Ufrivillig barnløshet – behandling


BMJ-logo

Har du og partneren din prøvd å få barn i minst ett år uten å lykkes, kan dette skyldes infertilitet (nedsatt fruktbarhet). Fruktbarhetsproblemer er vanlige, og det finnes behandlinger som kan hjelpe.

I denne brosjyren finner du informasjon om ulike metoder for assistert befruktning, og forklaring av ord og uttrykk som brukes i behandlingen.

Hva skyldes infertilitet?

De vanligste årsakene til infertilitet er:

  • Kvinnen frigjør ikke egg regelmessig pga høy alder eller PCOS
  • Egglederne som kobler eggstokkene til livmoren er tette
  • Endometriose (vev som ligner slimhinnen i livmoren begynner å vokse utenfor livmoren
  • Mannen produserer ikke nok sædceller
  • Sædcellene er misdannede og kan ikke befrukte eggene

For å finne årsaken til problemet må paret utredes og det vil bli gjennomført en rekke tester.  

Det er ikke alltid man finner en forklaring på ufrivillig barnløshet, men det finnes likevel behandling som kan hjelpe. Hos par der årsaken blir avdekket, legger man opp behandlingen etter dette.

Behandling

Det finnes ulike behandlingsmetoder for assistert befruktning, og nedenfor kan du lese mer om disse metodene. forklaring av ord og uttrykk som brukes i behandlingen.

Legemidler

Hvis en kvinne har problemer med eggløsning eller uforklarlige infertilitesproblemer, anbefales sannsynligvis først medisinen klomifen.

Klomifen stimulerer til eggløsning. Etter to, tre eller fire behandlingssykluser med klomifen, får rundt 6 av 10 kvinner med eggløsningsproblemer eggløsning, og om lag 1 av 10 blir gravide. Tre ganger flere kvinner blir gravide med klomifen enn uten behandling.

Klomifen gir bivirkninger, men sjelden alvorlige. Du kan gå opp i vekt og bli hoven. Hvis du blir gravid mens du tar klomifen, øker sannsynligheten litt for å få flerlinger det vil si tvillinger eller trillinger. En sjelden gang kan mer enn tre egg blir befruktet. Dette skjer fordi klomifen kan få eggstokkene til å frigjøre mer enn ett egg om gangen. Men risikoen øker ikke så veldig mye. En av ti kvinner som blir gravide når de bruker klomifen får mer enn ett barn.

Har du polycystisk ovariesyndrom (PCOS) og klomifen ikke har hjulpet, kan du bli anbefalt å prøve et legemiddel som heter metformin.

Om disse legemidlene ikke hjelper, kan legen vurdere behandling med aromatase inhibitor eller hormonsprøyter.

Hormonsprøyter inneholder follikkelstimulerende hormon (FSH) og/eller luteiniserende hormon (LH). De hjelper deg å ovulere, altså å modne egg til eggløsning. Dersom du har polycystisk ovarie-syndrom (PCOS) og blir behandlet med hormonsprøyter, har du en 10–33 prosents sjanse for å bli gravid for hver menssyklus. Hormonsprøyter brukes også ved manglende egenproduksjon (hypogonadotropisk hypogonadisme). Hormonsprøyter settes daglig i opptil tolv dager fra menstruasjonens begynnelse. Med ultralyd kan man sjekke om eggene modnes for eggløsning.

En bivirkning av hormonsprøyter kalles ovarialt hyperstimuleringssyndrom (OHSS). Da hovner eggstokkene opp. Milde symptomer er hevelser i beina eller armer, vektøkning og følelse av å være oppblåst i magen. Rundt 1 av 100 kvinner får mer alvorlige bivirkninger som kvalme eller oppkast, tungpust og problemer med nyrene eller leveren. Som med klomifen øker hormonsprøyter sannsynligheten for flerlinger.

Hormonsprøyter kombineres ofte med en behandling der sædceller settes direkte inn i livmoren. Det kalles inseminering og kan gi større sjanser for graviditet enn samleie. Inseminering kan hjelpe når sædcellekvaliteten er dårlig, det vil si for eksempel ved lavt antall sædceller eller sædceller som ikke svømmer godt.

Assistert befruktning og andre metoder

Inseminasjon (IUI)

Ved inseminasjon innføres preparert sæd i kvinnen ved hjelp av et kateter. Tidspunktet for inseminasjonen koordineres med kvinnens eggløsning. Denne metoden forutsetter tilstrekkelig sædkvalitet, eggløsning og minst en åpen eggleder.

Prøverørsbehandling (IVF)

Prøverørsbehandling, på fagspråket kalt in vitro-fertilisering (IVF), er den vanligste formen for assistert befruktning. 

Ved IVF skjer befruktningen utenfor kvinnens kropp, i stedet for inne i egglederne hvor den normalt skjer.

Behandlingen foregår ved at egg hentes ut fra kvinnen og befruktes i et laboratorium. Legen setter deretter det befruktede egget, som nå kalles embryo, inn i kvinnens livmor.

IVF kan brukes ved:

  • ukjent årsak til infertilitet
  • vansker med eggløsning
  • blokkerte eggledere
  • nedsatt sædkvalitet

Før behandlingen må kvinnen ta hormonsprøyter for å kontrollere eggløsningen. Det er sjelden at det forekommer risiko og komplikasjoner ved prøverørsbehandling. Det kan være risiko for blødninger, allergiske reaksjoner, infeksjoner og andre bivirkninger av medisiner. I tillegg kan behandlingen for noen innebære en psykisk belastning. I noen tilfeller kan det oppstå et såkalt «overstimuleringssyndrom», som skyldes hormonbehandlingen. Dette kan være alvorlig, og kan kreve innleggelse på sykehus. Det er viktig at kvinner som har risiko for å utvikle overstimulering, er godt informert om tilstanden.. Derfor er det viktig at du tenker gjennom konsekvensene, positive og negative, før du takker ja. Dette kan du drøfte med legen din og eventuell partner.

Dersom kvinnen er under 35 år, vil én av tre få et barn på første forsøk. Sjansene blir noe dårligere ved høyere alder. Det er imidlertid flere faktorer som spiller inn. Spør gjerne legen om hvor stor sjanse du har for å bli gravid.

For å unngå flerlingesvangerskap er det vanlig å sette inn ett befruktet egg. Hvis det er flere embryoer av høy kvalitet, blir de fryst ned for eventuelle fremtidige innsettinger.

Barn født etter IVF har litt økt risiko for tidlig fødsel og lav fødselsvekt. Dette er sannsynligvis på grunn av det økte antallet tvillingfødsler og at flere eldre kvinner tar IVF, snarere enn på grunn av IVF i seg selv. Det finnes ikke kunnskapsgrunnlag som viser økt risiko for fosterskader med IVF.

ICSI

Ved svært nedsatt sædkvalitet – der hvor det kun er noen få spermier eller kanskje ingen – vil ICSI (intracytoplasmatisk spermieinjeksjon) være aktuelt. ICSI er en variant av IVF der en frisk sædcelle fra mannen injiseres direkte inn i kvinnens egg for å befrukte det. Så settes det befruktede egget tilbake i kvinnens livmor, som ved IVF.

Hvis du vurderer ICSI, bør du snakke med legen din om mulig risiko for barnet. Denne risikoen er ukjent. Det finnes imidlertid noe forskning som tyder på at barn som er født etter ICSI, har økt risiko for alvorlige fysiske og psykiske problemer.

Sæd- og eggdonasjon

Enslige kvinner og par kan også få behandling med egg eller sæd fra andre enn partneren. Enslige kvinner kan ikke få assistert befruktning med eggdonasjon. Eggdonasjon ble tillatt i Norge fra 1. januar 2021.

For informasjon til egg- og sæddonorer, se egen artikkel om «Informasjon til egg- og sæddonorer» på helsenorge.no.

Egguthenting

Egg hentes ut fra kvinnen for befruktning i laboratoriet ved IVF.

Tilbakesetting av befruktede egg

Befruktede egg kan innføres i kvinnen med kateter. Før tilbakesetting kan kvinnen behandles med medisiner, eller man kan bruke hennes egen menstruasjonssyklus. 

Bruk av egg og sæd i assistert befruktning

Eggceller, sædceller og befruktede egg kan både fryses, lagres, transporteres og tines før de brukes til assistert befruktning.

Prognose

Sjansene for å bli gravid avhenger av en rekke faktorer. Kvinnens alder er den viktigste enkeltfaktoren, fordi eggkvaliteten blir dårligere etter 35-årsalderen. Resultatene varierer også med behandlingstype og årsak til infertilitet. Noen klinikker har også bedre resultater enn andre.

Enkelte par med fruktbarhetsproblemer får barn etter en tid uten medisinske inngrep. 1 til 2 kvinner per hundre ufrivillig barnløse blir gravide per måned uten behandling.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.

(/pasientinformasjon/gynekologi/nedsatt-fruktbarhet-behandling)