Overgangsalder: Hva er det?


BMJ-logo

Overgangsalderen (klimakteriet) starter noen år før menstruasjonen opphører helt og er en normal del av kvinners liv. Har du store plager i overgangsalderen finnes det lindrende behandling.

Hva er overgangsalderen?

Symptomene ved overgangsalder (klimakteriet) kan oppstå lenge før menstruasjonene opphører, faktisk så mye som ti år før. Forandringene inntrer ofte i 40-årene.

Ettersom du nærmer deg menopausen, lager eggstokkene mindre av to hormoner, østrogen og progesteron. Menstruasjonene kan, som et første tegn på dette, bli mer uregelmessige i årene før.

Når eggstokkene frigjør så lite østrogen og progesteron at menstruasjonsblødningene stopper opp helt, har du nådd menopausen.

Du kan ikke bli gravid etter at menstruasjonen har opphørt helt, men du bør imidlertid bruke prevensjon inntil du er helt sikker. Det anbefales at du bruker prevensjon i 12 måneder etter siste menstruasjon for å være på den sikre siden.

De fleste kvinner slutter å menstruere når de er mellom 45 og 55 år, men hos noen kan menopausen opptre tidligere eller senere.

Symptomer

Noen kvinner har ingen plager gjennom overgangsalderen, men de fleste får ett eller flere symptomer. Symptomene kan variere fra milde til sterke. Noen plager, som hetetokter, er en direkte følge av hormonforandringer. Livsfaseendringer, som at barna flytte hjemmefra eller at du får omsorg for gamle foreldre kan gjøre overgangsalderen vanskeligere.

Uregelmessige menstruasjoner kan være et tidlig tegn på kommende menopause. Menstruasjonene kan både bli større og mindre i omfang. De kan vare lengre eller kortere, og det kan gå kortere eller lengre tid enn vanlig mellom hver gang de inntreffer. Alt dette er normalt. Får du imidlertid svært store menstruasjonsblødninger, det vil si at du for eksempel må skifte bind eller tampong hver time, bør du oppsøke fastlege eller gynekolog. Det samme bør du gjøre dersom du får blødninger etter sex eller mellomblødninger.

Her er de vanligste symptomene ved overgangsalder:

  • Hetetokter der du plutselig føler deg varm og blir rød i ansiktet. De kan være milde eller så sterke at de vekker deg om natten. Noen opplever at hetetoktene kan utløses av koffeinen i kaffe, sterkt krydret mat, varm drikke eller av alkohol.
  • Nattesvette, ofte i forbindelse med hetetokter. Nattesvette kan imidlertid også ha andre årsaker, så oppsøk lege dersom du har dette problemet.
  • Slimhinnen i skjeden blir tynnere og tørrere i overgangsalderen. Dette kan gi kløe og gjøre samleie smertefullt.
  • Mindre sexlyst
  • Søvnvansker. Du kan både få innsovningsvansker, nattlig oppvåkning på grunn av hetetokter og våkne tidligere enn normalt.
  • Vektøkning, mindre muskelstyrke og mer fett rundt midjen. Det er imidlertid vanskelig å vite om dette skyldes hormonforandringer eller aldring.
  • Tristhet, depresjon og humørsvingninger. Noen blir lettere irritable og føler seg mer engstelig, får panikkanfall og glemmer lettere.

Vanligvis kan legen stadfeste at det er overgangsalder du gjennomgår ut fra symptomer og alder. Er du yngre enn 40 år, kan du ta en blodprøve som heter FSH for å være helt sikker.

Prognose

Kvinner har forskjellige erfaringer ved overgangsalder. Noen har ingen eller kun milde symptomer, mens andre har så store plager at det går ut over livskvaliteten. Mange har god effekt av hormonbehandling mot plagene, men behandlingen kan potensielt gi alvorlige bivirkninger. Les mer om dette i brosjyren «Overgangsalder: Bør jeg ta østrogen?».

Etter overgangsalderen er det viktig å ta vare på helsen, spesielt med tanke på beinstyrke og hjertet. Dette kan du gjøre ved å:

  • Spise balansert og sunt med rikelig med frukt og grønnsaker. Du bør også få i deg rikelig med kalsium fra melkeprodukter.
  • Ha et moderat alkoholforbruk
  • Holde en sunn vekt
  • Ikke røyke
  • Trene regelmessig, som for eksempel jogging og turgåing.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.

(https://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/endokrinologi/menopause-hva-er-det)