Hverdagsrehabilitering

Logo Omsorgsbiblioteket

Hverdagsrehabilitering skjer i et tverrfaglig samarbeid der brukeren selv setter målene for rehabiliteringen og helseteamet arbeider sammen mot å nå disse. Mange har gode erfaringer, og det er utviklet nyttige lokale ressurser og verktøy.

Oppsummeringer om emnet

Her finner du oppsummert kunnskap, verktøy og ressurser og styrende dokumenter.

Søk forskning og utviklingsarbeid

Her kan du søke etter relevant kunnskap i arkivet til Omsorgsbiblioteket.

Annen oppsummert kunnskap

Her finner du oppsummert kunnskap om alle delemnene i Omsorgsbiblioteket.

Aktuelt

Hanne Tuntland

Daglige aktiviteter prioritert av eldre personer som deltar i hverdagsrehabilitering

I denne omfattende tverrsnittstudien har Hanne Tuntland med medforfattere undersøkt aktivitetsvalgene til 738 eldre som har gjennomgått hverdagsrehabilitering. Studien utgikk fra en landsdekkende undersøkelse som evaluerte effektene av hverdagsrehabilitering i Norge. Målet for studien var å undersøke hvilke aktiviteter eldre med funksjonsnedsettelse finner viktige å bedre utførelsen av, hvilke av disse de prioriterer som rehabiliteringsmål, og hvilke faktorer som er assosiert med disse prioriteringene. Studien fant både stort omfang og mangfold i identifiserte og prioriterte mål for eldre personer, med mobilitet som en nøkkelprioritet, uavhengig av diagnose. Det anses som viktig at hverdagsrehabilitering fortsetter å være en personsentrert intervensjon som omfatter muligheten til å velge meningsfylte aktiviteter.

Rehabilitering

Ny bok om (re)habilitering

Sosiologen Per Koren Solvang har skrevet en ny bok om dette emnet, med stikkordene terapi, tilrettelegging og verdsetting. Aldring, hverdag og hverdagsrehabilitering er viet et eget kapittel der temaet settes inn i en samfunnsmessig kontekst

Studien tyder på at hverdagsrehabilitering er ferskvare

Ny norsk studie om effekter av hverdagsrehabilitering

Denne omfattende forskningsstudien har undersøkt effekten av hverdagsrehabilitering for 707 personer i 47 norske kommuner. Det ble funnet større positive effekter blant dem som hadde hatt hverdagsrehabilitering ti uker og seks måneder etter oppstart, sammenlignet med dem som fikk ordinære kommunale tjenester. Ett år etter rehabiliteringen var forskjellene opphørt. Hverdagsrehabilitering synes dermed å være en «ferskvare» som må vedlikeholdes eller gjentas for å opprettholde effekt.

Fysioterapeuten i hverdagsrehabilitering

Fysioterapeuten i hverdagsrehabilitering

Marianne Eliassen fra Universitetet i Tromsø har i 2018 publisert tre artikler om fysioterapeutens rolle i hverdagsrehabilitering. Spesielt rettes det søkelys på fysioterapeutens veiledningsrolle overfor hjemmetrenerne og på ulike måter å organisere teamarbeidet.

Personalets erfaringer med hverdagsrehabilitering

Personalets erfaringer

I en studie publisert i Tidsskrift for omsorgsforskning i 2018 har Kjersti Vik studert personalets erfaringer med implementering av hverdagsrehabilitering, med særlig vekt på tverrfaglig samarbeid.

(https://www.helsebiblioteket.no/omsorgsbiblioteket/hverdagsrehabilitering)