Forside  
Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
Publiseringsdato
Redaktør Publikasjonstype
  • Norsk tittel - Cøliaki hos barn – Veileder for diagnostikk og oppfølging, 2016
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr -
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato -
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 05.01.2016
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) -
  • Redaktør - Stordal K OC, Vikskjold F, Holm HK.
  • Publikasjonstype - Retningslinjer

Cøliaki kan være lett å diagnostisere, men det forekommer tvilstilfeller hvor man må sammenholde både sykehistorie, klinikk, serologi, vevstyping og biopsisvar for å nærme seg en diagnose.

Immunhistokjemisk analyse av tynntarmsbiopsien

Noen patologiske laboratorier utfører immunhistokjemisk analyse på tynntarmsbiopsier
ved mistanke om cøliaki, eventuelt kun på bestilling (må sendes på eget fiksativ, ikke formalin).
Det er særlig ved diagnostisk tvil at det er viktig å kunne angi om det er en økning av de intraepiteliale gamma-delta T-cellene, som er kraftig økt ved cøliaki, inkludert etter morfologisk normalisering av tarmen på glutenfri kost. Pasienter som spiser lite eller ingen glutenproteiner eller de med latent cøliaki vil oftest ha en kraftig økning av intraepiteliale gamma-delta T-celler i en ellers upåfallende tarm som eneste tegn på en cøliakisk immunreaksjon.

Latent cøliaki

Pasienten har klinikk forenlig med cøliaki, positiv IgA TG2, HLADQ2/8 positiv, men normal tynntarmsbiopsi.

  • Obs lavglutendiett? Har pasienten begynt med glutenfri diett/ kuttet ned gluteninntaket i påvente av tynntarmsbiopsi? Lavt inntak av gluten pga familiemedlemmer på glutenfri diett?
  • Har man ikke tatt nok biopsier, eller fra feil område i tynntarmen? Dårlig orientert biopsi?

Tiltak

  • Ved mindre alvorlig klinikk, god tilvekst/ trivsel: Følg pasienten, fortsett med glutenholdig diett, kontroller serologi etter 6-12 måneder og vurder å ta ny tynntarmsbiopsi med flere biopsier, minst 2-3 fra bulbus duodeni og eventuelt immunhistokjemi.
  • Ved mye plager, ”failure to thrive”: Prøv helt glutenfri kost, dersom serologi og tilvekst og trivsel normaliseres; sannsynligvis latent cøliaki. Provokasjon med gluten og ny biopsi senere for å stille en sikker diagnose. Glutenprovokasjon bør ikke gjøres før 7 års alder pga fare for tannemalje skade eller kort tid før puberteten pga tilvekstproblematikk. Ved provokasjon med gluten starter man med f.eks. en halv brødskive hver dag. Økes etter hvert, 1-2 brødskiver daglig oftest tilstrekkelig. Gjennomføres hvis mulig i 3 måneder. Biopsi tas ved antistoffstigning og eller symptomer. 

Seronegativ cøliaki

Klinisk mistanke om cøliaki, negativ IgA TG2 med eller uten positiv IgG DGP - tynntarmsbiopsi forenlig med cøliaki.

  • Forekommer til tross for god sensitivitet på antistoffer. Diagnose: Cøliaki. Viser at tynntarmsbiopsi ved god klinisk mistanke om cøliaki er viktig, også med normale glutenantistoffer. Viktig å screene familiemedlemmer med cøliaki i familien (se flytskjema for personer med økt risiko). Av og til lett forhøyede transaminaser som eneste laboratorietegn på cøliaki.
  • IgA-mangel kan foreligge (ved isolert positiv IgG DGP), og derfor falsk negativ IgA TG2. IgA-mangel øker risiko for cøliaki.
  • Positiv IgG DGP, negativ IgA TG2 – men typiske forandringer på biopsi. Forekommer hovedsakelig hos barn < 2 år.

Diagnose: Sannsynlig cøliaki

Tiltak

  • Utelukk andre årsaker: kumelkallergi, Crohns sykdom, Giardia lamblia/tarminfeksjoner, Helicobacter pylori. Observer respons av glutenfri kost. Ved normalisert IgG DGP og klinisk bedring på glutenfri diett: Cøliaki.
  • (Isolert lett forhøyet IgG DGP forekommer ofte, og har lav spesifisitet for cøliaki.)

Mangelfullt utredet cøliaki

Barn som har blitt satt på glutenfri diett - gjerne med frapperende effekt – men uten at cøliakiutredning er blitt gjennomført etter retningslinjene. Disse bør primært gjennomgå glutenprovokasjon, blodprøver og ev. tynntarmsbiopsi. Dersom dette ikke er mulig på grunn av raske symptomer, kan glutenfri diett eventuelt fortsettes og provokasjon gjøres på et senere tidspunkt. I så fall må dette begrunnes spesielt overfor NAV.

Ikke cøliakisk glutensensitivitet

Klinisk mistanke om cøliaki. Men; negative glutenantistoffer, HLADQ 2/8 +/-, normal tynntarmsbiopsi.

Diagnose: Ikke cøliaki

Tiltak

  • Dersom pasienten blir raskt og helt symptomfri uten gluten og besværet ved uhell med gluten: Sannsynligvis non- cøliakisk glutensensitivitet. Kjennetegnes ved normal serologi og tynntarmsbiopsier, men klinisk rask reaksjon på gluten og normalisering av plager med glutenfri kost. Ofte følsomme for svært små mengder gluten, og bedring skjer raskere enn hos cøliakere.
  • Viktig å ta tynntarmsbiopsi før innføring av glutenfri kost for å utelukke klassisk cøliaki, glutensensitivitet er en utelukkelsesdiagnose.
  • Diagnostiseres ved (dobbelt blind) provokasjon/ eliminasjon av gluten etter at cøliaki er avkreftet (normal serologi og tynntarmshistologi). Dobbeltblind eliminasjon/ kostprovokasjon av gluten er ressurskrevende, og oftest må pasienten prøve seg fram.