Søvnvansker (insomni)


BMJ-logo

Mange mennesker rammes av søvnløshet, spesielt når man blir eldre. Sovemidler anbefales vanligvis kun i korte perioder når søvnmangelen er alvorlig.

I brosjyren finner du en rekke råd for å bedre søvnen.

Det er flere grunner til søvnvansker. Du kan for eksempel ha søvnproblemer fordi du bekymrer deg, eller du kan ha jetlag etter en lengre reise. Er du over 65 år, øker sannsynligheten for uregelmessig søvn. Det kan komme av forandringer i kroppens indre "klokke", som endrer seg med alderen.

Hos noen kan søvnproblemene ha medisinske årsaker, som for eksempel en sykdom som forårsaker smerter. Andre kan ha problemer med angst og depresjon. Oppsøk lege hvis du tror dette kan gjelde deg.

Hos noen blir søvnvanskene kroniske, det vil si at du har problemer med å sove, minst tre netter i uken, i minst tre måneder eller lengre.

Det finnes tre hovedtyper av søvnproblemer:

  • Vansker med å sovne (vanlig)
  • Vansker med sammenhengende søvn (vanlig hos eldre)
  • Tidlig oppvåkning om morgenen uten at du klarer å sovne igjen (mindre vanlig)

Hvor mye søvn folk trenger varierer mye. De fleste sover seks til åtte timer hver natt, men trenger ofte mindre søvn når man blir eldre.

Behandling

Sovemidler kan ha god effekt i korte perioder, men behandler ikke årsaken til søvnløshet. Legemidlene kan ha bivirkninger og kan være svært avhengighetsdannende. 

Ikke-medikamentell behandling mot søvnproblemer fungere derfor ofte bedre enn legemidler, men det krever at man er motivert til å følge råd og veiledning.

God søvnhygiene

Enkelte vaner kan gi dårligere søvn, mens andre kan hjelpe deg til å sove bedre, som for eksempel:

  • Mosjoner litt i løpet av dagen, men ikke like før du legger deg
  • Unngå å spise mye rett før sengetid.
  • Unngå tobakk, alkohol og koffeinholdig drikke de siste timene før sengetid
  • Unngå TV, pc og nettbrett like før du skal legge deg.
  • Demp belysningen når det nærmer seg leggetid.
  • Ikke legg deg før du er søvnig
  • Bruk soverommet bare til å sove og å ha sex
  • Hold rommet kjølig, mørkt og stille
  • Om du ikke sovner, kan du gjerne stå opp igjen til du blir søvnig og gjesper
  • Hvis du må på toalettet om natten og ikke får sove igjen etterpå, så unngå å drikke noe de siste to timene før sengetid
  • Stå opp på samme tid hver morgen
  • Ikke sov på dagtid

Om disse rådene ikke hjelper, kan du forsøke avslapningsteknikker eller meditasjon.  

Noen forsøker kognitiv atferdsterapi. Det er en terapiform som tar utgangspunkt i hva du tenker, og hvorledes dette virker inn på dine følelser og handlinger. Hensikten med samtaleterapien er å snu negative tankemønstre og endre uhensiktsmessig atferd som er med på å opprettholde søvnvanskene.

Legemidler

Hvis søvnløsheten er alvorlig, kan legen skrive ut sovemidler. Legemidlene bidrar til at du sovner raskere, søvnen varer litt lenger og du våkner sjeldnere. Eksempler på nyere typer sovemidler er zopiklon og zolpidem. Zolpidem går fortest ut av kroppen og brukes mest som innsovningsmiddel.

Tidligere forskrev leger ofte benzodiazepiner (som for eksempel diazepam og oksazepam) mot søvnløshet. Nyere sovemidler ser ut til å ha færre bivirkninger og er tryggere i bruk over lengre perioder enn benzodiazepiner.

Sovemidler kan også gi bivirkninger, som for eksempel søvnighet dagen etter. Noen legemidler påvirker kjøreevnen dagen etter, og du bør alltid ta minst mulig dose. Det bør gå minst åtte timer fra du svelger tabletten til du setter deg bak rattet. Andre bivirkninger kan være svimmelhet, hodepine og tett nese. Ta kontakt med lege hvis bivirkningene blir for plagsomme.

Gravide, og personer som har eller har hatt problemer med alkohol- eller narkotika bør unngå sovemidler.

Sovemidlene er avhengighetsdannende og bør derfor brukes med forsiktighet. Etter en tid kan legemidlene miste sin effekt, og mange kan også få problemer med søvnen når de slutter.

Et relativt nytt sovemiddel er melatonin. I Norge er melatonin godkjent ved korttidsbehandling for pasienter over 55 år, ved alvorlig jetlag hos voksne og hos barn med autisme. Det advares mot å ta melatonin om du har epilepsi eller bruker legemidler for å hindre blodpropp, som for eksempel warfarin.

Du kan også få kjøpt reseptfrie legemidler mot søvnvansker på apotek, men dokumentasjonen på effekten er ofte veldig svak.

Annen behandling

Noen prøver urte- eller alternative behandlinger, som for eksempel akupunktur eller homeopati mot søvnløshet. Forskning viser ingen dokumentert effekt av disse behandlingene. Du bør alltid fortelle legen din dersom du tar urtebehandlinger samtidig med reseptbelagte legemidler, siden noen kombinasjoner av behandlinger ikke er trygge.

Prognose

Problemer med søvn kan gi store problemer i hverdagen. Du kan bli trett og irritabel på dagtid og oppleve at det er vanskeligere å konsentrere deg. Mange får hjelp mot søvnløshet ved å praktisere god søvnhygiene, men vedvarer søvnproblemene, bør du oppsøke lege.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.

(/pasientinformasjon/nevrologi/sovnloshet-insomni)