Vitamin D-mangel

Lett vitamin D-mangel er vanlig og enkel å behandle. Alvorlig og langvarig mangel på vitamin D kan i sjeldne tilfeller gi svekket eller skadet beinbygning og alvorlig nyreskade.

Redaksjonen, Helsebiblioteket.no
Publisert 05. mars 2021 | Sist oppdatert 05. mars 2021

Hva er vitamin D-mangel?

Vitamin D-mangel betyr ganske enkelt at du ikke har nok vitamin D i kroppen. Vitamin D-mangel er den vanligste vitaminmangel verden over og er underdiagnostisert. I Europa og USA, får 40 av 100 personer over 50 år ikke nok vitamin D. Vitamin D er viktig for å holde seg frisk.

Matvarer som inneholder D-vitamin er:

  • Fet fisk, som makrell og laks
  • Kalvelever
  • Ost
  • Eggeplommer

De fleste matvarer inneholder lite eller ingen vitamin D. Selv mat som er rik på vitamin D, eller "forsterket" med vitamin D, vil ikke gi oss nok i et normalt kosthold. 

Den viktigste måten vi får vitamin D på er fra sollys på huden, men mangel oppstår hvis du:

  • Ikke tilbringer mye tid ute
  • Bor på et sted som ikke får mye sol store deler av året
  • Har mørk hud. Det brune pigmentet i mørk hud blokkerer det meste      av solens stråler
  • Er alltid tildekket når du går ut
  • Alltid bruker solkrem i solen

Overdreven soling kan øke risikoen for å få hudkreft, men litt sol på huden er gunstig. 

Mangel på vitamin D er knyttet til mange helseproblemer, som for eksempel:

  • Enkelte kreftformer, inkludert prostatakreft og brystkreft
  • Alvorlig nyreskade
  • Autoimmune sykdommer (sykdommer hvor immunsystemet angriper      kroppens egne celler)
  • Diabetes type 2
  • Hjertesykdom
  • Høyt blodtrykk
  • Infeksjoner
  • Svak beinbygning og tenner

Symptomer

Personer med mild vitamin D-mangel har sannsynligvis ingen symptomer, men det øker risikoen for helseproblemer som er listet opp ovenfor. Personer med alvorlig D-vitaminmangel kan ha mer merkbare symptomer.

Vitamin D-mangel hos barn kan forårsake en tilstand som heter rakitt ("engelsk syke"). Rakitt er ikke vanlig i land der de fleste barn får god ernæring. Det er vanligere i fattige land og hvor det er lite kunnskap om ernæring.

Hos barn med rakitt blir beinbygningen svak og kan bøye seg under belastning. Dette kan forårsake buede lår- og leggbein og deformerte knokler i underarmene. Disse beinproblemene vises vanligvis når barnet er mellom 6 måneder og 2 år gammelt.

Barn med rakitt eller en alvorlig vitamin D-mangel kan også:

  • Vokse saktere enn friske barn
  • Ha smerter i beina
  • Være irritable, sannsynligvis på grunn av smerten i knoklene
  • Sliter med eller lar være å gjøre de fysiske tingene som friske      barn på samme alder gjør, for eksempel å gå og løpe, bevege seg lett og      bruke hendene til bestemte oppgaver
  • Har forsinket tannutvikling og andre tannproblemer
  • Har svakhet eller nummenhet i musklene
  • Har kramper eller anfall    

Personer som utvikler alvorlig vitamin D-mangel som voksne, har vanligvis ikke deformiteter som kan forekomme hos barn. Voksne med vitamin D-mangel kan ha symptomer i knoklene, som for eksempel:

  • Beinsmerter
  • Smerter i hoftene, noe som kan forårsake en vaggende gange
  • Tretthet og en generell følelse av å være uvel

De viktigste helseproblemene som skyldes vitamin D-mangel hos voksne, er nyreskader og svake knokler. Det siste kan føre til bruddskader.

Vitamin D-mangel påvises ved hjelp av en blodprøve, men de fleste trenger ikke teste dette. Mange får dekket behovet ved å ta vitamin D-tilskudd i vinterhalvåret. Mistenker legen at du har problemer med knoklene på grunn av mangel på vitamin D, kan du ta et røntgenbilde for å sjekke knoklene.

Behandling

Behandling av vitamin D-mangel er vanligvis enkel. Ofte er det tilstrekkelig med fornuftig soling og vitamin D-tilskudd. Det er også bra for deg å få deg nok kalsium som finnes i meieriprodukter som ost, yoghurt og melk eller tilskudd.

Hos barn vil behandling av vitamin D-mangel hjelpe knokler til å vokse normalt og bli sterke. Hos voksne blir knoklene sterkere og mindre smertefulle.

I land med lange vintre og lite sol er det vanskelig å få nok vitamin D på denne årstiden. Helsemyndighetene i mange land anbefaler at alle tar vitamin D kosttilskudd på denne tiden av året. Vitamin D-tilskudd får man som reseptfrie tabletter eller tran. Dosering står i vedlegget. Mange vil klare seg med 10 mikrogram tilskudd daglig. Sterkere konsentrater finnes på resept.

Hvor høy dose vitamin D-tilskudd du trenger avhenger av en rekke forhold, som for eksempel:

  • Alder. Eldre mennesker kan trenge mer vitamin D
  • Hvor alvorlig D-vitaminmangelen er
  • Om du bruker legemidler som kan påvirke hvordan kroppen din absorberer vitamin D
  • Om du har en medisinsk tilstand som hindrer at du absorberer D-vitamin på riktig måte (cøliaki, cystisk fibrose, leversvikt og Crohns sykdom).
  • Vekt. Personer som er overvektige, kan trenge mer vitamin D. ersom du har hatt slankeoperasjon, vil du også være i dårligere stand til å absorbere vitamin D.    

Barn med alvorlig vitamin D-mangel bør ta store doser vitamin D-tilskudd i 6 til 8 uker, etterfulgt av en lavere dose som de må ta resten av livet.

I mange land anbefales det også at svært små barn som får næring bare fra morsmelk, skal få vitamin D-tilskudd.

Er det mulig å få for mye vitamin D?

Du bør ikke ta mer vitamin D enn legen din anbefaler. Hvis du tar for mye D-vitamin i form av kosttilskudd, kan det føre til alvorlige helseproblemer, som hjerte- og nyreproblemer.

Prognose

Behandling av vitamin D-mangel er enkel og gir vanligvis gode resultater.

De fleste beinproblemer hos barn blir bedre etter behandling, vanligvis innen 6 måneder. Jo tidligere behandlingen settes i gang, jo bedre er prognosen

Voksne opplever god bedring i beinstyrke og mindre symptomer innen ett år eller to.

Personer som behandles for en alvorlig vitamin D-mangel, vil trolig måtte ta vitamin D-tilskudd resten av livet.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.