Virker det nå? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Tilbakemeldingsverktøy er basert på et sviktende premiss om at det er mulig å følge med på om behandlingen faktisk virker.

 

Mann som får psykoterapi

Det er ikke sikkert at bedring er et resultat av behandlingen. Ill.foto: Colourbox

 

 

Vi mangler gode metoder for å undersøke hvordan behandling virker i vanlig psykoterapeutisk praksis. Tilbakemeldingsverktøy og regelmessig utfallsmåling er ment å hjelpe klinikeren i å vurdere dette, men bidrar i stedet til at endring i pasientens tilstand forveksles med den faktiske virkning av terapien. Dermed kan tilbakemeldingsverktøy og utfallsmåling villede behandlere, forskere og pasienter i stedet for å rettlede dem. Dette er et problem vi bør ta på alvor. Det er lett å forveksle endring og virkning

Et praktisk behov

Ingen behandling er garantert å være virksom i ethvert tilfelle. Å følge med på virkningen av tiltak er derfor en forutsetning for å justere behandlingen underveis. Observasjon av behandlingsvirkning danner grunnlaget for kliniske beslutninger om å videreføre, endre eller avslutte behandlingstiltak. En antakelse om at systematisk måling vil hjelpe klinikere i å følge med på behandlingsvirkning, har ført til utvikling av tilbakemeldingsverktøy (Lambert & Shimokawa, 2011) – i form av måleinstrumenter som brukes for å følge med på og gi tilbakemelding om enkeltpasienters behandlingsutvikling. Eksempler på veletablerte tilbakemeldingsverktøy er OQ-systemet (Lambert, 2015), Clinical Outcomes in Routine Evaluation (CORE; Barkham, Mellor-Clark & Stiles, 2015) og Partners for Change Outcome Management System (PCOMS; Duncan & Reese, 2015) – i Norge kjent som klient- og resultatstyrt praksis (KOR). Helsedirektoratet (2018) anbefaler bruk av tilbakemeldingsverktøy og regelmessig måling av behandlingsvirkning i pakkeforløp for psykisk helse og rus.

Å følge med på hvordan behandlingen virker, kan også brukes til å fange opp problematisk eller skadelig utvikling. Forskning på tilbakemeldingsverktøy antyder at tilbakemelding bidrar til å bedre behandlingsresultater ved å fange opp problematisk utvikling tidlig (Lambert & Shimokawa, 2011). I litteraturen om negative effekter av behandling trekkes også bruk av tilbakemeldingsverktøy frem som anbefalt tiltak for å fange opp og forhindre skadevirkninger av behandling (Barlow, 2010; Rozental et al., 2018). En større forskningsoppsummering konkluderer imidlertid med at systematisk tilbakemelding ikke gjør noen forskjell (Kendrick et al., 2016).

Les mer: Virker det nå? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Artikkelen har tidligere vært publisert i nyhetsbloggen PsykNytt.

Les mer om dps og psykoterapi, eller gå til siste nummer av PsykNytt.

(/psykisk-helse/aktuelt/virker-det-na-tidsskrift-for-norsk-psykologforening)