Betydning av brukermedvirkning i utvikling av helsetjenester

Å involvere brukere blir anbefalt når nye helsetjenester skal utvikles. Dette gjelder også for habiliteringstjenestene. En ny litteraturstudie om brukermedvirkning på tjenestenivå forteller hvorfor og hvordan vi kan utvikle tjenester i samarbeid med brukere.

Foto: Samtale i gruppe
Litteraturstudie om brukermedvirkning tar for seg hvorfor og hvordan vi kan utvikle tjenester i samarbeid med brukerne.Foto: Colourbox

Regjeringen ønsker å bygge «pasientens helsetjeneste», og både kommuner og spesialisthelsetjeneste blir bedt om å involvere brukere, pasienter og pårørende i dette arbeidet. Men kunnskap om betydningen av brukermedvirkning i utvikling av helse- og omsorgstjenester er begrenset.

Litteraturstudien «How can we describe impact of adult patient participation in health service development? A scoping review» har derfor undersøkt hvilke måter det er vanlig for brukere å medvirke på i utvikling av helsetjenester, samt hvilken betydning denne medvirkningen kan ha.

Oversikten bygger på et litteratursøk i fem databaser som resulterte i 12 235 titler som kunne handle om det å utvikle helsetjenester sammen med brukerne. Av disse ble 34 studier inkludert.

De inkluderte studiene viser til tjenester i både kommuner og spesialisthelsetjeneste. En tredjedel av studiene har fokus på psykisk helse, en tredjedel på somatiske tilstander, mens en tredjedel ikke har et diagnosefokus.

Meningsfull tjenesteutvikling

Resultatene viser at pasienter, brukere eller pårørende oftest deltar i utvikling av helsetjenester som medlemmer i brukerråd eller i arbeidsgrupper sammen med fagpersoner.

Funnene viser at brukermedvirkning kan påvirke både formen og innholdet i tjenester. Dessuten ser samarbeidet mellom brukerne og fagpersonene ut til å ha betydning i seg selv. De involverte i tjenesteutviklingen forstår for eksempel bedre hva det innebærer å være pasient eller fagperson, og de blir også bedre til å samarbeide.

Fagpersoner sier videre at de synes det er meningsfullt å utvikle tjenester sammen med brukere, og vil gjerne fortsette med det. Dette til tross for at tjenesteutvikling med brukere tar mer tid og ressurser enn om fagpersoner gjør arbeidet alene.

Noen brukere opplever imidlertid at de inviteres til å delta i tjenesteutvikling kun fordi fagpersoner er pålagt å ha dem med. Resultatene viser at det å delta i tjenesteutvikling uten å få påvirke resultatet kan føre til at brukerne ikke ønsker å delta i nye prosjekter.

Funnene indikerer også at når brukere og fagpersoner samarbeider om å utvikle tjenester kan det få betydning for organisasjonens medvirkningspraksis mer generelt. Det skjer for eksempel gjennom at ansatte i organisasjonen og i samarbeidende organisasjoner får en økt bevissthet omkring brukermedvirkning – og utøver mer brukermedvirkning både på tjenestenivå og individnivå.

Mot denne bakgrunnen synes det viktig at fagpersoner vet hvorfor de inviterer brukere med i tjenesteutvikling. Det synes også å kunne være smart, dersom en organisasjon ønsker økt fokus på brukermedvirkning, å involvere brukere for å utvikle tjenester – nettopp fordi praksisen sprer om seg både i og utenfor organisasjonen.

Anbefalinger for hvordan lede tjenesteutvikling

Målet er at resultatene fra studien skal være til støtte i arbeidet med å involvere brukere når tjenester skal utvikles. Den bør også kunne brukes i undervisning om brukermedvirkning.

Oversikten inneholder derfor en liste over hva som er lurt å gjøre for personer som skal lede utvikling av helsetjenester med brukermedvirkning. Listen er basert på de 34 inkluderte studienes anbefalinger, og de oftest nevnte er

  • sikre støtte fra organisasjonens ledelse
  • avklare de involvertes roller og forventninger
  • innlemme brukerne som del av teamet
  • etablere gjensidig respekt mellom de involverte

Du vil også finne lister over hvilken betydning brukermedvirkning i tjenesteutvikling kan ha. Disse listene kan brukes som bakgrunn for diskusjon om utviklingsprosjektets målsettinger og ønskede resultater.

Om prosjektet

Litteraturstudien er del PhD-prosjektet «Samarbeid om å fremme helse» som er finansiert av Stiftelsen Dam. Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) ved Oslo universitetssykehus finansierer prosjektets medforskerstilling. Målet med prosjektet er å styrke kunnskapsgrunnlaget for hvordan brukerrepresentanter og fagpersoner kan samarbeide i utvikling av helsetjenester, og hva slags betydning dette samarbeidet kan ha. Følg PhD-prosjektets framdrift på mestring.no sine nettsider.

Referanse

Ann Britt Sandvin Olsson, Anita Strøm, Mette Haaland-Øverby, Kari Fredriksen, Una Stenberg. How can we describe impact of adult patient participation in health-service development? A scoping review. Patient Education and Counseling, Volume 103, Issue 8, 2020, Pages 1453-1466, ISSN 0738-3991, https://doi.org/10.1016/j.pec.2020.02.028.

(/habilitering/aktuelt/betydning-av-brukermedvirkning-i-utvikling-av-helsetjenester)