Kognitiv atferds­behandling av generalisert angstlidelse og depresjon hos eldre (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

På tide å teste ut nye metoder? Helsekostnadene assosiert med angst og depresjon hos eldre er høye, mens vellykket behandling bedrer funksjon og reduserer mortalitet.

engstelig eldre mann hos legen

Medikamentell behandling ved angst og depresjon hos eldre har beskjeden effekt over tid. Ill.foto: Colourbox.

 

Av Stian Solem Roger Hagen, Leif Edward Ottesen og Kennair Odin Hjemdal

Metakognitiv terapi kan være et godt alternativ i behandling av generalisert angst og depresjon hos eldre. Forekomst av angst og depresjon øker med alder (Stordal et al., 2001), og verdens befolkning blir stadig eldre. Angst hos eldre (60+) er gjerne kronisk og assosiert med redusert livskvalitet, høy grad av velferdsytelser, redusert funksjonsnivå, økt bruk av medisiner, økt risiko for kognitiv svikt og demens samt økt selvmordsrate (DeLuca et al., 2005; Goncalves, Pachana, & Byrne, 2011; Lenze et al., 2000; Voshar, 2013).

Samtidig ser vi at fysiske sykdommer og psykiske lidelser påvirker hverandre. For eksempel vil hjerteproblemer kunne gi større fare for depresjon og vice versa (Lenze et al., 2001). Helsekostnadene assosiert med angst og depresjon hos eldre er høye (Vasiliadis et al., 2013), mens vellykket behandling bedrer funksjon og reduserer mortalitet (Gallo et al., 2013).

I denne artikkelen vil vi vise til noen sentrale utfordringer ved eksisterende og anbefalte behandlinger for disse tilstandene, peke ut en mulig retning for bedre forståelse og behandling samt gi anbefalinger for videre forskning. Anbefalt behandling for generalisert angstlidelse (GAD) og depresjon er gjerne selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) og kognitiv atferdsterapi (KAT). Medikamentell behandling er mer effektiv enn placebo hos eldre, men effektene er imidlertid beskjedne og varierte (Nelson, Delucchi, & Schneider, 2008). Samtidig er det også utfordringer med KAT, da forskning viser at kun en av tre er kvitt sin depresjon ved 18 måneders oppfølging (Dimidjian et al., 2006), og man finner lignende tall for GAD (Fisher & Durham, 1999). Det er med andre ord behov for å videreutvikle psykoterapeutiske intervensjoner sett i lys av de moderate effektene av medikamentell behandling og KAT.

Les mer: Kognitiv atferds­behandling av generalisert angstlidelse og depresjon hos eldre (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Artikkelen har tidligere vært publisert i nyhetsbloggen PsykNytt.

Les mer om alderspsykiatri, angst, legemidler og psykoterapi, eller gå til siste nummer av PsykNytt.

(/psykisk-helse/aktuelt/kognitiv-atferdsbehandling-av-generalisert-angstlidelse-og-depresjon-hos-eldre-tidsskrift-for-norsk-psykologforening)