Bakgrunn

Alle typer og subtyper av urtikaria har felles hudmanifestasjon som er karakterisert av plutselig oppståtte, skarpt avgrensbare, kløende vabler i øvre del av dermis som typisk flytter på seg og vanligvis forsvinner innen 1–24 timer. Histaminergt angioødem ledsages ofte av urtikaria, men til forskjell ser man her dypere hudforandringer som gir mindre kløe og erytem, men mer smerter, har lengre varighet 24–72 t og dersom alvorlig forløp behandles de som akutt anafylaksi (se kapittel om Anafylaktiske reaksjoner)

Akutt urtikaria: Typisk utslett og varighet < 6 uker (per definisjon)

Utløsende årsaker

• Infeksjoner (oftest virale luftveisinfeksjoner, gastroenteritt, UVI)
• Medikamenter (antibiotika, NSAID)
• Hypersensitivitetsreaksjoner (IgE-mediert matallergi, inhalasjonsallergener, kontaktallergi)
• Fysisk urtikaria (kulde, varme, dermografisme etc) mindre vanlig

Symptomer og funn

• Urtikaria (elveblest): Lokaliserte eller generaliserte, erytematøse vabler i størrelse fra mm til flere cm evt. med sentral oppklaring. Varierende grad av kløe.
• Histaminergt angioødem, ledsaget av urtikaria, vil oftest også gi symptomer fra andre organer som luftveier (respirasjonsbesvær) og mage-tarm (magesmerter).

DD: Hereditært angioødem gir oftest ikke urtikaria.

Utredning og diagnostikk

Ved alle former for akutt urtikaria er det viktig å formidle at dette svært sjelden er forbundet med alvorlig sykdom. Det er ofte svært vanskelig å påvise utløsende årsak. Spesifikk testing gjøres kun dersom pasientens sykehistorie gir sterk mistanke om IgE-mediert allergi.

Det viktigste er en god anamnese med kartlegging av familiehistorie for atopi/angioødem, variasjonsmønster og varighet av utslett, evt. utløsende faktor som for eksempel spesiell mat, medikamenter, aktivitet/svette, kulde, varme, stress.

Klinisk undersøkelse gjøres for å vurdere evt. tegn til infeksjon og systemisk sykdom.

Aktuelt ved mistanke om IgE-mediert allergi: total IgE, spesifikk IgE og evt prikktest.

Ved klassisk akutt urtikaria og normal øvrig klinisk undersøkelse anbefales ingen videre utredning.

Behandling

Dersom mistanke om utløsende årsak fjernes denne. De fleste pasienter med akutt urtikaria har et mildt og selvbegrensende sykdomsforløp. De kan ha symptomatisk effekt av perorale antihistaminer. Ikke-sederende, 2. generasjons antihistaminer bør foretrekkes (f.eks cetirizin), men dersom søvnproblemer grunnet kløe kan 1. generasjons sederende antihistamin (f.eks deksklorfeniramin) legges til.

• Cetirizin: alder 6 mnd–1 år: 2,5 mg x 1, alder 1–6 år: 2,5 mg x 2, alder 6–12 år: 5 mg x 2 (dosering fra UpToDate og Felleskatalogen)
• Deksklorfeniramin: alder 6 mnd–1 år: ¼ tabl á 2 mg (0,5 mg) 1–2 g/dag, alder 1–4 år  ½ tabl á 2 mg (1 mg) 1–2 g/dag (Dosering fra Felleskatalogen)

Referanser

1. Hestholm F, et al. Urtikaria og angioødem hos barn. Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122: 610–4.
2. Zubervier T. et al. EAACI/GA2LEN/EDF/WAO guideline: definition, classification and diagnosis of urticaria. Allergy 2009: 64: 1417–1426
3. Zubervier T. et al.  EAACI/GA2LEN/EDF/WAO guideline: management of urticaria. Allergy 2009: 64:1427–1443
4. Marrouche N, Grattan C. Childhood urticaria. Current Opinion in Allergy and Clinical Immunology 2012: 12 1528–4050. Tilgjengelig fra www.co-allergy.com
5. www.uptodate.com: Søk etter “New onset urticaria”

Prosedyrer og verktøy

• Foreldreinformasjon: Elveblest (urticaria)
• Anthistamines, BNF for Children

Publisert 2006: Ole Bjørn Kittang