BMJ-logo

Kjønnsvorter (kondylomer) er en seksuelt overførbar sykdom og forårsaket av viruset humant papillomavirus (HPV). Det finnes god behandling.

Hva er kjønnsvorter?

Kjønnsvorter er små utvekster som vanligvis vokser nær eller på kjønnsorganet. Vortene kan også vokse rundt nesen eller munnen. Kjønnsvorter kan være flate eller spisse, blomkålaktige eller stilkete. Kjønnsvorter på fuktig hud, for eksempel på slimhinner nær skjeden eller på penis, er vanligvis myke og hudfargede. Du kan ha bare én vorte eller mange.

Vortene er forårsaket av viruset humant papillomavirus (HPV) og er en seksuelt overførbar sykdom.
 Det er nesten 100 typer av HPV. Men ni av ti personer som får kjønnsvorter, er infisert med HPV type 6 eller 11. Andre typer HPV kan forårsake kreft i livmorhalsen hos kvinner.
 
HPV sprer seg lett fra person til person ved hud-til-hudkontakt av infiserte områder.  

Hvis du er gravid

Kjønnsvorter vokser seg noen ganger større i løpet av svangerskapet. En sjelden gang kan det gjøre vannlating vanskelig. Om kjønnsvortene er plagsomme eller forsnevrer fødselskanalen, kan man forsøke å fjerne dem under graviditeten.

Hvis kjønnsvorter er i veien i skjeden eller det er fare for at de vil blø mye under en fødsel, kan legen anbefale keisersnitt. Dette skjer veldig sjelden. 
 
Det finnes behandling du kan få for kjønnsvorter under graviditeten, men kjønnsvorter kan bli borte av seg selv etter fødselen når immunforsvaret er styrket. Mange velger derfor å vente med behandling til etter fødselen.

Symptomer

Kjønnsvorter gir ofte ikke symptomer, men de kan av og til forårsake smerte eller kløe. De kan en sjelden gang gjøre det vanskelig å ha sex fordi de kan være i veien i skjeden. Legen vil trolig kunne se om du har kjønnsvorter ved å undersøke deg. Ved tvil kan han ta en vevsprøve (biopsi) for å kontrollere at du ikke har noe mer alvorlig.

Behandling

Hvis kjønnsvorter ikke gir deg problemer, kan man vente og se om de går bort av seg selv. Er du veldig plaget, finnes det behandling som kan hjelpe.

Valg av behandling avhenger av:

  • Størrelse og beliggenhet
  • Om du ønsker å behandle det selv

Behandling hjemme

Dersom du ikke er gravid, kan du få resept på et lokalmiddel for behandling hjemme.  Behandlingen kan svi og klø litt, men er forbigående. Følg veiledningen nøye. Behandlingen kan fjerne vortene og redusere risikoen for at vortene skal komme tilbake.

  • Podophyllotoksin er en krem eller oppløsning som smøres eller pensles på kjønnsvorter. Podophyllotoxin kan etse huden rundt og gi smerte og kløe. Forhuden og penishodet kan noen ganger bli betent hos menn som ikke er omskåret.
  • Imiquimod er en krem som brukes tre kvelder i uken til vortene blir borte. Kremen fjernes etter seks til ti timer. Imiquimod kan også gjøre huden irritert.

Behandling hos lege

Behandles du hos lege brukes det ofte sterke etsende midler som kan pensles på vortene under legebesøket.

Man kan også bruke laser eller elektrokirurgi for å fjerne vortene. Noen ganger kan man få arr etter behandlingen. Kirurgi egner seg dersom du er gravid.

Kan kjønnsvorter forebygges?

Bruk av kondom reduserer risikoen for å bli smittet med HPV. Men kondomer gir ikke full beskyttelse mot viruset. Det er fordi HPV også spres ved hud-til-hud kontakt. Altså er det mulig å få virus på fingrene dine og spre det til en annen person på den måten.
 
En vaksine er tilgjengelig for å forhindre kjønnsvorter. Den kan også bidra til å beskytte mot livmorhalskreft hos kvinner. Vaksinen er utviklet for jenter og kvinner i alderen mellom 9 og 26 år, og settes som tre injeksjoner over seks måneder. Denne vaksinen er innført i det norske vaksinasjonsprogrammet fra 2009/2010, og gis til jenter på 7. klassetrinn. Den kan også brukes på gutter.

Prognose

Kjønnsvorter kan forsvinne når immunsystemet oppdager og bekjemper viruset. Men dette kan ta mange måneder eller år. Kjønnsvorter kan komme tilbake flere måneder etter at du har fått behandling. Dette er mer sannsynlig om immunforsvaret er svekket.

 

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.

(/pasientinformasjon/infeksjon/kjonnsvorter)