Diabetes type 2: Hva er det?


BMJ-logo

Diabetes type 2 er en kronisk tilstand med forhøyet blodsukker der kroppen enten lager for lite insulin eller så virker ikke insulinet som det skal. Dette kan føre til alvorlige helseproblemer, men livsstilsendringer og legemidler kan bidra til at du holder deg frisk.

Det finnes to hovedformer for diabetes. Den ene kalles diabetes type 1 og den andre diabetes type 2. Type 1 kommer ofte ganske brått når du er barn eller tenåring. Type 2 kommer vanligvis gradvis og er vanligst hos personer over 40 år.

Tidligere ble diabetes type 2 regnet som en "gammelmannssykdom". De siste årene er denne diabetesformen blitt mer vanlig i 30-årene, 20-årene og helt ned i tenårene. Dette har sammenheng med økningen i overvekt og fedme i befolkningen. Derfor brukes ofte ordet "livsstilssykdom" om diabetes type 2.

Denne informasjonen handler om diabetes type 2, og er den klart vanligste formen for diabetes i Norge.

Hva er diabetes type 2?

Kroppen utvinner sukker (glukose) fra maten du spiser, og dette molekylet gir deg energi. Normalt holder hormonet insulin blodsukkernivået på et stabilt nivå. Insulin lages av kroppen selv i bukspyttkjertelen. Ved diabetes type 2 lager kroppen enten for lite insulin eller så virker ikke insulinet som det skal (insulinresistens). Du kan se på insulinhormonene som små nøkler som skal åpne dører inn i kroppens celler slik at blodsukkeret slipper inn. Ved insulinresistens skjer det noe med låsen slik at insulinnøkkelen fungerer dårligere og dårligere. Kroppens celler klarer ikke å ta opp sukkeret, og det hoper seg opp i blodet. Dette kalles på fagspråket nedsatt glukosetoleranse.

Leger måler blodsukker i enheten millimol per liter blod (forkortet mmol/L). Nivået bør normalt være 4–10 mmol/L. Blodsukkernivået varierer altså gjennom døgnet. Det er høyere når du nettopp har spist og lavere på morgenen eller etter trening. Hvis du har diabetes, kan blodsukkeret stige til svært høye verdier.

Leger bruker en måling som heter HbA1c for å måle hvor høyt blodsukkeret ditt har vært over tid. Det er dette som kalles "langtidsblodsukker".

Hvem får diabetes?

Det er umulig å vite akkurat hvem som kommer til å få diabetes type 2, men det finnes noen risikofaktorer for å utvikle sykdommen.

Overvekt og lite mosjon er de viktigste årsakene til økningen av diabetes type 2. Det er imidlertid ikke slik at alle som får sykdommen er overvektige og utrente.

Andre faktorer som kan øke risikoen er:

  • Å ha en slektning med diabetes type 2. Familier med sørasiatisk (Pakistan, India, Bangladesh), afrikansk eller karibisk genetisk bakgrunn har generelt økt risiko for diabetes type 2.
  • Graviditet
  • Høyt blodtrykk og ugunstige nivåer av fettstoffer i blodet

Symptomer

Ikke alle får symptomer på diabetes, og de fleste oppdager det først etter å ha blitt testet hos lege. Det finnes imidlertid noen symptomer du kan være oppmerksom på, som for eksempel:

  • Hyppigere vannlating. Årsaken er at sukkeret som skilles ut i urinen, binder vann og tar det med seg ut.
  • Tørste. Når du tisser mye, blir du tørst.
  • At du føler deg sulten og slapp – Ved diabetes type 2 klarer ikke kroppens celler å ta til seg blodsukkeret selv om det er mye av det i blodet.
  • Vektnedgang – fordi kroppen ikke kan bruke sukkeret i blodet, begynner den å forbrenne fett i stedet. Dessuten forsvinner sukker ut av kroppen med urinen.

Symptomene forsvinner når du får behandling. Uten riktig diagnose og behandling vil symptomene bli verre, og du kan for eksempel oppleve:

  • Tåkesyn
  • Soppinfeksjon i munnen, langs fuktige hudfolder eller i underlivet
  • Sår som ikke gror normalt

De som unngår å oppsøke lege kan få symptomer som tyder på at blodsukkeret er blitt svært høyt. Symptomer du bør være oppmerksom på er:

  • Ørhet og svimmelhet
  • Kvalme
  • Forvirring og bevisstløshet

Diagnostisering

Legen kan mistenke diabetes basert på symptomene du beskriver og en undersøkelse, men for å stille diagnosen sikkert må du ta en fastende blodsukkerprøve. Dersom testen viser et glukosenivå på 7,0 mmol/L eller høyere, betyr dette at du har diabetes. For å være sikker, kan målingen gjentas. Diagnosen kan også stilles dersom blodsukkernivået er 11,1 mmol/L eller høyere på en ikke-fastende måling. Det betyr at blodsukkernivået aldri skal være høyere enn dette hos helt friske mennesker.

Diagnosen kan også stilles ved måling av HbA1c - som også kalles langtidsblodsukker. Prøven viser hvilket nivå blodsukkeret i gjennomsnitt har ligget på de siste månedene.

Ved tvilstilfeller kan legene forordne en test kalt 2-timers glukosebelastning. Da møter du opp fastende og svelger en ferdiglaget sukkerdrikk. Blodsukkeret måles før og to timer etterpå. Denne testen brukes i dag mest ved diagnostisering svangerskapsdiabetes. Du vil sannsynligvis måtte ta flere blod- og urinprøver etter at diagnosen er stilt. Eksempler på undersøkelser er:

  • Måling av stoffskiftet
  • Sjekke om lever og nyrer fungerer som de skal
  • Måle kolesterolnivået

I begynnelsen kan du også bli henvist til en diabetesspesialist og/eller diabetessykepleier for videre opplæring om sykdommen og flere undersøkelser.

Etter at du er diagnostisert med diabetes type 2 bør du gå regelmessig til kontroll. Spør legen din om hva som er riktig oppfølging for deg.  Du må også gå til en øyelege regelmessig for å sjekke om sykdommen påvirker synet.

Prognose

For å kunne leve et så normalt liv som mulig med sykdommen, kan disse rådene hjelpe:

  • Spis sunt  
  • Tren regelmessig
  • Ta legemidler regelmessig

Dersom du har hatt diabetes over lang tid eller har vanskeligheter med å holde blodsukkeret under kontroll øker risikoen for komplikasjoner.

Eksempler på komplikasjoner:

  • Hjerteinfarkt
  • Slag
  • Øyesykdom
  • Nyresykdom
  • Nedsatt følsomhet i føttene (nevropati)
  • Sår på føttene

Ikke alle får disse komplikasjonene.  Dersom blodsukkeret er under kontroll, har du bedre sjanser til å holde deg frisk. Regelmessige legekontroller kan hjelpe deg.

Bilkjøring

Det kan i visse tilfeller være trafikkfarlig å kjøre bil med diabetes, og du bør derfor snakke med legen din om muligheten for å kjøre bil.

Nye søkere om førerkort vil i gruppe 1 få førerrett begrenset til fem år av gangen. Har du hatt hjernefunksjonsforstyrrelser, for eksempel redusert bevissthet på grunn av sykdommen eller medisineringen, gjelder det egne regler.

Skal du søke om førerkort gruppe 2 og 3 er reglene strengere. Kompetansebevis for utrykningskjøring og kjøreseddel for persontransport med buss er uaktuelt. Tidsavgrensninger er ett år første år, så fornying hvert tredje år. Det kreves loggføring av blodsukkeret siste tre måneder før man kan få førerkort i gruppe 2 og 3. 

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.

(/pasientinformasjon/endokrinologi/diabetes-type-2-hva-er-det)