Absenser – epilepsianfall med absenser hos barn


BMJ-logo

Har barnet ditt fått diagnosen epilepsi med absens, finnes det effektive legemidler mot tilstanden. Mange vokser av seg anfallene i tenårene.

Hva er et absensanfall ?

Det finnes to typer absensanfall; typisk og atypisk anfall. Denne informasjonen handler om det typiske anfallet, som tidligere ble kalt «petit mal»-anfall.

Hva er et epilepsianfall med absens?

Under et epilepsianfall med absens vil barnet ”koble ut” i noen sekunder på grunn av unormal elektrisk aktivitet i hjernen. Andre kjennetegn er at barnet får et tomt stirrende blikk og ikke oppfatter hva som skjer rundt. Anfallet varer vanligvis i mindre enn ti sekunder. Et barn kan ha mange anfall, og noen har titalls korte anfall hver dag.

Barn med absensanfall kan ha lærevansker fordi de stadig går glipp av ting. De kan også ha høyere risiko for ulykker dersom barnet har et anfall mens det gjør noe risikabelt. Selv om legemidler fungerer godt for å kontrollere anfallene, bør barnet unngå aktiviteter som klatring, svømming uten tilsyn eller sykling langs trafikkerte veier.

Symptomer

Det kan være vanskelig å se om et barn har absensanfall. Symptomene er ikke alltid like tydelige, men her er noen tegn du kan se etter:

  • Barnet stirrer ut i rommet og svarer ikke på tiltale
  • Barnet stopper opp midt i en setning
  • Barnet blunker raskt med øynene, fikler med hendene eller vandrer rundt uten mål og mening.

Når anfallet er over fortsetter barnet der de slapp, og har ingen minner om hva som akkurat skjedde.

Dersom barnet har et typiske absensanfall, bør det undersøkes av spesialist (barnelege eller nevrolog). Legen kan diagnostisere type epilepsianfall ved å gjøre en EEG (electroencephalogram). Det er en undersøkelse som måler den elektriske aktiviteten i hjernen.

I noen tilfeller kan epilepsi med absens skyldes en genetisk lidelse kalt GLUT1- mangelsykdom. Sykdommen påvirker transporten av glukose til hjernen. Når hjernen får for lite energi kan dette forårsake epileptiske anfall.

Barnets lege kan anbefale testing for GLUT1-mangelsykdom dersom barnet er under 4 år eller at legemidler mot epilepsianfallene ikke har god nok effekt.

Behandling

Legemidler kan ikke kurere epilepsi, men de kan redusere antall anfall hos barnet, eller stoppe dem helt.

Epilepsimedisiner kan påvirke og påvirkes av enkelte andre legemidler som brukes i behandlingen av andre sykdommer. Sjekk derfor pakningsvedlegget som følger med legemiddelet. Fortell legen og apoteket om epilepsimedisinen barnet ditt tar dersom barnet også blir behandlet for andre sykdommer.

Legene forskriver vanligvis en av følgende legemidler, etosuksimid, valproat eller lamotrigin. Alle har godt effekt på epilepsianfall. Forskning tyder imidlertid på at etosuksimid og valproat fungerer bedre enn lamotrigin. Etosuksimid gir færre bivirkninger og er derfor ofte det foretrukne legemiddelet.

Ved oppstart av behandling vil legen forskrive en lav dose og gradvis øke den. Barnet må ta legemidlene hver dag.

Bivirkninger

Legemidlene kan medføre bivirkninger. Dersom barnet får bivirkninger må du drøfte med legen om nytten av behandlingen er større enn plagene. Noen ganger vil legen foreslå et annet legemiddel. Du må ikke forandre legemiddeldosen eller stoppe behandlingen uten å snakke med legen først. Alvorlige bivirkninger er sjelden.

Etosuksimid kan gi mageplager og vekttap. Legen vil også kontrollere at barnet ikke får endringer i blodproduksjonen, leverfunksjonen eller nyrefunksjonen.

Valproat kan gi vektøkning, slapphet og litt forbigående håravfall. Legen vil passe på at barnet ikke får endringer i bukspyttkjertelen, leveren og i blodproduksjonen.

Lamotrigin kan gi innsovningsvansker,hodepine og svimmelhet. Hvis lamotrigin gir barnet en influensalignende tilstand eller utslett, bør man bestille legetime straks. Dette kan være en alvorlig bivirkning kalt Stevens-Johnson syndrom.

Dersom ingen av de ovennevnte legemidlene har god nok effekt eller forårsaker alvorlige bivirkninger vil legen sannsynligvis anbefale å prøve andre legemidler. Ofte anbefales andre epilepsimedisiner, som topiramat, zonisamid og levetiraketam. Hos noen barn inngår flere enn et legemiddel i behandlingen.

Har barnet ditt glukosetransportprotein type 1-mangelsykdom (GLUT1) vil legen anbefale å prøve en ketogen diett. Dietten som er svært fettrik med lite karbohydrater og en moderat mengde protein som bidrar til at hjernen får tilført energi.

Barnet bør starte dietten under tilsyn, og det kan ta noen måneder før man merker effekt. Vanligvis fortsetter barnet med epilepsimedisiner når de starter dietten, men etter hvert kan de gradvis redusere eller stoppe med epilepsimedisinen.  

Prognose

De fleste har god effekt av legemidler, og mange barn vokser av seg anfallene. 8 av 10 barn slutter helt å få anfall før puberteten.

Hva bør du gjøre dersom barnet ditt har et absensanfall?

Behold roen, ikke rist barnet. Det hjelper ikke å rope til barnet, ikke forsøk å få det til å ”våkne opp”.

Vær hos barnet til anfallet er over. Ring etter ambulanse dersom anfallet varer i mer enn fem minutter.

Ta barnet til lege dersom:

  • Du tror barnet har hatt et absensanfall for første gang
  • Barnet ditt har en annen type anfall for første gang (for eksempel om barnet faller i bakken eller har rykninger i armer og ben).

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.

(/pasientinformasjon/nevrologi/absenser-epilepsianfall-med-absenser-hos-barn)