Dette er innhold ment til bruk i spesialisthelsetjenesten. For omforente råd i primærhelsetjenesten se kapittel 19.1 Hodepine hos barn og ungdom.

Bakgrunn

• Akutt hodepine (AH) er ikke en uvanlig årsak til innleggelse i sykehus.
• AH kan være eneste symptom eller ledsaget av andre symptomer.
• Man kan dele inn AH: i) Nyoppstått eller ii) residiverende AH.
• Her drøftes nyoppstått AH med varighet timer til dager. Det er avgjørende å fange opp de få med alvorligere, behandlingstrengende årsaker!

Hodepine (kronisk/residiverende)/migrene omtales i Generell veileder.

Vanlige årsaker

• Virale infeksjoner: Oftest med øvre luftveissymptomer, feber. Ev. otitt, faryngitt, sinusitt eller tanninfeksjoner.
• Første migreneepisode: AH med rask symptomdebut i løpet av 5–15 min. Oftest i pannen/tinninger/halvsidig. Ev. kvalme/oppkast, og/eller foto- og fonofobi. Synsaura, varighet vanligvis noen minutter (ved varighet over 60 min må man vurdere mer alvorlig årsak til hodepine).

Alvorlige/livstruende årsaker

• CNS infeksjoner: Meningitt, encefalitt, cerebral abscess
• Subaraknoidal blødning (SAB) pga:
  • Traume
  • Vaskulær malformasjon/aneurisme
  • Koagulasjons-/hematologiske avvik
  • Idiopatisk
• Annen hjerneblødning/hjerneslag/sinusvenetrombose
• Traumer, aksidentelle og ikke-aksidentelle (obs. mishandling): intrakraniell blødning
• Hydrocefalus, nyoppstått eller shuntsvikt hos kjent hydrosefaluspasient

Andre mulige årsaker

• Toksisk/narkotika: Karbon monoksid, kokain, amfetamin
• Postiktalt fenomen
• Hypertensjon (obs. eklampsi hos gravid tenåring!)

Symptomer og funn

Anamnese bør omfatte følgende momenter

• Debut: Oppstått i løpet av sekunder? Minutter? Timer?
• Utløsende faktor(er)?
• Varighet
• Intensitet
• Lokalisasjon
• Karakter: Jevn? Bankende? Pauser?
• Liknende AH tidligere?
• Synsforstyrrelse (rart å se?) før/ under AH (migreneaura?)?
• Lys-/lydskyhet?
• Stillingsavhengig (forverring i liggende stilling?) Vil ligge i ro?
• Andre forverrende/lindrende faktorer?
• Svimmelhet/ustøhet? Gangvansker?
• Endret bevissthetsnivå?
• Kvalme/oppkast?
• Ledsagende symptomer, eks. infeksjon (feber o.a.)?
• Intoksikasjon/inntak av rusmidler?
• Gjennomgått større eller mindre traumer mot hodet?
• Hodepine i familien (migrene o.a.). Spør kort om migrenesymptomer i familien (ikke alle har klar diagnose).
• Kartlegge risikogrupper: Barn med immunsvikt (CNS infeksjon), ventriculoperitoneal shunter (shunt-svikt), maligne sykdommer (blødning eller metastatisk sykdom), kjent koagulapati eller bruker antikoagulantia (blødning), sigdcelle sykdom (cerebrovaskulær hendelse), cyanotisk hjertesykdom (septiske embolier med hjerneabcess).

Røde flagg i sykehistore

• Hyperakutt innsettende kraftig hodepine
• Posisjonsavhengig hodepine: Økende hodepine i liggende stilling
• Barn som våkner av hodepine
• Hodepine som tilkommer rett etter oppvåkning
• Forverring av hodepine ved fysisk aktivitet eller valsalva manøver
• Assosiert med morgenkvalme/-oppkast, endret adferd, synsforstyrrelser, økt vannlating, mer klumsete og/eller ataksi
• Hodepine hos pasienter i riskogruppene - har økt risiko for underliggende årsak til AH og man bør derfor vurdere bildediagnostikk

Diagnostikk og utredning

Klinisk undersøkelse

Vitalia inkludert blodtrykk og perifer sirkulasjon, temperatur, otoskopi, se i munn/hals, ømme halslymfeknuter, nakke- og ryggstivhet, hodeomkrets, hudforandringer (petekkier, pigmenteringer, depigmenteringer).

Nevrologisk undersøkelse

Bevissthetsnivå, mental status, hjernenerver, gangvansker, lammelser, dysmetri (sette to penner, hvorav en åpen, i hverandre), balansevansker (Romberg). Oftalmoskoper pasienten mtp. papilleødem, så sant det er mulig (oftest mulig ≥ 5 år).

Røde flagg ved klinisk undersøkelse

• Hypertensjon med brady-/takykardi, som tegn på høyt intrakranielt trykk
• Endret mental status > 60 min
• Papilleødem
• Nakkestivhet
• Ataksi eller dysmetri
• Andre fokale nevrologiske utfall og/eller fokale krampeanfall

Videre diagnostikk og utredning avhenger av tentativ diagnose

Ved sikker migrene diagnose, er det ikke behov for videre diagnostikk/utredning.
Ved førstegangs hemiplegisk migrene eller migrene med hjernestammeaura er det indisert med MR cerebrum i akuttfasen for D.D slag.

Hos tidligere friske barn (tilhører ingen av risikogruppene) uten røde flagg i sykehistorie med normal nevrologisk status er det IKKE nødvendig med videre diagnostikk med blodprøver, spinalpunksjon, EEG eller radiologisk undersøkelse.

Aktuelle blodprøver avhenger av tentativ diagnose: Hematologi, infeksjonsstatus, CRP, blodsukker. Blodkultur.
Urin stix. (Eventuelt: Medikamentanalyser, tyreoidea-prøver). Graviditetstest.

Glasgow coma scale: Nyttig for monitorering/dokumentasjon og kommunikasjon.

Når bør det vurderes spinalpunksjon?

• Ved mistanke om meningitt/encefalitt
• Ved mistanke om SAB og negativ CT
• Blodig spinalvæske uten noe blod i siste glass: Ikke mistanke om SAB.
• Spinalpunksjon: Tidligst 2 t etter symptomstart for å kunne vise gul spinalvæske (xantokromi).
• Ved mistanke om idiopatisk intrakraniell hypertensjon for trykkmåling. Pasienten må da være rolig liggende. Følg nøye instruksjon for måleutstyr.
• Ikke ved ustabil pasient. Pasient med fokale nevrologiske funn, redusert bevissthetsnivå, mistanke om økt ICP eller papilleødem bør gjennomgå bildediagnostikk før spinalpunksjon.

Når bør det vurderes billeddiagnostikk (CT/MR)?

NB! Dette må ikke forsinke nødvendige tiltak/behandling ved f.eks. meningitt

• Hodetraume siste tid (subduralblødning kan komme dager/uker etter lite traume mot hodet)
• Hyperakutt innsettende meget sterk hodepine (SAB - kan være en vanskelig diagnose å stille).
• Hodepine som har økt sterkt på siste tid, spesielt ved opplysninger om morgenhodepine og/eller brekninger.
• Hos pasienter med kjent hydrocefalus, shunt- eller ventrikulostomioperert. Alltid rtg. oversikt shuntveier (hele shuntsystemet skal avbildes) ved mistanke om shuntsvikt.
• Unormale funn ved nevrologisk us., inkl. bevissthetsendring.
• Papilleødem
• Uvanlig lokalisasjon, spesielt bakhodepine.
• Tegn på nevrokutane sykdommer, f.eks. nevrofibromatose eller tuberøs sklerose.

Behandling

Rettes mot tilgrunnliggende årsak der dette finnes.
Symptomatisk behandling kan være aktuelt, da i utgangspunktet med paracetamol/NSAID.
For behandling av migreneanfall; Hodepine og migrene.

Ta umiddelbart kontakt med nevrokirurgisk avdeling ved aktuelle problemstillinger som hydrocefalus/shunt problemer, cerebrovaskulære hendelser (som SAB), tumor cerebri.

Referanser og litteratur

• UptoDate: “Headache in children: Approach to evaluation and general management strategies. https://www.uptodate.com/contents/headache-in-children-approach-to-evaluation-and-general-management-strategies?search=headache%20in%20children%3A%20app&source=search_result&selectedTitle=2~150&usage_type=default&display_rank=2
• UpToDate: Emergency department approach to nontraumatic headache in children:
  https://www.uptodate.com/contents/emergency-department-approach-to-nontraumatic-headache-in-children?search=emergency%20deparment%20approach%20to%20nontraumatic%20headache&source=search_result&selectedTitle=1~150&usage_type=default&display_rank=1
• Orr SL. C. Headache in Children and Adolescents. Continuum (Minneap Minn) 2024; 30:438-72.
• http://nevro.legehandboka.no/akuttveileder/

Tidligere versjoner

Versjon 1998: Johan H. Hagelsteen
Versjon 2006: Johan H. Hagelsteen
Versjon 2012: Arve Vøllo, Kristian Sommerfelt

Ved tilbakemeldinger eller spørsmål, send en mail til veiledere@barnelegeforeningen.no.