BMJ-logo

Leggsår kan være smertefulle og trenger behandling. Det kan ta tid før såret heles helt.

Denne brosjyren handler om det som kalles venøse leggsår. Den omfatter ikke behandlingen av andre typer leggsår, som for eksempel vanlige skrubbsår, diabetiske eller arterielle leggsår.

Hva er leggsår?

Et leggsår er et sår på nedre del av leggen som ikke vil gro av seg selv. Såret oppstår ofte etter et slag mot huden.

Risikoen for å få venøse leggsår øker hos de med kronisk venøs insuffisiens (høyt trykk i venene på leggen). Sår som kan være forårsaket av denne tilstanden kalles venøse leggsår.

Pasienter som tidligere har hatt dyp venetrombose kan lettere få venøse leggsår.

Symptomer

Venøse leggsår er grunne, fuktige sår. De har ofte en rød eller gulaktig farge. De varierer i størrelsen, og i sjeldne tilfeller kan de gå rundt hele leggen. Hvis det dukker opp et ru, "ruglete" vev i såret, er det vanligvis et godt tegn. Det betyr at såret gror.

Behandling

Det finnes behandling som hjelper såret til å gro og behandling som kan forhindre leggsår hos personer i risikogruppen.  

Sårbehandling

Førstevalget er vanligvis kompresjonsbandasje (stramme bandasjer) rundt fra foten til opp mot knehasen for å få såret til å gro. Disse blir vanligvis skiftet én gang i uken.

Det er viktig at bandasjene settes riktig på. Hvis de er for stramme, kan de klemme av blodforsyningen i beinet. Det er smertefullt i hele leggen og man må legge bandasjen påny.

 Ved leddgikt (reumatoid artritt) eller svært dårlig blodforsyning i beina, er det mulig at slike bandasjer vil bli frarådet.

Et legemiddel kalt pentoksifyllin kan også bidra til at såret heles. Legemiddelet gis i tablettform og kan hos noen få gi bivirkninger som kvalme, diaré eller forstoppelse.

Et annet legemiddel som har vist effekt mot leggsår er alprostadil, men det må bli gitt som intravenøs infusjon. Det gjør at behandlingen ikke er så praktisk eller så lett tilgjengelig som andre behandlinger.

Det er svært viktig å holde såret rent. Lunkent vann fra springen er vanligvis nok for å fjerne puss og dødt vev. Noen ganger må leger eller sykepleiere skrape vekk dødt vev med en skarpskje eller vaskes vekk med et kjemikalium før det dekkes til med en kompress.

Dersom leggsåret er stort og ikke gror, kan det bli nødvendig med en hudtransplantasjon. Det tas da en hudlapp fra en annen del av kroppen som legges over såret. Kompresjonsstrømper brukes etter operasjonen.

Nyere behandlingsalternativer mot leggsår er kunstig "hud" som brukes i stedet for kompresser. Kjemikalier kan også få huden til å gro, ultralyd eller laserbehandling likeså. Disse behandlingsformene brukes imidlertid sjelden.

Selvhjelp og forebygging

Ved risiko for utvikling av et leggsår, anbefales det ofte at benene heves hver gang du setter deg ned. Det er også bra å heve fotenden av sengen litt. Aktivitet, et sunt kosthold og eventuelt vektreduksjon ved overvekt anbefales også. Dersom du røyker, bør du prøve å slutte. Røyking kan påvirke kroppens evne til å helbrede sår og kan forårsake åreforkalkning. Er du overvektig kan vektnedgang redusere sjansen for å få leggsår. Prøv også å unngå direkte slag mot leggen.

Ved smerter fra såret, kan paracetamol og ibuprofen hjelpe.

Dersom du har hatt leggsår, kan tilpassede kompresjonsstrømper virke forebyggende. Strømpene må brukes daglig hele tiden. En studie viste at bare 2 av 10 som brukte slike strømper, fikk et nytt leggsår. Tallet var 5 av 10 hos de som ikke brukte dem.

Fuktighetskrem kan forhindre at huden sprekker, men må brukes på frisk hud, ikke på selve såret. Snakk med legen din om hvilken fuktighetskrem du bør velge og hvilket merke som anbefales.

Prognose

Vanligvis vil såret gro innen tre måneder med riktig behandling. Noen ganger tar det mye lengre tid. Ved å bruke kompresjonsstrømper daglig etter tilhelingen har du mindre sjanse for å få nye leggsår.

 

Originalbrosjyren er utgitt av BMJ Publishing Group som en del av oppslagsverket BMJ Best Practice. Teksten er oversatt og noe tilpasset norske forhold av Helsebiblioteket.no. Brosjyren må ikke erstatte kontakt med, undersøkelse hos eller behandling av kvalifisert helsepersonell.

For å lage denne informasjonen har BMJ samlet den beste og mest oppdaterte forskningen om hva slags behandling som virker. Du kan bruke den når du snakker med helsepersonell og apotek. Legemidler er oppgitt med navn på innholdsstoffet i preparatet, og ikke med salgsnavn. Salgsnavn kan variere, snakk derfor med apotekansatte eller legen din dersom du har spørsmål om navn på legemidler.

(https://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/infeksjon/leggsar)