BMJ-logo

Fødselsdepresjon er en tilstand som kan ramme kvinner etter at de har født. Det finnes flere gode behandlinger, avhengig av alvorlighetsgrad.

Hva er fødselsdepresjon?

Det er helt vanlig å føle seg litt nedfor, irritabel eller engstelig noen dager etter en fødsel, men hvis følelsene vedvarer eller blir verre, kan du ha en fødselsdepresjon. Det er viktig å huske at en fødselsdepresjon er en sykdom, ikke et tegn på at du ikke er glad i barnet ditt.

Det er sjelden én enkelt årsak til at noen utvikler fødselsdepresjon, vanligvis skyldes det en kombinasjon av flere årsaker. En fødsel gir en mengde utfordringer - det gjelder både hormonelle endringer i kroppen og omstillinger i livet generelt. Mange er i tillegg fysisk utslitt.

Her er noen faktorer som øker sannsynligheten for fødselsdepresjon:

  • Tidligere depresjon
  • Følelse av manglende støtte fra familie og venner
  • Et vanskelig forhold til partneren din
  • Andre vanskeligheter i livet, for eksempel økonomiske problemer

Fødselspsykose

Har du merkelige tanker og følelser om babyen, eller hører eller ser ting som ikke er virkelige, kan du være rammet av en mer alvorlig sykdom som kalles fødselspsykose. Sykehusinnleggelse kan bli nødvendig under en psykose.

Fødselspsykose kan være en reaksjon på store biologiske forandringer etter fødselen og oppstår hyppigere hos kvinner med bipolar lidelse. Fødselspsykose forekommer imidlertid svært sjelden.

Symptomer

Fødselsdepresjon er ikke ulik andre depresjoner, men ansvaret for en nyfødt baby kan gjøre depresjonen mer utfordrende.

En fødselsdepresjon oppstår vanligvis i løpet av de første tre månedene etter fødselen. Det er vanlig å føle seg nedstemt og engstelig, og mange mister interessen for livet. Andre symptomer kan være:

  • Søvnproblemer
  • Energitap
  • Skyldfølelse
  • Tanker om døden

Når du prøver å ta vare på en baby i en tid da du selv og andre ofte forventer at du skal være lykkelig, kan en depresjon gi andre typer symptomer i tillegg. Disse symptomene kan for eksempel være at du føler deg:

  • Overveldet av barnets behov
  • Fanget, sint, redd og panikkpreget
  • Alene og ute av stand til å snakke om hvordan du føler deg

Enkelte er også redde for at de skal skade babyen sin.

Noen av disse følelsene er en normal del av å være nybakt mor. Det er for eksempel helt naturlig å føle seg tappet for energi når barnet ditt holder deg våken om nettene. Av samme grunn oppdager ikke alltid legene fødselsdepresjonen.

Det er imidlertid viktig å oppsøke lege tidlig dersom du tror du kan være rammet av en fødseldepresjon. Jo tidligere du får hjelp, desto raskere vil du kunne bli bedre, og føle glede over babyen og morsrollen. Du kan også snakke med helsestasjonen om det du opplever som vanskelig med å være nybakt mor.

Behandling

En fødselsdepresjon er midlertidig og går vanligvis over av seg selv, men den kan vare en stund. Depresjonen kan variere i alvorlighetsgrad, og mens noen kvinner kun har behov for å snakke med noen og bli beroliget, har andre behov for tett oppfølging og støtte.

En depresjon kan være til skade både for mor, barn og partner. Derfor er det viktig å få hjelp og støtte så fort som mulig, spesielt for kvinner som opplever problemer med tilknytning og omsorg for barnet.

Behandlingen kan bidra til at du blir raskere frisk, og bedre i stand til å ta vare på deg selv og barnet. Hjelpen kan også bidra til bedre samspill mellom mor og barn.

Behandlinger for fødselsdepresjon

Kvinner som ikke lider av alvorlig depresjon anbefales samtalebehandling, som for eksempel kognitiv adferdsterapi hos en psykolog. Terapien kan gå over flere uker.

Hensikten med behandlingen er at du skal føle deg bedre og lære deg teknikker som gjør det lettere å mestre negative tankemønstre. Kvinner med fødselsdepresjon kan for eksempel få tanker om at de er dårlige mødre (negativ idé), mens sannheten er at de gjør en god jobb i en tøff situasjon (positiv idé).

En annen tilnærming (interpersonell terapi) fokuserer på samhandlingen mellom mor og barn eller samhandlingen mellom mor og de viktigste personene rundt henne. Med god veiledning kan du lære å forstå barnets behov bedre, og bli flinkere til å uttrykke klarere hva slags støtte du har behov for fra dine aller nærmeste.

Mange kvinner synes at samtaleterapi hjelper, men er depresjonen alvorlig kan behandlingen kombineres med antidepressiva. Dette er legemidler som mange har god effekt av. Leger er ofte forsiktig med å forskrive antidepressiva til kvinner som ammer. Årsaken til dette er at legemidlene i noe tilfeller kan komme inn i brystmelken, og vi vet for lite om hvordan dette kan påvirke barnet. Det finnes noen legemidler som er tryggere i bruk enn andre.

Behandlinger for postnatal bipolar depresjon

Noen kvinner får bipolar depresjon like etter fødselen. Behandling med antidepressiva og stemningsstabiliserende legemidler er en spesialistoppgave. Er du rammet av postnatal bipolar depresjon bør du få en henvisning av fastlegen til en psykiater som har erfaring på dette feltet.  

Prognose

Det er vanskelig å fastslå hvor lenge en fødselsdepresjon varer. Det kommer an på hvor alvorlig depresjonen er, og om du får hjelp tidlig i forløpet. De fleste opplever at depresjonen slipper taket innen babyen er seks måneder, men noen er fortsatt deprimerte når barnet er ett år.

Kvinner som har svangerskapsdepresjon etter første graviditet har større sjanse for å oppleve det igjen etter neste graviditet, men da er man ofte bedre forberedt og kan få tettere oppfølging.

Hvor kan jeg få mer hjelp?

Mental Helse tar imot henvendelser fra mennesker med psykiske utfordringer. De har en egen gratis, døgnåpen hjelpetelefon på nummeret 116 123. Folkehelseinstituttet kom i 2007 med en bok om svangerskapsdepresjon.
Den kan du lese mer om og bestille herfra:

Bok fra Folkehelseinstituttet – Nedstemthet og depresjon i forbindelse med fødsel

 

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.

(https://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/gynekologi/fodselsdepresjon)