Atopisk eksem


BMJ-logo

Atopisk eksem er en tilstand med tørr, kløende hud som særlig rammer barn. Det finnes god symptomlindrende behandling.

Hva er atopisk eksem?

Atopisk eksem er den vanligste formen for eksem hos barn. Atopi betyr overømfintlig og er knyttet til en spesiell hudtype som barnet arver.

Eksem er en tilstand som gjør at huden flekkvis blir tørr, rød og kløende. Klør barnet på huden, kan den bli tykk og skjellende og noen ganger sprekker den opp.

Det er usikkert hva som er de utløsende årsakene til eksemet, men en sjelden gang kan det være stress, kumelk eller dyrehår. Saltvann og varme kan gi økt kløe hos et barn med atopisk hudtype.

Symptomer

Atopisk eksem kan gjøre huden:

  • Kløende
  • Rosa eller rød
  • Tørr og flassende
  • Fortykket og stivere
  • Sprukken og sår

Opp gjennom barndommen kan eksemet blusse opp og plutselig bli verre uten at det er så enkelt å si hvorfor. Eksemet kan oppstå på forskjellige steder avhengig av alder. Hos babyer kommer gjerne eksemet på kinn og hake, mens større barn pleier å få det på innsiden av albuleddet, i knehasen eller ved håndledd, hender og ankler.

Sprukken hud kan føre til hudinfeksjon med bakterier. Vanlige kjennetegn er:

  • Små blemmer fylt med gult puss
  • Skorper
  • Fuktige og væskende områder på huden der blemmer har sprukket

Søk lege dersom huden virker infisert.

Behandling

Regelmessige hudpleierutiner kan bidra til at huden kjennes mindre tørr og kløende. Det kan også forhindre eksem i å blusse opp. Tørre hudpartier bør smøres daglig med fuktighetskrem for å holde huden intakt og smidig.

Fuktighetsbehandling kan gjøres med kremer, salver, lotion og/eller badeoljer. Fuktighetskremer, salver og lotion gnis inn i huden mens badeolje brukes i badekar eller i dusjen. Det beste tidspunktet for bruk av fuktighetskrem er etter et bad eller en dusj. Salver brukes vanligvis på veldig tørr hud.

Kortisonkremer og -lotion brukes ofte sammen med fuktighetskremer for å behandle eksem og stoppe oppbluss. Kortisonkrem eller -lotion vil redusere kløe og betennelse ved eksem. Kortisonpreparater har effekt hos nesten alle som bruker dem og kommer i forskjellige styrker.

  • Milde, gruppe I, for eksempel hydrokortison.
  • Middels sterke, gruppe II, som desonid, flumetason, hydrokortisonbutyrat og triamcinolon.
  • Sterke, gruppe III, som betametason, desoksymetason, fluocinolon, fluocinonid, flutikason, mometason.
  • Svært sterke, gruppe IV, for eksempel klobetasol.

Legen vil forskrive det svakeste kortisonpreparatet som virker. Du smører et tynt lag av kortisonkrem eller -lotion på eksemet. Eksem har en tendens til å komme tilbake, så det går an å bruke en kortisonkrem på steder hvor eksemet erfaringsmessig kommer tilbake to dager i uken for å hindre tilbakefall. Kortisonkrem kan svi eller irritere huden i begynnelsen. Noen er bekymret for at kortison kan gjøre huden tynnere, men dette skjer oftest ved bruk av høye doser over lang tid.

Noen ganger er ikke behandling med fuktighetskrem og kortisonkrem tilstrekkelig. Legen kan da forskrive legemidlene pimekrolimus eller takrolimus. Disse kremene demper barnets immunrespons i eksemet. Pimekrolimus bør bare anvendes i korte perioder, ikke kontinuerlig. Tacrolimus brukes mot mer alvorlig eksem.

Kremene er relativt nye og det er usikkert om de kan forårsake langtidsbivirkninger. De brukes derfor oftest når annen behandling ikke har hjulpet. Legemidlene skal bare brukes av barn over to år. Noen ganger brukes de i kombinasjon med kortisonkremer.

Infisert eksem behandles i Norge med bakteriostatiske eller antibiotikasalve, gjerne i kombinasjon med kortisonkremer. Mer utbredte infeksjoner behandles med antibiotikatabletter. Antibiotika er legemidler som dreper bakterier.

Annen behandling

Tette bandasjer blir noen ganger brukt for å får kortisonkrem og fuktighetskrem til å trekke inn i huden. Ultrafiolett (UV-) lys kan brukes alene eller sammen med stoffer som kalles psoralenderivater. Disse medikamentene gjør huden mer følsom for UV-lys slik at lysbehandlingen virker bedre. Kombinasjonen er kjent som PUVA, som står for psoralen pluss UVA. UVA, eller UV-A, er en type ultrafiolett lys. Psoralen kommer i tablettform eller som en oppløsning som tilsettes under bading.

Noen få får immunsupprimerende tablettbehandling hvis annen behandling ikke er tilstrekkelig.

Behandling mot kløe

Antihistamintabletter kan brukes for å redusere kløe og forhindre at barnet klør seg opp. Noen antihistaminer gir døsighet, og kan hjelpe barnet med å sove. Antihistaminer brukes ikke på de minste barna.

Noen prøver fuktighetskremer med ceramider.

Prognose

Om lag 6 av 10 barn vokser av seg eksemet eller får mildere symptomer ettersom de blir eldre. Noen ganger kan eksemet komme tilbake i voksen alder, ofte på hendene.

Hvor kan jeg få mer hjelp?

Legen kan henvise til hudspesialist, dersom eksemet er vanskelig å behandle. Se også informasjon hos: Norges Astma- og allergiforbund (NAAF) https://www.naaf.no/

 

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.

(/pasientinformasjon/hud/atopisk-eksem-hos-barn)