Koronaepidemien – en litteraturgjennomgang av psykiske helseplager og tiltak (OUS)

Professor Petter Andreas Ringen har, sammen med spesialbibliotekar Eldbjørg Nåheim Eien, laget en litteraturgjennomgang over psykiske helseplager og psykologisk-psykiatriske tiltak ved alvorlige epidemier.

mor og barn med ansiktsmasker spritvasker hendene

Barn er en av de gruppene som vil kunne ha økt risiko for psykiske plager under koronapandemien. Ill.foto: Mostphotos.

 

Begge er ansatt ved Forsknings- og innovasjonsavdelingen, Klinikk psykisk helse og avhengighet, Oslo universitetssykehus. Gjennomgangen gjør rede for metoden som er brukt og to typer funn: Psykiske helseplager og tiltak (intervensjoner). 

Dette ble gjort for fire grupper: 1) Befolkningen generelt, 2) personer som er smittet eller i karantene, 3) pasienter med psykiske lidelser og 4) helsepersonell i spesialisthelsetjenesten.

Noen grupper  synes å peke seg ut som spesielt utsatte for psykiske reaksjoner. Et eksempel er personer i risikogrupper for alvorlig infeksjon, som vil kunne ha reell grunn til bekymring og dermed større risiko for angstreaksjoner. Også andre grupper ser ut til å kunne ha større risiko.

I oversikten inngår også en skjønnsmessig oppsummering av funnene – forhold uten belegg i den aktuelle litteraturgjennomgangen er satt i kursiv:

Grupper med økt risiko for psykiske plager:

  • Smittede og syke
  • Pårørende til syke
  • Mennesker i risikosone for alvorlig infeksjon, spesielt eldre
  • Mennesker i karantene
  • Mennesker med psykiske lidelser
  • Migranter, mennesker uten fast bopel
  • Helsepersonell med vedvarende og omfattende eksponering for pasienter med smitte
  • Barn
  • Rusmisbrukere

Generelle tiltak (for hele befolkningen)

  • Korrekt og oppdatert kunnskapsformidling som når alle
  • Regelmessige informasjonsoppdateringer
  • Identifisering av personer i risikosone for å utvikle psykiske lidelser

Tiltak rettet mot risikogrupper

  • Screening for psykiske helseplager, eventuelt via elektroniske medier
  • Spesifikke psykologiske intervensjoner via elektroniske medier
  • Multidisiplinære psykiatriske helseteam
  • Stressmestringstiltak, konkrete mestringstiltak

Tiltak rettet mot psykiatriske pasienter

  • Kompenserende tiltak for frafall av vanlige kontaktarenaer, via digitale plattformer eller oppsøkende tjenester
  • Tilpasset og korrekt informasjon
  • Fokus på å bevare etterlevelse av eksisterende behandlingsplaner, med tydelig kommunikasjon mellom samarbeidspartnere
  • Oppmerksomhet på interaksjonsproblematikk med legemidler
  • Hyppige reevalueringer, vurdering av behov for mer behandlingsinnsats
  • Flere av pasientene vil ha somatiske tilstander som gir ekstra risiko ved smitte. Disse må følges spesielt nøye opp somatisk

Tiltak rettet mot helsearbeidere i spesialisthelsetjenesten

  • Øvelse på arbeid under epidemier, stressmestringsstrategier
  • Oppdatert smittevernberedskap, tilstrekkelig opplæring og utstyr
  • God helsemessig oppfølging
  • Enkle muligheter forå søke psykososial hjelp og støtte, hos kollegaer og hos profesjonelle
  • Tiltak rettet spesifikt mot «frontlinjearbeiderne»
  • Fokus på hvile/søvn og individuelle muligheter for avlastning og tilpasning
  • Vurdere bruk av spesifikke eksisterende programmer for psykososial støtte

Les mer: Litteraturgjennomgang ved covid-19: psykiske helseplager og psykologisk-psykiatriske intervensjoner ved alvorlige epidemier (Oslo universitetssykehus/Legeforeningen)

Artikkelen har tidligere vært publisert i nyhetsbloggen PsykNytt.

Les mer om angst, depresjon og mani, kropp og sinn og psykisk helsearbeid, eller gå til siste nummer av PsykNytt.

(/psykisk-helse/aktuelt/koronaepidemien-en-litteraturgjennomgang-av-psykiske-helseplager-og-tiltak-ous)