Innholdsfortegnelse

Akuttveileder i pediatri

11.8 Akutte lammelser

11.8.3 Akutt transvers myelitt (ATM)

Sist faglig oppdatert: 22.12.2025

Torunn Moen Thune, Vladislava Badnjar og Sofia Lando Skaatun

Bakgrunn

  • Akutt, immunmediert CNS-sykdom med segmental forandring i medulla.
  • Sannsynlig inflammatorisk, demyeliniserende årsak.
  • Insidens er 2 per 1 million barn per år.
  • Hvis man har affeksjon av ≥ 3 vertebra betegnes det som en longitudinal ATM, ses hos 66–85 % av barn.
  • ”Transvers” brukes om en belteaktig, sensoriske forstyrrelse på tvers av midtlinjen. Hos barn er det imidlertid ikke alltid lett å få frem sensorisk nivå. Beskriver ikke alltid bildefunn.
  • Maksimal dysfunksjon ses tidligst 4 timer etter symptomdebut og før det er gått 21 dager.

Etiologi

  • Idiopatisk form (rundt 90 % av tilfeller): Sannsynligvis immunologisk betinget. Forutgående infeksjon ses hos 66 %. Forutgående vaksinasjon rapporteres i enkelte studier, men har ikke vist å ha noen sammenheng med ATM.
  • Forbundet med autoimmune og/eller inflammatoriske sykdommer: Flere tilstander kan debutere som ATM. Senere viser det seg at det er første presentasjon av «relapsing-remitting» sykdommer som neuromyelitis optica (optikusnevritt og myelitt = NMO spektrum), multippel sklerose (MS) eller ev. anti-MOG sykdom. ATM kan og være assosiert med akutt disseminert encefalomyelitt (ADEM), systemisk lupus erythematosus (SLE), antifosfolipidsyndrom og Sjøgren.

Differensialdiagnoser

Ytre spinal kompresjon (traume, tumor, abscesser), iskemi (maksimal dysfunksjon innen 4 timer), intramedullær tumor, arteriovenøs malformasjon, vitamin B12 mangel, tidligere stråling, fibrokartilaginøs emboli, infeksjon, botulisme, Guillain-Barré syndrom, psykosomatikk etc.

Diagnostiske kriterier

Alle 3 må være tilstede.

  1. Man har aktivt utelukket differensialdiagnoser
  2. Tegn på inflammasjon i medulla; typiske forandringer på MR, pleocytose (> 10 celler/mm3) eller økt IgG indeks.
  3. Tid fra symptomdebut til maksimal dysfunksjon > 4 timer og < 21 dager.

Symptomer og funn

Symptomene skyldes medullær dysfunksjon:

  • Ryggsmerte kan være første symptom. Sensoriske forandringer kan være positive (hyperestesi) eller negative (parestesi).
  • Initialt vanlig med spinalt sjokk-syndrom (varighet 2–12 uker.)
    • Slapp parese og,
    • Ev. bradykardi og hypotensjon.
    • Deretter spastisk parese og oftest livlige reflekser.
  • Blæreparese med urinretensjon hos 95 %. Videre ofte sfinkterdysfunksjon. Priapisme.
  • Feber, slapphet, redusert allmenntilstand.
  • Ataksi (hvis bakstreng er affisert).
  • Horner syndrom ved affeksjon over nivå Th2.
  • Encefalopati hvis assosiert med ADEM.

Livstruende komplikasjoner

  1. Lesjoner over C5 kan affisere diafragma og gi hypoventilasjon.
  2. Øvre cervikale lesjoner kan påvirke nervus accessorius og gi redusert tonus i øvre luftveier.
  3. Autonom dysrefleksi (både sympatisk og parasympatisk) ved affeksjon over nivå Th5–6.
    Kommer i sluttfasen av spinalt sjokk. Utløsende faktorer er obstipasjon og full urinblære. Symptomer i form av paroksysmer med hypertensjon, svette, hodepine, synsforstyrrelse, flushing og bradycardi. Kan gi cerebral eller medullær subarachnoidalblødning, kramper og lungeødem.

Diagnostikk og utredning

Initiale vurderinger

  • ABC
  • Immobilisering og akutt MR ved anamnese på traume.
  • Utelukk og behandle akutt urinretensjon. Resturinbestemmelse for å avdekke blæreparese.
  • Klinikk med fokus på nivådiagnostikk ut fra sensoriske og motoriske symptomer

Deretter

  • MR caput og medulla med kontrast (utelukke kompresjon, ADEM, optikus nevritt)
  • Spinalvæske: Celletall (kan være normalt eller lett forhøyet) og protein. Dyrkning. PCR analyser for følgende virus: HSV, VZV, Enterovirus, Parechovirus. Borrelia-antistoffer. Oligoklonale bånd, IgG-index, Aquaporin 4-antistoff. Ev. encefalitt antistoff. Ekstraglass til utvidet viruspanel.
  • Blodprøver (vurderes etter symptomatologi)
    • Biokjemi: Hematologi, SR, CRP, vitamin B12, folat, kobber, metylmalonsyre, homocystein, vitamin E
    • Serologi: HSV, VZV, CMV, EBV, Borrelia
    • Immunologi: Antifosfolipid antistoff, ANA, ANCA, anti-Ro, anti-dsDNA, oligoklonale bånd, IgG-index. Aquaporin 4-antistoff og MOG-antistoff.
    • Metabolsk: Plasma aminosyrer, ammoniakk, laktat
  • Nasofarynksaspirat: PCR for luftveisvirus inkl. Enterovirus og Mycoplasma
  • Øyelegetilsyn for å avdekke optikusnevritt, som kan gi diskrete symptomer.
  • OBS! Avføringsprøve og luftveisprøve for diagnostikk av poliovirus og non-polio-enterovirus (særlig enterovirus D68) skal tas x 2 fra alle barn < 15 år med akutte slappe lammelser. Prøven og skjemaet ”Spesialremisse for avføringsprøver fra barn < 15 år med akutte slappe lammelser (AFP)” sendes til FHI sitt viruslaboratorium.

Behandling og oppfølging

Rettet mot årsak (hvis mulig), se også avsnitt om ADEM.

  • Rask oppstart empirisk behandling med i.v. metylprednisolon 30 mg/kg/d i 3–5 dager, maksimal dose 1 g/dag. Deretter oppstart av prednisolon 1 mg/kg p.o. med nedtrapping over 4 uker.
  • Plasmaferese overveies ved forverring eller ikke bedring av symptomer innen 24–48 timer, særlig ved akutt fulminant longitudinell myelitt. Viser til kapittel om Guillain-Barré syndrom, avsnitt om behandling med plasmaferese.
  • Ev. immunoglobulin 2 g/kg i.v. fordelt på 5 dager kan vurderes ved fulminant sykdom.
  • Tillegg av cyklofosfamid i.v. 500–750 mg/m2 som engangsdose er beskrevet å ha effekt hos noen pasienter og kan vurderes ved fulminant sykdom.
  • Ev. i.v. antibiotika/antiviralia (avhengig av mistenkt mikrobe).
  • Vurder fortløpende behov for smertestillende, avføringsmidler, ren intermitterende kateterisering, fysioterapi.

Prognose

Barn har bedre prognose enn voksne, med komplett remisjon hos ca. 50 % innen 2 år etter sykdomsdebut. Mortalitet er assosiert med respirasjonssvikt og høye cervikale lesjoner. De vanligste sekveler er sensoriske forstyrrelser og blæredysfunksjon (15–50 %). Ca. ¼ er nonambulatoriske eller trenger forflytningshjelpemidler, og 10–20 % får ikke tilbake førlighet eller blærekontroll. Tverrfaglig oppfølging anbefales i etterkant av gjennomgått ATM.

Referanser

Tidligere versjoner

Versjon 2006: Alf Bjørnstad
Revidert versjon 2013: Sean Wallace

Ved tilbakemeldinger eller spørsmål, send en mail til veiledere@barnelegeforeningen.no.