Migrene hos barn og tenåringer


BMJ-logo

Migrene hos barn og tenåringer kan være svært smertefullt og hemmende. Å stille riktig diagnose er viktig for å kunne gi best mulig behandling.

Denne brosjyren er rettet mot foreldre/foresatte som har barn eller tenåringer med migrene.

Hva er migrene hos barn og tenåringer?

Migrene er anfall av hodepine, ofte ledsaget av kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Migrene er plagsomt, men ikke farlig.

Migrene kan begynne i barndommen, hvor anfall av magesmerter kan være det dominerende symptom. Barnemigrene skiller seg også ut på en del punkter fra migrene hos voksne.  

Migrene kan deles opp i to typer; migrene med forvarsler (aura) og migrene uten aura. 2 av 3 av  migrenepasienter har migrene uten aura.

Årsaken til at noen mennesker har migrene er ikke fullt ut kjent, men vi vet om omstendigheter som bidrar til å utløse migreneanfall:

  • Stress (som en eksamen eller søvnunderskudd)
  • Hard fysisk aktivitet
  • Sult og tørste
  • Enkelte matvarer som sjokolade, oster og sitrusfrukter

Jenter kan få migrene i forbindelse med østrogenfall ved menstruasjonen eller hvis de tar hormonfrie tabletter i  p-pillepakningen. Faktorer som utløser et migreneanfall kan variere fra person til person. Tenk derfor godt igjennom hva som utløser migrene hos barnet ditt. 

Symptomer

Hovedsymptomet på migrene er sterk hodepine. De viktigste forskjellene mellom et migreneanfall og vanlig hodepine er følgende:

  • Et migreneanfall kan vare fra noen timer til flere dager.
  • Hodepinen kan være halvsidig, med pulserende smerte.
  • Smertene blir ofte verre ved aktivitet
  • Kvalme og oppkast
  • Lys- og lydskyhet. Mange har behov for å ligge i et mørkt rom

Enkelte får et varsel før migrenen kommer, såkalte aura. Eksempler på aura kan være synsforstyrrelser med lysblink eller synsfeltutfall, halvsidige sanseforstyrrelser og nummenhet, lammelser og talevansker. Noen føler seg svimmel og får dobbeltsyn.

Ved utredning hos lege bør du fortelle hvor ofte du har hodesmerter, når de kommer og hvor lenge de varer.

I følge generell veileder i pediatri er anfallene hos barn vanligvis kortere, helt ned til en halv time og sjelden over åtte timer. Barn beskriver ofte smerten som jevnt trykkende. Bare en tredel har ensidig smerte og under halvparten har de klassisk bankende smertene. Anfallene kan komme til alle døgnets tider og migrenen har oftest en klar start og en klar avslutning. Mange barn har magesmerter i forbindelse med et migreneanfall. Hos enkelte kan magesmerter være eneste symptom på migrene. Søvn får nesten alltid anfallet til å gå over og mellom anfallene har barnet ingen symptomer.

Behandling

Det finnes flere typer behandling som kan hjelpe ved migrene. Det finnes dessverre mindre forskning på migrenebehandling for barn enn hos voksne.

Ved bruk av legemidler er det viktig å lese pakningsvedlegget. For stort forbruk av smertestillende kan føre til mer hodepine.

Siden migrene kan utløses av stress, bør man undersøke om dette er tilfelle og om hvordan det kan avhjelpes. Stressede barn må tas på alvor. Likeså kan problemer i hjemmet eller vedvarende konflikter gi stressymptomer.

Det finnes mange metoder for å takle stress bedre hos ungdom, for eksempel avslapningsteknikker, trening eller yoga. Psykomotorisk fysioterapi har også dokumentert effekt. Noe forskning viser at dette er metoder som kan redusere migreneanfall.

Stressreduksjon ser ut til å virke mer forebyggende enn bare å unngå faktorer som kan utløse migrene, men det er også nyttig å lære seg hva som trigger anfallene. Det finnes dessverre ikke mye forskning på hva som kan være utløsende for migreneanfall, men får barnet ditt ofte hodepine etter å ha spist spesielle matvarer, kan det sannsynligvis hjelpe å unngå disse.

Mat- og drikkevarer som er omtalt som migreneutløsende er blant annet cola, soyasaus, ost og sjokolade.

Føring av anfallsdagbok (hodepinekalender) kan bidra til å kartlegge eventuelle triggerfaktorer. Regelmessige måltider med god frokost, nok væske gjennom dagen, regelmessig søvn og fysisk aktivitet er viktige generelle faktorer for å redusere anfallshyppighet. Noen får migrene hvis de hopper over et måltid eller drikker for lite væske.

Det er viktig å informere personalet i barnehage og skole om barnets migrene. Forholdene bør tilrettelegges slik at det er muligheter for å oppsøke et stille og mørkt rom når anfallet starter.

Legemidler som hjelper ved anfall

Den vanligste behandlingen for migrene er legemidler som demper smertene. Aktuelle legemidler er paracetamol eller ibuprofen. Lave doser av diclofenac eller naproxen kan også være effektivt. Ikke bruk mer enn anbefalt dose. For høye doser med paracetamol kan gi alvorlig leverskade.

Hvis smertestillende medikamenter ikke hjelper, kan det være aktuelt å forsøke sumatriptan. Noe forskning viser at sumatriptan bidrar til å fjerne hodepinen raskere og demper smertene bedre enn andre legemidler. Sumatriptan skal ikke tas før aurafasen er over. Sumatriptan kan gi bivirkninger. Maten kan smake annerledes. Man kan også føle seg varm, svimmel eller søvnig. Noen opplever at legemidlene tatt som nesespray irriterer neseslimhinnen. Sumatriptan passer ikke alle med migrene.  

Barn bruker disse legemidlene ofte som en nesespray, men det er kun anbefalt til barn over tolv år.

Noen barn over 12 år prøver kodein sammen med paracetamol dersom vanlig smertestillende ikke virker.

Legemidler mot kvalme

Det er vanlig med kvalme under migreneanfall. Kvalmestillende antihistaminer som syklizin til barn over 12 år kan hjelpe. Ulempen er at man blir søvnig.

Legemidler som forebygger anfall

Ved hyppige og sterke migreneanfall og lite effekt av smertestillende legemidler eller andre tiltak, bør bruk av forebyggende legemidler drøftes med legespesialist.

Betablokkere er medisiner som stort sett brukes ved hjerteproblemer, men de brukes også mot alvorlig migrene. Den vanligste heter propranolol. Det er ikke nok forskning som viser om disse har god effekt i forhold til migrene hos barn. Søvnproblemer er blant mulige bivirkninger. Barn med astma eller insulinavhengig diabetes mellitus skal ikke ta betablokkere.

Topiramat er et epilepsimiddel som noen ganger brukes for å forebygge migrene. Men man kan få bivirkninger som redusert appetitt, magesmerter, søvnvansker og/eller humørsvingninger. Det er viktig å veie opp fordeler og ulemper ved forebyggende behandling med legemidler.

Ved forebyggende legemiddelbehandling vil man regelmessig prøve å slutte med behandlingen i samråd med lege. Barn kan bli bedre av seg selv etter hvert som de blir eldre.

Prognose

Halvparten av alle som får migrene som barn vokser det av seg når de kommer i puberteten. Hvis du får migrene som tenåring, vil du sannsynligvis fortsatt ha det når du blir voksen. Anfallene blir ofte mildere med alderen.

For mer informasjon kan du oppsøke Migreneforbundets hjemmeside: www.migrene.no

 

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.

(/pasientinformasjon/nevrologi/migrene-hos-barn-og-tenaringer)