Spenningshodepine

De fleste får hodepine fra tid til annen. Den vanligste årsaken er det man kaller spenningshodepine. Som oftest hjelper det med paracetamol eller ibuprofen, men får du hodepine ofte, bør annen behandling vurderes.

Hva er spenningshodepine?

Spenningshodepine er en vanlig form for hodepine og vanligvis ganske mild. Som oftest er det knyttet til stress, sinne og overbelastning.

Noen opplever spenningshodepine en gang i blant, mens andre plages flere ganger i uken. Ved kronisk stress kan man bli kronisk plaget og dette er viktig å forebygge.

Symptomer

Spenningshodepine sitter ofte på begge sider av hodet. Noen beskriver det som om de har et stramt bånd som presser rundt hodet. Hodepinen skiller seg fra migrene. 

Migrene er ofte ensidig og pulserende, og kan gi kvalme og oppkast. Mange med migrene opplever lyd og lys som svært plagsomt og må ofte ligge i ro i et mørkt og stille rom. Spenningshodepine kan gi noen av disse symptomene, men i mye mildere grad.

Behandling

Mange har god nytte av smertestillende legemidler som paracetamol og ibuprofen. Et annet alternativ er naproksen. Har du ofte hodepine bør du snakke med lege om annen type behandling.  Legemidlene kan ha bivirkninger som kan skade kroppen ved langvarig og stort forbruk. Tar du smertestillende legemidler mer enn to–tre ganger per uke kan du også få hodepine som bivirkning (medikamenthodepine).

Et alternativ til hyppig bruk av legemidler, er generell stressreduksjon og regelmessig mosjon. Både jogging, svømming, sykling eller turgåing er eksempler på mosjon som kan forhindre eller redusere spenningshodepine.  Det kan også hjelpe med massasje og varme bad.

Ved hyppig hodepine bør du registrere dette i en hodepinedagbok eller i en app (Hodepinedagboka) som du kan ta med til lege. I den noteres det ned hver gang du får hodepine og hvor lenge det varer. Dagboken kan bidra til å fange opp triggere som kan ha utløst hodepinen, slik at du lettere kan forebygge aktivitet som forverrer plagene dine. Eksempler på triggere kan være stress, sult eller å ha sittet lenge foran en PC.

Legemidler mot hyppige anfall

Har du spenningshodepine syv – åtte ganger i måneden eller mer, finnes det forebyggende legemidler du kan prøve.

Antidepressiva er legemidler som brukes mot depresjon, men de kan også hjelpe i lav dose mot kronisk spenningshodepine. Legemidlene amitriptylin og doksepin hjelper ofte ganske raskt.

Andre antidepressiva som du kan prøve er venlafaksin og mirtazapin. Antidepressiva brukes vanligvis daglig i seks måneder. Opplever du tilbakefall etter avsluttet behandlingen, kan du starte på nytt. Antidepressiva kan gi bivirkninger, som for eksempel:

  • Tretthet
  • Munntørrhet
  • Vektøkning

En mer alvorlig bivirkning er selvmordstanker eller tanker om selvskading. Dette gjelder spesielt for barn under 18 år. Risikoen er størst tidlig i behandlingen eller hvis du endrer dosering. Oppsøk lege raskt hvis du får disse tankene eller andre følelser som bekymrer deg.

Merker du liten eller ingen effekt av antidepressiva, kan du bli anbefalt en liten dose muskelavslappende legemidler. Det er imidlertid lite forskning på denne type behandling.

Annen behandling

En form for samtaleterapi kalles kognitiv atferdsterapi. Den kan gjennomføres i samarbeid med en psykolog eller psykiater, eventuelt en trent allmennlege. Terapien kan også bidra til at du håndterer  stress bedre.

Psykomotorisk fysioterapi og biofeedback er også behandlingsformer som kan brukes ved hodepine. Behandlingen kan gjøre deg mindre anspent og redusere hodepineplagene.

Noen studier viser at regelmessig mindfullness meditasjon kan hjelpe. Mindfullness kombinerer ofte meditasjon, oppmerksomt nærvær og yoga for å redusere stress.

Andre behandlinger som er prøvd mot spenningshodepine er akupunktur, fysioterapi og manipulasjonsbehandling, men det finnes ingen god dokumentasjon på at disse hjelper.  

Prognose

Spenningshodepine er vanligvis ganske mild, men har du hodepine ofte, bør du igangsette livsstilstiltak, eventuelt forebyggende behandling. Det finnes flere behandlinger som kan hjelpe. Spenningshodepine blir ofte bedre med alderen.

(/pasientinformasjon/nevrologi/spenningshodepine)