Hjerneslag – behandling


BMJ-logo

Et hjerneslag er en alvorlig tilstand og krever akutt behandling på sykehus. Ved mistanke, bør man straks ringe 113 for raskest mulig behandling.

Et hjerneslag inntreffer når blodtilførselen til en del av hjernen er brutt. Hvis hjernecellene er for lenge uten tilførsel av oksygenrikt blod, vil de dø.

Det er hovedsakelig to årsaker til hjerneslag.

Den vanligste er hjerneinfarkt (iskemisk slag) som vanligvis skyldes en tilstopping av en blodåre som fører blod til større eller mindre deler av hjernen. Tilstoppingen kan skyldes en lokal forandring (trombose) i blodåren på grunn av åreforkalkning (aterosklerose). Alternativt skyldes tilstoppingen en blodpropp (embolus) fra et annet sted i blodåresystemet. Utgangspunktet for blodproppen kan enten være i hjertet, eller den kan komme fra forsnevringer i en av de store årene på halsen. Se brosjyre om carotisstenose.

Den andre årsaken til hjerneslag er hjerneblødning. Hvis et blodkar sprekker i eller nær hjernen, kan blødningen forårsake skader og føre til hjerneslag.

Symptomer

Hjerneslag inntreffer vanligvis raskt og uten forvarsel. Symptomene pasienten har i de første dagene etter et slag behøver ikke å bli varige.

Vanlige symptomer på et hjerneslag er:

  • Svakhet eller nummenhet på den ene side av kroppen. Noen klarer ikke å bevege den siden av kroppen i det hele tatt
  • Svimmelhet
  • Gangvansker
  • Den ene siden av ansiktet henger
  • Talevansker. Dette kan være forårsaket av problemer med musklene i tungen (dysartri), eller ved problemer med å finne ord og bruk av språket (kalt dysfasi), eller begge deler
  • Problemer med å forstå hva folk sier
  • Problemer med å se på ett eller begge øyne
  • Besvimelse
  • Sterk hodepine
  • Svelgevansker

Ved et hjerneslag kan man få flere eller alle disse symptomene.

Et hjerneslag er en nødssituasjon. For at skaden skal bli minst mulig, er det viktig med rask behandling på det nærmeste sykehuset med spesialkompetanse på hjerneslag.

Behandling

Hensikten med behandlingen er å gjenopprette blodstrømmen i det berørte området og forhindre komplikasjoner forårsaket av slaget.

Når pasienten kommer fram til sykehuset, vil legene forordne CT- eller MR-undersøkelse av hjernen. Disse testene kan fortelle legene hvilken type hjerneslag du har hatt. Behandlingen for slag avhenger av om det er forårsaket av en blodpropp eller en blødning.

Behandling av slag forårsaket av en blodpropp (hjerneinfarkt)

De fleste slag er forårsaket av en blodpropp som blokkerer en blodåre. Du vil mest sannsynlig bli behandlet med legemidler for å løse opp proppen (trombolytisk behandling).

Et vanlig brukt legemiddel heter alteplase og blir gitt som intravenøst drypp. Legemiddelet har kun effekt når det blir gitt de første timene etter et hjerneslag. Personer som blir behandlet med alteplase har større sjanser for å bli helt friske, men noen få kan oppleve  alvorlige bivirkninger som for eksempel hjerneblødning.

Et annen legemiddel acetylsalisylsyre (aspirin) kan også stoppe blodlevring (koagulering). Det finnes god forskning som viser at acetylsalisylsyre innen 48 timer etter et slag, reduserer risikoen for å dø eller bli alvorlig funksjonshemmet.

Aspirin kan på samme måte som alteplase forårsake uønsket blødning, inkludert en hjerneblødning. Etter et slag vil imidlertid fordelene med acetylsalisylsyre veie opp risikoen for bivirkninger.

Noen pasienter trenger behandling som er rettet mer direkte mot blodproppen. Dette kan bety at trombolysebehandlingen injiseres i blodåren nær blodproppen. Dette heter intraarteriell trombolytisk behandling. Et annet alternativ er å fjerne blodproppen fysisk med et instrument som føres inn i blodåren helt frem til blodproppen. Denne metoden egner seg for store blodpropper.

Behandling for et hjerneslag forårsaket av blødning

Hvis slaget er forårsaket av en hjerneblødning, er det ofte nødvendig med en operasjon. Hensikten med operasjonen er å reparere det ødelagte blodkaret og fjerne blodansamlingen i hjernen. Men ikke alle med hjerneblødning trenger kirurgi. Behandlingen avhenger av hvor stor blødningen er. Ved store blødninger er sjansene for operasjon større.

Prognose

Prognosen etter et hjerneslag varierer mye. Over halvparten vil bli bra og klarer å ta vare på seg selv, men noen blir hjelpetrengende. Ca 10 av 100 overlever ikke hjerneslaget.

Prognosen er best hos unge mennesker, menn og personer uten andre helseplager.

Forskning viser at behandling av spesialister i et slagteam, for eksempel en fysioterapeut eller logoped, kan redusere uførhet etter et hjerneslag.

Har du allerede hatt et slag, øker det sjansene for å få et slag til. Du kan lese mer om dette i pasientbrosjyren "Hjerneslag – forebygging av nye slag". 

Omsorg for slagrammede

Omsorg for alvorlig slagrammede kan være fysisk og følelsesmessig krevende. Omsorgspersoner må kanskje hjelpe til med skift, påkledning, mating og vasking. Mange opplever å måtte gjøre store endringer i sitt eget liv for å kunne yte omsorg. Omsorgspersoner sier de største utfordringene er følelsen av isolasjon og mangel på hvile og søvn. For å unngå å bli utbrent er det viktig for pårørende å innse at de ikke kan gjøre alt selv. Noen trenger ekstra hjelp i hjemmet, eller de kan trenge at noen andre kan overta omsorgen for en tid, slik at de kan få en pause. Det er viktig å ta kontakt med hjemmesykepleien for å avklare hva man kan få hjelp til. Ergoterapeuten i kommunen kan vurdere behov for hjelpemidler og fysioterapeuten kan vurdere opptreningsbehov.

Støttegrupper kan hjelpe pårørende til å føle seg mindre isolert. Les mer om brukerorganisasjonen for slagrammede og pårørende, LHL Hjerneslag. LHL Hjerneslag er en del av LHL. 

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.

(/pasientinformasjon/hjerte-og-kar/akuttbehandling-for-hjerneslag)