Non-Hodgkin lymfom


BMJ-logo

Det kan være svært urovekkende å få en kreftdiagnose, men det finnes effektiv behandling for flere typer non-Hodgkins lymfom.

Hva er non-Hodgkin lymfom?

Lymfomer er en gruppe kreftsykdommer som oppstår i kroppens lymfesystem. De deles inn i to hovedgrupper: Hodgkins og Non-Hodgkins lymfom. Det finnes flere typer non-Hodgkins lymfom. Denne brosjyren handler om en form som kalles diffust storcellet B-cellelymfom. Er du usikker på hvilken type lymfom du har, bør du spørre legen din.

Når kroppens celler er friske, deler de seg og dør på en ordnet og strengt regulert måte. Kreftceller har utviklet en evne til å dele seg uhemmet og unndra seg kroppens kontroll slik at de kan spre seg og gjøre skade. Kreftceller danner en klump når de deler seg. Det er dette som kalles en kreftsvulst.

Non-Hodgkins lymfomer starter i lymfocytter. Det er en type hvite blodlegemer som er en del av kroppens immunforsvar. Lymfocytter og derved også lymfomer, dannes i lymfeknuter rundt om i kroppen. I armhulene, på halsen og i lysken ligger lymfeknuter så tett under huden at de kan kjennes.

Årsaken til non-Hodgkins lymfom er ukjent. Det er vanligere hos folk over 65 år og hos de som har en immunsvikt, for eksempel aids.

Symptomer

Det vanligste symptomet er forstørrede knuter på halsen, i lysken, i armhulene  i magen og i testiklene hos menn. Knutene kan bli ganske store og vokse fort. Vanligvis er de ikke smertefulle. De forstørrede lymfeknutene kan komme og gå, men er gjerne følbare i minst seks uker av gangen.

Rundt 1 av 3 opplever uttalt tretthet, feber, nattesvette, dårlig matlyst og vekttap uten annen grunn.

Kreftsvulster kan gi komplikasjoner avhengig av hvor de sitter. For eksempel kan en svulst som sitter i magen, presse på tarmen. Dette kan føre til tarmslyng (ileus) – noe som gir smerter, oppkast og blodig avføring. Ved disse symptomer, bør lege kontaktes raskt. Svulster i lungene kan gi tung pust. I hjernen kan de gi kvalme og oppkast, hodepine og krampeanfall.

Det er vanskelig å diagnostisere non-Hodgkins lymfom kun ut fra symptomene. Legene vil derfor ta en vevsprøve (biopsi) fra svulsten som analyseres.

Behandling

Kjemoterapi – også kalt cellegift – er hovedbehandlingen ved non-Hodgkins lymfom. Strålebehandling og legemiddelet rituximab kan også være alternativer.

Cellegiftbehandling (kjemoterapi)

Ved kjemoterapi brukes legemidler til å drepe kreftceller. Den mest brukte legemiddelkombinasjonen ved denne sykdommen kalles CHOP. Den består av cyklofosfamid, doxorubicin, prednisolon og vinkristin. CHOP-behandling kan krympe kreftsvulster, forlenge livet og i noen tilfeller kurere sykdommen. Sjansene avhenger av hvilket stadium sykdommen er i og spesielle egenskaper hos kreftcellene. Ulike studier har vist ulik sannsynlighet for å bli helt bra. De har vist at fra 2 av 10 til 6 av 10 ble kurert.

Legemidlene tas i flere omganger med pauser imellom. Er sykdommen langt fremskreden, vil det sannsynligvis være aktuelt med mellom tre og åtte behandlinger gitt med to til fire ukers mellomrom. Behandlingen gir som oftest bivirkninger. De vanligste plagene er hårtap, kvalme, tretthet og lavt antall blodceller. Bivirkningene kan som regel behandles.

Kjemoterapi dreper dessverre ikke bare kreftceller, men også noen av kroppens friske celler. Hvite blodlegemer er spesielt utsatt. De er viktige i immunforsvaret, og kjemoterapi øker derfor risikoen for å få infeksjoner. Behandlingen følges av den grunn opp med blodprøver der antall hvite blodlegemer telles. Det er mulig å stimulere kroppen til å lage flere hvite blodlegemer. Dette gjøres ved å injisere et stoff som kalles granulocyttkoloni-stimulerende faktor (GCSF). Dette er et signalstoff som kroppen også lager selv og som får hvite blodlegemer til å dele seg.

Rituximab

Rituximab er et antistoff, altså et molekyl, som fester seg til kreftceller og får kroppens eget immunsystem til å oppdage og drepe dem. Dette kalles biologisk terapi eller immunterapi. Rituximab blir trolig gitt samme dag som kjemoterapien starter. Legemiddelet gis som en injeksjon. Det er vist at sjansene for overlevelse øker med bruk av rituximab. En studie viste at 1 av 10 får bivirkninger som feber, tung pust og svimmelhet.

Strålebehandling

Etter kjemoterapien kan strålebehandling være aktuelt hvis svulsten er velavgrenset, større enn fem centimeter i diameter eller i tilfeller der legene tror det er kreftceller igjen etter legemiddelbehandlingen.

Strålebehandlingen benytter energirike røntgenstråler for å drepe kreftcellene. Den iverksettes gjerne tre uker etter at kjemoterapien er avsluttet og er ikke smertefull.

Hver behandling varer i kun få minutter. De fleste får behandling fem dager i uken i flere uker.

Strålebehandlingen kan dessverre skade friske celler også. Selv om strålene rettes mot svulsten, kan behandlingen gi bivirkninger fra vevet rundt. Kløende hud og tretthet er to mulige bivirkninger.

Prognose

Kjemoterapi og strålebehandling kurerer til sammen minst 3 av 4. I én studie levde 9 av 10 som hadde fått sykdommen oppdaget på et tidlig stadium, ti år senere. Mindre enn 6 av 10 levde ti år av dem som fikk kjemoterapi alene.

Det er vanskelig å forutsi utvikling av kreftsykdom for den enkelte siden den arter seg forskjellig fra person til person. Remisjon betyr at sykdommen er borte. Hvis sykdommen kommer tilbake kalles det et tilbakefall (recidiv). Når det ikke har vært tilbakefall på fem år, regnes sykdommen som kurert.

Grovt regnet får halvparten tilbakefall etter behandling av non-Hodgkins lymfom. Sykdommen kommer sjelden tilbake når det er gått to år. Ved tilbakefall kan sykdommen behandles på nytt, og det er mulig å bli kurert. Det kan være aktuelt med endring av legemidler, men også transplantasjon med stamceller eller benmarg.

 

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.

(https://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/kreft/non-hodgkin-lymfom)