For utredning og behandling av febril status epileptikus - se kapittel om Status epilepticus (SE).

Bakgrunn

Definisjon

Krampeanfall i forbindelse med kroppstemperatur > 38°C i alderen 6 måneder til 5 år. Ikke påvist intrakraniell infeksjon eller annen utløsende årsak i CNS. Barnet har ikke hatt afebrile krampeanfall tidligere.

Prevalens

Hos 2–5 % av alle barn. Vanligst ved 1 til 3 års alder. Omtrent 1/3 får gjentatte anfall. Høyere risiko for feberkramper (FK) hvis FK i familien. 10-20 % av førstegrads slektninger har hatt eller vil få FK.

Årsaker

Kombinasjon av umodent CNS og genetisk sårbarhet. Mulige mekanismer: Temperatursensitive ionekanaler, feberen i seg eller andre feberutløsende faktorer (f.eks. IL-1b), hyperventilasjon med hypokapni. FK kommer ofte i forbindelse med raskt stigende temperatur. Foreldrene har ofte ikke merket i forkant at barnet har feber.

FK og epilepsi

Lav risiko for å utvikle epilepsi også ved gjentatte enkle FK. Noe økt risiko hvis: Unormal psykomotorisk utvikling, patologisk nevrologisk undersøkelse, afebrile kramper hos søsken/foreldre eller komplisert feberkrampe. Risikoen øker hos barn med flere av disse faktorer. Omtrent 15 % av barn som oppfyller alle 3 kriterier for komplisert FK utvikler epilepsi. Omtrent 15 % av pasienter med epilepsi har hatt feberkramper.

Dravet syndrom og Generalized epilepsy with febrile seizures plus (GEFS+) debuterer ofte med feberkramper/ febril status epileptikus.

Symptomer og funn

Enkle FK

Et generalisert anfall, ikke gjentatt innen 24 timer, med varighet < 15 minutter.

Kompliserte FK

Fokale anfall/fokal anfallstart, varighet over 15 minutter (prolongert FK) og/eller flere anfall innen 24 timer. FK hos barn med kjent nevrologisk sykdom/ mental retardasjon regnes av noen også som kompliserte FK. Oppgitt frekvens av kompliserte FK varierer fra < 10-40 % av alle feberkramper.

Annet

Fjernhetsanfall, atoniske og toniske anfall forekommer. Todds parese kan ses etter fokal FK. De aller fleste feberkrampeanfall går over uten behandling innen 3 minutter. Prolongerte FK utgjør imidlertid omtrent 25 % av alle episoder med status epilepticus i barnealderen (febril status epilepticus). Det er ikke observert økt dødelighet ved FK!

Differensialdiagnoser

Frostanfall, afebrilt krampeanfall, CNS infeksjon, metabolsk sykdom med infeksjonsutløst krise, krampeanfall på grunn av elektrolyttforstyrrelse.

Diagnostikk og utredning

Viktig å utelukke intrakraniell infeksjon! Hvis barnet har en intrakraniell infeksjon finner man vanligvis andre symptomer/funn ved nøye anamnese og klinisk undersøkelse, men disse kan være mindre tydelige hos barn < 1 år og etter oppstart antibiotikabehandling. Ved tvil; observasjon over 3 til 4 timer eller innleggelse.

Anamnese

Tidligere anfall/fjernhetsepisoder med eller uten feber. Epilepsi/FK i familien.

Observasjon

Journalfør tidspunkt for anfallstart, fokalitet og symptomer ved start/under anfallet. Angi tid for, dosering og respons på behandling gitt på og utenfor sykehuset.

Status

Overvåkning av våkenhetsgrad, BT, respirasjon og allmenntilstand. Vurdering med tanke på nakkestivhet, petekkier og perifer sirkulasjon. Undersøkelse med tanke på bakenforliggende infeksjon. Postictal parese?

Spinalpunksjon

Gjøres ved symptomer som peker i retning av encefalitt eller bakteriell meningitt og ved alder < 6 måneder. Lav terskel hos barn i alderen 6–12 måneder eller barn som får antibiotika da det hos disse er vanskeligere å utelukke intrakraniell infeksjon.

Blodprøver

Vanligvis liten verdi. Tas kun hvis nødvendig for utredning av bakenforliggende infeksjon, ved mistanke om elektrolyttforstyrrelse/dehydrering og ved langvarig postictal fase for å utelukke hypoglykemi.

EEG

Tas akutt/raskt ved mistanke om non-konvulsiv status epilepticus og raskt ved mistanke om encefalitt. EEG-undersøkelse er ellers vanligvis ikke nødvendig å ta ved FK¹. EEG tas ved afebrile anfall og febril status epilepticus og kan vurderes ved gjentatte kompliserte FK.  

Billeddiagnostikk

Ved mistanke om bakenforliggende nevrologisk lidelse (vedvarende patologisk nevrologiske undersøkelse, fokale funn, stor hodeomkrets, anamnese på afebrile anfall eller tegn på forhøyet intrakranielt trykk).

Behandling og oppfølging

Enkle FK kan vurderes og behandles innen primærhelsetjenesten. Behov for innleggelse må vurderes individuelt.

Akuttbehandling

• Legg barnet i stabilt sideleie og sikre frie luftveier.
• Avkjøling: Kle av barnet. Ved langvarige anfall og ved behov etter anfallet for å bedre barnets allmenntilstand gis paracetamol 15–20 mg/kg rektalt og evt. ibuprofen 10 mg/kg rektalt. Feber skal behandles aktivt hvis feberkrampen varer > 10 til 15 min.

Krampestillende behandling gis ved anfall som varer over 3 ril 5 minutter

Se også kapittel om Status epilepticus (SE).

• Midazolam: 0,5 mg/kg buccalt (på sykehus), totaldose maks 10 mg eller intravenøst 0,2 mg/kg gjentas ved vedvarende anfall etter 10 minutter. Midazolam har i flere studier bedre effekt enn diazepam og anbefales derfor som førstevalg på sykehus^1,2.
• Hvis ikke anfallet har gitt seg etter 2 doser benzodiazepiner, inkludert dose gitt utenfor sykehus, må man gå over til behandling med annen epilepsimedisin, se kapittel om Status epilepticus (SE).

Oppfølging

FK oppleves som svært traumatisk for foreldrene. Det er derfor viktig med muntlig og skriftlig informasjon: FK er en vanlig tilstand og gir ikke hjerneskade eller økt mortalitet. Regelmessig bruk av febernedsettende medikamenter (paracetamol, ibuprofen) ved infeksjoner forebygger ikke senere FK-anfall. Men febernedsettende medikamenter kan gis ved nytt FK-anfall.

Forebyggende behandling med antiepileptika er sjelden indisert. Ved sjeldne tilfeller med gjentatte langvarige FK kan intermitterende behandling med diazepam under feber episoder vurderes; man gir da tre doser på 0,5 mg/kg med 12 timers mellomrom.

Foreldrene utstyres med resept på diazepam rektalløsning 0,5 mg/kg, maks. dose 10 mg.

til bruk ved nye FK-anfall med varighet over 3–5 minutter. Dosen gjentas etter 10 minutter ved vedvarende anfall. Midazolam buccalløsning 0,3 mg/kg (lavere dose enn på sykehus) er et alternativ for barn med dårlig effekt/ bivirkninger av diazepam. Det er særlig barn med kompliserte FK som senere har risiko for å utviklere prolongerte FK og kan få behov for diazepam/midazolam.

Oppfølging hos barnenevrolog eller barnelege med erfaring av epilepsi er aktuelt ved febril status epilepticus, hvis barnet også har afebrile anfall og ved avvik i nevrologisk status eller psykomotorisk utvikling. Lav terskel for oppfølging hos fastlege etter FK-anfall. 

Ved senere episoder med FK vurderes barnet som regel av lege hver gang for å utelukke intrakraniell infeksjon.

 Referanser

1. UptoDate. Søk etter ”Febrile seizures” og “Overview of the treatment of seizures and epileptic syndromes in children” på www.uptodate.com
2. McMullan J, et al. Midazolam versus diazepam for the treatment of status epilepticus in children and young adults: a meta-analysis. Acad Emerg Med. 2010; 17:5 75–82.
3. Offringa M, Newton R. Prophylactic drug management for febrile seizures in children. Cochrane Database Syst Rev. 2012; 4: CD003031.
4. Ahmad S, Marsh ED. Febrile status epilepticus: current state of clinical and basic research. Semin Pediatr Neurol. 2010; 17: 150–4.
5. Jeromy Engel Jr, Timothy A. Pedley. Epilepsy A comprehensive text book 2nd ed. s.659–64
6. Foreldreinformasjon feberkramper, barnelegeforeningen
7. Oluwabasi T, Sood SK. Update on the management of simple febrile seizures: emphasis on minimal intervention. Curr Opin Pediatr 2012; 24: 259–265.
8. Cross JH. Fever and fever-related epilepsies. Epilepsia 2012; 53(suppl4): 3–8.

Prosedyrer og verktøy

• Foreldreinformasjon: Feberkramper

 

Publisert 1998: Per Brandt-Hansen

Revidert 2006: Marie Falkenberg Smeland