Bipolar lidelse: Hvilke legemidler virker?


BMJ-logo

Bipolar lidelse er en langvarig, psykisk lidelse, men med riktig behandling får de fleste hjelp til å holde symptomene under kontroll.

Denne brosjyren kan brukes når du snakker med legen for å planlegge behandlingen sammen.

Se brosjyren Bipolar lidelse: Hva er det? for å lære mer om sykdommen.

Hvordan behandles bipolar lidelse?

Bipolar lidelse kjennetegnes med at man i perioder enten er hyperaktiv (hypomani eller mani) eller at man er deprimert (bipolar depresjon). De fleste mennesker med bipolar lidelse må ta legemidler hver dag for å holde stemningsleiet stabilt. Hvilken type legemiddel og hvilken dose, avhenger ofte av alvorlighetsgrad og symptomer.

Alle legemidler som brukes mot bipolar lidelse kan gi uønskede bivirkninger. Noen legemidler kan passe bedre for deg enn andre. Det kan ta tid før du og legen finner riktig legemiddel, eller riktig kombinasjon av legemidler.

Ikke slutt med legemidlene før du har drøftet det med legen først, selv om du får bivirkninger. Legen kan justere dosen, eller bytte til et annet legemiddel. Hvis du avbryter behandlingen, kan du få tilbakefall av mani eller depresjon.

Legemidler for å behandle og forebygge mani

Hvis du har en episode med mani, kan du få storhetstanker om deg selv, ukritisk sette i gang nye prosjekter og utsette deg selv for risiko. Mange trenger mindre søvn, er urolig og tankene kan rase av sted. I en manisk fase vil du trenge rask behandling som roer deg ned og stabiliserer stemningsleiet.

Det finnes tre hovedtyper legemidler som brukes til å behandle mani. Du må kanskje ta mer enn én type for å få manien under kontroll og forebygge et tilbakefall.

Antipsykotika er en gruppe legemidler som roer ned aktiviteten i hjernen. Antipsykotika kan få manien under kontroll og bidra til at du føler deg roligere. Det fins mange forskjellige typer av legemiddelet. De som brukes mest ved bipolar lidelse er olanzapin, risperidon, quetiapin og aripiprazol. Disse blir noen ganger brukt over lang tid, for å unngå tilbakefall.

Dersom du er svært urolig (agitert), kan det hende du trenger beroligende legemidler (anxiolytika). Disse virker raskt, men kan være svært avhengighetsdannende.

Stemningsstabiliserende legemidler har god effekt mot humørsvingninger. Legemidlene omfatter litium, valproat og karbamazepin. Effekten av litium kommer ganske langsomt, så du må kanskje ta et annet medikament i tillegg. Stemningsstabiliserende legemidler tas normalt over lang tid, for å unngå tilbakefall.

Bivirkninger av legemidler mot mani

Antipsykotika kan gi bivirkninger, som for eksempel:

  • Tretthet
  • Døsighet
  • Vektøking (bl.a. olanzapin og risperidon)
  • Høyt blodsukker og diabetes. Du bør gå til regelmessige kontroller for å unngå disse problemene.
  • Muskelstivhet og skjelving. Disse bivirkningene kalles noen ganger parkinsonisme, fordi symptomene kan minne om de en ser ved Parkinsons sykdom. Slike bivirkninger er vanligere ved bruk av eldre antipsykotika. Om lag halvparten av alle som tar haloperidol får disse bivirkningene. 1 av 5 personer som tar risperidon får dem også.

Andre vanlige bivirkninger er tørr munn (olanzapin, haloperidol, klorpromazin), hodepine (risperidon, aripiprazol, haloperidol, klorpromazin), forstoppelse (aripiprazol, haloperidol, klorpromazin), svimmelhet (olanzapin og risperidon) og søvnvansker (risperidon og aripiprazol).

Stemningsstabiliserende legemidler kan også gi trøtthet og døsighet og noen blir kvalme. Legemiddelet valproat forårsaker alvorlige fødselsskader og andre problemer hos spedbarn og bør derfor ikke brukes av gravide.

Andre mulige bivirkninger inkluderer skjelving og svimmelhet (litium og valproat), konsentrasjonsvansker (valproat og karbamazepin), hårtap (valproat), tørste (litium), problemer med skjoldbruskkjertelen (litium), klossethet (karbamazepin), utslett (karbamazepin) eller synsproblemer (karbamazepin).

Du må være forsiktig med å ta for mye litium, fordi det kan være farlig. Det er viktig å ta regelmessige blodprøver for å kontrollere at du ikke får for høy dose.

Det beroligende legemiddelet klonazepam kan gjør deg svimmel, trøtt og du kan få problemer med hukommelsen.

Legemidler for behandling av depresjon

Legemidler som brukes mot mani vil også hjelpe mot depresjon. Dette gjelder både antipsykotika som olanzapin og quetiapin, men også stemningsstabiliserende legemidler som litium og valproat.

Av og til bukes Lamotrigin (stemningsstabiliserende) mot depresjon. Forskning viser at dette legemidlet er spesielt nyttig for å forebygge tilbakefall av depresjon ved langvarig bruk.

Legemidler mot depresjon (antidepressiva) brukes også, da gjerne i kombinasjon med et antipsykotikum eller et stemningsstabiliserende legemiddel. Noen ganger brukes all tre i kombinasjon. Kun antidepressiva alene kan i noen tilfeller fremkalle en manisk episode.

Det finnes mange legemidler mot depresjon. Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) er mest brukt.

Bivirkninger av depresjonsmedisiner

Bivirkninger ved antipsykotika og stemningsstabiliserende legemidler er allerede omtalt. Legemiddelet lamotrigin kan gi hodepine, hudutslett og kvalme.

Antidepressiva kan gi magebesvær, innsovningsvansker og angst. Den største ulempen med å bruke antidepressiva i behandlingen av bipolar depresjon er risikoen for at preparatet kan utløse mani. Men det er usikkert hvor sannsynlig dette er.

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.

(https://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/psykisk-helse/bipolar-lidelse-hvilke-medikamenter-virker)