Selvmord – kartlegging og vurdering av selvmordsrisiko

Utgitt av:
Sykehuset Innlandet

Versjon:
1.0

Siste litteratursøk:
(utgått)

Helsepersonell prosedyren gjelder for:
Behandlere og miljøpersonale i psykisk helsevern. Prosedyren kan også være veiledende for helsepersonell innen andre områder.

Pasienter prosedyren gjelder for:
Pasienter innlagt i divisjon psykisk helsevern. Prosedyren kan også benyttes til pasient innlagt ved somatiske sykehus.

Hensikt og omfang

  • Forebygge selvmord og selvmordsforsøk ved en systematisk kartlegging og vurdering av selvmordsrisiko. 
  • Sikre faglig kompetanse ved kartlegging og vurdering av selvmordsrisiko.

Ansvar

Divisjonsledelse, avdelingsledelse og enhetsledere har et overordnet ansvar for tilrettelegging slik at ansatte får opplæring og innehar nødvendig kompetanse i kartlegging og vurdering av selvmordsrisiko.

Avdelingssjef/enhetsleder har ansvar for at det finnes oversikt over kvalifisert personell som har deltatt på relevant undervisning. Med kvalifisert personell menes helsepersonell som har fått opplæring i kartlegging og/eller vurdering av selvmordsrisiko og som etter dette vurderes som kvalifisert av avdelingssjef/enhetsleder i samråd med faglig ansvarlig.

Fremgangsmåte

Kartlegging av selvmordsrisiko

Alle pasienter skal kartlegges for selvmordsrisiko. Kartleggingen skal skje ved første kontakt/innleggelse, og gjentas ved endringer i pasientens tilstand eller behandlingsstatus: utgang, permisjoner, overflytting, utskrivelse ( 1 ).

Kartleggingen skal gjøres av kvalifisert personell og innebærer å spørre om selvmordstanker, - planer og tidligere forsøk. Kartleggingen skal baseres på aktuell psykisk tilstand og kunnskap om kjente risikofaktorer for selvmord.

Har pasienten omsorg for barn, se prosedyre om " Barn som pårørende - 1. Overordnet prosedyre ".

Risikofaktorer

Kjente risikofaktorer ( 2 )

  • Psykisk lidelse (spesielt affektive lidelser)
  • Tidligere selvmordsforsøk eller forsøk på å skade seg selv inkludert alvorlighetsgrad, metode, intensjon og impulsivitet
  • Rusmiddelavhengighet/rusmiddelmisbruk, tidligere utilsiktede overdoser
  • Brudd i relasjon/avvisning (inkludert utskrivelse fra døgnenhet)
  • Livspåkjenninger
  • Selvmord i familien eller vennekrets
  • Tap av selvaktelse/ærekrenkelse (f.eks gjennom media, sosiale medier)
  • Manglende nettverk

Kartlegging av selvmordsrisiko skal alltid rutinemessig dokumenteres i pasientens innkomstjournal.Eventuelt nye kartlegginger, grunnet endringer i pasientens tilstand eller overgang mellom behandlingsenheter/behandlingsnivåer, skal også rutinemessig journalføres.

Vurdering av selvmordsrisiko

Dersom pasienten har risikofaktorer for selvmord og/eller svarer bekreftende på spørsmål om selvmordstanker/planer, skal det gjøres en selvmordsrisikovurdering av lege/psykolog som har fått opplæring.

Avdelingssjef har ansvar for å føre oversikt over hvem som har fått opplæring. Avdelingssjef kan i samråd med faglig ansvarlig gi annet personell med nødvendig kompetanse ansvar for å gjøre selvmordsrisikovurdering.
Spesialist i psykiatri-/psykologspesialist skal konsulteres når vurderingen gir grunnlag for tvil om aktuell tilstand og videre behandlings- og/eller oppfølgingstiltak. Pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender, anbefaler spesialistvurdering innen 24 timer for pasienter innlagt ved akuttpsykiatriske avdelinger ( 1 ).

Det skal gjøres en diagnostisk vurdering av grunnlidelse. Selvmordsrisikovurderingen skal omfatte forhold rundt person, situasjon og tidsperiode. Aktuell psykisk status skal vurderes i relasjon til risikofaktorer og selvmordstanker eller planer.

Behandler bør i størst mulig grad orientere og/eller involvere pasienten i sin vurdering, tilpasset pasientens tilstand ( 3 ).

Spesifikke spørsmål som bør stilles ( 2 ):

  • Har pasienten selvmordstanker?
  • Er tankene tilstede hele tiden/av og til? 
  • Har pasienten selvmordsplaner og hvor konkrete er disse?
  • Hører pasienten stemmer som sier han/hun skal ta livet av seg selv eller andre?
  • Har pasienten uttalt håpløshet eller dødsønske?
  • Har pasienten tilgang på middel som våpen, farlige medisiner med mer?

Konklusjon av vurderinger som gjøres, føres inn i journal uten ubegrunnet opphold ( 5 ).

Aktuelle tiltak som følge av vurdering

Tiltak skal iverksettes som følge av vurderingen ( 1, 2 ). Tiltak skal formidles til involvert helsepersonell og skal dokumenteres i journal.

  • Demping av psykisk smerte ved hjelp av samtale
  • Medisinering (både mot grunnlidelse og mot akutte symptomer som for eksempel angst, uro, søvnløshet)
  • Økt omsorgsnivå, eventuelt oppgradering av status i døgnavdeling, inkludert sikring av rom og omgivelser
  • Økt oppfølging eller i noen tilfeller innleggelse for pasienter i poliklinisk oppfølging
  • Mobilisering av nettverket. Gi råd og veiledning til pårørende. Involver partene i pasientens individuelle plan der det er relevant. 

Når konklusjonen fra vurderingen er at det foreligger selvmordsrisiko, skal ny vurdering foretas med forsvarlig intervall inntil selvmordsrisikoen er redusert ( 2 ).

Risiko ved overganger

Risiko ved permisjoner, utskrivelse fra døgnavdeling og poliklinikk:     

  • For selvmordstruede pasienter skal risikovurdering alltid, i tillegg til ved innleggelse/første kontakt, gjøres ved endringer i behandlingsstatus (utgang, i forkant av permisjon, overflytting og før utskrivelse).    
  • Det skal også gjøres en risikovurdering ved oppståtte vesentlige endringer i pasientens tilstand eller situasjon.   
  • Pårørende bør i størst mulig grad involveres, og få god informasjon om hvordan de skal forholde seg til økt selvmordsfare ved permisjoner og utskrivelse, dersom det ikke er åpenbare grunner til ikke å gjøre dette (1, 2, 3, 6)    
  • Før utskrivelse fra døgnavdeling, skal det dokumenteres avtalt oppfølging, og pasienten skal ha “time i hånda” til oppfølgende instans(er) (1). Vurder eventuelt kontakt med akutt/ambulant team fram til oppfølging igangsettes.

Vurderingen av selvmordsfaren bør si noe om risiko og tiltak den første tiden etter utskrivelse. Selvmordsfare skal alltid omtales ved utskrivelse og dokumenteres i epikrisen. 

Kriseplan/plan for beskyttelse bør utarbeides i forkant av permisjoner og utskrivelse sammen med pasienter som er eller har vært selvmordstruet. Pårørende og oppfølgende instans bør være informert om innholdet/ få kopi (1).

Referanser

  1. Pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender. Hentet 13.10.2014 fra www.pasientsikkerhetsprogrammet.no
  2. Helsedirektoratet. 2008. Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Oslo: Helsedirektoratet; 2008
  3. Pasient- og brukerrettighetsloven. 2001. Hentet 23.03.2015 fra www.lovdata.no
  4. Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). 1999. Hentet 13.10.2014 fra www.lovdata.no
  5. Forskrift om pasientjournal. 2000. Hentet 06.11.14 fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2000-12-21-1385
  6. Helsedirektoratet. 2008. Pårørende - en ressurs: Veileder om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester. Oslo: Helsedirektoratet; 2008

Utarbeidelse

Utgitt av:
Sykehuset Innlandet

Godkjent av:Toril Kolås, fagdirektør.

Forfatter(e):
Bente Birkeland, Rasmus Dynna, Cathrine Wilhelmsen Steen, Britt Julie Brayar, Kersti Øistensen.

Vilkår for bruk

For at du som helsepersonell skal kunne bruke denne prosedyren, må den være godkjent i helseforetaket ditt. Dokumentene på Fagprosedyrer.no er utarbeidet av helsepersonell i helsetjenesten i Norge i deres arbeidstid. Vanlige regler for kildehenvisninger til dokumentene gjelder.

(https://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/selvmord-kartlegging-og-vurdering-av-selvmordsrisiko)