Respiratorbehandling av nyfødte

Utgitt av:
Helse Bergen

Siste litteratursøk:
(utgått)

Helsepersonell prosedyren gjelder for:
Sykepleiere og leger som har ansvar for pasientgruppen

Pasienter prosedyren gjelder for:
Premature og andre nyfødte med behov for respiratorbehandling

Hensikt og omfang

Klinikkdirektør ved BKB og enhetsleder ved Enhet for Nyfødte er ansvarlige for fagprosedyren og revidering av denne etter foretakets til enhver tids gjeldende retningslinjer for fagprosedyrer/retningslinjer. 

Trykkontrollerte respiratormodi med hovedvekt på bruk av assistert kontrollert ventilasjon (AC) og pasientstyrt ventilasjon med trykkstøtte (PSV) kombinert med volum garanti (VG). Det er en prosedyre for innstilling og bruk samt observasjon og tiltak for å gi optimal respiratorbehandling.

Fagprosedyren skal gjelde for premature og andre nyfødte med behov for respiratorbehandling innlagt på enhet for Nyfødte, BKB, Helse Bergen HF. 

Brukere av fagprosedyren er sykepleiere og leger som har ansvar for overnevnt pasientgruppe på Enhet for Nyfødte, BKB, Helse Bergen HF.

 

Anbefaling

Klikk på bildet for en større versjon (PDF-format)

Klikk på bildet for en større versjon (PDF-format)

  1. Hvilken konvensjonell respiratormodus er den mest optimale til nyfødte?
  2. Hvilken modus innen VTV er den meste optimale for nyfødte?
  3. Standard oppstartsinnstilling av PEEP, Inspirasjonstid, Flow, Respiratorfrekvens, Trigger, Tidalvolum, Inspiratorisk trykk og Fukting.
  4. Hvilken behandlingsform gir barnet minst ubehag?
  5. Hvilke praktiske konsekvenser får en eventuell endring av behandling for observasjoner og pleie av barnet

1. Anbefalinger for respiratormodus

Anbefalt standard respiratorstrategi

  • Volum Target Ventilation (VTV)
  • Unntak: Nyfødte barn med diafragmahernie eller hypoplastiske lunger (nyfødte med langvarig vannavgang) må man evt. vurdere HFOV som startbehandling.

Vekting av anbefalingen:

  • Sterk anbefaling. Basert på kunnskapsgrunnlag Nivå 1

Kommentar: Ny behandlingsform medfører opplæring av personell. Avdelingen har brukt Drager Babylog VN 500 siden vår 2011.

Litteraturfunn

Studier omtalt i oversiktsartikler og meta-analyser viser at Volume Targeted Ventilation (VTV) gir:

  • Redusert mortalitet
  • Redusert BPD
  • Redusert insidens av pneumothorax
  • Redusert insidens av 3. og 4. grads hjerneblødning (IVH) eller periventriculær leucomalasi (PVL)

5, 6, 7, 8, 9, 10, 12, 13, 14, 15, 16 ) 

En retningslinje for sykepleiere fra 2007 ( 17 ) stiller seg skeptisk til VTV pga. manglende erfaring, da man frykter at problemer som f.eks. tubelekkasje kan gi, kan overstige fordelene. 

VTV har som mål å levere et på forhånd innstilt tidalvolum (Vt) ved hver inspirasjon. På den måten reduseres faren for lungeskader forårsaket av store tidalvolum. Som nevnt innledningsvis har man de senere årene antatt at volutraume (forårsaket av store tidalvolum) er mer skadelig enn høye trykk i seg selv ( 5 ).

VTV kan oppnås ved å benytte en volumkontrollert modus eller i kombinasjon med forskjellige trykk-kontrollerte modi.  Volum Garanti (VG) kan legges til som tilleggsfunksjon til de fleste andre modi.

2. Anbefalinger for VTV

Anbefalt standard modus

  • Assist Control (PC-AC) med Volumgaranti (VG)

Vekting av anbefalingen:

  • Sterk anbefaling. Basert på kunnskapsgrunnlag Nivå 1

Kommentar: Vi mener det er rimelig å anta at man kan overføre studiene til avdelingens respiratormodell, selv om studiene er utført med andre respiratortyper.

Alternativ modus
  • PSV m/VG  
  • Pasientgruppe/Kriterier:
    • Kan være aktuelt for nyfødte som har god egenrespirasjon og/eller premature etter 48 timer ved nedtrapping av respirasjonsstøtten.

Vekting av anbefaling:

  • Svak anbefaling. Basert på kunnskapsgrunnlag Nivå III

Kommentar: Vi kjenner ikke til studier som sammenligner AC m/VG mot PSV m/VG. Det antas at det er lite forskjell mellom behandlingsformene, så fremst barnet har god egenrespirasjon.

Litteraturfunn

VG kan være mest aktuelt å legge til modi som SIMV, Assist Control (AC) eller Pressure Support Ventilation (PSV), og disse kombinasjonene resulterer da i:

  • Mer stabilt Vt
  • Bedret oksygenering
  • Færre episoder av hypocapni

1, 5, 15, 16, 18, 19 )

I tillegg viser studier at VG i kombinasjon med AC gir:

  • Redusert pustearbeid (WOB) sammenlignet med andre kombinasjoner (eks. SIMV m/VG) ( 1, 15 )

Hvordan virker AC

  • Pasienten regulerer hvor mange inspirasjoner respiratoren gir pr minutt
  • Behandleren stiller inn: Stigetid, PEEP, inspiratorisk trykk (Pinsp), inspirasjonstid (Ti), frekvens (F) og flowtrigger (flowsensor følsomhet)

Hver inspirasjonsanstrengelse fra pasienten utløser en synkronisert kontrollert inspirasjon. Dersom pasienten ikke puster selv, vil respiratoren gi ikke-synkroniserte inspirasjoner tilsvarende innstilt frekvens.  

Hvordan virker PSV

  • Pasienten bestemmer selv respirasjonsfrekvens og påvirker start og avslutning av inspirasjonstid
  • Behandleren stiller inn: Stigetid, PEEP, maks inspirasjons tid (Timax), inspiratorisk trykk (Back up Pinsp) og frekvens og flowtrigger (flowsensor følsomhet).

Hver inspirasjonsanstrengelse fra pasienten utløser en trykkstøttet inspirasjon. Trykkstøtten avsluttes når inspiratorisk flow har falt under 15 % av maksimal inspiratorisk flow og/eller så snart varigheten av støtten når innstilt maksimal inspirasjonstid (Manual fra Dräger). Dersom pasienten ikke puster selv vil respiratoren gi ikke-synkroniserte inspirasjoner tilsvarende innstilt frekvens.

Hvordan virker tilleggsfunksjonen volumgaranti (VG)

Når en benytter VG stiller en inn tidalvolum (Vt) i stedet for inspiratorisk trykk (Pinsp). Dessuten stiller en inn øvre grense for inspiratorisk trykk (Pmax).

Respiratoren bruker innstilt Vt til å regulere Pinsp på kontrollerte og spontane inspirasjoner med trykkstøtte.

Reguleringen av Pinsp skjer gradvis, fra inspirasjon til inspirasjon. Vt blir målt og deretter sammenlignet med det innstilte Vt og Pinsp blir beregnet for neste inspirasjon. Spontane, synkroniserte eller kontrollerte inspirasjoner blir sammenlignet med siste inspirasjon, av samme type.

Med utgangspunkt i PEEP-nivået kan Pinsp variere innenfor følgende grenser:

  • Kontrollerte: fra 5 cm H 2 O over PEEP til innstilt Pmax
  • Spontane: fra 0,1 cm H 2 O over PEEP til innstilt Pmax (Manual fra Dräger)

3. Standard oppstartsinnstilling

Innstilling av PEEP

Anbefalt standard innstilling
  • PEEP 5
  • Ved ikke tilfredsstillende kliniske verdier og behov for økt respiratorhjelp, vurder HFO

Kommentar: Ut fra avdelingens erfaring med HVO, anbefales det at denne behandlingsform vurderes, i stedet for å øke PEEP 

Vekting av anbefaling:

  • Moderat anbefaling. Basert på kunnskapsgrunnlag Nivå 2
Litteraturfunn
  • På grunn av lungesykdom trenger de fleste intuberte nyfødte PEEP på ≥ 5 cm H 2 O Gode studier viser at lungesykdom hos nyfødte krever PEEP ( 1 )
  • Eksperimentelle studier viser at PEEP bør innstilles individuelt, men det finnes ingen sikre kliniske data ( 4 )
  • For nyfødte med normale lunger med god compliance kan PEEP < 5 være tilstrekkelig ( 13 )
  • Enkelt studier har vist effekt av høyere PEEP

Innstilling av Inspirasjonstid

Anbefalt standard innstilling
  • Inspirasjonstid 0,3 sekunder
  • Unntak: For nyfødte med GA over 35 uker – vurder behov for å øke til 0,35–0,4

Kommentar: Hvis pasienten puster med insp. tid mindre enn 0,25 på PSV, vurder å legge barnet over på AC 

Vekting av anbefaling:

  • Svak anbefaling. Basert på kunnskapsgrunnlag Nivå 3
Alternativ innstiling – endring ved manglende kliniske resultater
  • Inspirasjonstid 0,4 sekunder
  • Pasientgruppe: ved alvorlig grad av BPD og andre "stive" lunger
  • Ved bruk av PSV – inspirasjonstid 0,5 sekunder

Vekting av anbefaling:

  • Svak anbefaling. Basert på kunnskapsgrunnlag Nivå 3 ( 1 )
Litteraturfunn
  • Standard 0,3 sekunder ved AC ( 1 )

Innstilling av flow/stigetid

Vår respiratormodell har innlagt baseflow på 6 L/minutt og har som mange moderne respiratorer, automatisk regulering av flow. Dersom denne må stilles, kfr den spesifikke respirators manual. Behandleren stiller inn stigetid, som er hvor lang tid respiratoren bruker på å oppnå ønsket trykk. Kortere stigetid gir økt flow.

Anbefalt standard innstilling
  • 0,1 sek

Vekting av anbefaling:

  • Svak anbefaling. Basert på kunnskapsgrunnlag Nivå 3
Litteraturfunn
  • Stigetid 0,08 til 0,15 sekund ( 1 )

Innstilling av respiratorfrekvens

Anbefalt standard innstilling
  • Oppstart frekvens på 40 pr. minutt
  • Unntak: Fullbårne med friske lunger kan starte med frekvens på 30
  • Ved manglende effekt, øke med 5 ventilasjoner og vurder effekt. Maks 60 pr. minutt.

pCO 2 ønsket < 8,5, men kan i enkelte tilfeller aksepteres opp mot 9. 

Vekting av anbefaling:

  • Svak anbefaling. Baserer seg på kunnskapsgrunnlag Nivå 3 ( 1 )

Sensitivitet til flowsensor

Anbefalt standard innstilling
  • Flowtrigger stilles på laveste nivå slik at det blir størst følsomhet
  • OBS: Ved å øke flowtriggernivået = redusere sensitiviteten på flowtriggeren, reduseres pasientens mulighet til å synkronisere med respiratoren.

Vekting av anbefaling:

  • Svak anbefaling. Baserer seg på kunnskapsgrunnlaget Nivå 3 ( 1 )
Litteraturfunn
  • Dräger Neonatal ISO flowsensor kan registrere pålitelig flow ned til 0,2 L/min (manual til respirator)
  • Flowsensor bør innstilles på størst mulig sensitivitet ( 1 ).

Innstilling av Vt

Tidalvolum (Vt) er den luftmengde som pustes inn eller ut i løpet av en normal respirasjonssyklus (flowsensor på Dräger Babylog måler ekspiratorisk Vt)

Vt x frekvens = Minuttvolum (MV). Det trengs MV på ca. 250 mL/kg for å gi tilfredsstillende ventilering ( 9 ).

Anbefalt standard innstilling
  • Vt 5 mL/kg ved oppstart
  • Justerer med 0,5 mL/kg inntil oppnådd akseptable verdier
  • Maks 6 mL/kg og minimum 4 mL/kg
  • Innstilt Vt må være høyt nok til å støtte barnets pusteforsøk
  • Vurdere økt Vt til ELBW

Vekting av anbefaling:

  • Moderat anbefaling. Basert på kunnskapsgrunnlag Nivå 2
Litteraturfunn
  • Studier viser at anbefalt Vt bør være mellom 4–6 ml/kg
  • For lavt Vt (3.5 mL/kg) gir økt WOB, nedsatt luftholdighet, økt tendens til atelektase (atelektotraume) som gir økt inflammasjon
  • For høyt Vt (over 6) gir fare for volumtraume ( 1, 18, 20, 21, 22, 23, 24 )
  • Instrumental Deadspace (IDS) i Dräger neonatal ISO flowsensor er 0,9 mL.
  • Vt bør være 2 x anatomisk deadspace (2 x 2 – 2.5 mL/kg) ( 1 )

IDS betyr litt mer for veldig små premature barn, men ikke nok til at det ikke kan anbefales å ventilere dem med AC eller PSV med volumgaranti. Det kan tenkes at den raske friske inspirasjonsgassen presser seg gjennom deadspace-gassen heller enn å presse den foran seg ( 23 ).

Innstilling av Pmax  

Innstilling av øvre grense for inspiratorisk trykk (spesielt viktig for VG).

Anbefalt standard innstilling
  • Pmax i oppstartfasen settes ut fra gestasjonsalder (GA)
    • GA <  27: 22 cm H 2 O
    • GA 27–32: 25–28 cm H 2 O
    • GA > 32: 35 cm H 2 O
  • Første innstilling i forhold til GA, for å redusere risiko for pneumothoraks. Deretter må behandleren observere maskinens inspiratoriske trykk over noen ventilasjoner (eks 10) og stille inn Pmax ca. 5 cm H 2 O over levert inspirasjonstrykk ( 1 ).
  • Pmax må settes så pass høyt over inspiratorisk trykk for å godta variasjoner i trykket og unngå hyppige alarmer.
  • Inspiratorisk trykk endres med endring av compliance og motstand i luftveiene og behandleren må justere Pmax deretter
  • Dersom Vt ikke oppnås og trykkgrensen overstiges, må annen behandling vurderes (HFO).

Vekting av anbefaling:

  • Svak anbefaling. Basert på kunnskapsgrunnlag Nivå 3
Litteraturfunn

Studier henviser til ulike Pmax grenser.

  • En artikkel henviser til oppstart av VG – Pmax 25–30 cm H 2 O. Etter stabilisering stilles Pmax minst 5–10 cm H 2 O over nødvendig trykk for å oppnå ønsket VT ( 1 ).
  • En annen artikkel viser til at trykkgrensen settes 15–20 % over trykket som er nødvendig for å oppnå ønsket Vt, men beskriver ikke hvorfor dette er valgt ( 10 )
  • En enkeltstudie fra 2009 finner at det stort sett er mest gunstig med Pmax 3–5 cm H 2 O over levert inspirasjonstrykk ( 22 ).

Varm fukting på respirator

Anbefalt standard innstilling
  • Ficher & Paykel fukter MR 850.
  • Innstilles på fukting for intuberte pasienter. Inspirasjonsluften skal da ha en temperatur på 37 °C og være optimalt fuktet, jfr. brukerveiledning for fukter.

4. Anbefalinger for behandlingsform

Litteraturfunnet gir ikke svar på dette spørsmålet, da velbefinnende ikke er målt konkret opp mot de ulike respiratormodi.

Enkelte studier har sett at variasjon i Vt gir variasjon i Work of Breathing (WOB) uten at de har definert barnets ubehag. Samme problemstilling gjelder for synkronisert vs. ingen synkronisering.

Likevel er det gruppens klare oppfatning at god synkronisering gir mindre ubehag for barnet, uten at dette støttes av litteraturen.

En annen målemetode er å måle smerte/velbefinnende hos barnet. Men de studiene som har målt smerte, har gjort det relatert til smertelindring vs. ingen smertelindring, eller hvilken type smertelindring og ikke spesifikt relatert til respiratormodi ( 25, 26 ).

Da avdelingen har en egen oppdatert fagprosedyre om smertebehandling til respiratorpasienter, omtales ikke dette nærmere her.

5. Konsekvenser for endring av behandling

Ansvarlig barnelege og sykepleier arbeider i team rundt barnet. Lege har hovedansvar for barnet – angir respiratorinnstilling, ordinerer ønskede kliniske verdier og blodprøver og gjør en klinisk vurdering av barnet så ofte som det er påkrevd. Sykepleiere har delegert ansvar for barnet i samarbeid med barnelegen og observerer barnet kontinuerlig under respiratorbehandlingen.

Flere artikkelforfattere har påpekt at å velge VTV er en mer krevende form for respiratorbehandling av nyfødte ( 5, 6 ) Flere oppgir dette til grunn for ikke å velge VTV, spesielt ved avdelinger der respiratorbehandling av nyfødte er sjeldnere og personalet er mindre erfarne innen denne type behandling.
VTV krever nøye overvåking av barnet og målte verdier.

Følgende verdier er viktig å observere og dokumentere i journal/kurve

Noter innstilte verdier:

  • Ventilasjonsmodus
  • Peep
  • Frekvens
  • Ti
  • Stigetid
  • Flowtrigger
  • Tidalvolum (Vt)
  • Pmax
  • FiO 2

Noter avleste verdier:

  • Tidalvolum (Vt)
  • Respirasjonsfrekvens (total frekvens- spontan respirasjonsaktivitet vises øverst på skjermen ved et "lunge-symbol")
  • Minuttvolum (MV)
  • Pinsp
  • Pmean
  • Compliance
  • Resistance
  • Lekkasje

Noter viktige kliniske observasjoner:

  • SaO 2 , tcpO 2 /tcpCO 2 og blodgasser (S/B)
  • lytte på barnet/respirasjonslyd
  • thoraxbevegelser
  • barnets hudfarge og sirkulasjon

Klinikeren kan stille inn nedre og øvre alarmgrense på følgende verdier:

  • MV
  • Frekvens

Følgende verdier har allerede innstilte alarmgrenser i forhold til innstilte verdier:

  • Det trengs MV på ca. 250 mL/kg for å gi tilfredsstillende ventilering ( 9 ).
  • Vt (alarm ved ikke oppnådd 90 % av Vt med innstilt Pmax)
  • PEEP

Ved VG er det viktig å være oppmerksom på flowsensorens funksjon

Flowsensoren tar opp informasjon om barnets lungefunksjon og yteevne for å støtte barnets egne signaler og gi barnet ønsket ventilasjonsstøtte.

Faktorer som kan påvirke informasjonen til flowsensoren er:

Lekkasje rundt endotrakealtuben
  • Prosent lekkasje kan leses av på skjermen.
  • Mye lekkasje kan føre til auto trigging.
  • Maskinen har automatisk lekkasje kompensasjon. Det betyr at maskinen har mulighet til å regulere flow i forhold til lekkasje
  • Lekkasje over 50 % kan føre til overventilering, fordi flowsensor registrerer falskt for lave tidalvolum.
Anbefaling
  • Ved stor lekkasje må en se på årsaken til lekkasjen og prøve å løse den (bl.a. slimproblem, tekniske årsaker)
  • Ved lekkasje > 50 % og årsak ikke mulig å løse, og Vt ikke oppnås, bør RR modi endres.
  • Reintubering kan unntaksvis vurderes pga. lekkasje over 50 % og fortsatt behov for ventilasjonstøtte ( 1, 22 ). Reintubering til større tube bør bare unntaksvis skje.

Vekting av anbefaling:

  • Svak anbefaling. Basert på kunnskapsgrunnlag Nivå 3
Kondens

Kondens som beveger seg i slangesettet registreres ofte av flowsensor som at pasienten starter en inspirasjon. Dette fører til at maskinen gir en inspirasjon som er usynkronisert med pasientens egen respirasjon.

Anbefaling
  • Slangesettet må holdes fri for kondens og flowsensor må skrå opp fra tuben for å redusere kondens i sensoren ( 1 ).

Vekting av anbefaling:

  • Svak anbefalinger. Basert på kunnskapsgrunnlag Nivå 3
 Flowsensor
Anbefalte kalibreringsrutine av flowsensor (prosedyre fra Dräger)
  • 1 gang pr dag (formiddag)
  • Ved kontroll av maskinen
  • Ved skifte av flowsensor

Vekting av anbefaling:

  • Svak anbefalinger. Basert på kunnskapsgrunnlag Nivå 3
Anbefalt avstand mellom flowsensor og nese/leppe og plassering av tube i forhold til flowsensor
  • Så lang at det er komfortabelt for pasienten, ca. 3 cm fra leppe/nese på de minste barna ( 23 )
  • Så kort at tuben er rett og ikke i bue mellom nese/leppe og flowsensor.

Vekting av anbefaling:

  • Svak anbefalinger. Basert på kunnskapsgrunnlag Nivå 3 
Opphopning av slim
  • Jfr. Prosedyre for endotrakealsuging.
  • Suge ved kliniske tegn på opphopning av slim (økende oksygenbehov, stigende pCO 2 og Pinsp, ikke oppnådd Vt, lave MV, uro, endret respirasjonslyd og thoraxbevegelser)
  • I forbindelse med suging med lukket sugesystem, vil de første tidalvolumene etter avsluttet suging være mye større enn innstilt verdi, fordi flowsensoren ikke registrerer Vte under sugeprosedyren.
    Dette bør man også ha i tankene når man stiller inn grensen for Pmax.

Vekting av anbefaling:

  • Svak anbefalinger. Basert på kunnskapsgrunnlag Nivå 3

Definisjoner

  • AC – Assist Control
  • BPD – Bronko Pulmonal Dysplasi
  • COMPLIANCE – Beskriver lungens elastisitet 
    Volumendring (ml): Trykkendring (cm H 2 O) 
    ↓ C = forverring av lungesykdom 
    ↑ C = bedring av lungesykdom
  • CV – Conventional ventilation. Vanlig respiratorbehandling (Ikke HFOV)
  • ETT – Endotrakeal Tube
  • HFOV/OSC – High Frequent Oscillering Ventilation
  • INSURE – Intubate, Surfactant, Extubate
  • IVH – Intra Ventrikulær Hemorigde
  • MV – Minuttvolum = Tidalvolum x Frekvens
  • NICU – Neonatal Intensive Care Unit
  • PVL – Peri Ventricular Leucomalaci
  • PCTCV/PLV – Pressure Controlled Time Cycle Ventilation/ Pressure Limited Ventilation
  • PSV – Pressure Support Ventilation
  • RESISTANCE – Motstand i luftveiene målt via flowsensoren
  • ROP – Retinopaty of premature
  • SIMV – Synchronized Intermittent Mandatory Ventilation
  • VG – Volume Guarantee
  • VILI – Ventilator Induced Lung Injury
  • Vt/ Vte – Tidalvolum / ekspiratorisk tidalvolum
  • VTV – Volume Targeted Ventilation
  • WEANING – Nedtrapping av respiratorhjelpen
  • WOB – Work of breathing

Referanser

  1. Klingenberg C, Wheeler KI, Davis PG, Morley CJ; A practical guide for neonatal volume guarantee ventilation. Journal of Perinatalogy (2011), 1-11
  2. Klingenberg C, Wheeler KI, Owen L, Kaaresen PI, Davis PG;  An international survey of volume-target neonatal ventilation. Arch Dis Child Fetal Neonatal Ed 2011: 96: F146-F148
  3. Sharma A, Greenough A; Survey of neonatal respiratory support strategies. Acta Pædiatrica 2007 96, 1115-1117
  4. Van Kaam AH, Rimmensberger PC, Borensztajn D, De Jaegere AP; Ventilation practices in neonatal intensive care unit: A cross-sectional study. The Journal of Paediatrics 2010 Vol 157, No.5
  5. Klingenberg C, Wheeler KI, Morley CJ, Davis PG; Volume-Targeted versus pressure-Limited Ventilation for Preterm Infants: A systematic Review and meta-Analysis. Neonatology 2011; 100:219-227
  6. Adams JM, Eichenwald EC; Mechanical ventilation in neonate. www.uptodate.com, september 23, 2010 og oktober 10, 2011
  7. Wheeler KI, Klingenberg C, Mc Gallion N, Morley CJ, Davis PG; Volume target vs. pressure limited ventilation in the neonate. Cochrane Library 2010, Issue 11
  8. Sekar KC; Trends in conventional mechanical ventilation and pulmonary graphics in the newborn. Chinese Medical Journal 2010; 123(23): 3319-3325
  9. Kaaresen PI, Barneavdelingen, UNN; Metodebok for Nyfødt intensiv. 5.1: Konvensjonell respiratorbehandling, versjon 3 2009 www.helsebiblioteket.no/Retningslinjer/ 
  10. Donn SM, Boon W; Mechanical ventilation of neonate: should we target volume or pressure? Respitory Care Sept 2009 Vol 54 No.9
  11. De Luca D, Conti G, Piastra M, Paolillo PM; Flow-cycled versus time-cycled sIPPV in preterm babies with RDS: a breath-to-breath randomised cross-over trial. Arch Dis Child Fetal Neonatal Ed 2009; 94:F397-F401
  12. Singh J, Sinha SK, Alsop E, Gupta S, Mishra A, Donn SM: Long term follow up of very low birthweight infant from a neonatal volume versus pressure mechanical ventilation trial. Arch Dis Child Fetal Neonatal Ed 2009; 94:F360-362
  13. Keszler M; State of art in conventional mechanical ventilation. Journal of Perinatalogy 2009: 29, 262-275
  14. Keszler M; INSURE, Infant flow, Positive Pressure and volume guarantee – Tell us what is best: selection of respiratory support modalities in NICU. Early Human Development 85 2009: 553-556
  15. Grover A, Field D; Volume-targeted ventilation in the neonate: Time to change? Arch Dis Child Fetal Neonatal Ed 2008; 93: F7-F9
  16. Claure N, Bancalari E; Methods and evidence on volume-target ventilation in preterm infant. Curr Opin Pediatr 2008: 20:125-131
  17. Snow TM, Brandon DH; A nurse`s guide to common mechanical ventilation techniques and using in infant. Nursing implications. Advances in Neonatal Care 2007: Vol. 7, No.1: 8-21
  18. Patel DS, Rafferty GF, Lee S, Hannam S, Greenough A; Work of breathing and volume target ventilation in respiratory distress. Arch Dis Child Fetal Neonatal Ed 2010: 95: F443-F446
  19. McCallion N, Lau R, Morley CJ, Dargaville PA; Neonatal volume guarantee ventilation: effects of spontaneous breathing, triggered and untrigged inflation. Arch Dis Child Fetal Neonatal Ed 2008: 93: F36-F39
  20. Scopesi F et al: The proper tidal volume target using volume guarantee ventilation in course of neonatal respiratory distress syndrome: a crucial endpoint. The Journal of Maternal-Fetal and Neonatal Medicine 2010;  23:7; 692-694
  21. Patel DS, Sharma A, Prendergast M, Rafferty GF, Greenough A; Work of breathing and different levels of volume-target ventilation. Pediatrics 2009: Vol.123 No.4
  22. Keszler M, Nassabeh-Montazami S, Abubakar K; Evolution of tidal volume requirement during the first 3 weeks of life in infant <800 gr. Ventilated with Volume Guarantee. Arch Dis Child Fetal neonatal Ed 2009: 94: F279-F282
  23. Nassabeh-Montazami S, Abubakar K, Keszler M; The impact of instrumental dead-space in volume-target ventilation of the extremely low birth (ELBW) infant. Pediatric Pulmonology 2009: 44: 128-133
  24. Scopesi F et al; Volume target ventilation (Volume Guarantee) in the weaning phase of premature newborn infant. Pediatric Pulmonology 2007: Vol.42 Issue 10: 864-870
  25. Bellù R, de Waal K, Zanini R; Opioid for neonates receiving mechanical ventilation: a systematic review and a meta-analysis. Arch Dis Child Fetal Neonatal Ed 2010: 95: F241-F251
  26. De Graaf, J et al: Long term effects of routine morphine infusion mechanical ventilated neonates on children’s functioning: Five year follow-up of a randomized controlled trial. PAIN  2011: 152: 1391-1397

I tillegg:

  • Manual fra Dräger: Infinity Acute Care System. 1. utgave juni 2009

 

Utarbeidelse

Utgitt av:
Helse Bergen

Godkjent av:Helle Milde, Hallvard Reigstad og Britt Skadberg.

Forfatter(e):
Merete Susan Olsen, Hildur Kvinge Grindheim, Margrete Bjørdal, Terje Alsaker.

Vilkår for bruk

For at du som helsepersonell skal kunne bruke denne prosedyren, må den være godkjent i helseforetaket ditt. Dokumentene på Fagprosedyrer.no er utarbeidet av helsepersonell i helsetjenesten i Norge i deres arbeidstid. Vanlige regler for kildehenvisninger til dokumentene gjelder.

(https://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/respiratorbehandling-av-nyfodte)