Brukerstyrte plasser kan gi kortere liggetid og mindre tvang

Brukerstyrte plasser i psykiatrien er et prioritert tiltak for Regjeringen. Hva vil brukerstyrte plasser si i praksis, og hvor viktig er brukermedvirkning i psykisk helsearbeid?

Ill.foto: AlexRaths, iStockphoto

Brukermedvirkning kan være økonomisk lønnsomt. Ill.foto: AlexRaths, iStockphoto

Brukerstyrte plasser innebærer at pasientene selv kan legge seg inn. Etter at brukeren har undertegnet en avtale med sykehus/DPS, kan pasientene legge seg inn uten å gå veien om primærlegen.

Brukerstyrte plasser for folk som er godt kjent av psykisk helsevern, har blitt testet ut ved Jæren DPS. To av de elleve sengeplassene på en post for rehabilitering av pasienter med schizofreni ble gjort om til kriseplasser som kunne disponeres av pasientene. Alle kunne legge seg inn for opptil fem dager av gangen, og det måtte gå minst 14 dager mellom hvert opphold.

Kortere liggetid og mindre tvang

Innleggelsesmønsteret ble endret ved at innleggelsene ble hyppigere, men den totale liggetiden ble redusert med en tredel.  Samlet liggetid for tvangsinnleggelser ble redusert til halvparten. I tillegg til fordelene for brukerne, kan det derfor også være god økonomi i brukerstyrte plasser. Utprøvingen er nærmere beskrevet i Tidsskrift for den norske legeforening.

Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) har hatt et prosjekt de har kalt Brukerstyrte innleggelser - makten skifter eier.

Også ved UNN har de positive erfaringer med å la brukerne bestemme selv over en del av sengeplassene. 2 av enhetens 14 senger ble øremerket til brukerstyrte innleggelser slik at pasienter med avtale kunne legge seg inn selv, i kjente omgivelser. Dette ga forutsigbarhet og trygghet.

Trygghetsfølelsen brukerne fikk ved å ha tilgang til disse sengene så ut til å redusere behovet for sengene. UNN vant NFKH-prisen for arbeidet med brukerstyrte plasser. 

Også i Oslo finnes det brukerstyrte plasser. Ved Josefinesgate DPS er seks av døgnplassene er forbeholdt avlastning, kriser eller brukerstyrte plasser. I Lier er én sengeplass brukerstyrt.

Krever medisinfritt tilbud

Pasientorganisasjonen Hvite ørn krevde i 2011 minst ett medisinfritt akuttilbud med brukerstyrte plasser. For dem var det viktig å få et trygt sted å være der man ikke behøvde være redd for tvangsmedisinering eller slitsomme overtalelsessamtaler om antipsykotika. Et av argumentene var at mange lar være å oppsøke hjelp når de blir psykotiske fordi de ikke ønsker tvangsmedisinering.

Det er ikke lett å finne forskning om brukerstyrte plasser, men Dina Benedicte Bøckman, student ved Høgskolen i Oslo og Akershus, skrev i 2010 en oppgave med tittel Hvordan er brukerstyrte plasser i døgnenheter ved distriktspsykiatriske sentre med på å fremme brukermedvirkning.

Det er også gjort noe forskning på avtaler mellom behandlere og pasienter om behovet for hjelp. I Italia har forskere undersøkt slike avtalers effekt i primærhelsetjenesten, og disse avtalene ga bedre resultater av behandlingen.

Aktuelle lenker:

Regjeringen ber helsevesenet prioritere brukerstyrte plasser, rusbehandling og mindre tvang Artikkel i PsykNytt

NOU 2011:9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet

Patient participation Wikipedia

Brukerstyrte kriseinnleggelser ved alvorlig psykisk lidelse Artikkel i Tidsskrift for den norske legeforening

 

Brutte lenker fjernet 17.03.2015

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

 

Artikkelen har tidligere vært publisert i nyhetsbloggen PsykNytt.

Les mer om dps, pasientinformasjon, psykisk helsearbeid, rapporter og retningslinjer, eller gå til siste nummer av PsykNytt.

(https://www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse/aktuelt/brukerstyrte-plasser-kan-gi-kortere-liggetid-og-mindre-tvang)