Her er den ferskeste kunnskapen om tvangslidelser og dysmorfofobi (NICE)

Anerkjente NICE har publisert en oppdatert oversikt over forskning om tvangslidelser og dysmorfofobi. Rapporten inneholder fersk kunnskap om diagnostisering, forebygging og behandling av tilstandene.

Tvangsmessig frykt for smitte og hyppig håndvask er et typisk eksempel på en tvangslidelse. Ill.foto: Alija, iStockphoto

Tvangsmessig frykt for smitte og hyppig håndvask er et typisk eksempel på en tvangslidelse. Ill.foto: Alija, iStockphoto

Tvangslidelser, eller obsessiv-kompulsiv lidelse, OCD, er den fjerde mest vanlige psykiske lidelsen. Anslagsvis vil én til to prosent av den voksne befolkningen til enhver tid lide av tvangslidelse.

Dysmorfofobi er en overdreven opptatthet av en innbilt, eventuelt reell, men minimal defekt i utseendet, og fører til betydelig ubehag. Lidelsen er vanligere enn tidligere antatt.

Over åtte år er gått siden forrige gang britiske NICE, The National Institute for Health and Clinical Excellence, ga ut retningslinjer om tvangslidelser og dysmorfofobi. Hensikten med den nye rapporten er å framheve ny forskning fra det siste tiåret som kan være nyttig å inkludere i retningslinjene som allerede finnes om temaene.

En gruppe eksperter, blant dem psykiatere, psykoterapeuter, forskere og spesialister innen allmennmedisin, står bak oversikten. Gruppen søkte i en rekke databaser etter relevant litteratur fra oktober 2003 til april 2013, og fant 1247 studier. Forfatterne inkluderte til slutt 16 studier, hvorav fire var systematiske oversikter og de øvrige tolv var randomiserte, kontrollerte studier.

Her er noen av hovedfunnene i rapporten:

Voksne:

  • Teknologiske tiltak, som kognitiv atferdsterapi via internett, videosamtaler eller telefonsamtaler kan være nyttig for voksne med tvangslidelser, men kunnskapen er begrenset
  • Sammenlignet med progressive muskelavslapningsprogrammer har aksept- og forpliktelsesterapi, ACT, større positiv effekt på OCD-symptomer
  • Flere pasienter kan oppleve klinisk tilbakegang i OCD-symptomer med gruppe-kognitiv atferdsterapi, sammenlignet med behandling med sertralin
  • Paroksetin kan ha effekt hos personer som ikke responderer på venlafaksin. Venlafaksin kan ha mindre effekt hos personer som ikke har hatt nytte av paroksetin. Retningslinjene fra 2005 anbefaler ikke venlafaksin som behandling ved OCD hos voksne
  • Sammenlignet med placebo, kan vedvarende behandling med SSRI’er gi færre tilbakefall
  • Kunnskapen om effekten av antipsykotika hos voksne med OCD som ikke har hatt nytte av antidepressiva, er mangelfull
  • Transkranial magnetstimulering ser ikke ut til å ha noen effekt ved tvangslidelser

Barn og unge:

  • Familiebasert kognitiv atferdterapi kan ha bedre effekt hos barn med symptomer på OCD, sammenlignet med psykososial trening kombinert med avslapningstrening
  • Familiebasert kognitiv atferdterapi kan knyttes til langvarig bedring hos barn og unge med tvangslidelser, så som at pasienten ikke lenger fyller kriteriene for en OCD-diagnose
  • Barn og unge med vedvarende symptomer på OCD kan ha større nytte av kognitiv atferdsterapi kombinert med SSRI’er, sammenlignet med SSRI’er kombinert med lavintensitetstiltak med kognitiv atferdsterapi, eller SSRI’er alene

Ingen av funnene i den oppdaterte rapporten endrer på anbefalingene i NICE-retningslinjene fra 2005.

Les omtalen i The Mental Elf her

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Artikkelen har tidligere vært publisert i nyhetsbloggen PsykNytt.

Les mer om angst og oppsummert forskning, eller gå til siste nummer av PsykNytt.

(https://www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse/aktuelt/her-er-den-ferskeste-kunnskapen-om-tvangslidelser-og-dysmorfofobi-nice)