viss tilbakeholdenhet. All bruk av NSAIDs hos gravide skal derfor kun skje i samråd med lege. Bruk i 3. trimester er kontraindisert først og fremst fordi dette kan øke risikoen for tidlig lukking av blodåren ductus arteroisus hos fosteret. Dette kan påvirke blodkretsløpet hos fosteret og også gi nedsatt nyrefunksjon hos fosteret. Det foreligger noe motstridende funn med tanke på sikkerhet av NSAIDs i 1. og 2. trimester.9

Legemidler ved allergisk rhinitt

Gravide bør, så langt det lar seg gjøre, unngå å bli eksponert for allergener. Reseptfrie systemiske eller intranasale antihistaminer kan forsøkes ved milde, kortvarige plager. Det samme gjelder også nesesprayer med innhold av kortikosteroider som kan brukes ved moderate eller ved langvarige symptomer.

Influensa og influensavaksine

Influensa er en årlig tilbakevendende virusinfeksjon. Symptomene er gjerne feber, muskelsmerte, tørrhoste, dårlig allmenntilstand og hodepine. De fleste er syke i omtrent én uke, mens hoste og trøtthet/slapphet kan vedvare i et par uker. Nye varianter av influensaviruset oppstår hyppig og dette betyr at det må lages nye vaksiner for hver sesong. Influensa er som regel ufarlig og går over uten å påvirke mor eller foster. Likevel har gravide en høyere risiko for komplikasjoner og alvorlig sykdom enn ikke-gravide. Risikoen for mer alvorlig sykdom øker jo lengre ut i svangerskapsforløpet man kommer. Folkehelseinstiuttet anbefaler derfor at gravide i 2. og 3. trimester tar influensavaksinen, når sesongens vaksine blir tilgjengelig på høsten. Gravide i 1. trimester med tilleggsrisiko regnes også som risikogruppen, og anbefales å ta vaksinen. Dersom mor vaksineres i svangerskapet vil også barnet bli beskyttet det første halvåret etter fødsel.10

 

Referanser (søkedato alle referanser: 27.02.2019)

  1. Larson L, File TM. Treatment of respiratory infections in pregnant women. Sist oppdatert juli 2018. UpToDate: 
  2. www.uptodate.com
  3. Greiner, A. Allergic rhinitis: BMJ Best Practice 2018. Hentet 24.april 2019 fra: www.bestpractice.bmj.com
  4. Bruk av Xylometazolin nesespray i svangerskapet. RELIS database 2010; spm.nr.4516, RELIS sør. www.relis.no
  5. Widnes SF, Bakkebø T. Ikke bruk Felleskatalogen for informasjon om legemidler ved graviditet eller amming!
  6. Norsk Farmaceutisk Tidsskrift 2014; 9: 24-25. www.farmatid.no/artikler/relis/ikke-bruk-felleskatalogen-informasjon-om-legemidler-ved-graviditet-amming
  7. Sexton DJ, McClain MT. The common cold in adults: treatment and prevention. Sist oppdatert februar 2019.
  8. UpToDate: www.uptodate.com
  9. Slimløsende legemidler og svangerskap. RELIS database 2018; spm.nr.7210, RELIS Midt-Norge. www.relis.no
  10. Norsk legemiddelhåndbok, L10.1.1.3 Noskapin: www.legemidelhåndboka.no.
  11. Nye studier av paracetamol-bruk i svangerskapet. Statens Legemiddelverk. Publisert 17.06.2016.
  12. https://legemiddelverket.no/nyheter/nye-studier-av-paracetamol-bruk-i-svangerskapet
  13. Norsk legemiddelhåndbok, G7. Graviditet og legemidler. NSAID: www.legemiddelhandboka.no
  14. Influensavaksine til gravide. Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell. Folkehelseinstituttet, 2017. www.fhi.no
 
 
(/pasientinformasjon/alle-brosjyrer/tett-nes-og-forkjolelse-hos-gravide-fordypningsstoff-for-helsepersonell)